Blitt alenemor og starten av det er et helvete! 😩

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med mannen 8 år, og vi har to barn. Før vi fikk barn så var forholdet allerede turbulent. Med mye sjalusi og at han skulle kontrollere meg. vi slå opp, ble sammen, det var vold osv. 
Så ble jeg gravid når vi faktisk hadde gått fra hverandre, men vi ble enig om at vi skulle prøve for barnet skyld. Det gikk fint, selv om at vi hadde mange nedturer da også. Og noen episoder der han var ufin med meg. Så ble vi gravid igjen, jeg var usikker på om jeg ville beholde pga situasjonen med han var så ustabil. Men vi beholdt. Vi fikk et barn med helse utfordringer. Barnet per i dag har det bra, men er født med en gen feil (syndrom). Alltid jeg som har tatt meg av barnet, avtaler på sykehuset, opphold der, behandlinger, ppt. Og alt som måtte følge med.

Når alt stabiliserte seg med barnet så kunne jeg endelig begynne å jobbe igjen. Måtte starte alt på nytt, meldte meg inn på vikar byrå. Fikk en jobb raskt, der er jeg enda i dag. Vært der nå i 1 år. Men utfordringene er jo at far må bidra med henting blant annet. Siden jeg jobber til 18:00. Dette har vært en ren helvete. Jeg lager alltid middagen dagen før, han skal bare hente de fra bhg, varme maten og spise sammen med de. Hver dag ringte han å skulle finne på unnskyldinger om hvorfor han ikke kunne hente, eller bare kjefte på meg fordi jeg valgte å jobbe eller finne meg i denne arbeidstiden. Maset alltid på meg om at jeg måtte få sjefen til å endre arbeidstiden min. Noe jeg har prøvd, men sjefen sier nei. Arbeidstiden er slik den er av en grunn. Jeg og sjefen prater godt sammen og har en veldig god tone. Jeg fikk en forespørsel av begge sjefene på Instagram og Snapchat, tenkte siden jeg er bare vikar så følte jeg meg tvunget til å godta de. Jeg gjør en veldig bra jobb hos bedriften og har de siste månedene blitt påminnet om at jeg har en veldig høy sjanse for fast jobb. Noe jeg ønsker sterkt. En dag når jeg våknet så hadde min sjef skrevet på Snapchat, men jeg hadde ikke skrevet til han. Men det hadde min mann gjort. Skjelt sjefen min ut på Snapchat og ringt han mange ganger å truet begge sjefene mine på livet. Jeg har aldri vært så flau i mitt liv. 
Jeg var så nervøs for å dra på jobb, snakket med sjefen og jeg brakk sammen. Måtte fortelle sannheten om at jeg bodde sammen med en mann som er psyko, sjalu, kontrollerende, voldelig. Og jeg har prøvd å gå fra han mange ganger, kvelden før fortalte jeg mannen at jeg ønsker å avslutte forholdet da han ikke stiller opp verken økonomisk eller for meg og barna. Men hver gang jeg gjør dette så kommer han med trusler om hvordan han skal gjøre livet mitt til helvete, og at jeg er utro mot han. Han dikter sine egne historier i hodet sitt om at jeg har pult sjefene, mine mannlige kollegaer på jobb. 2 uker før slå han meg foran barna, knuste tlf min, og sminkepungen min. Da han mener jeg sminker meg for mye. 
 

sjefen er heldvis en forståelig person, begge to. Men han som er min sjef sa den dagen, om min mann forsetter å terrorisere meg på tlf hele dagen men trusler osv så skulle bedriften polti anmelde han. Ja, det måtte de bare gjøre sa jeg. Jeg fikk fra jobben den dagen, da det ble for mye for meg. Jeg skamma meg, flau og alt som måtte være. Mannen mener at jeg har hatt sex med sjefene mine, noe som ikke er sant. Han har kommet fram til dette på bakgrunn av at jeg har han på Snapchat. Og jeg og sjefen har aldri skrevet til hverandre på den måten mannen min tror. Men må ærlig innrømme at jeg og sjefen har hatt en uskyldig flørt. Men kanskje ikke så rart, når min mann behandler meg som dritt. Men uskyldig fra min side. Men dette er bare noe jeg føler selv, at jeg og sjefen har hatt en uskyldig flørt. 
 

