Gå til innhold

Noen barn er bare slemmere, eller kanskje bare mindre snille enn andre?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi er på ferie med svigerfamilien og det er tungt til tider. Våre jevnaldrende barn er nå fra ni til tretten år og de fleste av den går godt i lag. Unntaket er de to yngste guttene som det er ett år i mellom,  den yngste av dem er min. 
 

Den eldste har liksom alltid vært litt fiendtlig innstilt, helt fra de var seks mnd og 1,5 år. Han prøvde med vilje å skade min sønn flere ganger de første leveårene. Nå er han ikke voldelig, men kan ha utbrudd der han skriker de styggeste, ubegrunnede ting om min sønn. Foreldrene bare jatter med. Denne gutten har lite interesse for de andre rundt seg og det er vanskelig for oss sekundære voksne å få kontakt med han.

Jeg sier i fra, foreldrene blir tydelig sure men jeg ser at min gutt tar skade av trakasseringen selv om den ikke adresseres direkte til han. 
 

Min gutt er voldsom og urolig (adhd) men har alltid vært følsom, empatisk og snill som utgangspunkt. Jeg opplever at denne andre gutten er motsatt, litt avstumpet, har lite empati og er aldri snill umotivert.

 

Er noen barn bare slemmere enn andre?

Anonymkode: ede54...086

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du kan ikke si at en gutt på 1,5 år med vilje prøvde å skade din gutt. Heller ikke en 2 åring går inn for å skade. Kan din holdning til han gjort at han avviser kontakt med deg, og har et dårlig forhold til din sønn?

Anonymkode: 3ba0f...5a6

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du kan ikke si at en gutt på 1,5 år med vilje prøvde å skade din gutt. Heller ikke en 2 åring går inn for å skade. Kan din holdning til han gjort at han avviser kontakt med deg, og har et dårlig forhold til din sønn?

Anonymkode: 3ba0f...5a6

Han forsto selvsagt ikke potensielle konsekvenser fullt ut, men jo, han Prøvde å skade ham. Han forsøkte gjentatte ganger å kjøre over ham med gåbiler, dytte ham i trapper og f.eks klype han.

Det virket heller ikke som noe som ble gjort i affekt, da han fra ganske ung alder så seg rundt for å se om noen så han før han gjorde det. Han kunne sitte og leke med noe på gulvet som 2-3 åring, se at min sønn var på vei mot trappa, slutte med det han holdt på med og følge etter for å dytte ham. Akkurat det klarte han bare én gang da onkelen skulle passe dem og ikke klarte å holde den yngste unna trappa.

Jeg har alltid forholdt meg positivt til ham med mindre jeg har vært nødt til å gripe inn for å forhindre skade. Og det er ikke bare jeg som ikke får skikkelig kontakt, det er alle andre voksne enn foreldrene.

Anonymkode: ede54...086

Skrevet

Det er ikke godt å si utfra det du skriver her om gutten har en diagnose, er dårlig oppdratt, er sjalu, er påvirket av at du er "redd" han og hans påfunn eller hva det er. 

Men en unge på 1.5 år handler ikke i ondskap altså. 

Har selv to barn med 1.5 år mellom og når yngste av dem begynte ta litt plass i familien var eldste direkte "slem". Selv om handlingen der og da ikke ser ut til å være i affekt er der jo sjalusi og følelser som er årsaken... De måtte overvåkes hele tiden, for reiste yngste seg langs bordet løsnet eldste hendene hennes så hun datt, eldste klorte, dyttet og slo. 

Men den fasen gikk jo over, fra yngste lærte å prate så de kunne komunisere i leken har de vært bestevenner. Nå er de 11.5 og 13 år, og er fremdeles veldig gode venner, uhyre sjelden de krangler. 

Hva som er årsaken til at fasen ikke gikk over mellom de to fetterene er ikke godt å si, men at han er litt avstumpet mot tantefamilien som ser på han som ond er kanskje ikke så rart.....? 

