Mannen min røyker hasj - noen ganger...

[Fuglmedstorevinger]

Da jeg nettopp var blitt kjæreste med XX oppdaget jeg at han røykte hasj. Og da det først var «oppdaget» ble det en vane at han gjorde det over lengre perioder. 
Jeg har hatet det fra dag en. 
 

Likevel....nå har det gått 24 år, og våre fire barn er blitt tenåringer. 
Grunnen til at jeg har blitt værende, er at han hele tiden har lovet å slutte. 
Han skulle slutte når vi flyttet sammen....når vi fikk barn.....når barna ble større..... men nå tenker han at han aldri skal slutte. Han gjør det jo «så sjelden og i smug»

Jeg er LIVREDD for at barna eller barnas venner skal oppdage dette. 
At mannen min skal bli stemplet, eller at barna skal bli berørt av dette. 

Vi bor i en liten bygd i sør, og jeg vil ikke at dette skal bli kjent. Jeg hater virkelig hasj, og jeg er så ekstremt skuffet over mannen min som lover og lyger...og som nå nekter å slutte. Hans behov trumfer det meste. 

Han mener jeg overreagerer....for han gjør det så sjelden! (Ca 4-6 uker totalt i året) 

Men det er tross alt ulovlig!! 

Konsekvensen er ofte at han rangler til langt på natt, og sover bort halve dagen derpå. Han blir også veldig sur og urimelig når han først står opp. Dette sårer spesielt ett av barna våre...som ser veldig opp til sin far. 

 

Hva tenker dere...? 
Er jeg «helt på trynet» som han sier jeg er, fordi jeg er så ekstremt i mot misbruket hans? 

Endret 4. august 2020 av Fuglmedstorevinger

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Fuglmedstorevinger skrev:

Grunnen til at jeg har blitt værende, er at han hele tiden har lovet å slutte. 

Derfor har han også fortsatt. Ord er gratis, handling koster. Så lenge det ikke får noen konsekvenser for han vil han heller aldri slutte. At han blir sur, vrang, sint, irritert, er ikke noe som går ut over han. Derfor slutter han ikke. Det er ikke han som må ta konsekvensene av det han driver på med.

Hvis du setter ned foten og sier fra så må du også mene det. Du må ha planer klare til å flytte ut, hvis du truer med det. Eller så må du flytte ut og si i fra at du gjerne flytter sammen med han igjen, for du er glad i han, når han har sluttet. Ikke når han sier at han har sluttet, når han har sluttet. Når han kan bevise at han har sluttet. Nei, du stoler ikke på han, for han har jo lovet i mange år at han skulle slutte, men har ikke gjort det.

Anonymkode: c6f4c...271

[Fuglmedstorevinger]

Jeg har sagt at om dette kommer ut, og ungene får vite, vil barna både bli forferdelig flaue av faren sin, samtidig som såret. 
Da kommer jeg til å flytte, og gi all min oppmerksomhet til barna. 
 

Han synest jeg er HELT urimelig som vil ofre alt vi har sammen, bare fordi han røyker «litt hasj av og til» 

 

Herregud! Vi nærmer oss 50, og så holder han på slik?

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Fuglmedstorevinger skrev:

Jeg har sagt at om dette kommer ut, og ungene får vite, vil barna både bli forferdelig flaue av faren sin, samtidig som såret. 
Da kommer jeg til å flytte, og gi all min oppmerksomhet til barna. 
 

Han synest jeg er HELT urimelig som vil ofre alt vi har sammen, bare fordi han røyker «litt hasj av og til» 

 

Herregud! Vi nærmer oss 50, og så holder han på slik?

Han har et problem som alle som ruser seg får, være seg lovlig, som alkohol, eller ulovlig, som hasj, han er blitt vant med å lyve. Det gjør noe med en, det å lyve. Det gjør at en mister det mellomenneskelige. Det medmenneskelige. Det å føle empati med andre. I stedet blir alle mennesker, utenom en selv, roboter, omtrent (ikke bokstavelig, men altså, en mister følelsene for andre, da er de bare ting, roboter omtrent).

