Hvordan takle henne på en god måte??

[Anonym bruker]

Jeg har en ungdom på 19 år som straks flytter ut - heldigvis! Det høres trist ut at jeg faktisk skriver det, men nå er jeg så lei av henne at jeg kunne sprekke. Hun har hatt en fryktelig tungt år på skolen. Har vært mye borte grunnet stress og styr med venner, som resulterte i dårlige resultater selvsagt. Var på nippet til å få vitnemål. Vi fikk henne imål og tenkte at det skulle bedre seg. Det har vært så mange episoder. Hun eksploderer for ingenting, vi må gå på tå hev rundt henne. Det kan smelle når som helst. For en tid tilbake gikk hun fysisk til angrep på meg, og jeg hadde blåmerke i ukesvis.

Både jeg og faren har hatt mange samtaler med henne, vært lyttende og spurt om det er noe hun skjuler for oss. Om det er noe hun har opplevd som har vært traumatisk. Det sier hun nei til, hun er bare sliten og lei av alt - skole venner alt. Nå skal hun flytte for å studere, og vi gleder oss faktisk. Først og fremst fordi vi tror og håper at dette vil bli bra for henne, men også fordi vi trenger en pause fra henne. Hun styrer veldig mye at dynamikken i familien og bidrar til fryktelig dårlig stemning. 

Hun raser fortsatt for ingenting, og kan ringe og spør om noe og om jeg ikke vet svaret på det hun spør om, så sier hun bare "takk for ingening!" og slenger på. Jeg har ofte sagt at hun fortsatt oppfører seg som en fjortis men all feilen ligger visst hos oss.

Vi ser at vi kræsjer med henne hele tiden, og vil håper at året vil gjøre både henne og oss godt. Har dere kloke damer noen tips og råd til hvordan man kan unngå slike konflikter og krangler HELE tiden?? 

Anonymkode: 241aa...cfb

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd å komme med. Bruker hun stoff av noe slag? Psykiske plager? Bare siste året hun har vært slik eller fra hun var liten?  Vanskelig å hjelpe noen som kun ser sine egne problemer og lager dårlig stemning for filleting.

Avstand kan nok hjelpe i det daglige for dere som familie.

Anonymkode: d5525...13b

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Har ingen gode råd å komme med. Bruker hun stoff av noe slag? Psykiske plager? Bare siste året hun har vært slik eller fra hun var liten?  Vanskelig å hjelpe noen som kun ser sine egne problemer og lager dårlig stemning for filleting.

Avstand kan nok hjelpe i det daglige for dere som familie.

Anonymkode: d5525...13b

Nei hun bruker ikke stoff. Hun plages nok pykisk ja, men jeg vet ikke nøyaktig hva det er. Jeg antar at det er litt sammensatt. Misfornøyd med seg selv først og fremst tror jeg. Men orker/ønsker ikke å ta tak i det, så da er det igjen hennes valg. Jeg har prøvd å støtte og hjulpet og strukket meg langt, men jeg får bare dritt igjen føler jeg. Og så ser jeg at hun klager og er sur og ikke gjør noe med det, så jeg blir rett og slett drittlei. Hun har stort sett vært slik kun det siste året, halvannet. 

HI

Anonymkode: 241aa...cfb

[Gjest]

Slutte å akseptere det? Få henne ut, og si i klartekst at folk som utøver vold mot deg ikke er velkomne? At folk som skjeller deg ut på telefonen ikke er noen du gidder å prate med? Dette er ikke hokuspokus altså! 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Slutte å akseptere det? Få henne ut, og si i klartekst at folk som utøver vold mot deg ikke er velkomne? At folk som skjeller deg ut på telefonen ikke er noen du gidder å prate med? Dette er ikke hokuspokus altså! 

Takk for fasiten Pashla…..Nå har jeg ikke ønsket å kaste henne ut så lenge hun har gått på videregående. Men nå flytter hun jo av egen vilje selv da. Jeg synes ikke dette er så enkelt som du mener det bør være. 

 

Anonymkode: 241aa...cfb

[Gjest]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fasiten Pashla…..Nå har jeg ikke ønsket å kaste henne ut så lenge hun har gått på videregående. Men nå flytter hun jo av egen vilje selv da. Jeg synes ikke dette er så enkelt som du mener det bør være. 