Anonymkode: e706e...bd3

Skrevet

Jeg tror faktisk noen blir født mindre snille. Det har noe med personlighet å gjøre, og er ikke alltid miljøbetinget. 

Anonymkode: 8909c...513

Skrevet

Noen mennesker er snillere enn andre. Det gjelder barn også, men det du beskriver denne gutten gjorde er godt innenfor normalen for barn på den alderen.

Du sier din gutt er voldsom og urolig. Hvis du spør de andre foreldrene er det mulig de oppfatter det som om det er din gutt som er slem. Det er veldig vanskelig å være objektiv i vurderingen av egne barn.

Anonymkode: 2896f...dee

Skrevet
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen mennesker er snillere enn andre. Det gjelder barn også, men det du beskriver denne gutten gjorde er godt innenfor normalen for barn på den alderen.

Du sier din gutt er voldsom og urolig. Hvis du spør de andre foreldrene er det mulig de oppfatter det som om det er din gutt som er slem. Det er veldig vanskelig å være objektiv i vurderingen av egne barn.

Anonymkode: 2896f...dee

Jeg tenkte aldri da at det ikke var innenfor normalen, men når han nå er eldre og fortsatt "sparker nedover", tenker jeg at det kan være en sammenheng. Min sønn har til sammenligning alltid behandlet yngre barn og dyr med omsorg, selv da han var ett til to år, mens fetteren  dro katter i halen etc. 

Foreldrene opplever ikke min sønn som slem, men de gir sønnens sin masse støtte på at han er "irriterende". Det kan jeg synes selv innimellom også, men her overdrives det voldsomt og han bruker påstander om min sønn som ikke stemmer til å komme unna trøbbel selv. Det fungerer utmerket. 

Anonymkode: ede54...086

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenkte aldri da at det ikke var innenfor normalen, men når han nå er eldre og fortsatt "sparker nedover", tenker jeg at det kan være en sammenheng. Min sønn har til sammenligning alltid behandlet yngre barn og dyr med omsorg, selv da han var ett til to år, mens fetteren  dro katter i halen etc. 

Foreldrene opplever ikke min sønn som slem, men de gir sønnens sin masse støtte på at han er "irriterende". Det kan jeg synes selv innimellom også, men her overdrives det voldsomt og han bruker påstander om min sønn som ikke stemmer til å komme unna trøbbel selv. Det fungerer utmerket. 

Anonymkode: ede54...086

Når guttene er 9 og 10 har det ikke så mye å si hvem som er eldst. Hva er det egentlig gutten gjør som du teagerer på? Du skriver at din gutt er voldsom og irriterende. Det må han jo regne med at jevnaldrende reagee på., men reaksjonen bør jp ikke være for brutal.

Anonymkode: 2896f...dee

Skrevet
23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når guttene er 9 og 10 har det ikke så mye å si hvem som er eldst. Hva er det egentlig gutten gjør som du teagerer på? Du skriver at din gutt er voldsom og irriterende. Det må han jo regne med at jevnaldrende reagee på., men reaksjonen bør jp ikke være for brutal.

Anonymkode: 2896f...dee

Eksempel fra i går: tiåringen holder på med et verktøy sammen med bestefaren og når niåringen kommer, inviterer bestefaren ham med. Tiåringen blir tydelig sur over at niåringen får være med, niåringen er rolig og inkluderende i denne situasjonen. Tiåringen blir amper og går et annet sted for å furte (bestefar gjør sitt beste).

Senere når foreldrene kommer tilbake er han fortsatt sur, og faren snakker til tiåringen for at han har lagt fra seg klær og sko ute i regnet. Tiåringen brøler at det er niåringen som har lagt klærne hans ut (blank løgn). Når far spør hvorfor niåringen skal ha gjort det, fortsetter tiåringen å brøle: Det er fordi han er en j@**** slem drittungeeeee!!!.

