Gå til innhold

Ang. stygg munnbruk og tenåringer


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

De siste ukene har det vært flere tråder her om både tenåringer og voksne og deres munnbruk når de er sinte. Felles for de som svarer at deres tenåringer hyler ut diverse ufine ting, er en kjapp forklaring bak av type "men etterpå er hun like glad i meg" eller "det er normalt og ikke noe å lage noe styr ut av".

Jeg velger derfor å dele litt erfaringer fra mitt yrke som lærer. Før i ungdomsskolen, nå i VGS. De fleste er greie på skolen, men noen har et språkbruk som ikke er det minste greit, og spesielt når de blir sinte. Jeg er den type lærer som bruker veldig mye tid på relasjonsbygging og prater mye med elevene mine. Så da har jeg tatt opp dette med mange, både individuelt og klassevis, og dette har ført til at jeg har sett en helt klar trend. Elevene som banner mest og bruker stygge kallenavn, svarer nesten alltid at de snakker sånn hjemme også og at foreldrene ikke bryr seg. De andre elevene, altså de som ikke slenger med leppa og banner lite, forteller at det hadde blitt månelyst hjemme, eller at foreldrene aldri hadde godtatt det, om de hadde oppført seg slik som de som banner mye og slenger ut kallenavn. 

Så nå kan jeg selvfølgelig ikke si at det er akkurat sånn for akkurat deres barn, men etter 14 år i skolen med tilsammen tusenvis av tenåringer, så er i hvert fall dette en svært tydelig sammenheng som jeg ser. De barna/ungdommene som ikke lærer hjemme hva som er greit å lire av seg, spesielt overfor voksne, er stort sett de samme som kan ha ganske ufin munnbruk overfor både medelever og en del lærere. 

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er enig.

Jeg skjønner heller ikke de som sier det er helt normalt, nei det er ikke det om man ikke aksepterer det som normalt.

Har fire barn selv, tre av de tenåringer, og ingen av de skriker eller snakker stygt til meg selv om de blir sinte. Det går helt greit an å formidle at man er sint, frustrert, skuffet eller hva det måtte være uten å skrike stygge ting til hverandre. 

Lærer barna det fra de er små gjør de det heller ikke som tenåringer.

Anonymkode: b06b1...687

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De siste ukene har det vært flere tråder her om både tenåringer og voksne og deres munnbruk når de er sinte. Felles for de som svarer at deres tenåringer hyler ut diverse ufine ting, er en kjapp forklaring bak av type "men etterpå er hun like glad i meg" eller "det er normalt og ikke noe å lage noe styr ut av".

Jeg velger derfor å dele litt erfaringer fra mitt yrke som lærer. Før i ungdomsskolen, nå i VGS. De fleste er greie på skolen, men noen har et språkbruk som ikke er det minste greit, og spesielt når de blir sinte. Jeg er den type lærer som bruker veldig mye tid på relasjonsbygging og prater mye med elevene mine. Så da har jeg tatt opp dette med mange, både individuelt og klassevis, og dette har ført til at jeg har sett en helt klar trend. Elevene som banner mest og bruker stygge kallenavn, svarer nesten alltid at de snakker sånn hjemme også og at foreldrene ikke bryr seg. De andre elevene, altså de som ikke slenger med leppa og banner lite, forteller at det hadde blitt månelyst hjemme, eller at foreldrene aldri hadde godtatt det, om de hadde oppført seg slik som de som banner mye og slenger ut kallenavn. 

Så nå kan jeg selvfølgelig ikke si at det er akkurat sånn for akkurat deres barn, men etter 14 år i skolen med tilsammen tusenvis av tenåringer, så er i hvert fall dette en svært tydelig sammenheng som jeg ser. De barna/ungdommene som ikke lærer hjemme hva som er greit å lire av seg, spesielt overfor voksne, er stort sett de samme som kan ha ganske ufin munnbruk overfor både medelever og en del lærere. 

Anonymkode: cd038...f19

Jeg tror nok det er en viss sammenheng, men det kan også være at en del av foreldrene har gitt barna en fornuftig oppdragelse på området og likevell endt opp med barn som er stygge i munnen. Da ser jeg ikke bort fra at en del foreldre ressignerer og heller dropper å krangle om hver episode.

