Er det en kamp jeg bare kan droppe?

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter på 5 og 6 år. Jeg er alene med dem store deler av tiden. De er søte, fine gutter, men. De bare slipper ting rett ned. Det kan være en leke, det kan være en genser, det kan være skoene, osv. Og jeg maser. Plukk opp leken. Legg den i lekekassa. Plukk opp genseren. Sett skoene pent i gangen. Og det gjentar seg og gjentar seg. 
Hvorfor forstår de ikke at det alltid gjelder? At man ikke skal slippe ting rett ned, eller kaste det fra seg? At ting må på plass? 
Er de for unge? Kan jeg bare droppe kampen, og håpe det går seg til? Og heller fokusere på å rydde enn å irritere meg over at de ikke hører etter? 
Hva gjør dere?

 

 

 

Anonymkode: b91a6...1b1

[deterbaremeg:)]

Det de ikke rydder på plass gjemmer du, så får de det tilbake når de har lært🤔? 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har to gutter på 5 og 6 år. Jeg er alene med dem store deler av tiden. De er søte, fine gutter, men. De bare slipper ting rett ned. Det kan være en leke, det kan være en genser, det kan være skoene, osv. Og jeg maser. Plukk opp leken. Legg den i lekekassa. Plukk opp genseren. Sett skoene pent i gangen. Og det gjentar seg og gjentar seg. 
Hvorfor forstår de ikke at det alltid gjelder? At man ikke skal slippe ting rett ned, eller kaste det fra seg? At ting må på plass? 
Er de for unge? Kan jeg bare droppe kampen, og håpe det går seg til? Og heller fokusere på å rydde enn å irritere meg over at de ikke hører etter? 
Hva gjør dere?

 

 

 

Anonymkode: b91a6...1b1

Fortsett å si det. Jeg sier det til tolvåringen  også, men færre ganger i uka nå enn før ... NB: unngå å bruke «ikke-setninger» («ikke legg den lua der», «ikke glem den boka på gulvet»), bruk utsagn uten negasjon («legg lua i skuffen», «husk boka»).

Jeg fikk en meget skarp hørsel i de årene da ungene var små. Jeg kunne nemlig høre den minste legokloss falle på gulvet. Etter at jeg 500 millioner ganger hadde sagt «jeg hørte noe falle, finn det og ta det opp!» merket jeg at ungene endelig kom meg i forkjøpet; gikk ned av stolen og plukket opp tingen før jeg rakk å bemerke det. (Jeg MAKTER bare ikke et liv der jeg må tråkke i lego...)

Anonymkode: 2cf20...1f3

[Anonym bruker]

Nei du skal ikke gi det opp, men du skal heller ikke bli irritert.

Bare innse at barn ser ikke dette selv før de er ganske store, og det er forskjell på barn så noen trenger tre millioner gjentagelser og andre sju millioner

Bare si det, igjen og igjen, helt til det blir automatikk i det. Du trenger ikke bli frustrert eller irritert, bare si det. Møkkete tøy skal på vaskerommet, skoene skal i gangen, ta med tegnesakene til tegneskuffen, plukk opp bilene om du er ferdig å leke med dem osv osv osv.

Etterhvert blir det litt andre setninger, husk å støvsuge gangen i dag, har du vasket badet ditt, har du ingen rene bukser, nei da har du vel glemt å bære dem til vaskerommet da osv osv

Plutselig ser de det selv, men du må regne med å gjenta disse tingene til de blir langt oppi tenårene, men plutselig høster du av det. Da ser de plutselig at badet må vaskes før du sier det, de ser at kjellerstua må støvsuges før de får gjester osv. Da er de ferdig oppdratt og kan flytte hjemmefra, forhåpentligvis i stand til å holde sitt nye hjem i orden

Det er bare en del av jobben når du har barn, så bare senk skuldrene og fortsett fortelle dem hvordan et hjem skal være, så ser de det til slutt av seg selv.