Alle barna hører dette, niåringen krymper seg og jeg må gripe inn for å fortelle foreldrene som tror på tiåringen, at han selv la fra seg klærne og glemte dem. Tiåringen takler ikke dette, roper at han hater tante og låser seg inn på soverommet. Resten av ettermiddagen går til å snakke ham ut av rommet, og ingen av foreldrene tar opp med ham at han behandler fetteren dårlig. 

Anonymkode: ede54...086

Skrevet

Og i dag har han også holdt seg på rommet. Til foreldrene sier han at det er fordi niåringen plager ham, de sier bare at de forstår det. Merkelig nok har niåringen vært sammen med meg eller faren i hele dag og guttene har ikke vekslet et ord. 

Anonymkode: ede54...086

Skrevet

Kan du prate skikkelig med tiåringen? Spør hvorfor han sier det han sier, uten å virke konfronterende. Vis at du oppriktig er ute etter å finne ut hva han føler. Evt kanskje bestefar eller bestemor kan ta den praten (det er sikkert bedre). Hva sier besteforeldrene? Hvis dere ikke kommer noen vei ville jeg tatt en skikkelig prat med foreldrene til gutten. Det ville vært uaktuelt å utsette barnet mitt for dette i ferien, hvis det er som du fremstiller det. 

Anonymkode: 08969...7a6

Skrevet

Du må nok bare innse at disse to fetterne er altfor forskjellig til noen gang å kunne få en god relasjon. 

Jeg ville inngått å feriere sammen med dem av den grunn. Høres ikke ut som hverken guttene, dere foreldre eller besteforeldrene har det noe hyggelig... 

Anonymkode: e706e...bd3

Skrevet

Jeg tror tiåringen er lei av å måtte tilpasse seg og ta hensyn til niåringen. Han ønsker å bli sett og prioritert. Prøv å la tiåringen få alenetid med besteforeldre og andre. Hvis bestefar og han holder på med noe hyggelig så la dem gjøre det. Ikke la din gutt gå og "ta over" estefars oppmeksomhet. La guttene være sammen når tiåringen faktisk ønsker det, ikke tving niåringen på ham. 

Anonymkode: 2896f...dee

Skrevet

Nå stormet mor og sønn ut her. Svigerinnen kom og sa at hun skulle ta gutten sin med på en aktivitet begge har gledet seg til alene slik at han fikk litt fred fra niåringen. Jeg spurte om hun i fullt alvor tenkte å belønne tiåringen og straffe niåringen for at tiåringen mobber og lyver om niåringen. Jeg så også at niåringen ikke har vært i nærheten av tiåringen i dag og at jeg syns det er veldig trist at niåringen skal behandles slik uten at de reagerer. 

Hun kokte fullstendig over og tok tiåringen med seg. Om de kommer tilbake vet jeg ikke, besteforeldrene er litt "hands off" fordi svigerinnen tidligere har kuttet kontakten med dem over lengre tid når de har sagt hva de mente om andre ting. 

Anonymkode: ede54...086

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror tiåringen er lei av å måtte tilpasse seg og ta hensyn til niåringen. Han ønsker å bli sett og prioritert. Prøv å la tiåringen få alenetid med besteforeldre og andre. Hvis bestefar og han holder på med noe hyggelig så la dem gjøre det. Ikke la din gutt gå og "ta over" estefars oppmeksomhet. La guttene være sammen når tiåringen faktisk ønsker det, ikke tving niåringen på ham. 

Anonymkode: 2896f...dee

Han må ikke det. Niåringen må tilpasse seg tiåringen, og det gjør han faktisk i veldig stor grad. Ingen presser dem sammen, og det var bestefar som inviterte gutten min inn. Min gutt henvendte seg hele tiden til tiåringen, spurte om han ville bruke verktøyet nå og skrøt av at han var flink. Mye av problemet til tiåringen er at han ikke takler å dele hverken på ting eller oppmerksomhet, om han skal få bestemme er det kun plass til ham. Derfor tror jeg faktisk ikke at det er en god idé at alle de andre barna skal vike for at han skal få enda mer alenetid og oppmerksomhet, han trenger å øve på å akseptere at det ikke bare er han som skal ha det. 

