Andre som har litt «uvanlige» barn?

[Anonym bruker]

I mangel av bedre ord..
 

Jeg har en jente som starter i 6. klasse nå. Hun har alltid hatt refleksjoner, betraktninger og interesser som har vært litt på siden av det andre barn på BHG og skole har funnet interessant. 

Hun har i mange år forsøkt å passe inn- og har strukket seg etter «det normale». Men etter år med mislykkede forsøk har hun gitt opp, og tar nå aktiv avstand fra dem hun ikke kjenner - i en grad som bekymrer meg litt. 

Hun har en gruppe venner som interesserer seg for det samme som henne. Utover det vil hun ikke bli kjent med flere. Hun og også vennene er interessert i musikk, politiske spørsmål, menneskerettigheter osv. De tar inn over seg temaer og spørsmål som jeg føler de er for små til å bekymre seg over.. men det kan jo hende at det bare er meg som er gammeldags. 

Jeg lurer på om noen kjenner seg igjen. Og hvordan møter man det? Støtter man opp om, og heier frem, det engasjementet og de interessene? Forsøker man å dempe det?

Jeg har en helt klar følelse av at det riktige vil være å støtte opp om den personen hun er - på alle måter. Å trygge henne på at hun er flott som hun er, og at hun ikke skal forandre seg for å tekkes andre. Samtidig er jeg redd for at det kan gi henne sosiale utfordringer å definere seg som annerledes enn de andre så tidlig. 

Eller kanskje det er noen som har fulgt et barn som minner om det jeg skisserer her som kan si noe om hvordan det ble for dem etterhvert?

Anonymkode: 07b51...a79

[Anonym bruker]

LoHar et tantebarn som er sånn, og siste par årene på barneskolen ble bare vanskeligere og vanskeligere sosialt sett  

De kom jo i puberteten og i følge henne spilte alle er spill hun ikke forsto. Det at noen kunne oppføre seg forskjellig på forskjellige arenaer var helt uforståelig for henne, en person mot venner, en mot foreldre og en mot lærere, hvem er da den ekte deg.... 

Hun fikk diagnosen asbergers. 

Hun er nå 16 år og klarer seg fint. Har noen få gode venner, gode karakterer på skolen, men er litt spesiell. 

Anonymkode: c3ba9...391

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

LoHar et tantebarn som er sånn, og siste par årene på barneskolen ble bare vanskeligere og vanskeligere sosialt sett  

De kom jo i puberteten og i følge henne spilte alle er spill hun ikke forsto. Det at noen kunne oppføre seg forskjellig på forskjellige arenaer var helt uforståelig for henne, en person mot venner, en mot foreldre og en mot lærere, hvem er da den ekte deg.... 

Hun fikk diagnosen asbergers. 

Hun er nå 16 år og klarer seg fint. Har noen få gode venner, gode karakterer på skolen, men er litt spesiell. 

Anonymkode: c3ba9...391

Datteren min har ikke problem med å oppføre seg forskjellig mot ulike grupper - det å veie sine ord etter publikum er hun ganske god på. Men hun ønsker ikke å være en del av det sosiale spillet som hun ser på skolen. 
 

Hun forteller at det er mye mobbing, at folk er falske mot hverandre - egentlig alt det jeg opplevde da jeg gikk på skolen, men som jeg ikke brydde meg så mye om.
 

HI
 

Anonymkode: 07b51...a79

[Anonym bruker]

Jeg var sånn gjennom hele barndommen - og er det fortsatt🤓 Ekstremt nerdete, mange (såkalt) "sære" interesser. Mye tenking og fundering. Så fint at hun har funnet noen likesinnede! Jeg slet helt forferdelig frem til jeg nådde omtrent hennes alder. Var veldig mye alene, i perioder også mye mobbet. Da jeg endelig fant frem til noen som også hadde det som meg, var det helt fantastisk! Jeg ville latt jenten din få gå litt opp i den verden og bare nyte det, som det virker som om hun gjør? Jeg husker jeg følte meg helt ruset på vennskap og samtaler når jeg endelig fikk det sånn. Men det kan jo være greit å følge med litt for å se om det blir for ekstremt og lukket, hun er jo i en sårbar alder. Men nå har hun jo også noen å være i den sårbare alderen med! 

