Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #1 Skrevet 16. august 2020 Mannens foreldre bor på en annen kant av landet. De siste årene har vi ikke sett mye til dem. De vil ikke komme hit siden de ikke føler vi tar oss nok av dem når de er her. Tidligere pleide de å være her noen uker hvert år og mannen og barna var et par uker hos dem. Hvis vi skal besøke dem må vi bo et annet sted. De synes det er for slitsomt om vi bor hos dem. De vil heller ikke gjøre faste avtaler om når vi kan besøke dem. Det må tas akkurat når det passer dem. Vi kan ikke gjøre planer om å treffe andre i tilfelle det passer for dem å få besøk den dagen. De siste 2 årene har de ikke ringt eller skrevet en gang. All kontakt er på vårt initsiativ. De har for eksempel ikke ringt ungene, som nå er tenåringer, for å si gratulerer med dagen, bare overført noen penger til mannens konto som gave, men de er veldig fornærmet over at barna ikke tar kontakt med dem ofte nok. Barna snakker med dem på telefonen innimellom når mannen ringer dem og sender av og til en melding eller et bilde når mannen og jeg har mast lenge nok. De sender bestandig gave til jul og bursdag. For barna er de nå nesten fremmede. Vi inviterer dem hvert år til jul og om sommeren, men de vil ikke komme. Nå skal eldste konfirmeres og de vil ikke komme til det heller selv om vi har tilbudt oss å betale flybiletter og hente dem på flyplassen. Vi har et helt ok gjesterom også. De bare vil ikke så lenge de ikke er sikkre på at vi har alt fokus på dem. Etter deres mening bør ungene ikke besøke venner, dra på trening eller holde på med sitt mens de er her og spessielt jeg bør ikke jobbe. De er ganske sære. Samtidig vet jeg at de ønsker å ha et forhold til barnebarna sine og at de er glade i dem og sønnen sin. De er kanskje ikke så begeistret for meg. Det er greit, men jeg skulle gjerne gjort noe som bedret forholdet til barna og dermed til mannen. Slik det er må er det jo leit for ham også. Noen gode råd? Anonymkode: 39804...ef0
CherryC Skrevet 16. august 2020 #2 Skrevet 16. august 2020 Ingen gode råd herfra dessverre. For når folk er så smålige og vrange som det der blir jeg selv som en trassig unge. Hadde bare sagt Ok ikke kom dere og latt det være med det
Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #3 Skrevet 16. august 2020 Min første tanke er at noe må ligge bak. Ikke hos dere, men hos dem. For dette er virkelig ikke normalt. Mine tanker går i retning psykisk sykdom, begynnende demens, eller kanskje også alkoholavhengighet. Jeg hadde nok gjort som CherryC, bare sagt at det er deres eget valg om de vil delta i barnebarnas liv eller ikke. Og så ville jeg utenom dette forsøkt å undersøke om det kan være ting som de egentlig trenger hjelp med, som kan forklare hvorfor de trekker seg så helt unna familien uten tilsynelatende grunn. Anonymkode: fcbfa...b25
Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #4 Skrevet 16. august 2020 Kan det værende angst eller tidlig alzheimer? eller stress med korona når de skal reise langt osv? hva med at mannen tar en tur alene og tar en skikkelig prat med de, lager litt avtaler osv? Anonymkode: 6cc2a...3c8
Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #5 Skrevet 16. august 2020 Ut fra hva du skriver her høres det ikke ut som det er så mye dere får gjort. Det kan være som noen skriver at det ligger noe bak hos de som de ikke har fortalt om. Er nok det mest riktige at mannen din reiser til de for å snakke. Det eneste du kan gjøre er jo det du allerede gjør. Enig i at det er trist når ikke de har noe kontakt. Hvordan er det med besteforeldrene på andre siden? Anonymkode: 89dfe...c2c
Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #6 Skrevet 16. august 2020 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kan det værende angst eller tidlig alzheimer? eller stress med korona når de skal reise langt osv? hva med at mannen tar en tur alene og tar en skikkelig prat med de, lager litt avtaler osv? Anonymkode: 6cc2a...3c8 De har et mye bedre forhold til andre i familien som bor nærmere, selv om det heller ilke virker veldig nært og de kan reise andre steder. Hos svigermor kan det nok være litt angst eller noe annen psykiatri inne i bildet, men jeg har ikke inntrykk av at det hemmer henne vesentlig ellers. Det er vanskelig å vurdere med så lite kontakt. Mannen har forsøkt å reise alene. Han fikk heller ikke bo hos dem og da var de dypt skuffet og fornærmet over at han ikke tok med barna. De har flere gjesterom og har hatt besøk av min niese noen dager. Ellers tror jeg de er svært ensome. De har kontakt med andre i familien, men ikke ofte eller "nært". Etter at de ble pensjonister har de reist veldig mye, mer enn halve året. Det har nok også gjort at de har mistet kontakten med mange av sine tidligere venner og familie. De har jo aldri prioritert den typen kontaker. Ny bekjentskaper de har møtt på reisene sine har vært viktigere, men det er jo ikke noe som varer. Anonymkode: 39804...ef0
Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #7 Skrevet 16. august 2020 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ut fra hva du skriver her høres det ikke ut som det er så mye dere får gjort. Det kan være som noen skriver at det ligger noe bak hos de som de ikke har fortalt om. Er nok det mest riktige at mannen din reiser til de for å snakke. Det eneste du kan gjøre er jo det du allerede gjør. Enig i at det er trist når ikke de har noe kontakt. Hvordan er det med besteforeldrene på andre siden? Anonymkode: 89dfe...c2c Besteforeldrene på den andre siden kommer. De bor rett i nærheten og treffer barna nesten ukentlig. Anonymkode: 39804...ef0
Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #8 Skrevet 16. august 2020 Enig med andre her, ikke mye dere får gjort annet enn det dere gjør, invitere til jul og merkedager og tilby de losji. Man tar valg i livet og om reiser og nye bekjentskaper er viktigere så må de jo ta konsekvenser av det. Å ikke ville ha sin egen voksen sønn boende på gjesterommet er jo talende spør du meg. Sett ekstra pris på de besteforeldrene dere har nære og forsøk å forklare barna på en nøytral og ikke dømmende måte hvorfor ting er som de er. Vi har også kun min familie tilgjengelig for våre barn pga død farfar og psykisk syk farmor i utlandet. Det er slik det er for oss! Anonymkode: af7b6...fbf
Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #9 Skrevet 16. august 2020 Mine svigerforeldre er sånn. De bor 2 timer unna, men kommer aldri hit. En gang for 2 år siden kom de uventet hit. Vi hadde planer den helga. Ungene skulle på cup og korpsseminar, så vi sa at vi nesten ikke kom til å være hjemme denne helga. Svigermor ble snurt. Etter det har de ikke kommet. De kjøpte seg bobil til 1 millioner for 3 år siden. Ungene hadde håpet at de fikk bli med på tur. Det har de ikke fått. Anonymkode: 1e1c5...1dd
Anonym bruker Skrevet 16. august 2020 #10 Skrevet 16. august 2020 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Mine svigerforeldre er sånn. De bor 2 timer unna, men kommer aldri hit. En gang for 2 år siden kom de uventet hit. Vi hadde planer den helga. Ungene skulle på cup og korpsseminar, så vi sa at vi nesten ikke kom til å være hjemme denne helga. Svigermor ble snurt. Etter det har de ikke kommet. De kjøpte seg bobil til 1 millioner for 3 år siden. Ungene hadde håpet at de fikk bli med på tur. Det har de ikke fått. Anonymkode: 1e1c5...1dd Huff a meg så trist, hva er det de tenker på/ med?? Anonymkode: af7b6...fbf
Gjest Skrevet 16. august 2020 #11 Skrevet 16. august 2020 Relasjoner må pleies fra to kanter. Det vil ikke disse. Da blir det som det blir. Dere må enten sette foten ned og bli litt strengere, forlange f eks at de stiller med hus og tar imot dersom dere besøker dem - eller si at de selv har valgt denne merkelige og avmagrede formen for kontakt og at det derfor blir lite.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå