Noen som har gode råd? Samboer er permittert.

[Anonym bruker]

Dette er noe han har visst at kunne skje siden korona kom. På meg virket det som om han taklet det greit. Når han så ble permittert, gikk han rett i kjelleren.

Han har fått flere anfall av panikkangst. Han har tidvis tanker om at vi ville greid oss bedre uten han. Han snakker bare om hvor drit han har det, hvor drit oppveksten hans var, alle misliker han osv. ALT er negativt. Han nekter å gå til fastlegen, fordi han VET jo hvorfor han er sånn.

Han har vært permittert i flere uker nå, men har ikke sagt det til noen. Han syns det er flaut. Han gjør ingenting her hjemme for tiden. Han sier han søker på nye jobber, men jeg er usikker på om han gjør det. Alt det huslige faller på meg.

Han blir fort hissig. Han blir irritert når jeg ikke greier å skjønne hva han egentlig ønsket jeg skulle gjøre. Han blir irritert på ungene, dersom de gjør noe annet enn det han tenkte. Dette er ikke likt han, og jeg er redd han skyver ungene fra seg.

Er det hjelp å få, når samboer nekter? Jeg orker snart ikke dette mer! Økonomisk greier vi oss helt greit, vi må ikke selge huset eller noe. Jeg jobber fullt, ansatt i staten, så jeg blir ikke permittert. 

Jeg kjenner jeg selv er på randen av sammenbrudd. Jeg orker ikke mer negativitet..

Anonymkode: 803ad...19d

[Anonym bruker]

Noen takler usedvanlig dårlig å bli arbeidsledig, er som hele personligheten deres er knyttet til jobben. 

Fattig trøst, men jeg har en venninne som opplevde det samme. Mannen fikk sparken pga nedskjæringer på jobb og han gikk rett i kjelleren og ble helt ubrukelig. Hun var i full jobb, tre barn, og han gjorde ikke noe, ikke handlet, ikke lagde mat, ikke noe husarbeid, han bare sturet og ble mer og mer deprimert. 

Det endte det med separasjon, hun orket ikke mer, men da ble han enda verre, kunne ikke ha ungene til slutt. 

Han var arbeidsledig i nesten 2 år. 

Nå er de sammen igjen og han har en ny jobb, så her ble det en happy ending, men du er ikke alene om å oppleve det du opplever. 

Anonymkode: 87f7f...ec2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dette er noe han har visst at kunne skje siden korona kom. På meg virket det som om han taklet det greit. Når han så ble permittert, gikk han rett i kjelleren.

Han har fått flere anfall av panikkangst. Han har tidvis tanker om at vi ville greid oss bedre uten han. Han snakker bare om hvor drit han har det, hvor drit oppveksten hans var, alle misliker han osv. ALT er negativt. Han nekter å gå til fastlegen, fordi han VET jo hvorfor han er sånn.

Han har vært permittert i flere uker nå, men har ikke sagt det til noen. Han syns det er flaut. Han gjør ingenting her hjemme for tiden. Han sier han søker på nye jobber, men jeg er usikker på om han gjør det. Alt det huslige faller på meg.

Han blir fort hissig. Han blir irritert når jeg ikke greier å skjønne hva han egentlig ønsket jeg skulle gjøre. Han blir irritert på ungene, dersom de gjør noe annet enn det han tenkte. Dette er ikke likt han, og jeg er redd han skyver ungene fra seg.

Er det hjelp å få, når samboer nekter? Jeg orker snart ikke dette mer! Økonomisk greier vi oss helt greit, vi må ikke selge huset eller noe. Jeg jobber fullt, ansatt i staten, så jeg blir ikke permittert. 

Jeg kjenner jeg selv er på randen av sammenbrudd. Jeg orker ikke mer negativitet..

Anonymkode: 803ad...19d

Her må du sette hardt mot hardt. Han må gå til fastlegen for hjelp, og hadde jeg vært deg så hadde jeg invitert på å være med den første timen for å sikre at legen får hele historien.

(Etter det skal du ikke være med til legen flere ganger, da er det opp til legen og din mann å finne den beste hjelpen). 

Nekter han fortsatt å kontakte fastlege, så må du gjøre det. Han kan være en fare for seg selv når han tenker tanker som at familien hadde klart seg uten han. 

Anonymkode: cf58b...4b1

[Anonym bruker]

Det å vite årsak til at man strever er ikke det samme som at man klarer å håndtere det på en ok måte. Høres ut som han strever på en måte som går ut over han selv, deg og familien. Synes du burde stille krav om at han snakker med noen...fastlege, psykolog...kanskje kommunen deres har RPH? Rask psykisk helse...det skal være lavterskel. Han trenger hjelp. Om han ikke vil for sin egen del så må han for familiens og din del. 

Anonymkode: d1fa2...7c0