 

Anonymkode: 241aa...cfb

Nei, du velger jo selv om du vil akseptere å gå rundt med blåmerker eller å stille en voksen kvinne til ansvar. Hadde hun gjort det der på byen, ville hun ha risikert fengsel.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Nei, du velger jo selv om du vil akseptere å gå rundt med blåmerker eller å stille en voksen kvinne til ansvar. Hadde hun gjort det der på byen, ville hun ha risikert fengsel.

Jeg skjønner jo det. Men hun er barnet mitt. 

Anonymkode: 241aa...cfb

[Gjest]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner jo det. Men hun er barnet mitt. 

Anonymkode: 241aa...cfb

Hun er voksen... 19 år er for gammelt til å tyrannisere familien med skriking og slåing.

[Anonym bruker]

Du har rett i at det høres trist ut at du ønsker henne bort. Jeg hadde vært mer nervøs for hvordan det kommer til å gå med henne når hun er helt alene. Og før dette året har hun vært en helt vanlig jente som ikke skriker til dere og går til fysisk angrep? 

Anonymkode: 2de3d...c5b

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en ungdom på 19 år som straks flytter ut - heldigvis! Det høres trist ut at jeg faktisk skriver det, men nå er jeg så lei av henne at jeg kunne sprekke. Hun har hatt en fryktelig tungt år på skolen. Har vært mye borte grunnet stress og styr med venner, som resulterte i dårlige resultater selvsagt. Var på nippet til å få vitnemål. Vi fikk henne imål og tenkte at det skulle bedre seg. Det har vært så mange episoder. Hun eksploderer for ingenting, vi må gå på tå hev rundt henne. Det kan smelle når som helst. For en tid tilbake gikk hun fysisk til angrep på meg, og jeg hadde blåmerke i ukesvis.

Både jeg og faren har hatt mange samtaler med henne, vært lyttende og spurt om det er noe hun skjuler for oss. Om det er noe hun har opplevd som har vært traumatisk. Det sier hun nei til, hun er bare sliten og lei av alt - skole venner alt. Nå skal hun flytte for å studere, og vi gleder oss faktisk. Først og fremst fordi vi tror og håper at dette vil bli bra for henne, men også fordi vi trenger en pause fra henne. Hun styrer veldig mye at dynamikken i familien og bidrar til fryktelig dårlig stemning. 

Hun raser fortsatt for ingenting, og kan ringe og spør om noe og om jeg ikke vet svaret på det hun spør om, så sier hun bare "takk for ingening!" og slenger på. Jeg har ofte sagt at hun fortsatt oppfører seg som en fjortis men all feilen ligger visst hos oss.

Vi ser at vi kræsjer med henne hele tiden, og vil håper at året vil gjøre både henne og oss godt. Har dere kloke damer noen tips og råd til hvordan man kan unngå slike konflikter og krangler HELE tiden?? 

Anonymkode: 241aa...cfb

Høres ut som vår sønn. Han ligger heeeelt i grenseland for ADHD. Raser for ingenting, oppfører seg seddelen pubertalt, hever stemmen/blir sint/ smeller med dører osv hvis han ikke får viljen sin, bidrar generelt til dårlig stemning i heimen da alt surrer rundt hans humør og lynne. Er helt topp å være sammen med bår han er i godt humør - helt pyton å ha i hus når humøret er dårlig. Og det er det ofte. 
 

Takler ikke å bli satt krav til, orker ikke å delta i oppgaver hjemme, kan bli irritert for den minste ting; som at favorittbuksa ikke er vasket over natten, at det er feil middag at ferieaktiviteter ikke er det han ville mest av alt osv. 
 

Her er det ett år igjen til han flytter ut. Det er selvfølgelig kjipt men også litt godt. I pr var første gang han ikke var med på sommerferie - og ferien var såååååå fint uten store konflikter, krangling osv. De andre søsknene koste seg skikkelig!

Vi har vært innom både ppt og bup. Han gikk to år i terapi/veiledning hos bup uten at jeg synes det hjalp veldig mye. 

Anonymkode: bdf9a...c6f

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Hun er voksen... 19 år er for gammelt til å tyrannisere familien med skriking og slåing.

Jeg er helt enig i det. Og det er derfor det er så slitsomt. Vi forventer jo en helt annen oppførsel av henne. Og vi snakket tidligere om at det var veldig riktig at hun flyttet ut etter videregående. 