Anonymkode: fec54...a79

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror nok det er en viss sammenheng, men det kan også være at en del av foreldrene har gitt barna en fornuftig oppdragelse på området og likevell endt opp med barn som er stygge i munnen. Da ser jeg ikke bort fra at en del foreldre ressignerer og heller dropper å krangle om hver episode.

Anonymkode: fec54...a79

Alle som leser innlegget mitt får bruke det fritt som de vil. Kanskje noen synes det er uproblematisk at barna deres kaller medelever for fitte eller læreren en helvetes merr, men jeg selv hadde synes det var ganske pinlig om det var mine barn. Det må også sies at spesielt på VGS er det ikke sånn at foreldrene blir kontaktet for dette med mindre det er ekstremt ille, så at man som foresatt ikke har hørt noe fra skolen, betyr ikke at det ikke skjer. Jeg har forøvrig tre tenåringer selv også, så jeg personlig erfaring med å ha tenåringer også, ikke bare via jobb.

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke om det er en sammenheng, har bare erfaring med min egen tenåring, men det høres logisk ut. Det jeg får høre er at spesielt guttene har blitt stygge i kjeften. Jeg snakket med en mor om det (som også har jente) og hun sa da at «X bryr seg heldigvis ikke om det». Jeg vil at de skal bry seg om det. Jeg ønsker ikke at datteren min skal bli vant til å bli kalt hore og bitch og bare riste det av seg.

Jeg har sagt til henne at jentene må «ta» gutta på den slags språkbruk. Ikke svare med samme mynt, men si i fra at det ikke er greit å kalle noen slike ting. Jeg tror nemlig de tar det med seg, både guttene og jentene. Ubevisst tror jeg det gjør noe med hvordan gutta ser på jenter, og hva jenter tåler fra omgivelsene, og du får nedverdigende russelåter og vektkrav for å få være med å rulle. De fleste skikker seg jo til slutt, men ikke alle. 

Nå er hun enn så lenge rolig her hjemme, men jeg hadde ikke tolerert stygg munnbruk. Temperament og følelser er greit, men ikke å være stygg i munnen. Banning er noe litt annet, det tar jeg ikke så tungt, men man banner ikke «mot» noen. Et velplassert «faen» når man slår seg er greit, å kalle læreren jævla tulling er ikke greit, spesielt ikke rett til ham/henne.

Anonymkode: bfcb9...c96

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg aner ikke om det er en sammenheng, har bare erfaring med min egen tenåring, men det høres logisk ut. Det jeg får høre er at spesielt guttene har blitt stygge i kjeften. Jeg snakket med en mor om det (som også har jente) og hun sa da at «X bryr seg heldigvis ikke om det». Jeg vil at de skal bry seg om det. Jeg ønsker ikke at datteren min skal bli vant til å bli kalt hore og bitch og bare riste det av seg.

Jeg har sagt til henne at jentene må «ta» gutta på den slags språkbruk. Ikke svare med samme mynt, men si i fra at det ikke er greit å kalle noen slike ting. Jeg tror nemlig de tar det med seg, både guttene og jentene. Ubevisst tror jeg det gjør noe med hvordan gutta ser på jenter, og hva jenter tåler fra omgivelsene, og du får nedverdigende russelåter og vektkrav for å få være med å rulle. De fleste skikker seg jo til slutt, men ikke alle. 

Nå er hun enn så lenge rolig her hjemme, men jeg hadde ikke tolerert stygg munnbruk. Temperament og følelser er greit, men ikke å være stygg i munnen. Banning er noe litt annet, det tar jeg ikke så tungt, men man banner ikke «mot» noen. Et velplassert «faen» når man slår seg er greit, å kalle læreren jævla tulling er ikke greit, spesielt ikke rett til ham/henne.

Anonymkode: bfcb9...c96

Ja, det er dessverre en del av dette, men faktisk er det minst like vanlig at jenter kaller hverandre bitch, hore ol. Generelt sett er det likevel flere gutter enn jenter som er ufine i språket, ja. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Helt enig. Samme erfaring har jeg. Jobber ikke som lærer med på en skole. Ofte har jeg samtaler med ungdommene som er innom kontoret. Ofte med de som er sendt dit fordi de lager uro i timen. 

