Hvor lenge kjæreste før man flytter sammen?

[Anonym bruker]

Jeg har vært gift før. Da var vi sammen i sikkert havannet år før vi flyttet sammen.

Nå har jeg vært alene i mange år. Har tenkt at hvis jeg traff en ny, skulle vi kanskje bare være særbo - siden jeg har vent meg til det og tenker at det kan være like bra. Jeg har ett barn igjen hjemme, en tenåring.

Så traff jeg en mann i fjor, og etter en del sporadisk dating ble vi kjærester i vår.  Han har også ett barn som bor hjemme. Og jeg kjenner at jeg bare vil være sammen med ham HELE tiden. Vi har overhodet ikke snakket om å bo sammen og om fremtiden sammen, men dette er noe vi begge er åpne for etter hvert. Vi har truffet hverandres barn og familiene våre går veldig godt sammen.

Selv tenker jeg at dette uansett ikke er aktuelt før f.eks etter nyttår, da han vi vært kjærester i 9 måneder. Det er jo et stort skritt å ta, spesielt når det er barn involvert, og den første forelskelsen kan også gjøre en blind for ting som kan bli problemer etter hvert.

Hva tenker folk (dere) om sånt?
Hvordan var det med dere da dere ble kjærester med han/hun dere lever sammen med nå?

Anonymkode: e9c57...546

[Anonym bruker]

Jeg tenker at siden du har en tenåring, så bruk tid. Og han har og barn. Og selv om barna deres kommer overens nå, så er det noe helt annet å skulle bo sammen. Jeg hadde nok reist på en ferie med alle sammen. For da er det litt lettere og se hvordan det blir. 

Jeg har selv 2 tenåringer, og dater en mann, og tenker vel at det blir mange år før vi flytter sammen. Han har ikke barn. 

Anonymkode: e16bb...7de

[Anonym bruker]

Minst et år tenker jeg, også mener jeg barna skal tjene noe på at dere flytter sammen. Større rom, bedre økonomi osv. 

Taper barna på at dere flytter sammen, må bytte skole, mindre rom osv, så lar dere være. Veldig dårlig utgangspynkt for en steforelder at barnet tapte og foreldrene vant. Blir ikke bra forhold til barna av sånt. 

Anonymkode: 376cd...625

[Anonym bruker]

Vi har vært kjærester i 1,5 år og er begynt å snakke om å flytte sammen til neste år. Vi er godt voksne med snart voksne barn. 

Anonymkode: 8a834...4b7

[Anonym bruker]

Tror at hvis man har barn bør 2 år være minimum. Har prøvd både spontan innflytting etter kort tid og godt planlagt innflytting etter lang tid. Det siste var å foretrekke.

Anonymkode: e5cd8...226

[Anonym bruker]

Vi flyttet sammen etter 2 år, og barna gikk fint sammen. Men det var noe annet å bo sammen. Med styr fra hans eks, kommunikasjon med holdninger og verdier, oppdragelse. 
Så bestemte jeg meg for å flytte for meg selv. 

Anonymkode: ab5d4...9ee

[Love85]

8 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg har vært gift før. Da var vi sammen i sikkert havannet år før vi flyttet sammen.

Nå har jeg vært alene i mange år. Har tenkt at hvis jeg traff en ny, skulle vi kanskje bare være særbo - siden jeg har vent meg til det og tenker at det kan være like bra. Jeg har ett barn igjen hjemme, en tenåring.

Så traff jeg en mann i fjor, og etter en del sporadisk dating ble vi kjærester i vår.  Han har også ett barn som bor hjemme. Og jeg kjenner at jeg bare vil være sammen med ham HELE tiden. Vi har overhodet ikke snakket om å bo sammen og om fremtiden sammen, men dette er noe vi begge er åpne for etter hvert. Vi har truffet hverandres barn og familiene våre går veldig godt sammen.

Selv tenker jeg at dette uansett ikke er aktuelt før f.eks etter nyttår, da han vi vært kjærester i 9 måneder. Det er jo et stort skritt å ta, spesielt når det er barn involvert, og den første forelskelsen kan også gjøre en blind for ting som kan bli problemer etter hvert.

Hva tenker folk (dere) om sånt?
Hvordan var det med dere da dere ble kjærester med han/hun dere lever sammen med nå?