Anonymkode: 241aa...cfb

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har rett i at det høres trist ut at du ønsker henne bort. Jeg hadde vært mer nervøs for hvordan det kommer til å gå med henne når hun er helt alene. Og før dette året har hun vært en helt vanlig jente som ikke skriker til dere og går til fysisk angrep? 

Anonymkode: 2de3d...c5b

Hun skal bo i kollektiv, så hun blir ikke helt alene heldigvis. Jeg er veldig glad for det. Hun har alltid vært litt drama-Queen. Men ikke slik som nå. Det virker som om hun virkelig sliter med noe, men jeg vet ikke hva. Når jeg spør så vet ikke hun heller sier hun. 

Anonymkode: 241aa...cfb

[Gjest]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig i det. Og det er derfor det er så slitsomt. Vi forventer jo en helt annen oppførsel av henne. Og vi snakket tidligere om at det var veldig riktig at hun flyttet ut etter videregående. 

Anonymkode: 241aa...cfb

Det er vel helt riktig for alle ungdommer? 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Det er vel helt riktig for alle ungdommer? 

Det er det nok ikke. Mange som bor hjemme mens de studerer eller er lærlinger......

Anonymkode: 241aa...cfb

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som vår sønn. Han ligger heeeelt i grenseland for ADHD. Raser for ingenting, oppfører seg seddelen pubertalt, hever stemmen/blir sint/ smeller med dører osv hvis han ikke får viljen sin, bidrar generelt til dårlig stemning i heimen da alt surrer rundt hans humør og lynne. Er helt topp å være sammen med bår han er i godt humør - helt pyton å ha i hus når humøret er dårlig. Og det er det ofte. 
 

Takler ikke å bli satt krav til, orker ikke å delta i oppgaver hjemme, kan bli irritert for den minste ting; som at favorittbuksa ikke er vasket over natten, at det er feil middag at ferieaktiviteter ikke er det han ville mest av alt osv. 
 

Her er det ett år igjen til han flytter ut. Det er selvfølgelig kjipt men også litt godt. I pr var første gang han ikke var med på sommerferie - og ferien var såååååå fint uten store konflikter, krangling osv. De andre søsknene koste seg skikkelig!

Vi har vært innom både ppt og bup. Han gikk to år i terapi/veiledning hos bup uten at jeg synes det hjalp veldig mye. 

Anonymkode: bdf9a...c6f

Det er jo heeeeelt likt som hos oss! Vi har ikke utredet henne for noe tidligere, for hun har ikke utmerket seg så negativt som nå. Men hun oppfører seg klin likt som din sønn. Mye drama og styr rundt henne, og evner ikke å se andre enn kun seg selv når det står på. At hun ødelegger stemning og turer vet jeg ærlig talt ikke om hun forstår. Selv om vi forteller henne at hun gjør det med den oppførselen. Det er liksom alle andres feil.....

HI

Anonymkode: 241aa...cfb

[Anonym bruker]

Hvis dette er ny oppførsel nå så er det antagelig noe som forårsaker det. Det kan være psykiske problemer, enten som har kommet snikende eller pga ett eller nnet som har skjedd. Det kan også være noe fysisk. Siden hun selv sier at hun ikke vet hvorfor ville jeg rådet henne til å snakke med lege. 

Hvis dere ikke finner noe galt mener jeg det er noe i det Pashla sier. Ikke finn deg i å bli skjelt ut på telefonen, legg på. Men jeg ville sendt en melding med en gang og sagt at hun gjerne må ringe opp igjen hvis hun vil snakke med deg uten å kjefte på deg, og at du er glad i henne. Jeg tenker at du må finne en balanse. Hun er voksen, og du gjør henne ingen tjeneste ved å akseptere dårlig oppførsel. Det er viktig at hun får reaksjon på det. Samtidig er hun ung, hun er barnet ditt, og adferden tyder på at hun har det vanskelig. Dermed er det viktig at selv om du avviser adferden, avviser du ikke henne. Hun kan komme til deg når som helst, så lenge hun ikke er stygg med deg, og det trenger hun å vite! 

Ville også sørget for å minne henne på at du er glad i henne ofte. Hvis samtaler stadig utarter til krangel ville jeg sendt meldinger som ikke krever svar. Noen ganger bare "jeg er glad i dag" "tenker på deg" og lignende, andre ganger litt mer itfyldene, som forteller om noe du har gjort, eller noe du tror hun interesserer seg for, men uten spørsmål, sånn at hun selv kan velge om hun vil svare eller ikke. Jeg hadde ikke sendt melding hver dag, men flere ganger i uka. 

