Vektoppgang i svangerskap

[Listedamen]

Jeg syns dette er fryktelig vanskelig. Har en del sykdommer som gjør at jeg ikke klarer å være særlig aktiv (kommer ikke til å dele mer om akkurat dette da det ikke er poenget med innlegget) og det har gjort at jeg allerede har lagt på meg mye, og jeg har noen måneder igjen.

På nettsider med mammaklær så står det ofte «kjøp samme størrelse som før graviditet» men jeg har altså gått fra størrelse S til XL og det er helt grusomt. Det har også resultert i at jeg ikke er stolt av gravidmagen og pakker meg inn i store klær som i grunnen får meg til å se enda større ut. Jeg sier nei til alt sosialt, og vil helst bare gjemme meg inne til fødselen er overstått og det har gått noen mnd etterpå og vekten kanskje har gått litt nedover.

Syns «alle» gravide stråler, er i toppform og legger kun på seg mage, mens jeg har lagt på meg overalt og ser ut som en flodhest. Klær som var løse til meg før gravididet får jeg knapt nok over knærne.

Har tatt det opp med jordmor og får bare beskjed om å passe på kosthold, noe jeg gjør, men det hjelper jo overhodet ikke på hvordan jeg føler meg. Og det virker nesten tabu å legge på seg mye. Man skal helst legge på seg 3 gram, ha minimage og six pack to timer etter fødsel. Og jeg vet jo selvfølgelig at det ikke er bra med mye vektoppgang men det er ikke så mye å gjøre med det akkurat nå. Og jeg blir bare mer og mer deprimert.

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med innlegget. Trengte i hvert fall å få det ut. Dette svangerskapet syns jeg er skikkelig, skikkelig tøft og vanskelig.

[Anonym bruker]

Aktivitet har lite å si for vekten egentlig, så lenge du ikke trener i timevis og forbrenner tusenvis av kalorier da...

Kosthold er det man legger på seg av, og kostholdet er det du må passe.

Men det spiller virkelig ingen rolle hvor mye du legger på deg i svangerskapet, ingen bryr seg da om det. Jeg og søsteren min gikk gravide samtidig, den ene la på seg 12 kg og den andre over 30 kg, ingen brydde seg. 

Hvem tror du egentlig tenker så mye om deg og din kropp når du går gravid? Naboen, slektningen, venner, fremmede? Hvem skjuler du deg for?

 

Anonymkode: 2328e...404

[Listedamen]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Aktivitet har lite å si for vekten egentlig, så lenge du ikke trener i timevis og forbrenner tusenvis av kalorier da...

Kosthold er det man legger på seg av, og kostholdet er det du må passe.

Men det spiller virkelig ingen rolle hvor mye du legger på deg i svangerskapet, ingen bryr seg da om det. Jeg og søsteren min gikk gravide samtidig, den ene la på seg 12 kg og den andre over 30 kg, ingen brydde seg. 

Hvem tror du egentlig tenker så mye om deg og din kropp når du går gravid? Naboen, slektningen, venner, fremmede? Hvem skjuler du deg for?

 

Anonymkode: 2328e...404

Jeg skjuler meg kanskje i hovedsak for meg selv, fordi jeg er direkte flau over å ha lagt på meg så mye. Jeg ser jo ut som en annen person og føler meg rett og slett skikkelig ukomfortabel.

Jeg kan ikke slutte å spise, men jeg nærmer meg jo å komme dit om jeg skal passe mer på kostholdet nå.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal se om fastlegen din tar dette mer seriøst enn jordmoren. Vekten får du gjort lite med, men dine tanker rundt vektoppgangen må tas på alvor. 

Anonymkode: f1f9c...af4

[Listedamen]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du skal se om fastlegen din tar dette mer seriøst enn jordmoren. Vekten får du gjort lite med, men dine tanker rundt vektoppgangen må tas på alvor. 

Anonymkode: f1f9c...af4

Takk for svar. Han gjør dessverre ikke det. Sier bare at jeg spise mindre og trene mer. Noe jeg ikke kan, og noe han åpenbart burde vite siden han er fastlegen min.