Anonymkode: e9c57...546

begge har barn, da hadde jeg drøyet 12-18mnd

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min flyttet vel sammen etter to- tre uker. Vi var unge og hadde såklart ingen barn. Hadde vi gått fra hverandre nå hadde jeg nok drøyd ett år hvertfall før jeg hadde flyttet inn med ny kjæreste

Anonymkode: f2a0b...79c

[Anonym bruker]

Det vil komme an på livssituasjon. Vi var i midten av tjueåra og barnløse, og flytta sammen etter et par måneder. Ville ikke falt meg inn om vi hadde barn, da tror jeg neste jeg ville forblitt særboere til de var ute av redet. 

Anonymkode: 5d270...c1a

[CherryC]

Med tenåringer i hus? Vente til de evt har flyttet ut.

[Anonym bruker]

Hi her.

Ja, mitt barn er tenåring - hun blir boende hjemme i hvert fall tre år til (kanskje mer). Hans barn flytter nok ut til neste år.

Vi har også begge barn som allerede har flyttet hjemmefra, men de bor i samme by som oss og er mye hjemme også. Både hans og mine utflyttede og hjemmeboende barn er gjerne sammen med oss når vi to er sammen. For eksempel, hvis han og jeg sier vi skal grille, gå en tur, se en film sammen, el.lign., hiver de seg gjerne med, ofte helt uoppfordret ("OK, jeg kommer også!")

Han er mye hos meg, jeg merker at han trives her, og jeg elsker at han er her. Jeg har et stort hus, mange rom, god plass, koselig hage, bra beliggenhet, greie naboer.
Men jeg ser at det nok kan være lurt å vente i hvert fall et par år før vi flytter sammen, spesielt med tanke på min yngste datter. Hun og jeg har jo vært bare oss to en god stund, og det er i hvert fall årevis siden det har vært en mann i hus, annet enn slektninger og vennepar.

Anonymkode: e9c57...546

[Anonym bruker]

Hvis økonomien deres tåler det synes jeg dere skal beholde deres eget i minst 1 1/2 år. Besøk hverandre ofte, men vent så lenge at dere er sikkre med å selge og flytte sammen offesielt. Det første året er man gjerne ganske blind for de drlige sidene tol partneren.

Anonymkode: 7b835...fc2

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her.

Ja, mitt barn er tenåring - hun blir boende hjemme i hvert fall tre år til (kanskje mer). Hans barn flytter nok ut til neste år.

Vi har også begge barn som allerede har flyttet hjemmefra, men de bor i samme by som oss og er mye hjemme også. Både hans og mine utflyttede og hjemmeboende barn er gjerne sammen med oss når vi to er sammen. For eksempel, hvis han og jeg sier vi skal grille, gå en tur, se en film sammen, el.lign., hiver de seg gjerne med, ofte helt uoppfordret ("OK, jeg kommer også!")

Han er mye hos meg, jeg merker at han trives her, og jeg elsker at han er her. Jeg har et stort hus, mange rom, god plass, koselig hage, bra beliggenhet, greie naboer.
Men jeg ser at det nok kan være lurt å vente i hvert fall et par år før vi flytter sammen, spesielt med tanke på min yngste datter. Hun og jeg har jo vært bare oss to en god stund, og det er i hvert fall årevis siden det har vært en mann i hus, annet enn slektninger og vennepar.

Anonymkode: e9c57...546

Jeg synes det virker som om dere fungerer bra sammen, både du og han og at dere som familie, at barna også synes å trives med situasjonen.

Jeg kan godt forstå følelsen din, men fremdeles er dere jo ganske ferske som kjærester, så når du nevner nyttår, så tenker jeg at det beste dere kanskje kan gjøre er å ikke ta noen beslutninger nå, men heller bli enige om at hvis dere fremdeles fungerer like bra etter nyttår eller til neste vår, så kan dere da ta opp temaet om å ev. flytte sammen. Ikke stress med det. Er dette den riktige mannen så har dere tiden foran dere

Anonymkode: 839a4...5a7

[Anonym bruker]

Flyttet offisielt sammen etter 1,5 år, men da hadde han vært fast inventar stort sett ett år allerede. 
jeg har barn, han har ikke. 

Anonymkode: 46810...aee