Er det mulig å elske han...

[Anonym bruker]

Jeg har vært i tvil ang forholdet vårt.
Følelsene er sluknet (For min del)og vi har prøvd _alt_!

Selv om følelsene/tiltrekningen ikke er der så elsker jeg han og blir uvel med tanken på at han eventuelt finner seg ei ny dame og som da blir stemor til våre barn.

Jeg føler meg så knyttet til han, hvem er jeg uten han?Er det mulig å elske en person samtidig som man ikke har de rette følelsene?Burde jeg bite tenna sammen og «overtale» meg selv om at det «bare er en fase»?

Anonymkode: f3d8d...c05

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært i tvil ang forholdet vårt.
Følelsene er sluknet (For min del)og vi har prøvd _alt_!

Selv om følelsene/tiltrekningen ikke er der så elsker jeg han og blir uvel med tanken på at han eventuelt finner seg ei ny dame og som da blir stemor til våre barn.

Jeg føler meg så knyttet til han, hvem er jeg uten han?Er det mulig å elske en person samtidig som man ikke har de rette følelsene?Burde jeg bite tenna sammen og «overtale» meg selv om at det «bare er en fase»?

Anonymkode: f3d8d...c05

Du elsker ham, men er ikke forelsket? Eller hva er det du tenker på som «rette» følelser?

Ingen er vel nyforelsket et helt liv. 

Anonymkode: 0ae05...963

[Anonym bruker]

Det er virkelig helt umulig å gå gjennom et livslangt forhold og være like forelsket hele tiden. Man har perioder med mindre tiltrekning, mindre av de "rette følelsene" som du kaller det. Men det alene er ikke grunn til å gi opp et ekteskap med barn altså.

Man sier vi er så stresset og har så mye å gjøre, men jeg tror vi har altfor mye tid til å tenke. Livet består av mest hverdager, som jobb, oppfølging av barn, husarbeid osv er hovedingredienser, vi trenger ikke alltid ha lykkefølelse og "ferie".

Er mannen snill mot deg, tar seg av barna og er den du føler deg knyttet til så er det evig nok i en periode, så kommer det andre perioder igjen. Det at han holder ut med deg, familien, kavet og stresset i hverdagen kan faktisk få øynene dine opp for hvor fantastisk en mann han er igjen også

Jeg har vært sammen med mannen min i over 22 år, og særlig etter fødsel nr to hadde vi en tøff tid. Jeg var temmelig sliten og avvisende altså, etterpå ser jeg at det nok var en svangerskapsdepresjon, men der og da orket jeg bare ikke hverken han eller noe annet. Men han sto som en bauta gjennom det, gjorde det han skulle, fulgte opp barn og familie, krevde ingenting bare tok de smulene han fikk. Da jeg la den depresjonen bak meg og våknet opp så jeg han i et helt nytt lys, han hadde vist en side av seg som jeg ikke viste ha hadde. Så avvisende og innesluttet som jeg hadde vært, men han bare ventet på meg. Jeg ble helt forelsket på nytt jeg.

Vi har hatt flere andre tøffe perioder også, med sykdom osv, men vi har kommet oss gjennom. Vi har vet et par anledninger gått måned etter måned uten sex eller kjærtegn, men så har ting letnet og vi har våknet igjen.

Nå har vi vært nærmest hele voksenlivet sammen og å skulle være hver for oss er en fremmed tanke. Vi vet vi tåler en storm eller to, og trenger ikke tenke på å skilles selv om vi har en dårlig periode, de gode kommer de også.

Når jeg ser tilbake på nesten 23 år og fire barn sammen er det mer positivt enn negativt altså, og sluttsummen er et godt liv.

Men å forvente forelskelse og begjær hele tiden tror jeg er grunnen til at veldig mange går fra hverandre for tidlig i dag.

Anonymkode: c67c0...4f1

[shewolf]

Lurer fælt på hvilke følelser du mener er riktig jeg? Hvilke følelser er det du savner?

 

[Anonym bruker]

4 timer siden, shewolf skrev:

Lurer fælt på hvilke følelser du mener er riktig jeg? Hvilke følelser er det du savner?

 

Savner kjærestefølelser, slike man bare har for den man elsker og er sammen med.
Liker å være sammen med han, men tenner ikke på han, har ikke lyst på han på den måten.
Skjønner at man ikke kan være forelsket et helt liv, men jeg har aldri følt det helt heller noen gang🤔Ble glad i han som venn og det utviklet seg.

Han er verdens snilleste så jeg burde ikke klage.Men jeg savner noe....

Anonymkode: f3d8d...c05

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er virkelig helt umulig å gå gjennom et livslangt forhold og være like forelsket hele tiden. Man har perioder med mindre tiltrekning, mindre av de "rette følelsene" som du kaller det. Men det alene er ikke grunn til å gi opp et ekteskap med barn altså.