Jeg har også slitt med spiseforstyrrelser i mange år tidligere. Heldigvis er jeg relativt sterk mentalt, for at fastlegen ber meg om å spise mindre under et svangerskap, syns jeg i grunnen er hårreisende med tanke på min historikk og fysiske helse. Og ja, jeg står nå på venteliste til ny fastlege.

[Anonym bruker]

Jeg la på meg 30 kilo i første svangerskap. Det plaget meg ikke nevneverdig, 20 av de var borte når jeg reiste fra barsel. Ha fokus på at du gror et nytt menneske og gi nå faen i hva Fotballfrue og resten av gjengen gjør. De har ikke normale liv. 

Anonymkode: 42a72...c41

[the amazing spidermamma]

Jeg gikk også opp masse, 25 kilo. Jeg så mer ut som en teddybjørn enn en strålende gravidkvinne. Men i løpet av noen måneder etter fødselen var kiloene borte igjen. 

Så lenge du spiser normal mat og ikke stapper innpå med junkfood og godteri, så går det helt sikkert bra. 

Sannsynligvis er en del av vekta også væske, mange gravide får vann i kroppen.

Husk at dette er en unntakstilstand, og at kroppen din faktisk driver og produserer et helt, splitter nytt menneske. Bra jobba, kroppen! Gi den litt kred og ikke vær så streng mot deg selv. 

[Pobie]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Aktivitet har lite å si for vekten egentlig, så lenge du ikke trener i timevis og forbrenner tusenvis av kalorier da...

Kosthold er det man legger på seg av, og kostholdet er det du må passe.

Men det spiller virkelig ingen rolle hvor mye du legger på deg i svangerskapet, ingen bryr seg da om det. Jeg og søsteren min gikk gravide samtidig, den ene la på seg 12 kg og den andre over 30 kg, ingen brydde seg. 

Hvem tror du egentlig tenker så mye om deg og din kropp når du går gravid? Naboen, slektningen, venner, fremmede? Hvem skjuler du deg for?

 

Anonymkode: 2328e...404

Selvfølgelig er det viktig hvor mye man legger på seg. Hvis man har normal BMI til å begynne med anbefales det at man legger på seg totalt mellom 11 og 16 kg. Hvis man legger på seg for mye har man økt risiko for komplikasjoner både for seg selv og babyen. 

Anbefaler at HI tar dette opp med lege siden jordmor ikke tar det alvorlig. 

[Listedamen]

3 timer siden, Pobie skrev:

Selvfølgelig er det viktig hvor mye man legger på seg. Hvis man har normal BMI til å begynne med anbefales det at man legger på seg totalt mellom 11 og 16 kg. Hvis man legger på seg for mye har man økt risiko for komplikasjoner både for seg selv og babyen. 

Anbefaler at HI tar dette opp med lege siden jordmor ikke tar det alvorlig. 

Jeg er 1,63 høy, var 58 kg før svangerskapet og er nå 74-75 kg. Har flere måneder igjen. Med fysiske utfordringer fra før så er dette en enorm belastning for kroppen og gjør meg bare mer deprimert.

Skrev følgende lengre oppe angående å ta det opp med fastlegen:

Han gjør dessverre ikke det. Sier bare at jeg skal spise mindre og trene mer. Noe jeg ikke kan, og noe han åpenbart burde vite siden han er fastlegen min.

Jeg har også slitt med spiseforstyrrelser i mange år tidligere. Heldigvis er jeg relativt sterk mentalt, for at fastlegen ber meg om å spise mindre under et svangerskap, syns jeg i grunnen er hårreisende med tanke på min historikk og fysiske helse. Og ja, jeg står nå på venteliste til ny fastlege.

[Listedamen]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg la på meg 30 kilo i første svangerskap. Det plaget meg ikke nevneverdig, 20 av de var borte når jeg reiste fra barsel. Ha fokus på at du gror et nytt menneske og gi nå faen i hva Fotballfrue og resten av gjengen gjør. De har ikke normale liv. 