Jeg tror jeg i hobedsak ville prøvd å holde en positiv og lett tone, uten å snakke for mye om problemene. Avsluttet med en gang hun er stygg med deg, man alltid begynt med blanke ark ved neste kontakt. Så ville jeg innimellom sagt/skrevet noe om at du lurer på om denne adferden er et tegn på at hun har det vanskelig, og spørre om det er noe du kan gjøre for å hjelpe. Dette både for at hun skal vite at du er tilgjengelig, og for at hun ille skal føle at de blanke arkene ved hver nye kontakt er et tegn på at du prøver å unngå vanskelige tema for din egen del. 

Lykke til! 

Anonymkode: c4825...e59

[Anonym bruker]

Du må skaffe hjelp til henne på et eller annet vis. Du sier det har vært mye stress og styr med venner, og at hun har vært fysisk voldelig mot deg. Dette er ikke ei som bør bo i kollektiv. Kan hun ha borderline? Og er du helt sikker på det med at hun ikke ruser seg?

Anonymkode: b8e65...192

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis dette er ny oppførsel nå så er det antagelig noe som forårsaker det. Det kan være psykiske problemer, enten som har kommet snikende eller pga ett eller nnet som har skjedd. Det kan også være noe fysisk. Siden hun selv sier at hun ikke vet hvorfor ville jeg rådet henne til å snakke med lege. 

Hvis dere ikke finner noe galt mener jeg det er noe i det Pashla sier. Ikke finn deg i å bli skjelt ut på telefonen, legg på. Men jeg ville sendt en melding med en gang og sagt at hun gjerne må ringe opp igjen hvis hun vil snakke med deg uten å kjefte på deg, og at du er glad i henne. Jeg tenker at du må finne en balanse. Hun er voksen, og du gjør henne ingen tjeneste ved å akseptere dårlig oppførsel. Det er viktig at hun får reaksjon på det. Samtidig er hun ung, hun er barnet ditt, og adferden tyder på at hun har det vanskelig. Dermed er det viktig at selv om du avviser adferden, avviser du ikke henne. Hun kan komme til deg når som helst, så lenge hun ikke er stygg med deg, og det trenger hun å vite! 

Ville også sørget for å minne henne på at du er glad i henne ofte. Hvis samtaler stadig utarter til krangel ville jeg sendt meldinger som ikke krever svar. Noen ganger bare "jeg er glad i dag" "tenker på deg" og lignende, andre ganger litt mer itfyldene, som forteller om noe du har gjort, eller noe du tror hun interesserer seg for, men uten spørsmål, sånn at hun selv kan velge om hun vil svare eller ikke. Jeg hadde ikke sendt melding hver dag, men flere ganger i uka. 

Jeg tror jeg i hobedsak ville prøvd å holde en positiv og lett tone, uten å snakke for mye om problemene. Avsluttet med en gang hun er stygg med deg, man alltid begynt med blanke ark ved neste kontakt. Så ville jeg innimellom sagt/skrevet noe om at du lurer på om denne adferden er et tegn på at hun har det vanskelig, og spørre om det er noe du kan gjøre for å hjelpe. Dette både for at hun skal vite at du er tilgjengelig, og for at hun ille skal føle at de blanke arkene ved hver nye kontakt er et tegn på at du prøver å unngå vanskelige tema for din egen del. 

Lykke til! 

Anonymkode: c4825...e59

Takk for et saklig og utfyllende svar 🙂 Vi har ofte spurt henne om det er noe galt, og viser ofte at vi er glad i henne. Jeg rekker aldri å legge på telefonen selv, for det gjør alltid hun. Jeg skjønner liksom ikke bæret før jeg skjønner at hun har brutt samtalen. Jeg tenker også at hun ikke synes det er så nøye med oss. At vi er familien og at takhøyden derfor skal være stor. Men som sagt, jeg har ofte repetert for henne at hun er for stor til å oppføre seg slik. 

Vi krysser fingene for at utflyttingen vil bli en positiv omveltning for henne. Hun må jobbe med seg selv, og kan ikke eksplodere slik overfor andre. Det håper og tror jeg kanskje ikke hun gjør heller. Vi trenger nok litt pusterom alle sammen 🙂

Anonymkode: 241aa...cfb

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må skaffe hjelp til henne på et eller annet vis. Du sier det har vært mye stress og styr med venner, og at hun har vært fysisk voldelig mot deg. Dette er ikke ei som bør bo i kollektiv. Kan hun ha borderline? Og er du helt sikker på det med at hun ikke ruser seg?