Man sier vi er så stresset og har så mye å gjøre, men jeg tror vi har altfor mye tid til å tenke. Livet består av mest hverdager, som jobb, oppfølging av barn, husarbeid osv er hovedingredienser, vi trenger ikke alltid ha lykkefølelse og "ferie".

Er mannen snill mot deg, tar seg av barna og er den du føler deg knyttet til så er det evig nok i en periode, så kommer det andre perioder igjen. Det at han holder ut med deg, familien, kavet og stresset i hverdagen kan faktisk få øynene dine opp for hvor fantastisk en mann han er igjen også

Jeg har vært sammen med mannen min i over 22 år, og særlig etter fødsel nr to hadde vi en tøff tid. Jeg var temmelig sliten og avvisende altså, etterpå ser jeg at det nok var en svangerskapsdepresjon, men der og da orket jeg bare ikke hverken han eller noe annet. Men han sto som en bauta gjennom det, gjorde det han skulle, fulgte opp barn og familie, krevde ingenting bare tok de smulene han fikk. Da jeg la den depresjonen bak meg og våknet opp så jeg han i et helt nytt lys, han hadde vist en side av seg som jeg ikke viste ha hadde. Så avvisende og innesluttet som jeg hadde vært, men han bare ventet på meg. Jeg ble helt forelsket på nytt jeg.

Vi har hatt flere andre tøffe perioder også, med sykdom osv, men vi har kommet oss gjennom. Vi har vet et par anledninger gått måned etter måned uten sex eller kjærtegn, men så har ting letnet og vi har våknet igjen.

Nå har vi vært nærmest hele voksenlivet sammen og å skulle være hver for oss er en fremmed tanke. Vi vet vi tåler en storm eller to, og trenger ikke tenke på å skilles selv om vi har en dårlig periode, de gode kommer de også.

Når jeg ser tilbake på nesten 23 år og fire barn sammen er det mer positivt enn negativt altså, og sluttsummen er et godt liv.

Men å forvente forelskelse og begjær hele tiden tror jeg er grunnen til at veldig mange går fra hverandre for tidlig i dag.

Anonymkode: c67c0...4f1

Så flott at dere har klart dere gjennom tunge tider👍🏻Godt jobba😊Og for en mann du har😊
 

Som du også sier så har vi også vært nesten hele voksenlivet sammen.Jeg vet ikke hvem jeg er uten han, føles nesten som vi er ett.Hadde vært rart å vært alene.Men skal jeg være her fordi det er rart å være alene?Jeg vet ikke, sliter med tankene.

Jeg var bare 18 når vi ble sammen så jeg har ikke helt «testet» så mange(i mangel på bedre ord)🙈Vi forandrer oss gjennom årene, og jeg er redd vi sklir fra hverandre nå og ingen av oss tørr å si noe om hva vi egentlig vil.

Anonymkode: f3d8d...c05

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Savner kjærestefølelser, slike man bare har for den man elsker og er sammen med.
Liker å være sammen med han, men tenner ikke på han, har ikke lyst på han på den måten.
Skjønner at man ikke kan være forelsket et helt liv, men jeg har aldri følt det helt heller noen gang🤔Ble glad i han som venn og det utviklet seg.

Han er verdens snilleste så jeg burde ikke klage.Men jeg savner noe....

Anonymkode: f3d8d...c05

Du kommer til å savne noe hvis dere går fra hverandre også. Det perfekte livet finnes ikke. I tillegg må du sannsynligvis forholde deg til nye kjærester, en fryktelig såret eksmann, nye sett barn og ekser og svigerforeldre, barnas sorg over familien de har mistet (den kan vare i årevis), kanskje du møter en ny mann som ikke er noe snill mot deg og barna, kanskje du aldri møter en ny mann du vil ha? 

Jeg forstår veldig godt utfordringene med å ikke være tiltrukket av partneren din, men det kan endre seg, og det er masse dere selv kan gjøre for å få det bedre sammen. Særlig fordi du fremdeles er så glad i ham at du blir uvel av tanken på ham sammen med en annen. Har dere mulighet til alenetid, en helg bare dere to, nye opplevelser i senga, noe som kan gjøre forholdet mer spennende? 

Anonymkode: d8432...5ed

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kommer til å savne noe hvis dere går fra hverandre også. Det perfekte livet finnes ikke. I tillegg må du sannsynligvis forholde deg til nye kjærester, en fryktelig såret eksmann, nye sett barn og ekser og svigerforeldre, barnas sorg over familien de har mistet (den kan vare i årevis), kanskje du møter en ny mann som ikke er noe snill mot deg og barna, kanskje du aldri møter en ny mann du vil ha? 