Anonymkode: d3054...d63

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

De siste ukene har det vært flere tråder her om både tenåringer og voksne og deres munnbruk når de er sinte. Felles for de som svarer at deres tenåringer hyler ut diverse ufine ting, er en kjapp forklaring bak av type "men etterpå er hun like glad i meg" eller "det er normalt og ikke noe å lage noe styr ut av".

Jeg velger derfor å dele litt erfaringer fra mitt yrke som lærer. Før i ungdomsskolen, nå i VGS. De fleste er greie på skolen, men noen har et språkbruk som ikke er det minste greit, og spesielt når de blir sinte. Jeg er den type lærer som bruker veldig mye tid på relasjonsbygging og prater mye med elevene mine. Så da har jeg tatt opp dette med mange, både individuelt og klassevis, og dette har ført til at jeg har sett en helt klar trend. Elevene som banner mest og bruker stygge kallenavn, svarer nesten alltid at de snakker sånn hjemme også og at foreldrene ikke bryr seg. De andre elevene, altså de som ikke slenger med leppa og banner lite, forteller at det hadde blitt månelyst hjemme, eller at foreldrene aldri hadde godtatt det, om de hadde oppført seg slik som de som banner mye og slenger ut kallenavn. 

Så nå kan jeg selvfølgelig ikke si at det er akkurat sånn for akkurat deres barn, men etter 14 år i skolen med tilsammen tusenvis av tenåringer, så er i hvert fall dette en svært tydelig sammenheng som jeg ser. De barna/ungdommene som ikke lærer hjemme hva som er greit å lire av seg, spesielt overfor voksne, er stort sett de samme som kan ha ganske ufin munnbruk overfor både medelever og en del lærere. 

Anonymkode: cd038...f19

Vel, jeg har 18 år i vgs bak meg, og en annen erfaring enn du. Å forlange høflighet kan man gjøre på skolen og i alle situasjoner der mennesker skal jobbe sammen, og jeg har alltid slått ned på uttalelser som jeg opplever er mobbing eller disrespekt for den andre personen. Det går aldri upåaktet hen. 
 

Men jeg klarer ikke med min beste vilje å se at der er «to slags ungdommer» basert på om foreldrene er pripne på bannskap eller ikke. Jeg ser vel heller at der er mange flere slags ungdommer, og at de som har det vanskelig noen ganger tar det ut verbalt. Ikke fordi de «får lov hjemme» og derfor gir blanke, liksom. Men fordi det bygger seg opp inni dem og må ventileres ut et sted; og da er atferden ofte et symptom. Den kommer ikke fra slurving i hjemmedisiplinen, den kommer fra smerte, frykt og sinne. Du kan gjerne forby atferden, men det vil ikke rette opp i noe, bare maskere det. (Noe jeg ikke helt skjønner at du ikke vet fra før, med alt ditt relasjonsbyggende arbeid...?) 
 

Hjemme hos meg er ingen ord forbudt i seg selv. Men det er likevel ikke lov å være slem mot de andre i hjemmet. Å forby en bestemt bokstavrekkefølge som f eks «faen» er ikke med på å gjøre folk snillere. Men hvis de voksne gir beng i å være språkpoliti, så vil heller ikke de såkalt stygge ordene bli eksotiske og spennende å bruke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror unger, enten de er ungdommer eller yngre, er mer sammensatt enn det du skriver. Det kan godt være at den jenta som alltid er høflig og blid i klasserommet er den samme som hyler til foreldrene sine at de er  noen faens idioter. Det kan også hende at gutten som sier helvetes bitch til en medelev er en stille og rolig gutt hjemme. Jeg har ikke jobbet med ungdom, men med yngre barn, og det jeg har erfart er bl.a. at i hjem der det ikke er aksept eller rom for hverken fysiske eller verbale uttrykk for sinne, frustrasjon eller fortvilelse, så må det ut et annet sted. Gutten som hadde en multifunksjonshemmet søster var et hjelpsomt og stille barn hjemme, men en sint og utagerende gutt i barnehage og skole. Hvorfor? Det var ikke plass til at han skulle lage trøbbel hjemme. Han ble ikke sett, og om han krevde det, så ble han overøst med skyld og skam som kunne oppføre seg sånn når foreldrene hadde så mye å stri med fra før. Jenta som er høflig og stille på skolen og i andre sammenhenger raser, hyler og kaster seg på gulvet hjemme. Der kan hun å ta ut alt det vonde, alt det sinte, alt hun ikke føler hun mestrer, vil eller er på andre arenaer. Så jeg tenker som Pashla, at det er langt flere enn de to slagene du skisserer, bannerne og de andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pashla skrev:

Vel, jeg har 18 år i vgs bak meg, og en annen erfaring enn du. Å forlange høflighet kan man gjøre på skolen og i alle situasjoner der mennesker skal jobbe sammen, og jeg har alltid slått ned på uttalelser som jeg opplever er mobbing eller disrespekt for den andre personen. Det går aldri upåaktet hen. 
 

Men jeg klarer ikke med min beste vilje å se at der er «to slags ungdommer» basert på om foreldrene er pripne på bannskap eller ikke. Jeg ser vel heller at der er mange flere slags ungdommer, og at de som har det vanskelig noen ganger tar det ut verbalt. Ikke fordi de «får lov hjemme» og derfor gir blanke, liksom. Men fordi det bygger seg opp inni dem og må ventileres ut et sted; og da er atferden ofte et symptom. Den kommer ikke fra slurving i hjemmedisiplinen, den kommer fra smerte, frykt og sinne. Du kan gjerne forby atferden, men det vil ikke rette opp i noe, bare maskere det. (Noe jeg ikke helt skjønner at du ikke vet fra før, med alt ditt relasjonsbyggende arbeid...?) 
 

Hjemme hos meg er ingen ord forbudt i seg selv. Men det er likevel ikke lov å være slem mot de andre i hjemmet. Å forby en bestemt bokstavrekkefølge som f eks «faen» er ikke med på å gjøre folk snillere. Men hvis de voksne gir beng i å være språkpoliti, så vil heller ikke de såkalt stygge ordene bli eksotiske og spennende å bruke. 

Nå ilegger du meg en del meninger og mangel på handling her. 

Jeg slår selvfølgelig ned på språkbruk i jobben min, og forlanger like selvfølgelig respekt, men jeg observerer likevel en del tilfeller av ufint språk. Det gjør vel du også? Ellers hadde det jo ikke vært noe å slå ned på. Det er da jeg prater med ungdommene. 

Selvfølgelig forstår jeg at det er følelser bak noen av ordene, men jeg holder fast ved at det er en sammenheng mellom de som er veldig ufine og sier at foreldrene ikke bryr seg (kanskje derfor de er frusterte i utgangspunktet?) og de som ikke blir ufine mot andre verbalt selv om de må ventilere ut, fordi de har lært seg at det ikke er greit. For meg er det i hvert fall forskjell på en elev som frustret sier "Din helvettes fittekjærring, pass deg!" til en jente i klassen, og en som sier "Jeg er faen meg drittlei av lekser!" på mer generelt grunnlag og til en kompis og ikke mot noen bestemte. Ingen av delene er grei språkbruk, men sistnevnte anser jeg som normal, førstnevnte som mangel på enten oppdragelse eller impulskontroll (eventuelt begge deler). Og hvem sier at jeg ikke prater med disse ungdommene og prøver å hjelpe dem?

Hjemme hos meg er det absolutt forbudt å kalle andre for stygge ting, rett og slett fordi det er en del av oppdragelsen å lære dem opp til å behandle medmennesker med respekt. At de bruker banneord sammen med venner, type "Så du den filmen? Den var jævla bra!", eller "Faen, det var en kul tegning!" er selvfølgelig helt i orden, men å f.eks. si "Den jævla hurpe!" til søsteren sin er IKKE lov.

