Hva tror du om disse "symptomene"?

[Anonym bruker]

Jeg beklager om det ble en dårlig tittel, men visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere meg.

Jeg lurer på om du kan si meg hva du tenker om en gutt på 12 år som takler dårlig mange mennesker tett på. Som ikke liker overraskelser (eller bli skremt for den saks skyld). Liker å vite på forhånd alt som skal skje, være i forkant. En som går og synger og klapper i hendene langs med veien når han går alene, skiller seg litt ut. Problemer med å lære seg helt elementære ting som feks. kniv og gaffel. Sliter med fokus over lengre tid. Skjønnef ikke sosiale koder/fungerer dårlig sosialt. 

Samtidig så er han en veldig empatisk og snill gutt. Kvikk, smart og faglig sterk. Har ikke veldig sikker på seg selv og har endel tunge perioder. 

Det er mitt eget barn det er snakk om, og jeg synes det er litt ekkelt og skummelt å måtte spør. For meg så virker ikke det her "helt innafor", men samtidig så kan det jo være jeg tar helt feil og dette er vanlig også. Bup har ikke sagt noe, men de har knapt sett han, PPT er trauste her og neste trinn er fastlegen. Vi er på vei mot en ansvarsgruppe, men det er det andre årsaker til. Han har i tillegg til overnevnte et ganske sinne. Slår og sparker ikke, men kan gå fra 0 - 100 på 123.

Jeg ønsker jo helst at dette skal vise seg normalt, men er vel litt redd det er det motsatte.

Anonymkode: a01b5...cbb

[Anonym bruker]

Jeg tenker umiddelbart noe innenfor autismespekteret , men det behøver selvsagt ikke å være det. Det kan også være angst, lav selvtillit og evnt problemer med venner eller annen usikkerhet. 

Men hvis du mener det er en diagnose der, noe jeg vil tro siden du legger det frem på denne måten, så ikke gi deg ang videre utredning. Får dere en diagnose på papiret så vil det være mye enklere å få mer hjelp til han fremover, både av behandling og ekstra ressurser under utdanning dersom det trengs. 

Anonymkode: 7e4f3...c44

[Anonym bruker]

Høres ut som sønnen til venninnen min.. ikke noe diagnose der. «Normalspekteret» er også vidt, det er ikke alltid en diagnose fordi de er litt annerledes enn normen. Var flere som var litt som din sønn da jeg gikk på skolen, men alle har normale liv i dag.

Anonymkode: 67cda...d24

[Jo-lene]

Jeg er selv en person litt utenfor normalen😅 Alltid skillet meg litt ut sosialt. Har derimot blitt flink til å spille gode sosiale roller i voksen alder, men sjeldent lenge av gangen. Bare stort sett nok til å holde mine særegne sider skjult for alle som ikke kjenner meg veldig godt. Og det er vel helst bare samboeren min og min nærmeste familie. Har vært inne på tanken om jeg kan ha noen snev av personlighetsforstyrrelser. Gikk derimot litt til psykolog for en angst/depresjonsproblematikk for ca 10 år siden. Og der ble mine tanker rundt dette raskt avfeid. Jeg var visst i det hele tatt for god til å få et offentlig tilbud for problemene mine viste det seg😳 Konklusjonen var at jeg bare var litt særegen. Litt utenfor normalen. Eller litt utenom gjennomsnittsmenneske om du vil;) Jeg har hus, mann og tre barn i dag. Så klarer meg jo greit tross særheten. 
 

Om sønnen din hadde hatt autistiske trekk, ville nok dette vært fanget opp og tatt tak i for lengst ville jeg tro. Autisme er virkelig ‘i vinden for tiden og jeg syns vel heller mye kan tyde på overdiagnostisering. Jeg tenker at du skal prøve å slå deg til ro med det. Din viktigste rolle er å fortsette med å vise at du elsker ham akkurat som han er, og samtidig gjerne støtte og veilede ham i de områdene som kan være utfordrende for ham. Sakte men sikkert vil han nok mest sannsynlig lære å tilpasse seg mer og finne sin plass i samfunnet, enten det er mest alene eller sammen med sin egen familie i framtiden.
 

Bare husk, at det er ikke er verken en sykdom eller diagnose å være introvert eller ha et kraftig varierende følelsesspekter❤️

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg beklager om det ble en dårlig tittel, men visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere meg.

Jeg lurer på om du kan si meg hva du tenker om en gutt på 12 år som takler dårlig mange mennesker tett på. Som ikke liker overraskelser (eller bli skremt for den saks skyld). Liker å vite på forhånd alt som skal skje, være i forkant. En som går og synger og klapper i hendene langs med veien når han går alene, skiller seg litt ut. Problemer med å lære seg helt elementære ting som feks. kniv og gaffel. Sliter med fokus over lengre tid. Skjønnef ikke sosiale koder/fungerer dårlig sosialt. 

Samtidig så er han en veldig empatisk og snill gutt. Kvikk, smart og faglig sterk. Har ikke veldig sikker på seg selv og har endel tunge perioder. 

Det er mitt eget barn det er snakk om, og jeg synes det er litt ekkelt og skummelt å måtte spør. For meg så virker ikke det her "helt innafor", men samtidig så kan det jo være jeg tar helt feil og dette er vanlig også. Bup har ikke sagt noe, men de har knapt sett han, PPT er trauste her og neste trinn er fastlegen. Vi er på vei mot en ansvarsgruppe, men det er det andre årsaker til. Han har i tillegg til overnevnte et ganske sinne. Slår og sparker ikke, men kan gå fra 0 - 100 på 123.

Jeg ønsker jo helst at dette skal vise seg normalt, men er vel litt redd det er det motsatte.

Anonymkode: a01b5...cbb

Dyspraksi

Anonymkode: 670dd...74a

[Merdee]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dyspraksi

Anonymkode: 670dd...74a

Skulle ikke være anonym.

Dette var i hvertfall min første tanke basert på det du skrev.

Ca. 1 av 20 antas å ha dyspraksi i mild eller mer merkbar grad. 

 

 

Endret 18. august 2020 av Merdee

[Gjest]

Ett eller annet sted på autismespekteret uten å være blant de hardest rammede, er min første tanke.