Anonymkode: 42a72...c41

Jeg har absolutt fokus på det og tar en dag av gangen. Fotballfrue holder jeg meg langt unna. Jeg snakker om «vanlig dødelige» på gaten. Som gravid så legger man jo lettere merke til ande gravide, og alle ser jo flott ut og stråler! Kan hende det er fordi de som har blitt flodhester som meg, holder seg like mye innendørs. Går bare ut om jeg har helserelaterte avtaler eller må handle..

Supert at det ikke plaget deg å legge på deg mye. Dessverre plager det meg og gjør meg helt fortvilet.

[Listedamen]

3 timer siden, the amazing spidermamma skrev:

Jeg gikk også opp masse, 25 kilo. Jeg så mer ut som en teddybjørn enn en strålende gravidkvinne. Men i løpet av noen måneder etter fødselen var kiloene borte igjen. 

Så lenge du spiser normal mat og ikke stapper innpå med junkfood og godteri, så går det helt sikkert bra. 

Sannsynligvis er en del av vekta også væske, mange gravide får vann i kroppen.

Husk at dette er en unntakstilstand, og at kroppen din faktisk driver og produserer et helt, splitter nytt menneske. Bra jobba, kroppen! Gi den litt kred og ikke vær så streng mot deg selv. 

Jeg heier på kroppen og gir den absolutt kred for babyproduksjonen, men ikke for å suge til seg for mye vekt. Jeg vet at det er en unntakstilstand men det er fryktelig vanskelig likevel. Man ønsker jo å være stolt og føle seg flott, det er jo helt fantastisk det kroppen får til. Men jeg klarer ikke det når jeg føler at jeg ikke engang ligner på meg selv.

[Pobie]

17 minutter siden, Listedamen skrev:

Jeg er 1,63 høy, var 58 kg før svangerskapet og er nå 74-75 kg. Har flere måneder igjen. Med fysiske utfordringer fra før så er dette en enorm belastning for kroppen og gjør meg bare mer deprimert.

Skrev følgende lengre oppe angående å ta det opp med fastlegen:

Han gjør dessverre ikke det. Sier bare at jeg skal spise mindre og trene mer. Noe jeg ikke kan, og noe han åpenbart burde vite siden han er fastlegen min.

Jeg har også slitt med spiseforstyrrelser i mange år tidligere. Heldigvis er jeg relativt sterk mentalt, for at fastlegen ber meg om å spise mindre under et svangerskap, syns jeg i grunnen er hårreisende med tanke på min historikk og fysiske helse. Og ja, jeg står nå på venteliste til ny fastlege.

Men når du har lagt på deg så mye allerede og ikke kan være mer fysisk aktiv, gjenstår det jo faktisk bare å spise mindre. Anbefaler at du installerer MyFitnessPal og begynner å telle kalorier. Du trenger ikke mer enn ca 300 kalorier mer per dag som gravid. Du skal seff ikke slanke deg, men hvis du kan holde vekten noenlunde stabil fra nå av er det bra. 

Det er heller ikke noen selvfølge at vekten smelter vekk etter du har født. Jeg har aldri gått ned mer enn 4 kg når jeg har født og har alltid måttet legge en del krefter i å gå ned i vekt. 

[Anonym bruker]

Med nr 2 gikk jeg relativt fort opp i vekt, men vektoppgangen stagnerte/stabiliserte seg. Jeg var litt bekymret for at det skulle bli mye ekstra. 

Så for min del gikk jeg mye opp i vekt de to første trimestrene og mindre i siste. Husker ikke eksakte tall, men var helt gjennomsnittlig oppgang totalt 

Anonymkode: a0fbb...c71

[Anonym bruker]

5 timer siden, Listedamen skrev:

Jeg er 1,63 høy, var 58 kg før svangerskapet og er nå 74-75 kg. Har flere måneder igjen. Med fysiske utfordringer fra før så er dette en enorm belastning for kroppen og gjør meg bare mer deprimert.