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Jeg tror unger, enten de er ungdommer eller yngre, er mer sammensatt enn det du skriver. Det kan godt være at den jenta som alltid er høflig og blid i klasserommet er den samme som hyler til foreldrene sine at de er  noen faens idioter. Det kan også hende at gutten som sier helvetes bitch til en medelev er en stille og rolig gutt hjemme. Jeg har ikke jobbet med ungdom, men med yngre barn, og det jeg har erfart er bl.a. at i hjem der det ikke er aksept eller rom for hverken fysiske eller verbale uttrykk for sinne, frustrasjon eller fortvilelse, så må det ut et annet sted. Gutten som hadde en multifunksjonshemmet søster var et hjelpsomt og stille barn hjemme, men en sint og utagerende gutt i barnehage og skole. Hvorfor? Det var ikke plass til at han skulle lage trøbbel hjemme. Han ble ikke sett, og om han krevde det, så ble han overøst med skyld og skam som kunne oppføre seg sånn når foreldrene hadde så mye å stri med fra før. Jenta som er høflig og stille på skolen og i andre sammenhenger raser, hyler og kaster seg på gulvet hjemme. Der kan hun å ta ut alt det vonde, alt det sinte, alt hun ikke føler hun mestrer, vil eller er på andre arenaer. Så jeg tenker som Pashla, at det er langt flere enn de to slagene du skisserer, bannerne og de andre. 

Selvfølgelig er det ikke så svart-hvitt at det bare er to typer, og det skriver jeg faktisk ikke heller. Men det er en helt tydelig korrelasjon mellom tillat språkbruk hjemme og språkbruk i skolen. Det betyr ikke at det ikke finnes unntak, både gjennomgående og situasjonsbestemt, men at det jeg skisserer er det mest vanlige. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nå ilegger du meg en del meninger og mangel på handling her. 

Jeg slår selvfølgelig ned på språkbruk i jobben min, og forlanger like selvfølgelig respekt, men jeg observerer likevel en del tilfeller av ufint språk. Det gjør vel du også? Ellers hadde det jo ikke vært noe å slå ned på. Det er da jeg prater med ungdommene. 

Selvfølgelig forstår jeg at det er følelser bak noen av ordene, men jeg holder fast ved at det er en sammenheng mellom de som er veldig ufine og sier at foreldrene ikke bryr seg (kanskje derfor de er frusterte i utgangspunktet?) og de som ikke blir ufine mot andre verbalt selv om de må ventilere ut, fordi de har lært seg at det ikke er greit. For meg er det i hvert fall forskjell på en elev som frustret sier "Din helvettes fittekjærring, pass deg!" til en jente i klassen, og en som sier "Jeg er faen meg drittlei av lekser!" på mer generelt grunnlag og til en kompis og ikke mot noen bestemte. Ingen av delene er grei språkbruk, men sistnevnte anser jeg som normal, førstnevnte som mangel på enten oppdragelse eller impulskontroll (eventuelt begge deler). Og hvem sier at jeg ikke prater med disse ungdommene og prøver å hjelpe dem?

Hjemme hos meg er det absolutt forbudt å kalle andre for stygge ting, rett og slett fordi det er en del av oppdragelsen å lære dem opp til å behandle medmennesker med respekt. At de bruker banneord sammen med venner, type "Så du den filmen? Den var jævla bra!", eller "Faen, det var en kul tegning!" er selvfølgelig helt i orden, men å f.eks. si "Den jævla hurpe!" til søsteren sin er IKKE lov.

HI

Anonymkode: cd038...f19

Jeg tillegger deg ikke noe annet enn du sier selv: at «noen» har det så slapt og regelfritt hjemme at de automatisk blir stygge i munnen, mens de andre, som disiplineres av foreldre hjemme, ikke har det i seg å krenke andre via såkalt «munnbruk». (Noe jeg mener er en grov forenkling). Men i hovedinnlegget skiller du altså ikke mellom helt generell bruk av stygge ord og det å være slem mot andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig er det ikke så svart-hvitt at det bare er to typer, og det skriver jeg faktisk ikke heller. Men det er en helt tydelig korrelasjon mellom tillat språkbruk hjemme og språkbruk i skolen. Det betyr ikke at det ikke finnes unntak, både gjennomgående og situasjonsbestemt, men at det jeg skisserer er det mest vanlige. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Du antar at det fins en rett og en gal måte å bruke språket på, og at den du syns er «gal» sier noe mer om individet enn den andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Pashla skrev:

Du antar at det fins en rett og en gal måte å bruke språket på, og at den du syns er «gal» sier noe mer om individet enn den andre...