Anonymkode: ab871...b05

[Anonym bruker]

Du må bare fortsette å si det. Men jeg sier , nå glemte du noe. Så får de evt lete etter hva de glemte om de ikke ser det selv

Anonymkode: a8cf4...6f5

[Anonym bruker]

Jeg sier det hver gang og tar av og til en alvorsprat om det innimellom. Jeg blir aldri irritert, fordi de gjør det ikke for å irritere meg. Jeg sier bare: «Jeg vil gjerne at du plukker opp den genseren». Mine er 8 år nå og det blir stadig bedre. 12-åringen derimot er litt verre.

Anonymkode: 6d4f4...9eb

[Anonym bruker]

Fortsett! Jeg lærte det ikke hjemme og slipper fortsatt ting rett ned i en alder av 40+ 😂 Jeg rydder konstant, men det er overhode ingen automatikk i det, min naturlige tilstand er «uforbederlig rotehue».

Anonymkode: 10c24...0bf

[Anonym bruker]

Jeg sier :"enten tar du det opp på din måte eller så tar jeg det opp på min måte", min måte er at jeg tar leken og fjerner denne dvs "gjemmer" den fra ungene, putter i eske i garderoben, hvor de ikke finner den. Vil de ha leken tilbake må de vise at de klarer å rydde leker etter seg.

Gjett om dette er effektivt 🙌

Anonymkode: 2f515...95a

[Anonym bruker]

Fortsett kampen! 

Du vinner til slutt, og sønnene dine vil takke deg når de blir voksne. 

Anonymkode: b2806...c0a

[Anonym bruker]

De er ikke for små til å forstå.
Man har rutiner for det i barnehager og de fleste klarer å følge dem fra de er rundt 2 år.
Jeg hadde begynt med å lage faste rutiner med ryddetider.
For eksempel, like får middag ryddes sko, jakker, klær også videre på plass, og før kveldsmat ryddes leker.
Ja, barn på den alderen kan finne på å protestere litt på det, men blir det en innarbeidet rutine vil det etterhvert gå veldig lett. 
Og protesterer de sier du bare at dersom de hadde satt det på plass med en gang, så hadde de sluppet å gjøre det nå.

Anonymkode: d414c...792

[Anonym bruker]

De er kanskje for små til å alltid huske å gjøre det uten påminnelser, men de er ikke for små til å lære å rydde etter seg. Som noen andre sier her: De rydder i barnehagen. Her i huset forsvinner ting som ikke blir ryddet - også for tenåringene. For etter at de etterhvert lærte at det lønner seg å rydde da de var yngre, er det akkurat som om den lærdommen forsvant ut når hormonene kom inn...  Klær som ikke ryddes bort eller legges til vask, havner på golvet på rommet  om jeg finner det rundt omkring. Her vaskes kun klær som ligger i skittenrøyskurven. Bortsett fra håndkler som jeg av og til tar av knaggene og vasker. De minste får selvfølgelig flere påminnelser enn de eldste.

Leker og ting som ligger og slenger etter at jeg har minnet om at det bør ryddes, feies opp og hives i en søppelsekk som står på boden og som "skal være med neste gang vi kjører søppel til avfallsplassen". 

Men som andre sier her, det er viktig med rutiner for det, og det har vi også. Og jeg kan godt gi beskjed om at "Etter middag skal vi vaske gangen, har alle passet på å rydde?" etc

Anonymkode: cd42f...099

[Mostly Harmless]

Jeg har ikke droppet kampen, men jeg forventer ikke at alt legges på plass fortløpende, heller. Yttertøy og sko skal på plass når vi kommer inn, mens leker kan flyte til ryddetiden.

Og så er det med rydding som med alt annet. Det må læres, så de skjønner hvordan de kan rydde effektivt når rotet virker uoverkommelig. Jeg har brukt mye tid på å rydde sammen med ungene, til de fikk teken på det og ble selvgående.

Min erfaring er også at de mindre populære oppgavene går greiere unna dersom det venter noe kjekt når de er ferdige. Vi sparer ikke ryddingen til rett før de skal legge seg, for eksempel. Det er å skyte seg selv i foten, haha!