Visste jeg om noen god løsning, visste jeg bare om noen god løsning.

Han trenger hjelp, men han vil ikke oppsøke den hjelpen uten at det er siste utvei for han. Når løgner ikke fungerer lenger. Løgner er en enkel utvei. Noe som ødelegger mer og mer for han selv, det med å føle medmenneskelighet med andre.

Uff, jeg forstår godt fortvilelsen din. 

Anonymkode: c6f4c...271

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke hatt noe problem med cannabisbruken i seg selv, det er sunnere enn alkohol. Men lyve og love, samt rangle som preget barna, hadde vært helt ugreit og grunnlag for betydelig konflikt. 

Anonymkode: ff86b...07e

[Optatium]

Jeg skjønner han litt, hvorfor ofte alt dere har for dette? Hvis alt annet er bra altså? 

Samtidig, du har jo godkjent dette i 24 år,ikke rart han ikke tar deg så seriøst. 

Går det an å snakke om oppførselen hans i forbindelse med hasjen? Kan han endre atferd når han bruker? 

Hvis du ikke vil leve med dette da må du slutte å komme med tomme trusler, pakk og dra. 

Jeg hadde nok heller ikke kunne levd med en som brukte hasj, bare såd et er sagt (jeg forstår deg godt). Men forsøk å se det fra hans side, dine tomme trusler. Ser du hvorfor han ikke endrer seg? 

[Gjest]

Rus og rusatferd skader alltid de pårørende. Få ham med deg i parterapi.

[Anonym bruker]

Om du går er det jo ikke fordi du ofrer familien - det er det han som gjør som mener at det å bruke narkotiske stoffer flere ganger i året er viktigere enn familien sin. Det har han nå fortalt deg i 24 år, så han bør ikke bli overrasket om du plutselig en dag går.

Han ønsker denne rusen, og han driter i om det ødelegger for deg og barna etter at han har ruset seg. Han mener han har rett til å oppføre seg dårlig mot dere dagen etter, for han mener det er hans rett å ruse seg når han vil. Og han har så lite respekt for deg at han synes det er helt greit å lyve til deg regelmessig i årevis og holde deg for narr.

Enig med Pashla, få ham med deg i parterapi, still det som krav. Der må han snakke om det, han må forklare hvorfor dette er så viktig for ham. Det å måtte sette ord på det foran andre tenker jeg kan være noe han trenger for å bli oppmerksom på hva han faktisk holder på med. Og han må også innse at hans egne brutte løfter og løgner har ødelagt mye i forholdet.

Parterapi! Og vil han ikke hadde jeg gått fra en mann som tar så lett på det med å lyve, ikke ha respekt for partneren og rus (selv om det ikke er ofte han ruser seg på dette - som du vet - så er det likevel ulovlig).

Anonymkode: fc959...dfb

[Gladjente00]

11 timer siden, Fuglmedstorevinger skrev:

Jeg har sagt at om dette kommer ut, og ungene får vite, vil barna både bli forferdelig flaue av faren sin, samtidig som såret. 
Da kommer jeg til å flytte, og gi all min oppmerksomhet til barna. 
 

Han synest jeg er HELT urimelig som vil ofre alt vi har sammen, bare fordi han røyker «litt hasj av og til» 

 

Herregud! Vi nærmer oss 50, og så holder han på slik?

Da har han ikke skjønt det, det er ikke du som ofrer familien men han ofrer familien for han røyker hasj! 

[Anonym bruker]

Det er vanligere enn du tror, om det er noen trøst. 
Voksne, ansvarlige folk i full jobb, flinke foreldre osv. røyker en sjelden gang. Vi kjenner flere. Flest menn, et par damer også. 

Mannen min røkte også da han var yngre, men har ikke gjort det de 15 årene vi har bodd sammen. 
 

 

Anonymkode: e46f3...a41