 

Etter at jeg fant mine likesinnede, har jeg hatt et veldig rikt og givende sosialt liv. Mange venner, blir lett kjent med folk - og elsker egentlig alskens folk nå som nerden i meg er pakket litt mer kledelig inn. Jeg er fortsatt utålmodig når det kommer til jatting og prat om dill og dall, men man lærer jo å skjule gjespene sine litt bedre etterhvert😂 

Anonymkode: 6a4e0...851

[Anonym bruker]

Ei jeg er tante til var og er sånn. Hun fikk også diagnosen asbergers da hun var 16 år. Det sosiale gikk fint helt til hun ble ungdom. 

Anonymkode: 5dcd9...6b0

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var sånn gjennom hele barndommen - og er det fortsatt🤓 Ekstremt nerdete, mange (såkalt) "sære" interesser. Mye tenking og fundering. Så fint at hun har funnet noen likesinnede! Jeg slet helt forferdelig frem til jeg nådde omtrent hennes alder. Var veldig mye alene, i perioder også mye mobbet. Da jeg endelig fant frem til noen som også hadde det som meg, var det helt fantastisk! Jeg ville latt jenten din få gå litt opp i den verden og bare nyte det, som det virker som om hun gjør? Jeg husker jeg følte meg helt ruset på vennskap og samtaler når jeg endelig fikk det sånn. Men det kan jo være greit å følge med litt for å se om det blir for ekstremt og lukket, hun er jo i en sårbar alder. Men nå har hun jo også noen å være i den sårbare alderen med! 

 

Etter at jeg fant mine likesinnede, har jeg hatt et veldig rikt og givende sosialt liv. Mange venner, blir lett kjent med folk - og elsker egentlig alskens folk nå som nerden i meg er pakket litt mer kledelig inn. Jeg er fortsatt utålmodig når det kommer til jatting og prat om dill og dall, men man lærer jo å skjule gjespene sine litt bedre etterhvert😂 

Anonymkode: 6a4e0...851

For en herlig og tydelig beskrivelse av din indre nerd 😍😂

Jeg håper hun klarer å omfavne det hele så godt som du har gjort 😊

Jeg søkte meg også mot miljøer på siden av det konvensjonelle - men først senere i livet. På skolen var jeg en som kunne være sammen med og tilpasse meg de fleste miljøer. 
 

HI

Anonymkode: 07b51...a79

[Anonym bruker]

Det kan minne om Aspergers, ja. Men trenger selvsagt ikke være det. Ofte opptatt av rettferdighet og hva som er riktig. Vil ikke være falsk. At man skjønner hvordan man skal oppføre seg i forskjellige setninger er mer normalt hos jenter, fordi jenter er ofter utrolig gode til å etterligne andre. Men det er utmattende i lengden, og man får ofte problemer i ungdomsårene. STORE problemer... Det er fint at hun har funnet venner, men jeg vil anbefale deg å se denne: 

 

Anonymkode: 63b05...f94

[Anonym bruker]

Jeg var et sånt barn. Er totalt utadvendt i dag, kan dra på en femtiårsdag uten å kjenne andre enn jubilanten, og komme hjem med venner for livet.

Hun har nok følt seg annerledes ganske lenge. Men ettersom hun blir større, vil flere andre ungdommer innhente hennes modenhetsnivå, og bli mer interessante som venner.

Anonymkode: fd0be...878

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan minne om Aspergers, ja. Men trenger selvsagt ikke være det. Ofte opptatt av rettferdighet og hva som er riktig. Vil ikke være falsk. At man skjønner hvordan man skal oppføre seg i forskjellige setninger er mer normalt hos jenter, fordi jenter er ofter utrolig gode til å etterligne andre. Men det er utmattende i lengden, og man får ofte problemer i ungdomsårene. STORE problemer... Det er fint at hun har funnet venner, men jeg vil anbefale deg å se denne: 

 

Anonymkode: 63b05...f94

Takk for video. Skal se den.

Mannen min jobber med unge på autismespekteret, og hen sier at han ikke ser noen tegn som kan minne om Asperger. Hun har noen av karakteristikkene, men mangler andre viktige Indikasjoner.

Hun har også vært i kontakt med Helsesykepleier  og PPT - ingen av dem har hatt noen tanker i de baner. 
 