Ja, det stemmer til en viss grad. Jeg synes ikke det er greit å bruke språket på en måte som viser mangel på respekt, som stygge kallenavnet. Da tenker jeg at det mangler noe grunnleggende i selve oppdragelsen, eller danningen om du vil, i forhold til hvordan mennesker i vårt samfunn skal omgås hverandre. Det er faktisk ikke alle foreldre som oppdrar barna sine til å vise andre respekt. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pashla skrev:

Jeg tillegger deg ikke noe annet enn du sier selv: at «noen» har det så slapt og regelfritt hjemme at de automatisk blir stygge i munnen, mens de andre, som disiplineres av foreldre hjemme, ikke har det i seg å krenke andre via såkalt «munnbruk». (Noe jeg mener er en grov forenkling). Men i hovedinnlegget skiller du altså ikke mellom helt generell bruk av stygge ord og det å være slem mot andre.

Jo, jeg er tydelig på at det primært er "stygge kallenavn" jeg snakker om. Hvis du leser det jeg skriver, ser du at jeg omtaler begge gruppene som noen som bruker banneord, men at noen bruker det mye og andre lite. Hvis du har jobbet 18 år i VGS så må du da ha merket at noen bruker langt flere banneord enn andre? Og det er oftere disse, men ikke alltid, som har stygge kallenavn på andre, og som selv forteller at foreldrene ikke bryr seg om at de snakker slik hjemme. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det stemmer til en viss grad. Jeg synes ikke det er greit å bruke språket på en måte som viser mangel på respekt, som stygge kallenavnet. Da tenker jeg at det mangler noe grunnleggende i selve oppdragelsen, eller danningen om du vil, i forhold til hvordan mennesker i vårt samfunn skal omgås hverandre. Det er faktisk ikke alle foreldre som oppdrar barna sine til å vise andre respekt. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Språket i seg selv har ikke disrespekten bakt inn i ordene. Krenkelser og sjikane eksisterer uavhengig av ordene som brukes. Det som er okay å si blant kompiser kan bli frekt å si til en lærer. Det som er helt greit blant ikke-religiøse, kan være rystende for kristne. Det som et grei språkbruk i Tromsø kan være hårreisende i Arendal. Osv osv osv.... tror vi skal lytte litt bedre enn bare «der hørte jeg et ord som jeg selv lar meg sjokkere av».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du har jobbet 18 år i VGS så må du da ha merket at noen bruker langt flere banneord enn andre?

Jo, men jeg dømmer dem ikke av den grunn. 
 

 

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Og det er oftere disse, men ikke alltid, som har stygge kallenavn på andre

Nei, der har jeg ALDRI sett en sammenheng. Det fins silkefine mobbere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, jeg er tydelig på at det primært er "stygge kallenavn" jeg snakker om.

Nei. Du slår det sammen med banning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Pashla skrev:

Språket i seg selv har ikke disrespekten bakt inn i ordene. Krenkelser og sjikane eksisterer uavhengig av ordene som brukes. Det som er okay å si blant kompiser kan bli frekt å si til en lærer. Det som er helt greit blant ikke-religiøse, kan være rystende for kristne. Det som et grei språkbruk i Tromsø kan være hårreisende i Arendal. Osv osv osv.... tror vi skal lytte litt bedre enn bare «der hørte jeg et ord som jeg selv lar meg sjokkere av».

Men er det dette jeg faktisk skriver da? Jeg er jo ikke uenig i det du skriver her, og det tror jeg egentlig du skjønner, det jeg vil få fram er at ved å ikke lære barnet sitt nettopp dette (som at det er forskjell på hva du sier til en kompis og en lærer), så mangler det noe viktig i oppdragelsen. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pashla skrev:

Nei. Du slår det sammen med banning. 

Nja, bare delvis. Jeg skriver vel mye banning og stygge kallenavn, i motsetning til de som bare banner litt. Det har jeg videre forklart i et annet svar om hvorfor. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men er det dette jeg faktisk skriver da? Jeg er jo ikke uenig i det du skriver her, og det tror jeg egentlig du skjønner, det jeg vil få fram er at ved å ikke lære barnet sitt nettopp dette (som at det er forskjell på hva du sier til en kompis og en lærer), så mangler det noe viktig i oppdragelsen. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Nei. Du skriver at de som banner mest OGSÅ krenker andre mest, og at de forteller at det er lov hjemme. At det med andre ord godtas å ikke vise folk respekt hvis man ikke slår ned på såkalt stygge ord. Sånn leser jeg hovedinnlegget ditt i alle fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pashla skrev:

Jo, men jeg dømmer dem ikke av den grunn. 
 