 Jeg har nå flyttet ut med mine to barn til mine foreldre, leiligheten jeg og han leier er sagt opp. Barna går fortsatt i bhg, så hender jeg må sove noen ganger hjemme i gamle leiligheten. Foreldrene mine stiller opp og henter barna fra bhg, dette er den største utfordringen for meg. Noe jeg også sa til min sjef. Nå er jeg alene, ja du kan få komme tidlig to ganger i uken, for en kort periode til du har flyttet og ordnet livet ditt på plass igjen. Jeg har gitt utrykk om at han må tilrettelegge for meg siden jeg er den eneste i avdelingen med små barn. Men dette går vist ikke. Sjefen kommer med all mulige forslag, døgnåpent bhg, dagmamma, barnevakt. Osv. Ja, men det er ikke noe man får fikset på 123, midt i en skilsmisse, flyttefot, bytte bhg og alt annet. Jeg var veldig usikker ettersom min mann hadde også sagt til sjefen ikke gi kona mi mer jobb. Noe sjefen min bare lo av. Jeg sa jeg er redd for å miste jobben, han sa det er ikke din feil at din mann er slik. Sa også at jeg håper ikke dette har ødelagt mine sjanse for fast ansettelse. Han har i flere anledninger fortalt at til høsten så kommer 1 til å få fast, og hintet at det var meg. Men han prøver å få til 2 stk. I dag sa han det samme, men jeg forstå det slik som at om det ikke ble denne runden så ble det kanskje til vinter. Noe som er veldig trist, da jeg har gjort alt i min makt for å jobbe hardt og vise fram at jeg duger til denne jobben. Alle er fornøyde med meg, er ikke det. Men mine private problemer har muligens ødelagt, eller at jeg har utfordringer med arbeidstiden. I dag sa han også «fiks livet ditt, få alt på stell, så får vi se» det høres ut som du har en plan da jeg fortalte at jeg driver å leter etter leilighet og dagmamma. 
 

Jeg synes allikevel alt er blitt krøll, flaut osv. Jeg skal flytte nærmere jobben, bytte bhg. Sa til sjefen jeg bytter bhg og bosted for å komme nærmere jobben. Håper at du kan si ifra om jeg ikke har en framtid her. Men får hele tiden tilbake med at du mister ikke jobben pga det din mann har gjort

Jeg er så sint på mannen eller eks som han er nå. Han har ikke bare skapt problemer for meg, men gitt barna traumer også. Barna så når jeg ble slått av han. Barna har sett oss krangle kaste ting på hverandre. Slenge dører osv.  Jeg er så sliten, utmattet, klarer lenger ikke å spise. Forstår ikke hvordan jeg kommer meg på jobb. Noen av kollegene mine vet også hvordan situasjonene er nå. De er støttende og hyggelig. Tilbyr hjelp. Men jeg klarer ikke å komme over at min mann har gjort alt i sin makt for å ødelegge jobben min. Selv om at vi har blitt separert nå, så driver han å truer meg. Ikke vil han ha barna hos seg etterkvart 50 %. Det gjør meg så trist og forbanna. 
 

Jeg har i tillegg dårlig samvittighet ovenfor barna siden jeg ser dem så lite, er med dem når vi står opp leverer i bhg. Mine foreldre henter så ser jeg dem kl 18:30 så skal vi legge oss. Kl 1930 sover dem. ☹️ 

Jeg klarer ikke lenger å vite om de valgene jeg gjør er riktig. Verken jobbmessig eller hjemme situasjonen . Jeg har egentlig bare lyst å stenge meg inn på et rom og gråte gråte gråte, sove sove og aldri våkne mer. Fordi jeg har så mange problemer akkurat nå. 
 

☹️☹️☹️

 

hilsen en veldig frustrert mamma til to 5 åringer  

Anonymkode: 39c15...706

[Anonym bruker]

Jeg leste gjennom alt du skrev og vil bare sende deg en stor klem ❤️

Du klarer dette, du er sterk, det blir bedre!

Anonymkode: 4c4dc...707

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg leste gjennom alt du skrev og vil bare sende deg en stor klem ❤️

Du klarer dette, du er sterk, det blir bedre!