Men skal ha det i bakhodet likevel

HI

Anonymkode: 07b51...a79

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som er veldig lik din, like gamle. Hun har sine interesser, som overhodet ikke samsvarer med majoriteten. De er en liten gjeng på fire stk som holder sammen, lager musikk osv. Ingen Asperger i bilder her, hun leser godt sosiale koder, men synes som din datter at det er uinteressant. 
 

Jeg var litt sånn selv og er nok litt der enda. Som voksen har jeg sett at flere egentlig er av samme type, men noen er nok hakket mer pliktoppfyllende eller har større krav fra foreldrene rundt det å delta på ting som ikke nødvendigvis er av interesse, så man ser det ikke så lett som liten. 
 

Jeg tenker at de vennene hun har nå er utrolig viktig å ivareta. Den dagen hun er over på videregående eller oppover, vil hun nok møte flere likesinnede, både fordi nettverket blir større og flere har krøpet ut av skallet sitt. Så det handler kanskje litt om å holde ut til verden er stor nok. Ville i hvert fall ikke endret eller holdt igjen, så lenge hun oppfører seg bra mot andre, skal hun få være seg selv. 

Anonymkode: e1db7...f1c

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var et sånt barn. Er totalt utadvendt i dag, kan dra på en femtiårsdag uten å kjenne andre enn jubilanten, og komme hjem med venner for livet.

Hun har nok følt seg annerledes ganske lenge. Men ettersom hun blir større, vil flere andre ungdommer innhente hennes modenhetsnivå, og bli mer interessante som venner.

Anonymkode: fd0be...878

Jeg håper det! Takk for svar ❤️
 

Hun har i mange år blitt behandlet tidvis ganske så dårlig av de såkalt «veltilpassede barna» på skolen.. så derfor trekker hun seg nå aktivt unna og dyrker annerledesheten sin. Sånn tenker jeg rundt det..

Jeg kjenner det igjen fra da jeg i ungdommen var en del av en subkultur. Men det var som sagt senere i livet. 
 

Jeg ønsker bare at hun ikke skal klippe alle tråder til majoriteten på skolen - fordi det kan fremdyrke utenforskap og større vanskeligheter på ungdomsskolen. Jeg tror det kan bedre seg fra VGS og særlig på Universitetet, 
 

HI

Anonymkode: 07b51...a79

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en datter som er veldig lik din, like gamle. Hun har sine interesser, som overhodet ikke samsvarer med majoriteten. De er en liten gjeng på fire stk som holder sammen, lager musikk osv. Ingen Asperger i bilder her, hun leser godt sosiale koder, men synes som din datter at det er uinteressant. 
 

Jeg var litt sånn selv og er nok litt der enda. Som voksen har jeg sett at flere egentlig er av samme type, men noen er nok hakket mer pliktoppfyllende eller har større krav fra foreldrene rundt det å delta på ting som ikke nødvendigvis er av interesse, så man ser det ikke så lett som liten. 
 

Jeg tenker at de vennene hun har nå er utrolig viktig å ivareta. Den dagen hun er over på videregående eller oppover, vil hun nok møte flere likesinnede, både fordi nettverket blir større og flere har krøpet ut av skallet sitt. Så det handler kanskje litt om å holde ut til verden er stor nok. Ville i hvert fall ikke endret eller holdt igjen, så lenge hun oppfører seg bra mot andre, skal hun få være seg selv. 

Anonymkode: e1db7...f1c

Takk for svar ❤️ Jeg følger deg i det du sier! Kanskje de er i samme vennegjeng 😁😁

HI

Anonymkode: 07b51...a79

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

I mangel av bedre ord..
 

Jeg har en jente som starter i 6. klasse nå. Hun har alltid hatt refleksjoner, betraktninger og interesser som har vært litt på siden av det andre barn på BHG og skole har funnet interessant. 

Hun har i mange år forsøkt å passe inn- og har strukket seg etter «det normale». Men etter år med mislykkede forsøk har hun gitt opp, og tar nå aktiv avstand fra dem hun ikke kjenner - i en grad som bekymrer meg litt. 

Hun har en gruppe venner som interesserer seg for det samme som henne. Utover det vil hun ikke bli kjent med flere. Hun og også vennene er interessert i musikk, politiske spørsmål, menneskerettigheter osv. De tar inn over seg temaer og spørsmål som jeg føler de er for små til å bekymre seg over.. men det kan jo hende at det bare er meg som er gammeldags. 

