Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #1 Skrevet 7. august 2020 Opplever dere at de har tunge tanker, føler seg nedstemt til tider - eller er livet en lek? Anonymkode: be264...fdb
Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #2 Skrevet 7. august 2020 Det er helt normalt at også barn jar kjipere perioder i livet. Alt er ikke rosenrødt hele tiden. I tillegg er barn på 11+ på full fart inn i punerteten med hormonherjinger i kroppen. Anonymkode: aac4e...738
Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #3 Skrevet 7. august 2020 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er helt normalt at også barn jar kjipere perioder i livet. Alt er ikke rosenrødt hele tiden. I tillegg er barn på 11+ på full fart inn i punerteten med hormonherjinger i kroppen. Anonymkode: aac4e...738 Ja, det er sant. Jeg blir litt bekymret for jenta mi som har mange vanskelige tanker. Frykten for å gjøre feil, frykten for å bli utestengt, spørsmål om hva som er meningen med livet, spørsmål om hvem hun er og hvilken identitet hun har, f.eks mht. legning, opplevelsen av at livet er dritt - men likevel ikke så dritt at man har rett til å klage.. Jeg er i alle fall glad for at hun deler tankene med meg/oss. Men vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å lytte og å trygge henne på at vi er her for henne uansett. Kunne ønske at hun var mer fri fra bekymring i så ung alder.. HI Anonymkode: be264...fdb
Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #4 Skrevet 7. august 2020 Ja, absolutt! Eldste på 18 år har helt siden han var 7-8 år hatt perioder med angst og til dels depresjoner (vært innom BUP). De andre tre, alle over 11 år, har også hatt sine perioder med tanker om døden, vanskelig på skolen eller med venner osv, men ikke så alvorlig som med eldstemann. Anonymkode: 76add...af6
Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #5 Skrevet 7. august 2020 38 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja, det er sant. Jeg blir litt bekymret for jenta mi som har mange vanskelige tanker. Frykten for å gjøre feil, frykten for å bli utestengt, spørsmål om hva som er meningen med livet, spørsmål om hvem hun er og hvilken identitet hun har, f.eks mht. legning, opplevelsen av at livet er dritt - men likevel ikke så dritt at man har rett til å klage.. Jeg er i alle fall glad for at hun deler tankene med meg/oss. Men vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å lytte og å trygge henne på at vi er her for henne uansett. Kunne ønske at hun var mer fri fra bekymring i så ung alder.. HI Anonymkode: be264...fdb Snakk med helsesøster på skolen. Anonymkode: 9f2e6...ac4
Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #6 Skrevet 7. august 2020 Mine har ikke hatt sånne tanker så tidlig, her har 7. og 8.klasse vært de tyngste. Men det har sikkert mye med hormoner og modenhet å gjøre, så det er helt sikkert forskjell på barn der. Når mye har skjedd i kropp og sinn, pubertet osv, samtidig som mye har skjedd på skolen. Etablerte vennskap har røket pga forskjellige interesser når de modnes, usikkerheten i nye vennskap og relasjoner osv. Det har vært perioder som han vært tunge. Og de rareste ting har fått det til å renne over, husker eldstemann her satt og gråt for han husket ikke hvordan man regnet prosent 😉 Mine barn er nå 11, 13, 16 og 19 år gamle og tenårene er litt "humpete", men det går seg gjerne til. Ikke vær redd for å søke hjelp om du er bekymret da, noe så enkelt som samtaler med helsesykepleier eller miljøterapeut på skolen kan løfte de over kneika. Er noe med å bli tatt på alvor og møte forståelse. Trenger ikke sykeliggjøres, men kanskje bare få høre at det er normalt å streve med mange tanker i denne fasen av livet. Anonymkode: 20a9b...6c2
Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #7 Skrevet 7. august 2020 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Snakk med helsesøster på skolen. Anonymkode: 9f2e6...ac4 Det gjør hun allerede 😊 HI Anonymkode: be264...fdb
Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #8 Skrevet 7. august 2020 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Mine har ikke hatt sånne tanker så tidlig, her har 7. og 8.klasse vært de tyngste. Men det har sikkert mye med hormoner og modenhet å gjøre, så det er helt sikkert forskjell på barn der. Når mye har skjedd i kropp og sinn, pubertet osv, samtidig som mye har skjedd på skolen. Etablerte vennskap har røket pga forskjellige interesser når de modnes, usikkerheten i nye vennskap og relasjoner osv. Det har vært perioder som han vært tunge. Og de rareste ting har fått det til å renne over, husker eldstemann her satt og gråt for han husket ikke hvordan man regnet prosent 😉 Mine barn er nå 11, 13, 16 og 19 år gamle og tenårene er litt "humpete", men det går seg gjerne til. Ikke vær redd for å søke hjelp om du er bekymret da, noe så enkelt som samtaler med helsesykepleier eller miljøterapeut på skolen kan løfte de over kneika. Er noe med å bli tatt på alvor og møte forståelse. Trenger ikke sykeliggjøres, men kanskje bare få høre at det er normalt å streve med mange tanker i denne fasen av livet. Anonymkode: 20a9b...6c2 Tusen takk for svar ❤️ Vi koplet inn Helsesykepleier allerede i 4. klasse pga. vanskeligheter i jentegruppa. Hun har vært til jevnlig samtale siden. Vi skal kanskje kople inn familieteamet til høsten, en lavterskel psykologtjeneste har jeg forstått.. Datteren min har hatt store tanker siden hun kunne snakke. Har undret seg over temaer dom hun ikke har fått diskutere med venner. HiN er veldig reflektert - men kanskje ikke moden nok til å tåke tankene helt. Hun er engasjert i politikk, antirasisme og LGBTQ rettigheter. Hun er selverklært ateist og overrasker meg til stadighet med sine refleksjoner rundt livet. Hun føler seg på utsiden av fellesskapet, fordi hun ikke kan speile seg i de andre. Hun vet at hun tenker på ting andre ikke er det minste interessert i, så hun velger å være stille for ikke å bli sett på som en freak. Jeg opplever at det er vanskelig for skolen å gjøre noe med dette. Det er vesentlig at hun er trygg nok i seg selv til å bære det de årene før hun kan finne et miljø hvor hun føler tilhørighet og aksept. Så spørsmålet er Hva vi kan gjøre som foreldre her 😌 HI Anonymkode: be264...fdb
Anonym bruker Skrevet 7. august 2020 #9 Skrevet 7. august 2020 47 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja, absolutt! Eldste på 18 år har helt siden han var 7-8 år hatt perioder med angst og til dels depresjoner (vært innom BUP). De andre tre, alle over 11 år, har også hatt sine perioder med tanker om døden, vanskelig på skolen eller med venner osv, men ikke så alvorlig som med eldstemann. Anonymkode: 76add...af6 Takk for svar ❤️❤️ Håper det går fint med dem - særlig da den eldste.. HI Anonymkode: be264...fdb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå