12 år langt forhold over pga null tiltrekning?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen siden jeg var 14 år, i dag er jeg 26 år. Vi har kun hatt sex med hverandre..  Han er kjempe snill, god, morsom og omtenksom og har alt jeg ønsker i en personlighet. MEN, jeg er ikke tiltrukket av han på noen som helst måte, fysisk. Jeg kan ikke huske sist jeg ønsket at vi hadde sex eller sist jeg syns han var fin lenger. Og det går sykt utover følelsene mine og hele forholdet. Jeg skulle ønske personlighet, humor og godhet overvant dette men så lenge det er null tiltrekning i det hele tatt der så ødelegger det alt og jeg har fullstendig panikk :( føler meg som verdens verste person.. har lenge prøvd å overse det og tenke at det ikke betyr noe, men dessverre og det er så vondt å si så har jeg begynt å legge mer og mer merke til andre menn, andre jeg synes er attraktive og fantaserer om å ha sex med dem. Jeg får en del oppmerksomhet på byen fra andre menn og mange ganger ønsker jeg ikke å si at jeg er i et forhold fordi jeg elsker oppmerksomheten.. tanken på utroskap har slått meg, bare for å føle på hvordan det er å ha sex med noen andre, og noen som er attraktiv (har aldri gjort det fordet) Føler meg så fæl men jeg klarer ikke å styre det. Jeg føler meg kvalt i forholdet vårt og ønsker ut, jeg bare føler ikke noe mer enn vennskap lenger rett og slett, og etter så mange år spesielt i så tidlig alder så er det jo vanlig.. mens han er helt sikker på at det er meg han ønsker å være med livet ut og forteller hvor knust, sint, lei og såret han blir om jeg går fra han, stakkars!! Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å redde dette her!! Har noen tips? Opplevd lignende? Jeg vet jeg ikke kan være med han for hans skyld og fordi jeg synes synd på han. Det er mye også fordi det er vanskelig å gå fra noe man har bygget i 12 år. Vi har heldigvis ikke barn men likevell. 12 år er lenge. Jeg vet ikke hvem eller hva jeg er uten han. Det blir ikke bare slutt med oss men også med hverandres familier og felles venner. Og vi må begge lære oss en hverdag uten hverandre, som vi egentlig aldri har kjent til siden vi ble sammen i en alder av 14 år. Nå er vi jo snart 30.

tar mer enn gjerne i mot tips, enten eller.. for dette er helt sykt vanskelig :( 

Anonymkode: 7037e...c68

[Nyttårs barn]

Du lever kun en gang HI, om du ikke har de rette følelsene for samboeren din så er det bare å kutte det ut. Det er ingenting som holder dere sammen, bortsett fra felles erfaringer og historie(og jeg skjønner at det betyr mye også)

Jeg tror du kan ha godt av å være litt alene, så kan du gjøre som du vil og erfare hvordan og hvem du er på egen hånd. Kanskje du skal legge vekt på dette når du gjør det slutt. Altså at du trenger å finne ut av hvem du er på egen hånd. Ikke at du skal vekk fra noe..

Lykke til!

 

Endret 28. juli 2020 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Du lever kun en gang HI, om du ikke har de rette følelsene for samboeren din så er det bare å kutte det ut. Det er ingenting som holder dere sammen, bortsett fra felles erfaringer og historie(og jeg skjønner at det betyr mye også)

Jeg tror du kan ha godt av å være litt alene, så kan du gjøre som du vil og erfare hvordan og hvem du er på egen hånd. Kanskje du skal legge vekt på dette når du gjør det slutt. Altså at du trenger å finne ut av hvem du er på egen hånd. Ikke at du skal vekk fra noe..

Lykke til!

 

Ja du har nok rett i det. Eneste er at vi fremdeles leier leiligheten vi bor i og har 3 måneders oppsigelse som gjør at vi må bo sammen i 3 måneder etter at vi har gjort det slutt.. Har ikke råd til å betale husleie her samtidig med en ny leilighet så det kommer til å bli veldig tøft.. ingen av oss har muligheter for å bo hos venner eller familie heller i mellomtiden.. gruer meg noe helt enormt..

Anonymkode: 7037e...c68

[Anonym bruker]

Når du er så ung og har vært sammen siden dere var 14, syns jeg faktisk du skal gå fra ham når du føler som du gjør. Dere har et laaaaangt liv foran dere, og for de fleste innebærer det stort sett hverdag, etterhvert med bæsjebleier, nattevåk, omgangssyke toåringer som vræler "vil itte!" når dere har det travelt om morgenen, kanskje barn som blir mobbet,  osv osv. Det er MYE man skal gjennom som par, og da må forholdet være bunnsolid i utgangspunktet. 