Jeg lurer på om noen kjenner seg igjen. Og hvordan møter man det? Støtter man opp om, og heier frem, det engasjementet og de interessene? Forsøker man å dempe det?

Jeg har en helt klar følelse av at det riktige vil være å støtte opp om den personen hun er - på alle måter. Å trygge henne på at hun er flott som hun er, og at hun ikke skal forandre seg for å tekkes andre. Samtidig er jeg redd for at det kan gi henne sosiale utfordringer å definere seg som annerledes enn de andre så tidlig. 

Eller kanskje det er noen som har fulgt et barn som minner om det jeg skisserer her som kan si noe om hvordan det ble for dem etterhvert?

Anonymkode: 07b51...a79

Jeg tenker at hun bare er litt annerledes og hadde støtter opp om den hun er og det hun interesserer seg for.

Hadde virkelig ikke bekymret meg for Asberger kun ut fra det du skriver her. 

Anonymkode: 227ff...9f6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg håper det! Takk for svar ❤️
 

Hun har i mange år blitt behandlet tidvis ganske så dårlig av de såkalt «veltilpassede barna» på skolen.. så derfor trekker hun seg nå aktivt unna og dyrker annerledesheten sin. Sånn tenker jeg rundt det..

Jeg kjenner det igjen fra da jeg i ungdommen var en del av en subkultur. Men det var som sagt senere i livet. 
 

Jeg ønsker bare at hun ikke skal klippe alle tråder til majoriteten på skolen - fordi det kan fremdyrke utenforskap og større vanskeligheter på ungdomsskolen. Jeg tror det kan bedre seg fra VGS og særlig på Universitetet, 
 

HI

Anonymkode: 07b51...a79

Jeg tenker det samme som deg. 

Anonymkode: 227ff...9f6

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Datteren min har ikke problem med å oppføre seg forskjellig mot ulike grupper - det å veie sine ord etter publikum er hun ganske god på. Men hun ønsker ikke å være en del av det sosiale spillet som hun ser på skolen. 
 

Hun forteller at det er mye mobbing, at folk er falske mot hverandre - egentlig alt det jeg opplevde da jeg gikk på skolen, men som jeg ikke brydde meg så mye om.
 

HI
 

Anonymkode: 07b51...a79

Min er nok litt lik din. Ikke interesse for det mange av de andre er interessert i og ikke opptatt av å passe inn. Hun blomstret opp da hun skiftet til ungdomsskolen og fant venner som var mer lik henne.

Verden utvider seg med ungdomsskole og VGS. Ikke like snevert som på barneskolen. Trygg datteren din på at hun er fin som hun er.

Anonymkode: 185e9...b93

[Nyttårs barn]

Jeg tenker at datteren din nok er mer moden og sannsynligvis mer intelligent enn mange av de andre barna. Hvorfor det skulle tyde på asperger kan jeg ikke forstå. Det at hun styrer unna drama og sosialt renkespill skal du bare være glad for.

Det er gjerne et utpreget hierarki på barne og ungdomskolen, og alle som har levd noen år skjønner at det ikke er så viktig å være blant de som har sin storhetstid i fjortisalderen.

Samtidig så får man lett roller, roller som aldri vil inneholde alt ved en person. Kanskje er det faktisk mye ved din datter som ikke egentlig er så nerdete, kanskje har de andre barna også andre sider og interesser som hun faktisk kunne funnet gjenklang i.

Tror det er lurt å støtte henne i at hun er bra akkurat som hun er med egne interesser og med de vennene hun har nå. Likevel er det nok innerst inne vondt for henne å føle seg utenfor blant klassekameratene og jeg tror ikke hun egentlig er tjent med å få rollen som supernerd nettopp fordi det også kan være en slags tvangstrøye. Det å interessere seg for menneskerettigheter, politikk og musikk er kanskje litt forut på barneskolen, men bare vent så kommer jo de andre også til å bli mer opptatt av slike ting.

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Jeg tenker at datteren din nok er mer moden og sannsynligvis mer intelligent enn mange av de andre barna. Hvorfor det skulle tyde på asperger kan jeg ikke forstå. Det at hun styrer unna drama og sosialt renkespill skal du bare være glad for.

