Jeg HATER min gravide kropp

[Anonym bruker]

Og før noen prøver å snu på hva innlegget skal handle om - jeg er selvfølgelig enormt takknemlig likevel, vet at mange aldri får oppleve det, og det er uten tvil verdt det.

Men likevel.. 

Jeg er lav, og vanligvis liten og nett med relativt små bryster. Nå har jeg lagt på meg 20 kg og har enda en stund igjen. Jeg ser ut som en flodhest og vil helst ikke møte et menneske. En av de verste tingene er faktisk brystene, jeg har gått opp 5 (!) cupstørrelser og føler det ser både vulgært og stygt ut. Jeg er nok ganske deprimert, går til psykiater og har tatt opp noe av problematikken men det er jo ikke fryktelig mye å gjøre med kroppen akkurat nå.

Så da er mitt spørsmål - Hvordan klare å akseptere denne «nye» kroppen? Jeg regner for eksempel ikke med at brystene blir mindre når de fylles med melk, så det vil jo sannsynligvis gå en stund før jeg nærmer meg normalen igjen. Jeg er så ukomfortabel, kjenner omtrent ikke igjen meg selv i speilet og føler meg rett og slett stygg, og langt fra meg selv. Syns dette er skikkelig tøft og vanskelig.

Anonymkode: 17ec1...d91

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og før noen prøver å snu på hva innlegget skal handle om - jeg er selvfølgelig enormt takknemlig likevel, vet at mange aldri får oppleve det, og det er uten tvil verdt det.

Men likevel.. 

Jeg er lav, og vanligvis liten og nett med relativt små bryster. Nå har jeg lagt på meg 20 kg og har enda en stund igjen. Jeg ser ut som en flodhest og vil helst ikke møte et menneske. En av de verste tingene er faktisk brystene, jeg har gått opp 5 (!) cupstørrelser og føler det ser både vulgært og stygt ut. Jeg er nok ganske deprimert, går til psykiater og har tatt opp noe av problematikken men det er jo ikke fryktelig mye å gjøre med kroppen akkurat nå.

Så da er mitt spørsmål - Hvordan klare å akseptere denne «nye» kroppen? Jeg regner for eksempel ikke med at brystene blir mindre når de fylles med melk, så det vil jo sannsynligvis gå en stund før jeg nærmer meg normalen igjen. Jeg er så ukomfortabel, kjenner omtrent ikke igjen meg selv i speilet og føler meg rett og slett stygg, og langt fra meg selv. Syns dette er skikkelig tøft og vanskelig.

Anonymkode: 17ec1...d91

Jeg hadde det likt i mitt svangerskap. Jeg sluttet å veie meg da jeg hadde gått opp 25 kg. Husk at det varer ikke for alltid! At brystene vokser er bare et tegn på at kroppen gjør seg klar for amming. Kroppen går tilbake til "normalt" en stund etter at babyen er født, og puppene krymper, de også. Så kommer de sikkert til å være litt slappe en stund, men de fyller seg opp etter noen år.

Alt er en periode, og alt går over. Lykke til med ny baby ❤

Anonymkode: 3b21d...fa8

[Anonym bruker]

Klem til deg.

Jeg la på meg over 40 kg i første svangerskap og så ut som en hvalross. Hadde enorme mengder vann i kroppen (derfor stor vektoppgang). 
Brystene mine vokste helt enormt og jeg fant ikke bh som passet i noen butikker, å kjøpe en til nesten 1000kr i en bh-butikk for kun å bruke i en-to måneder kom ikke på tale, så jeg gikk mye uten. Jeg var som deg redd for at brystene skulle forbli så store, men så snart melken hadde kommet og stabilisert seg en uke etter fødsel så krympet puppene mye og ble noe større enn de var før. Ett år etter ammeslutt var de helt tilbake til normalen, bare løsere i huden. 

Anonymkode: d63de...233

[Anonym bruker]

Du trenger ikke like kroppen din som gravid, bare aksepter at nå er den rugemaskin og det beste for babyen er viktigere enn utseende.

Lukk øynene for de endringene du ikke liker og vit at du får kroppen din tilbake når babyen er ferdig produsert.

Antagelig vil du se anderledes på det når du blir eldre og barnet vokser til, da vil du se mer på det fantastiske kroppen din faktisk klarte de månedene du ikke likte utseende på den og tenke at det var verdt det.

Anonymkode: 91ef9...904

[Anonym bruker]

Hi her

Tusen hjertelig takk for fine svar, setter veldig stor pris på det.

Til deg over her angående «når man blir eldre», hvor gammel må man bli? Hehe. Jeg er nemlig 35 år og dette er fjerde barnet, men hadde det ikke sånn de forrige gangene. Det har vært et sjokk for meg dette, og jeg føler meg rett og slett mindre verdt. Det er jo helt tragisk og virker enormt overfladisk, men problemet er nok aller mest i hodet mitt. 
 

hi

Anonymkode: 17ec1...d91