Jeg forstår veldig godt utfordringene med å ikke være tiltrukket av partneren din, men det kan endre seg, og det er masse dere selv kan gjøre for å få det bedre sammen. Særlig fordi du fremdeles er så glad i ham at du blir uvel av tanken på ham sammen med en annen. Har dere mulighet til alenetid, en helg bare dere to, nye opplevelser i senga, noe som kan gjøre forholdet mer spennende? 

Anonymkode: d8432...5ed

Takk for fint svar💗

Du har helt rett i at det kan bli utfordringer for både små og store.Det verste er å tenke på unga.Hva om de ikke takler bruddet bra, vil ikke gjøre slik at de får problemer pga meg.

Jeg er glad i han ja.Kjenner stikk av sjalusi iblant🙈
Vi har dessverre ikke noe alenetid.Eneste er om det er mulighet til å få en ungdom til å sitte barnevakt, men kjenner ikke til noen her..
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å gjøre det mer spennende, han er veldig a4 der🤔

Anonymkode: f3d8d...c05

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fint svar💗

Du har helt rett i at det kan bli utfordringer for både små og store.Det verste er å tenke på unga.Hva om de ikke takler bruddet bra, vil ikke gjøre slik at de får problemer pga meg.

Jeg er glad i han ja.Kjenner stikk av sjalusi iblant🙈
Vi har dessverre ikke noe alenetid.Eneste er om det er mulighet til å få en ungdom til å sitte barnevakt, men kjenner ikke til noen her..
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å gjøre det mer spennende, han er veldig a4 der🤔

Anonymkode: f3d8d...c05

Du skal henge opp en lapp på butikken for å finne en barnevakt, også går dere ut å spiser og drikker dere fnisete. 

Anonymkode: 2f16d...dec

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men du er rett og slett dum hvis du går fra en snill mann som du er så glad i, fordi du ikke er nyforelsket. Prioriter forholdet ditt, gå på date, drikk dere småfulle sammen, reis bort en helg, begynn å ha sex igjen. Du skal ikke kimse av et uproblematisk forhold, det er viktig, og verdt å ta vare på. På tide å vanne gresset på din egen side av gjerdet 😊

Anonymkode: 0ef19...929

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld meg, men du er rett og slett dum hvis du går fra en snill mann som du er så glad i, fordi du ikke er nyforelsket. Prioriter forholdet ditt, gå på date, drikk dere småfulle sammen, reis bort en helg, begynn å ha sex igjen. Du skal ikke kimse av et uproblematisk forhold, det er viktig, og verdt å ta vare på. På tide å vanne gresset på din egen side av gjerdet 😊

Anonymkode: 0ef19...929

Ja du sier noe.Sliter med at der ikke er rom for å være kjærester.Går i hundre hver dag med jobb og barn.Jeg har null interesse for noe sex etter slike dager😰

Anonymkode: f3d8d...c05

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja du sier noe.Sliter med at der ikke er rom for å være kjærester.Går i hundre hver dag med jobb og barn.Jeg har null interesse for noe sex etter slike dager😰

Anonymkode: f3d8d...c05

Kanskje dere skal sette av tid til å være kjærester og ha sex, da. Det kommer ikke av seg selv. Hvis du går fra mannen din kommer du antagelig til å bli enda mer sliten, for da må du fikse alt med jobb, barn og hus alene. Du må PRIORITERE. Det gjør du jo ikke når på forhånd har bestemt deg for at det ikke kommer til å gå.

Anonymkode: 0ef19...929

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje dere skal sette av tid til å være kjærester og ha sex, da. Det kommer ikke av seg selv. Hvis du går fra mannen din kommer du antagelig til å bli enda mer sliten, for da må du fikse alt med jobb, barn og hus alene. Du må PRIORITERE. Det gjør du jo ikke når på forhånd har bestemt deg for at det ikke kommer til å gå.

Anonymkode: 0ef19...929

Jeg er bare så frustrert og lei meg, ser ikke noe lys fremme.Vi har aldri noen som kan stille opp som barnevakt.Største er så stor også nå at kveldene er ikke bare våre lengre.

Vi får begynne i det små, jeg har ikke lyst å gi opp egentlig....

Anonymkode: f3d8d...c05

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er bare så frustrert og lei meg, ser ikke noe lys fremme.Vi har aldri noen som kan stille opp som barnevakt.Største er så stor også nå at kveldene er ikke bare våre lengre.

Vi får begynne i det små, jeg har ikke lyst å gi opp egentlig....