 

Nei, der har jeg ALDRI sett en sammenheng. Det fins silkefine mobbere. 

Jeg har aldri nevnt at jeg dømmer dem, men jeg kan godt innrømme at jeg dømmer foreldrene litt.

Nå snakker jeg ikke om mobbere generelt, men de som har ufin munnbruk overfor andre, og der er det en tydelig sammenheng mellom lite og mye banning. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pashla skrev:

Nei. Du skriver at de som banner mest OGSÅ krenker andre mest, og at de forteller at det er lov hjemme. At det med andre ord godtas å ikke vise folk respekt hvis man ikke slår ned på såkalt stygge ord. Sånn leser jeg hovedinnlegget ditt i alle fall. 

Jeg tror du er vanskelig bare for å være vanskelig nå, kverulerer bare for diskusjonen sin skyld.....

Anonymkode: b06b1...687

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Pashla skrev:

Nei. Du skriver at de som banner mest OGSÅ krenker andre mest, og at de forteller at det er lov hjemme. At det med andre ord godtas å ikke vise folk respekt hvis man ikke slår ned på såkalt stygge ord. Sånn leser jeg hovedinnlegget ditt i alle fall. 

Ah, da er det her misforståelsen antagelig ligger. Sammenhengen ligger i at dersom man er vant med å bruke ufine ord generelt, er det lettere å ta med seg disse ufine ordene når man tiltaler andre også enn dersom man normalt sett har en mer moderat bruk av ufine ord. Krenke andre kan man gjøre helt fritt for banneord også, men det er en annen diskusjon. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ah, da er det her misforståelsen antagelig ligger. Sammenhengen ligger i at dersom man er vant med å bruke ufine ord generelt, er det lettere å ta med seg disse ufine ordene når man tiltaler andre også enn dersom man normalt sett har en mer moderat bruk av ufine ord. Krenke andre kan man gjøre helt fritt for banneord også, men det er en annen diskusjon. 

HI

Anonymkode: cd038...f19

Vel vel. Jeg ser vel ikke på det som en misforståelse, men på at vi har grunnleggende ulike holdninger. Språk kan være så mangt, men som uttrykksmiddel for følelser kan det brukes på både presise og upresise måter. "Moderat bruk av ufine ord" sier meg f eks veldig lite. 

Jeg tenker vel som så at dersom du skrev et hovedinnlegg der du beskrev din erfaring med ungdommer, og sa at de som gråter mest på skolen, også er de samme som er vant til å gråte seg til ting hjemme, så ville du høre fra mange her at det kanskje ikke er helt SÅ enkelt. At kanskje gråten fulgte de mest sårbare individene, ikke kun de bortskjemte, eller at de som gråt mest også var de som ble utsatt for flest ubehagelige ting, de som var mest marginalisert, de som hadde det oftest vondt. 

Selv tenker jeg at den unge gutten som bruker ord han er altfor ung til i sin beskrivelse av jentene i klassen, han har kanskje erfaring med at faren ikke er særlig galant mot mora. Det betyr ikke at han selv får "lov" å være frekk hjemme, men at han har et forbilde som er det. Og dersom noen av ungdommene ofte tråkker over andres grenser, så betyr det muligvis at de ikke helt vet hvor grensene går - kanskje fordi de selv ofte opplever overskridende atferd, og ikke blir beskytta? Og de som har mye aggresjon i seg har kanskje mye grunn til å være sinte? Jeg tror vi voksne lytter på feil måte hvis vi bare lytter etter det udannede, og slår fast at dersom dannelsen mangler, så er foreldrene late eller gir faen. I tillegg blir det feil å måle dem etter en målestokk for hva som var sjargongen da vi selv var 16.
 

En annen ting er at selve dannelsen hos 17-18-åringer ikke er helt ferdig ennå. Ungdomstida er ellers en testperiode og en læreperiode på mange felt. At man kløner det til sosialt er faktisk litt mer normalt enn at man aldri gjør det. Og det kan jo komme til uttrykk ved at læreren noen ganger får høre noe som er upassende, og som best hadde stått seg hvis der kun var kamerater til stede. Eller at noe man trodde var morsomt og spøkefullt viste seg å være sårende eller kleint. Alt dette er jo del av modningen.

Endret av Pashla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...