Det er gjerne et utpreget hierarki på barne og ungdomskolen, og alle som har levd noen år skjønner at det ikke er så viktig å være blant de som har sin storhetstid i fjortisalderen.

Samtidig så får man lett roller, roller som aldri vil inneholde alt ved en person. Kanskje er det faktisk mye ved din datter som ikke egentlig er så nerdete, kanskje har de andre barna også andre sider og interesser som hun faktisk kunne funnet gjenklang i.

Tror det er lurt å støtte henne i at hun er bra akkurat som hun er med egne interesser og med de vennene hun har nå. Likevel er det nok innerst inne vondt for henne å føle seg utenfor blant klassekameratene og jeg tror ikke hun egentlig er tjent med å få rollen som supernerd nettopp fordi det også kan være en slags tvangstrøye. Det å interessere seg for menneskerettigheter, politikk og musikk er kanskje litt forut på barneskolen, men bare vent så kommer jo de andre også til å bli mer opptatt av slike ting.

Veldig godt sagt.

Anonymkode: 227ff...9f6

[Anonym bruker]

Hun trenger absolutt ikke å være på autismespekteret. 

Hun er kanskje mer moden på noen områder eller umoden på noen andre. 

Hennes interesser er utenfor den "normale" gjengen på skolen. 

Tenker at så lenge du har en åpen dialog med henne om hva hun føler og hva du er bekymret for. Og kan hjelpe henne på veien, så går det nok bra. 

Anonymkode: 9b1ba...fdb

[Anonym bruker]

6 timer siden, Nyttårs barn skrev:

Jeg tenker at datteren din nok er mer moden og sannsynligvis mer intelligent enn mange av de andre barna. Hvorfor det skulle tyde på asperger kan jeg ikke forstå. Det at hun styrer unna drama og sosialt renkespill skal du bare være glad for.

Det er gjerne et utpreget hierarki på barne og ungdomskolen, og alle som har levd noen år skjønner at det ikke er så viktig å være blant de som har sin storhetstid i fjortisalderen.

Samtidig så får man lett roller, roller som aldri vil inneholde alt ved en person. Kanskje er det faktisk mye ved din datter som ikke egentlig er så nerdete, kanskje har de andre barna også andre sider og interesser som hun faktisk kunne funnet gjenklang i.

Tror det er lurt å støtte henne i at hun er bra akkurat som hun er med egne interesser og med de vennene hun har nå. Likevel er det nok innerst inne vondt for henne å føle seg utenfor blant klassekameratene og jeg tror ikke hun egentlig er tjent med å få rollen som supernerd nettopp fordi det også kan være en slags tvangstrøye. Det å interessere seg for menneskerettigheter, politikk og musikk er kanskje litt forut på barneskolen, men bare vent så kommer jo de andre også til å bli mer opptatt av slike ting.

Takk for klokt svar! Tar det med meg ❤️
 

HI

Anonymkode: 07b51...a79

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun trenger absolutt ikke å være på autismespekteret. 

Hun er kanskje mer moden på noen områder eller umoden på noen andre. 

Hennes interesser er utenfor den "normale" gjengen på skolen. 

Tenker at så lenge du har en åpen dialog med henne om hva hun føler og hva du er bekymret for. Og kan hjelpe henne på veien, så går det nok bra. 

Anonymkode: 9b1ba...fdb

Takk for svar! 
 

Vi har en god dialog, og jeg opplever at hun tør å dele vanskelige ting med meg 😊

HI

Anonymkode: 07b51...a79

[Anonym bruker]

Dersom de er flere barn med de samme interessene, så har hun jo venner blant de? De er vel ikke alle barn med Asberger? Mine barn er politisk interesserte og interessert i hva som skjer i verden. Sønnen min var 8 år da jeg fikk en telefon fra en mamma som ba meg om å slutte å la sønnen min se på supernytt, for når han snakket om nyhetene med sønnen hennes, så fikk han sjokk og ble redd. Læreren til sønnen min sa at han hadde mer utbytte av samtaler med lærere enn medelever, og de synes det var gøy å kunne diskutere politikk med en gutt på 8 år. De anså han som veldig moden, og det gjør de med datteren min også. 
Barna mine er ikke så mye mer modne enn andre barn, men de er som meg da jeg var barn/ungdom- litt mer samfunnsengasjert enn de andre. Det blir folk av oss også

Anonymkode: f6156...b7e