Anonymkode: 4c4dc...707

Takk for du leste, jeg leste gjennom selv nå. Ser at det ble veldig langt og rotete. Men samtidig så var det godt å fått ut. Jeg er ikke usikker på hva jeg skal gjøre med mannen og den situasjonen hjemme. Men usikker på den biten om hva jeg gjør med jobben. Jeg tror egentlig sjefen min er like psyko som min mann(eks)

Anonymkode: 39c15...706

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Takk for du leste, jeg leste gjennom selv nå. Ser at det ble veldig langt og rotete. Men samtidig så var det godt å fått ut. Jeg er ikke usikker på hva jeg skal gjøre med mannen og den situasjonen hjemme. Men usikker på den biten om hva jeg gjør med jobben. Jeg tror egentlig sjefen min er like psyko som min mann(eks)

Anonymkode: 39c15...706

Og jeg vet at jeg skal klare det, men hater følelsen på at jeg skal bli alene med to barn uten en mann.

Anonymkode: 39c15...706

[Anonym bruker]

Det er godt du kom unna den mannen. Gi deg selv tid til å lande litt nå, så vil det andre falle på plass etterhvert. 

Det er klart at de arbeidstidene ikke passer med å være alenemor, så jeg ville holdt øynene åpne for andre jobber, men det trenger ikke skje denne måneden. 

Så lenge du bor hos foreldrene dine og de henter så er det jo greit for en periode. 

Du vil finne ut av dette, leilighet, jobb, inntekt osv, ting vil falle på plass. Ønsker deg alt godt, og du vil oppleve mestring, og klare deg fint etterhvert. Aksepter at det er litt kaos nå og det er greit, det kommer bedre dager. 

Anonymkode: f5074...f8b

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er godt du kom unna den mannen. Gi deg selv tid til å lande litt nå, så vil det andre falle på plass etterhvert. 

Det er klart at de arbeidstidene ikke passer med å være alenemor, så jeg ville holdt øynene åpne for andre jobber, men det trenger ikke skje denne måneden. 

Så lenge du bor hos foreldrene dine og de henter så er det jo greit for en periode. 

Du vil finne ut av dette, leilighet, jobb, inntekt osv, ting vil falle på plass. Ønsker deg alt godt, og du vil oppleve mestring, og klare deg fint etterhvert. Aksepter at det er litt kaos nå og det er greit, det kommer bedre dager. 

Anonymkode: f5074...f8b

Det er kanskje det jeg sliter med, med å akspetere forandringer og nye omgivelser både for meg og barna. 
Også fordi jeg føler det ubehalig at sjefene og noen få kollegaer vet om mine problemer og min livssituasjon. Aller mest fordi jeg er redd for å bli veldig ensom med barna 😞

Anonymkode: 39c15...706

[Anonym bruker]

Jeg ville prøvd å finne en jobb med arbeidstider som passer bedre til en alenemor. Sikkert ikke veldig enkelt, men...

Anonymkode: b0bff...789

[Anonym bruker]

Selv om du liker arbeidsplassen så er du neppe på rett sted akkurat nå. I den fasen der ungene trenger deg mest, er arbeidstid til 18.00 ikke godt nok, i alle fall ikke hvis det blir mange ganger i uka. Og selv om sjefen framstår som grei, så lar han deg jo bare gå på gress når han «hinter» om fast stilling. Hadde han vært grei på ordentlig, så hadde han gitt deg velferdspermisjon nå i 14 dager; det har han mulighet til. Og så tatt en ny dialog på arbeidstid osv. 

Anonymkode: a1904...c9f

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selv om du liker arbeidsplassen så er du neppe på rett sted akkurat nå. I den fasen der ungene trenger deg mest, er arbeidstid til 18.00 ikke godt nok, i alle fall ikke hvis det blir mange ganger i uka. Og selv om sjefen framstår som grei, så lar han deg jo bare gå på gress når han «hinter» om fast stilling. Hadde han vært grei på ordentlig, så hadde han gitt deg velferdspermisjon nå i 14 dager; det har han mulighet til. Og så tatt en ny dialog på arbeidstid osv. 

Anonymkode: a1904...c9f

Jeg har prøvd all i min makt å få tilrettelagt arbeidstid, lenge før jeg og mannen gikk fra hverandre men sjefen sier at han ikke kan endre det kun for en person. 
 