Anonymkode: f3d8d...c05

Hvor gamle er barns da? Jeg har selv fire barn som nå er mellom 11 og 18 år, så jeg føler at jeg har ganske både lang og bred erfaring med å ha barn nå. Likevel har mannen min og jeg alltid hatt tid til å være kjærester også. I noen perioder liten tid, i andre mye tid. Nå har vi mye tid siden barna er store og selvgående. Men der handler jo å prioritere og å bruke de lommene man får. En god klem og et kyss på kjøkkenet når vi begge plutselig er der. Sette på en tv-serie på kvelden og ligge i armkroken. Nå som barna er store, gå en tur sammen bare oss to og dele fra dagen eller bare tanker vi har. Men hele tiden være litt fysiske, en klem, et kyss, stryke over ryggen, og vise interesse, smile til hverandre, lekesloss litt osv. Dere må rett og slett ta dere tid til hverandre, for barnas beste, og lære barna (om de er store nok) til å være litt for seg selv også. Og spesielt barn som er så store at de legger seg senere enn 20-tiden klarer å være alene litt, altså.

Anonymkode: 50b60...e6e

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er barns da? Jeg har selv fire barn som nå er mellom 11 og 18 år, så jeg føler at jeg har ganske både lang og bred erfaring med å ha barn nå. Likevel har mannen min og jeg alltid hatt tid til å være kjærester også. I noen perioder liten tid, i andre mye tid. Nå har vi mye tid siden barna er store og selvgående. Men der handler jo å prioritere og å bruke de lommene man får. En god klem og et kyss på kjøkkenet når vi begge plutselig er der. Sette på en tv-serie på kvelden og ligge i armkroken. Nå som barna er store, gå en tur sammen bare oss to og dele fra dagen eller bare tanker vi har. Men hele tiden være litt fysiske, en klem, et kyss, stryke over ryggen, og vise interesse, smile til hverandre, lekesloss litt osv. Dere må rett og slett ta dere tid til hverandre, for barnas beste, og lære barna (om de er store nok) til å være litt for seg selv også. Og spesielt barn som er så store at de legger seg senere enn 20-tiden klarer å være alene litt, altså.

Anonymkode: 50b60...e6e

Så flinke dere er💗Barna er 4 og 10 år.Minste må følges litt med, men klarer fint å leke på rommet alene.Gleder meg til om et par år når største kan passe minste litt mens man omså kan gå seg en tur sammen, bare vi to.

Vi må bli flinkere å prioritere💗

Anonymkode: f3d8d...c05

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så flinke dere er💗Barna er 4 og 10 år.Minste må følges litt med, men klarer fint å leke på rommet alene.Gleder meg til om et par år når største kan passe minste litt mens man omså kan gå seg en tur sammen, bare vi to.

Vi må bli flinkere å prioritere💗

Anonymkode: f3d8d...c05

Det klarer han eller hun nok allerede

Anonymkode: 0ef19...929

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det klarer han eller hun nok allerede

Anonymkode: 0ef19...929

Det er ikke for tidlig?🙈Kanskje ikke hvis vi bare er rundt i nabolaget her😊

Anonymkode: f3d8d...c05

[Anonym bruker]

Dere må prioritere tid. 

Det er slett ikke alle som har besteforeldre eller familie til å passe altså, og da må man finne andre løsninger. 

Hva om dere går en tur akkurat når minste skal legges. Dere er ikke langt unna samtidig som søsknene får litt alenetid som er gull verdt. 

De tar ansvar i slike situasjoner, og det å få hjelp på badet, bli lest for på senga av større søsken skaper et bånd mellom dem som dere ellers ikke klarer lage. 

Ellers kan dere finne en barnevakt og betale for tjenesten. Sett opp en lapp på vgs, f.eks der de som går barne og ungdomsarbeider går. Skriv at dere ønsker en fast barnevakt f.eks annenhver torsdsdag kveld og at dere gjerne gir referanse/attest på det når de skal ut i arbeidslivet etterpå. Vinn-vinn for både dere og den som tar jobben. Så kan dere gå på kino, gå en tur, gå ut og spise middag eller gjøre hva som helst dere ønsker.

Anonymkode: c67c0...4f1

[Anonym bruker]

Den følelsen du savner .. den må faktisk jobbes med. Jeg mener ikke du skal ha sex når du ikke vil, men du selv må nærme deg han. Stryk han på ryggen når dere ser på TV, flørt litt, gi han ett digert kyss mens han holder på å skifte dekk på bilen  jo mer man gjør slikt jo mer ønsker man det. Samme som at søvn avler søvn.. kanskje allerede ikveld kam du spør om dere kan dele en flaske vin?

Anonymkode: 7a0e2...be8

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke for tidlig?🙈Kanskje ikke hvis vi bare er rundt i nabolaget her😊

Anonymkode: f3d8d...c05

Absolutt ikke, ungene er jo store. Ta dere en halvtime rundt i nabolaget mens ungene ser barnetv og spiser godteri. Null problem 😊

Anonymkode: 0ef19...929