Anonymkode: b8e65...192

Jeg er veldig sikker på at hun ikke ruser seg. Om hun kan ha en diagnose er jo mulig. Men hun har ikke vært så "vanskelig" hele livet hvis du skjønner. 

Anonymkode: 241aa...cfb

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun skal bo i kollektiv, så hun blir ikke helt alene heldigvis. Jeg er veldig glad for det. Hun har alltid vært litt drama-Queen. Men ikke slik som nå. Det virker som om hun virkelig sliter med noe, men jeg vet ikke hva. Når jeg spør så vet ikke hun heller sier hun. 

Anonymkode: 241aa...cfb

Jeg er veldig enig med hun du svarte her, og jeg tenker ikke at dette er tiden for å sette hardt mot hardt.

En brå atferdsmessig endring i en slik alder skal man ikke kimse av. Da er det med stor sannsynlighet enten et alvorlig traume eller rus med i bilder. 

 

 

Anonymkode: c66cb...27f

[Anonym bruker]

Hadde aldri gått på tå hev rundt en datter som var voldelig. Det er jo ikke rart at hun ikke gidder å ta seg sammen med familien. Tipper hun ikke denger løs på vennene eller de andre hun skal bo  med? I såfall evner hun å ta seg sammen, men velger å utøve vold mot sin egen mor. Fordi du har tillatt det. Man kan forstå seg på mye, men hun har gått langt over grensa og burde vært satt kraftig på plass for lenge siden. 

Anonymkode: 912ea...745

[Anonym bruker]

Noen av tendensene høres ut som vår 17-åring. Hun fikk diagnosen add. Korona har vært et helsike uten sidestykke. Hun hater skolen. Hun er sur og tverr dagen lang (ikke ute blant venner). Hun kommuniserer lite med oss foreldre. Hun sier hun gleder seg til å flytte ut, for da kan vi foreldre slutte å bry oss om henne (vi er de eneste foreldrene i gjengen hennes som vil vite hvor hun er, om hun kommer hjem etc). 

Hun sliter med å få sove om nettene. Uten nok søvn, blir hun enda surere. Samtidig har hun nok mye dårlig samvittighet. Hun ønsker bare å være normal (hennes ord), og ikke ga add. 

Kan det være dette datteren din også sliter med?

Anonymkode: 31d5a...92e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei hun bruker ikke stoff. Hun plages nok pykisk ja, men jeg vet ikke nøyaktig hva det er. Jeg antar at det er litt sammensatt. Misfornøyd med seg selv først og fremst tror jeg. Men orker/ønsker ikke å ta tak i det, så da er det igjen hennes valg. Jeg har prøvd å støtte og hjulpet og strukket meg langt, men jeg får bare dritt igjen føler jeg. Og så ser jeg at hun klager og er sur og ikke gjør noe med det, så jeg blir rett og slett drittlei. Hun har stort sett vært slik kun det siste året, halvannet. 

HI

Anonymkode: 241aa...cfb

Kan noe ha skjedd med henne, noe som hun bærer på? Hvordan var hun før?

Anonymkode: 35c57...49b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan noe ha skjedd med henne, noe som hun bærer på? Hvordan var hun før?

Anonymkode: 35c57...49b

Jeg vet ikke helt...vi har hatt litt utfordringer av diverse slag i kjernefamilien. Ikke noe som har skjedd henne, men noen som står henne nær. Det går bra med vedkommende som slet men det er hun som viser mest følelser og som er mest opprørsk. Jeg har foreslått psykolog, men det er så lang ventetid. Har foreslått helsesøster eller privat psykolog, men hun lar det bare renne ut i sanden. HI

Anonymkode: 241aa...cfb

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke helt...vi har hatt litt utfordringer av diverse slag i kjernefamilien. Ikke noe som har skjedd henne, men noen som står henne nær. Det går bra med vedkommende som slet men det er hun som viser mest følelser og som er mest opprørsk. Jeg har foreslått psykolog, men det er så lang ventetid. Har foreslått helsesøster eller privat psykolog, men hun lar det bare renne ut i sanden. HI

Anonymkode: 241aa...cfb

De fleste kommuner har et lavterskeltilbud. Har deres?

Anonymkode: c66cb...27f