Blir gal, vurderer å kutte ut bror og hans familie

[Anonym bruker]

Lillebror var i utgangspunktet en veldig jordnær person. Vi hadde aldri god råd i barndommen, men manglet aldri noe. Så det å ha dårlig råd ble aldri sett ned på. Vi kunne snakke om ALT, diskutere alt, krangle litt og ble venner igjen med en gang.

Så fikk han seg dame, vi var veldig glade. Hyggelig og flott dame, trodde vi. 

Nå er ikke vi bra nok, vi har ikke nok penger på bok. Samme hvor hyggelig og snill mamma er blir hun behandlet som et svigermonster. Hun blander seg ikke inn i økonomi eller oppdragelse, hun tilpasser seg til det de ønsker de få gangene hun får lov til å passe barnebarna, men heller ikke det er bra nok. Vi får ikke komme i bursdag dersom hennes familie er der, men alle deres venner får komme. Så har ikke med antall å gjøre.

Vårt forhold eksistere nå kun dersom jeg nikker og smiler og aldri er uenige med dem. Noe så enkelt som å si at jada, skjønner jo at dere vil bruke tøybleier, det er deres valg, ikke noe negativt med det, men vi velger å bruke engangs, ble det bråk av. Vi var idioter som ikke bruker det samme som dem. Jeg er idiot som bruker tips og råd fra mamma, mens det hennes mor sier er loven. 

Vi bor i nærheten, hennes familie bor langt unna. De klager på at de ikke har nettverk, barnepass ol. mens vi har tilbydd oss mange ganger. Vil jo se tantebarna mine. Mamma vil gjerne passe dem og ha besøk, men nei, er vist kjekkere å klage på mangel på barnepass fremfor å benytte seg av det.

Nå vurderer jeg bare å kutte dem helt ut, er så lei av å bli tråkket på og måtte si takk for det. Kanskje vært bedre å bare late som om jeg ikke har en bror, men det er så vondt også. Noen tips? Og ja, har prøvd å snakke med dem, ble bare vondt værre.

Anonymkode: 22dd7...353

[Anonym bruker]

Jeg har kuttet ut min søster, helt nydelig👌🏼

Anonymkode: d2cf0...e88

[Anonym bruker]

Jeg ville forsøkt å prate med din bror alene. Fortell ham at du savner det nære forholdet dere en gang hadde, der dere var trygge på hverandre, dere kunne snakke om alt og dere hadde takhøyde for hverandres meninger og følelser. Si at du blir lei deg når han går med på å alltid prioritere hennes familie, at du og mor blir skviset ut til fordel for hennes familie og deres venner i bursdager, at det føles som om han ikke ønsker kontakt med dere lenger, at det føles som om han skammer seg over dere, og at det er vondt. Si at du nå er redd for at dere vil miste kontakten helt om han ikke vil involvere dere i livet sitt. Jeg ville også si at du/dere har forsøkt å holde kontakten, har tilbydt dere å passe ungene osv., så du forstår ikke hvorfor de ikke vil ta imot dette når de klager over å ikke ha nettverk og barnepass.

Jeg ville også spurt ham hvordan han egentlig har det i forholdet, for sånn umiddelbart kan det jo virke som om han er i et forhold med ei som kontrollerer ham og hindrer ham fra å ha kontakt med andre enn de hun godkjenner. Eller han bare er en tøffel som synes det er behagelig. Eller at han faktisk har endret seg så mye. Men mitt inntrykk er at dette ikke kan være et veldig godt forhold.

Et par i min familie har alltid klaget masse over å ikke ha nok nettverk og aldri har barnepass. Men de har absolutt fått masse tilbud om barnepass, og de som har tilbydt seg det har hatt et veldig godt forhold til barna deres. Den ene i det forholdet er også veldig opptatt av status, har klaget mye over at de aldri har nok eller fint nok, for så å late som om denne ikke bryr seg og liksom er stolt av å greie seg med normale ting (de er to og har helt normale inntekter, men det er aldri godt nok for den ene, selv om de har god nok økonomi til både hus, flere biler og ferie hvert år samt hobbyer som koster en god del). Jeg har forstått at den som klager gjør det fordi den trives i en merkelig martyrrolle som den likevel later som den ikke har, merkelig hele greia. Og den andre er rett og slett litt tøffel og finner seg i alt.

Anonymkode: 29387...5aa