Skrev følgende lengre oppe angående å ta det opp med fastlegen:

Han gjør dessverre ikke det. Sier bare at jeg skal spise mindre og trene mer. Noe jeg ikke kan, og noe han åpenbart burde vite siden han er fastlegen min.

Jeg har også slitt med spiseforstyrrelser i mange år tidligere. Heldigvis er jeg relativt sterk mentalt, for at fastlegen ber meg om å spise mindre under et svangerskap, syns jeg i grunnen er hårreisende med tanke på min historikk og fysiske helse. Og ja, jeg står nå på venteliste til ny fastlege.

I første svangerskap la jeg på meg mest i siste trimester, men i andre svangerskap la jeg på meg mest flate halvdel og Vekdig lite siste halvdel. Totalen ble omtrent lik, men kiloene kom til helt forskjellig tid. 

Anonymkode: 2328e...404

[Anonym bruker]

Spiser du mye salt? Kan være du har litt mye vann i kroppen, så hvis du kutter ned på (ikke kutter ut) salt, og drikker mere vann iløpet av dagen, kanskje det hjelper. Jeg er plaget med mye vann i kroppen, og noen medisiner får meg til å gå opp 3-4 kg over natten, hvis jeg ikke passer på.

Anonymkode: 6a80f...1e7

[Anonym bruker]

I andre svangerskap land jeg på meg 30 kg, og de var på, da jeg fortsatt hadde 2 mnd igjen. Men de 2 siste månedene la jeg ikke på meg noe. Og 9 mnd etter fødselen veide jeg 35 kg mindre. 

I første svangerskap la jeg på meg 20 kg, men 2 uker etter fødselen veide jeg 21 kg mindre, og kunne bruke mine vanlige jeans. 

Anonymkode: 2d7c6...ecf

[Listedamen]

Tusen takk for alle svar. Setter pris på alle sammen.

Skal prøve å få i meg mer vann, det er kanskje noe av det jeg er dårligst på. Og så håpe på at jeg har lagt på meg mest de to første trimestrene og ikke legger på meg like mye i siste.

[Anonym bruker]

Jeg la også på meg mest i starten og ble skremt av sånne tabeller som sa hvor mange prosent av vektøkningen som kom i hvert trimester. Heldigvis stoppet det mot slutten og jeg gikk raskt ned igjen og til langt under utgangspunktet etter et par måneder. 

Anonymkode: 84c99...d6f

[Anonym bruker]

Hos meg stoppet det også opp de siste par månedene, så det er håp! Du er sterk som klarer å fokusere på babyen og på å ignorere teite leger. Jeg kjenner meg så godt igjen, har også hatt spiseforstyrrelser og sleit fryktelig med at jeg la på meg i svangerskapet. Men jeg var sulten hele tiden! HELE tiden. Og ikke bare litt fysen på noe godt, neida - én time etter en stor middag med kjøtt og poteter og grønnsaker, rumlet magen min av sult. Det var helt vilt. 

Da jeg hadde lagt på meg tolv kilo (i sjette måned), sa legen at jeg måtte slanke meg. Jeg følte meg så ynkelig. Men da jeg forsøkte å forklare mannen min hvorfor jeg hatet vektoppgangen så mye, skjønte jeg plutselig hvorfor det var så vanskelig og at det hang sammen med spiseforstyrrelsene. For mannen min handlet det bare noen kilo ekstra (som han ikke hadde det minste imot), mens jeg følte meg mindre verdt som menneske. Min verdi som menneske hang i mitt hode tydeligvis sammen med å være slank og pen, og når jeg ikke syntes jeg var det lenger, mistet jeg alt selvverd. 

Det ble en skjellsettende opplevelse for meg og fikk meg også til å se barndommen min i et nytt lys. Jeg har i etterkant tatt et oppgjør med foreldrene mine om det utseendefokuset jeg ble oppdratt med og fått det mye bedre med meg selv. 