Dette er ikke mannen i ditt liv, og du trenger uansett å oppleve mer av flørt, kjærlighetsliv og sex før du slår deg til ro. Mener jeg.

Og man skal i hvert fall ikke bli hos noen bare fordi de blir lei seg hvis man gjør det slutt.

Anonymkode: 6b156...fe4

[Gjest]

Herregud. Dere er jo vokst opp sammen. Ikke rart om dere blir som søsken da.

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Pashla skrev:

Herregud. Dere er jo vokst opp sammen. Ikke rart om dere blir som søsken da.

Nei det skjønner jeg. Men når det ikke føles slik fra begge sider så er det ekstra tungt. Ingenting hadde vært bedre om vi bare ble enige begge to men slik er det ikke. For han er jeg uten tvil kvinnen i hans liv sier han, og at han ikke har noe form for behov å være med andre

Anonymkode: 7037e...c68

[Gjest]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei det skjønner jeg. Men når det ikke føles slik fra begge sider så er det ekstra tungt. Ingenting hadde vært bedre om vi bare ble enige begge to men slik er det ikke. For han er jeg uten tvil kvinnen i hans liv sier han, og at han ikke har noe form for behov å være med andre

Anonymkode: 7037e...c68

Det er jo vondt for begge parter da. Han ønsker vel uansett ikke at noen skal være sammen med ham bare av medlidenhet?

[Anonym bruker]

Nå er vi litt eldre, men har og vært sammen i 12 år. Jeg har hatt mange grunner til å gå, og jeg har gitt han tusen sjanser til å forbedre seg. Nå har jeg gått, men samtidig med et håp om at han skal bli bedre. Endre seg. Bli den han en gang var.
Jeg skjønner så godt hva du mener når han ikke er på samme nivå. Mannen min er heller ikke det. Han kan ikke se for seg et liv uten meg, og sturer fælt nå over at ting har blitt som det har blitt. Noe som gjør det enda verre for min del. Dere har ikke barn, så bare hopp i det. Bit tenna sammen, si du ikke orker. Bare gjør det.
Det er vondt først, så blir det bedre

Anonymkode: b8e6f...384

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er vi litt eldre, men har og vært sammen i 12 år. Jeg har hatt mange grunner til å gå, og jeg har gitt han tusen sjanser til å forbedre seg. Nå har jeg gått, men samtidig med et håp om at han skal bli bedre. Endre seg. Bli den han en gang var.
Jeg skjønner så godt hva du mener når han ikke er på samme nivå. Mannen min er heller ikke det. Han kan ikke se for seg et liv uten meg, og sturer fælt nå over at ting har blitt som det har blitt. Noe som gjør det enda verre for min del. Dere har ikke barn, så bare hopp i det. Bit tenna sammen, si du ikke orker. Bare gjør det.
Det er vondt først, så blir det bedre

Anonymkode: b8e6f...384

Du er virkelig sterk som klarer det. Jeg må nok selv bare hoppe i det. Problemet er at jeg ikke vet hvordan han skal endre seg, for alt er fint utenom at jeg bare ikke lenger har de kjærlighetsfølelsene for han lenger.. hva som har gjort at jeg plutselig våknet en dag og kjente på det vet jeg ikke og det å ikke ha et ordentlig svar til han kjenner jeg er veldig dumt  jeg føler som skrevet ovenfor her, at vi er søsken eller venner. Jeg ønsker ikke at han skal kysse meg for det føles feil, ønsker ikke sex, ønsker bare ikke å være kjærester rett og slett men det at «du ikke kan gjøre noe for å endre på det» må jo være det verste en kan høre når han så gjerne ønsker å fikse det.. men takk og lykke til❤️

Anonymkode: 7037e...c68

[Anonym bruker]

For deg tenker jeg at det er åpenbart mest riktig å gå. Det vil bli vondt, men det vil nok bli det beste.

Jeg har det sånn selv, men har barn, da er det litt verre.

Håper det skal ordne seg fint for deg.

Anonymkode: 9b5f4...286

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

For deg tenker jeg at det er åpenbart mest riktig å gå. Det vil bli vondt, men det vil nok bli det beste.

Jeg har det sånn selv, men har barn, da er det litt verre.

Håper det skal ordne seg fint for deg.

Anonymkode: 9b5f4...286

Håper det ordner seg for deg også. Husk at det heller ikke er bra å holde sammen bare for ungene sin del, men skjønner godt at det må være veldig veldig vanskelig. Klem!

Anonymkode: 7037e...c68