Drama tiåringer.

[Anonym bruker]

Det har vært MYE drama i klassen til datteren min over flere år. Kilden til mye er «sjefen» blant jentene. En veldig dominant jente.

Det er to klikker. En som er under denne jenta og en som holder seg unna henne. Min datter har vært litt mellom klikkene. Bestevennen hennes er utenfor klikken men en annen god venninne er i klikken. Stort sett har min datter bare observert.

Nå har denne sjefen gått for langt, de andre har blitt mer modne så de har begynt å gi sjefen motstand. Dette resulterte i en helsikkas smell etter skolestart med det resultat at alle har slått hånda av denne jenta. Denne jenta hadde løyet om de andre i et forsøk på å gjenvinne makten, men ble avslørt. 

Når sant skal sies synes jeg denne jenta er svært freidig, stygg i munnen og ikke det minste hyggelig. Jeg har likevel holdt meg nøytral og sagt hun også har gode sider, alle fortjener en ny sjanse og til slutt sagt at min datter får få dette litt på avstand og tenke over saken før hun bestemmer noe som helst. 

Nå er foreldrene til denne jenta veldig på tilbudssiden med å invitere osv. Alle jentene nekter å være med henne. Jeg har sagt til foreldrene at datteren min er veldig usikker på alt nå og trenger å få alt bråket på avstand så kan vi heller forsøke å plukke opp tråden om litt tid.
Så problemet, foreldrene mener vi bare må tvinge jentene sammen for å komme over dette. Jeg synes at når barna er ti år må de få lov å bestemme dette litt selv, og nå har hun sagt hun er redd for å treffe henne fordi hun da vil snakke stygt om de andre vennene hennes. 
Hva tenker dere, tvinge de sammen eller la datteren min få avgjøre dette?

Skal sies at læreren har hatt samtaler med gruppen det har skjært seg i og alle jentene hadde sagt, X må slutte å bestemme og være sjef. 

Anonymkode: 9e258...c01

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter på 11 og 13 år, begge har hatt perioder med drama i jentegjengen på skolen. 

Jeg har sagt det samme hele tiden... 

Det er helt normalt med endringer i relasjonene, man vokser, man endrer interesser, man utvikler seg pga hormoner og pubertet og da er det ikke alltid de gamle vennskapene holder. Dette er vanskelig og man takler på forskjellig måte den usikkerheten det gir i gjengen. 

Det jeg forventer er at alle er hyggelige med hverandre på skolen, sier hei, ikke ignorerer, holder noen utenfor eller er slem/mobber. Men gode vennskap kan ikke tvinges frem, og i et vennskap må begge få noe, ingen kan være i et vennskap man bare må gi. Ingen kan tvinge frem vennskap på fritiden, og så lenge alle er hyggelige med hverandre på skolen er man sammen med de man passer mest med på fritiden. 

Eldste hadde en "venneløs" periode hvor hun følte de to hun hadde vært mest sammen med tidligere ignorerte henne og de sa hun var for nærtagende og slitsom, dette var litt tøffere jenter. Jeg sa at det vi kan forvente er at de er hyggelige med deg på skolen, men du kan ikke forvente at de skal være bestevennene dine fordi de synes synd på deg. For de har litt rett, du er mye mer nærtagen og følsom enn dem, så kanskje du må se deg om etter noen som er mer lik deg selv. Nå har hun utvidet kretsen litt og fått noen nye venner. 

Det er en vanskelig alder årene fra 10 til 14 år, for der skjer så mye i kropp og sinn, relasjoner endres. Hadde jeg vært deg ville jeg fokusert på at alle skal ha en fin skolehverdag, ingen skal grue seg til å gå på skolen, så der må man være grei med hverandre. 

Anonymkode: 4bfd5...971

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har to jenter på 11 og 13 år, begge har hatt perioder med drama i jentegjengen på skolen. 

Jeg har sagt det samme hele tiden... 

Det er helt normalt med endringer i relasjonene, man vokser, man endrer interesser, man utvikler seg pga hormoner og pubertet og da er det ikke alltid de gamle vennskapene holder. Dette er vanskelig og man takler på forskjellig måte den usikkerheten det gir i gjengen. 

Det jeg forventer er at alle er hyggelige med hverandre på skolen, sier hei, ikke ignorerer, holder noen utenfor eller er slem/mobber. Men gode vennskap kan ikke tvinges frem, og i et vennskap må begge få noe, ingen kan være i et vennskap man bare må gi. Ingen kan tvinge frem vennskap på fritiden, og så lenge alle er hyggelige med hverandre på skolen er man sammen med de man passer mest med på fritiden. 

Eldste hadde en "venneløs" periode hvor hun følte de to hun hadde vært mest sammen med tidligere ignorerte henne og de sa hun var for nærtagende og slitsom, dette var litt tøffere jenter. Jeg sa at det vi kan forvente er at de er hyggelige med deg på skolen, men du kan ikke forvente at de skal være bestevennene dine fordi de synes synd på deg. For de har litt rett, du er mye mer nærtagen og følsom enn dem, så kanskje du må se deg om etter noen som er mer lik deg selv. Nå har hun utvidet kretsen litt og fått noen nye venner. 