Jeg er sikker på at ingen tenker dårligere om deg fordi du har lagt på deg i svangerskapet. Ignorer bedrevitere som hun over her som med sine 11-16 kilo bla bla bla prøver å trykke deg ned, og kom deg ut og gå! Hvis du kan gå turer da. Ikke så mye for vektas skyld som for din egen - frisk luft og bevegelse og natur gir så mye, og du skal IKKE sitte hjemme og skamme deg. 

Lykke til! Om noen år ser du alt det her i et annet lys, det virker bare så overveldende når man står midt i det. Fokuser på babyen og egen helse og gi deg selv litt omsorg. Du er mer enn god nok akkurat som du er. 

Anonymkode: 19d7d...df6

[Listedamen]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hos meg stoppet det også opp de siste par månedene, så det er håp! Du er sterk som klarer å fokusere på babyen og på å ignorere teite leger. Jeg kjenner meg så godt igjen, har også hatt spiseforstyrrelser og sleit fryktelig med at jeg la på meg i svangerskapet. Men jeg var sulten hele tiden! HELE tiden. Og ikke bare litt fysen på noe godt, neida - én time etter en stor middag med kjøtt og poteter og grønnsaker, rumlet magen min av sult. Det var helt vilt. 

Da jeg hadde lagt på meg tolv kilo (i sjette måned), sa legen at jeg måtte slanke meg. Jeg følte meg så ynkelig. Men da jeg forsøkte å forklare mannen min hvorfor jeg hatet vektoppgangen så mye, skjønte jeg plutselig hvorfor det var så vanskelig og at det hang sammen med spiseforstyrrelsene. For mannen min handlet det bare noen kilo ekstra (som han ikke hadde det minste imot), mens jeg følte meg mindre verdt som menneske. Min verdi som menneske hang i mitt hode tydeligvis sammen med å være slank og pen, og når jeg ikke syntes jeg var det lenger, mistet jeg alt selvverd. 

Det ble en skjellsettende opplevelse for meg og fikk meg også til å se barndommen min i et nytt lys. Jeg har i etterkant tatt et oppgjør med foreldrene mine om det utseendefokuset jeg ble oppdratt med og fått det mye bedre med meg selv. 

Jeg er sikker på at ingen tenker dårligere om deg fordi du har lagt på deg i svangerskapet. Ignorer bedrevitere som hun over her som med sine 11-16 kilo bla bla bla prøver å trykke deg ned, og kom deg ut og gå! Hvis du kan gå turer da. Ikke så mye for vektas skyld som for din egen - frisk luft og bevegelse og natur gir så mye, og du skal IKKE sitte hjemme og skamme deg. 

Lykke til! Om noen år ser du alt det her i et annet lys, det virker bare så overveldende når man står midt i det. Fokuser på babyen og egen helse og gi deg selv litt omsorg. Du er mer enn god nok akkurat som du er. 

Anonymkode: 19d7d...df6

Tusen hjertelig takk for svar og for at du deler din opplevelse av situasjonen. Det er nok ganske likt for min del ja, jeg er jo vanligvis slank, og nå føler jeg meg bare fæl. Som du sier, mindre verdt som menneske. Har som deg en fantastisk mann så jeg er jo heldig sånn sett, men skulle ønske jeg klarte å nyte bare bittelitt av svangerskapet også, til tross for vektoppgang. Nå er det mer noe jeg bare må gjennom for å komme til premien på slutten.

At du fikk beskjed om å slanke deg i sjette måned med 12 kilos vektoppgang er fryktelig trist å lese. Som om man ikke må gjennom nok i et svangerskap, så skal man i tillegg akseptere og ta i mot sånne type kommentarer. Ikke greit.

Jeg har lett for å grave meg ned her hjemme, skal virkelig prøve å få meg litt mer frisk luft enn jeg gjør per i dag. Ligger her og kjenner babyen sparke og vet jo hvor ufattelig heldig jeg er. Men det er likevel ikke bare bare dette her.