Alt er bare kaos rundt meg, livet mitt er bare rot. Opp alt i dette har jeg to barn å ta meg av, og som jeg nesten ikke ser pga arbeidstiden. Kun helgene. Og det lille når jeg leverer, i tillegg er det så stressende å måtte alltid spørre familie om å hente. Det vil funke for en kort periode, men ikke to år eller tre år. Jeg vil tro jeg vil få en annen arbeidstid når jeg får fast, å har blitt hintet og fortalt til høsten. Men så ødela mannen min alt for meg. Med å ringe til sjefene mine å true dem på livet, det virker som det har ødelagt. I tillegg til at sjefen ser at jeg ikke kan jobbe 10-18 hver dag så vil jeg ikke bli prioritert om fast jobb denne runden til høsten

 

Hva sier man til en 5 åring og 4 åring når far og mor skal gå fra hverandre? Verste er at barnefar sier at han ikke vil se barna sine eller ha samvær med de. Det er så ufattelig trist, er som å få 50 kniver gjennom hjertet

Anonymkode: 39c15...706

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har prøvd all i min makt å få tilrettelagt arbeidstid, lenge før jeg og mannen gikk fra hverandre men sjefen sier at han ikke kan endre det kun for en person. 
 

Alt er bare kaos rundt meg, livet mitt er bare rot. Opp alt i dette har jeg to barn å ta meg av, og som jeg nesten ikke ser pga arbeidstiden. Kun helgene. Og det lille når jeg leverer, i tillegg er det så stressende å måtte alltid spørre familie om å hente. Det vil funke for en kort periode, men ikke to år eller tre år. Jeg vil tro jeg vil få en annen arbeidstid når jeg får fast, å har blitt hintet og fortalt til høsten. Men så ødela mannen min alt for meg. Med å ringe til sjefene mine å true dem på livet, det virker som det har ødelagt. I tillegg til at sjefen ser at jeg ikke kan jobbe 10-18 hver dag så vil jeg ikke bli prioritert om fast jobb denne runden til høsten

 

Hva sier man til en 5 åring og 4 åring når far og mor skal gå fra hverandre? Verste er at barnefar sier at han ikke vil se barna sine eller ha samvær med de. Det er så ufattelig trist, er som å få 50 kniver gjennom hjertet

Anonymkode: 39c15...706

Bor du et sted det er så vanskelig å få jobb da?

Jeg vet folk har fått fritak fra karantenetiden når de har måttet si opp skiftarbeid når de har blitt alene med barn, kanskje du kan få noe hjelp hos nav?

Selvfølgelig kan du ikke jobbe 10-18 fem dager i uka når du er alene med to små barn, det skjønner alle. Regner med du kan søke alt fra overgangsstønad til bostøtte, pluss at du vil ha dagpenger, og bidrag, en ekstra barnetrygd og særfradrag på skatten som enslig forsørger. Du vil klare deg.

Så finner du en ny jobb med mer familievennlige arbeidstider og får en helt ny start.

Du er sterk, du er mamma og du klarer det.

Anonymkode: f5074...f8b

[Anonym bruker]

Uff, så trist lesing! Du er sterk som deler og som står i dette. 
Håper at eksen din forblir en eks, han virker jo helt psykopat, skulle ikke forundre meg om han plutselig blir super snill igjen og ønsker å bli sammen igjen. Sånne typer ønsker bare kontroll på deg for alltid. 
Skjønner godt at du var flau etter det han gjorde men husk at hans handlinger ikke forteller noe om deg! 
Synes likevel ikke sjefene dine er så profesjonelle, muligens jeg tar feil, men det er bare det intrykket jeg får. Håper du får fast ansettelse, men virker samtidig som at de er usikre. Veldig lett å si : få livet på stell, fiks barnepass så får du jobben. Du er i en vanskelig situasjon og trenger all hjelp du kam få! Ikke en sjef som til og med flørter litt med deg. Du er i en sårbar situasjon og nettopp derfor bør han ikke ta komtakt foruten om jobbrelaterte ting. 
Dette klarer du kjempe bra!!!! 
Heier på deg.

Anonymkode: bbcac...f60