Det er en vanskelig alder årene fra 10 til 14 år, for der skjer så mye i kropp og sinn, relasjoner endres. Hadde jeg vært deg ville jeg fokusert på at alle skal ha en fin skolehverdag, ingen skal grue seg til å gå på skolen, så der må man være grei med hverandre. 

Anonymkode: 4bfd5...971

Der er vi helt enig. Øyerulling og ikke svare på hei er uaktuelt. Dessverre gruer denne jenta seg nå, for ingen vil være med henne, eller ikke slik som før. Min datter er mest med bestevennen nå og utenfor klikken. Hun synes selv det er vanskelig. Hun sier hun blir litt redd når denne jenta kommer mot henne. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan vi best håndterer dette. 

Anonymkode: 9e258...c01

[Anonym bruker]

Hvorfor er det et problem at de vil at dere skal tvinge jentene sammen? De bestemmer ikke noe som helst så bare drit i det.

Anonymkode: b7b14...871

[Nyttårs barn]

Synes du høres fornuftig ut HI, ingen kan tvinges til å være bestiser men alle må være vennlige og greie med hverandre.

For alt du vet kan jo denne jenta ha sine egne ting som hun kompenserer med ved å være sjefete og spille andre ut mot hverandre. En aller annen usikkerhet ligger nok under her, og foreldrene har kanskje ikke tatt fatt i hennes oppførsel tidligere slik de nok burde gjort.

Vanskelig alder for jentene på slutten av barneskolen, mye som foregår på utsiden og innsiden og så er det jo noen som er tidlig ute med puberteten og noen som ikke er der i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Jeg vet om en jente slik HI beskriver. Jeg vil tro at mye av nøkkelen til suksess her er foreldrene og hvordan de håndterer og oppfatter situasjonen. Jenta jeg kjenner skulle bestemme alt og var ofte herskende og ydmykende selv overfor venner. Dette kunne skje hjemme hos dem med moren til stedet og der moren så på dette som en helt vanlig lek. Til slutt våget ingen å bli med denne jenta hjem for det ble ekstra skummelt av at voksne bifalt at de ble herset med i stedet for å stoppe hersingen/redde dem. 

Skolen så det samme som vennene og vennenes foreldre og kom sterkt på banen. De prøvde med veiledning og være veldig til stedet i lek for å hjelpe denne dominerende jenta til normal lek. Uheldigvis jobbet moren (som viste seg å være helt lik jenta) i mot dette. Hun opplevde det hele som mobbing og utestengning av sin jente. Hun mente i praksis at datteren skulle få gjøre som hun ville med de andre. Nektet de å bli herset med og foreslo en ny lek eller gikk, var det de mobbere... Ville alle barna leke en lek, men ikke datteren, mente moren at alle skulle leke det datteren ville, på hennes måte eller så var det utestenging. Skolen har jobbet med samspillet hele veien, men med motarbeidende mor er resultatet magert. 

Nå er barna snart voksne og denne jenta sliter fortsatt med relasjoner. Hun klarer ikke å ha en likeverdig relasjon, hun må være den dominante som bestemmer alt. I en periode går det fint med nye venner før de en etter en blir skremt bort de også. Moren snakker fortsatt om mobbing og utestenging og i stedet for å jobbe med sitt barns negative sider forsterker hun dem. 

Jeg hadde hatt god dialog med skolen. Tar de godt tak i dette (noe de bør gjøre for det blir bare vanskeligere ettersom jentene blir eldre) hadde jeg latt dem ta føringen. Er foreldrene til jenta oppegående og ser verden slik dere andre ser den hadde jeg vært åpen for å hjelpe dem med å få til dette samspillet med å ta jentene med på noen aktiviteter som bowling etc. der de kan ha det kjekt med en definert oppgave (ofte enklere enn frilek) og der voksne følger med og veileder/tar ting tidlig. Er foreldrene som i eksempelet mitt hadde jeg latt skolen/andre instanser styre dette mer for da hadde ikke slike aktiviteter hatt samme læringspotensiale og kunne fort blitt en lei opplevelse som drev jentene enda lenger fra hverandre. 

Anonymkode: 3e4ea...d7e

[Anonym bruker]

Enig med d7e, her er det mye fornuftige betraktninger

Står midt i en personalkonflikt med en voksen som føler at han blir mobbet og utestengt av andre. Problemet er jo at han selv skaper alle de situasjonene som oppstår men det er ikke så lett og se det dessverre. Det er en grunn til at nadre ikke orker å samarbeide, det blir utrivelig og lite konstruktivt.

Anonymkode: a82e0...a94

[Anonym bruker]

Min datter har også ei jente i klassen som har styrt veldig. Min datter har ikke vært i den gjengen, men hun har fått med seg hva som har foregått. Hun vil ikke være med henne og jeg oppmuntrer henne heller ikke.

Anonymkode: 466ea...2f7