Anonymkode: ede54...086

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå stormet mor og sønn ut her. Svigerinnen kom og sa at hun skulle ta gutten sin med på en aktivitet begge har gledet seg til alene slik at han fikk litt fred fra niåringen. Jeg spurte om hun i fullt alvor tenkte å belønne tiåringen og straffe niåringen for at tiåringen mobber og lyver om niåringen. Jeg så også at niåringen ikke har vært i nærheten av tiåringen i dag og at jeg syns det er veldig trist at niåringen skal behandles slik uten at de reagerer. 

Hun kokte fullstendig over og tok tiåringen med seg. Om de kommer tilbake vet jeg ikke, besteforeldrene er litt "hands off" fordi svigerinnen tidligere har kuttet kontakten med dem over lengre tid når de har sagt hva de mente om andre ting. 

Anonymkode: ede54...086

Hun må da få lov til å gjøre noe hyggelig med sønnen sin uten at det blir oppfattet som å straffe din sønn. Kan ikke bare du gjøre noe med ham da? Du kan jo ikke forvente at de skal være sammen hele tiden når de ikke liner hverandre.

Anonymkode: 2896f...dee

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han må ikke det. Niåringen må tilpasse seg tiåringen, og det gjør han faktisk i veldig stor grad. Ingen presser dem sammen, og det var bestefar som inviterte gutten min inn. Min gutt henvendte seg hele tiden til tiåringen, spurte om han ville bruke verktøyet nå og skrøt av at han var flink. Mye av problemet til tiåringen er at han ikke takler å dele hverken på ting eller oppmerksomhet, om han skal få bestemme er det kun plass til ham. Derfor tror jeg faktisk ikke at det er en god idé at alle de andre barna skal vike for at han skal få enda mer alenetid og oppmerksomhet, han trenger å øve på å akseptere at det ikke bare er han som skal ha det. 

Anonymkode: ede54...086

De andre barna bør ikke trenge å bli redusert til øvelsesobjekter heller. La heller gutten øve med dere voksne hvis det er viktig.

Anonymkode: 2896f...dee

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De andre barna bør ikke trenge å bli redusert til øvelsesobjekter heller. La heller gutten øve med dere voksne hvis det er viktig.

Anonymkode: 2896f...dee

Det er ikke min jobb å oppdra ham, og det er ikke riktig at han skal dirigere tre familier og bestemme at han skal ha de voksne eller ting som alle liker å bruke alene. Han får ikke for lite alenetid, det han måtte trenge av ekstra individuell oppfølging får de fikse når det ikke går på bekostning av fire andre barnebarn. 

 

Og jo, jeg reagerer faktisk når svigerinnen 

1. Proklamerer høyt foran alle at sønnen hennes trenger fri fra min når de ikke har vært sammen og min sønn ikke har plaget hennes.

2. Nekter min sønn å være med på noe hun har lovet begge. 

Om hun hadde tatt han med på noe annet hadde jeg ikke reagert, forutsatt at hun ikke snakket negativt om min sønn i plenum slik hun faktisk gjorde nå. 

Anonymkode: ede54...086

Skrevet
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå stormet mor og sønn ut her. Svigerinnen kom og sa at hun skulle ta gutten sin med på en aktivitet begge har gledet seg til alene slik at han fikk litt fred fra niåringen. Jeg spurte om hun i fullt alvor tenkte å belønne tiåringen og straffe niåringen for at tiåringen mobber og lyver om niåringen. Jeg så også at niåringen ikke har vært i nærheten av tiåringen i dag og at jeg syns det er veldig trist at niåringen skal behandles slik uten at de reagerer. 

Hun kokte fullstendig over og tok tiåringen med seg. Om de kommer tilbake vet jeg ikke, besteforeldrene er litt "hands off" fordi svigerinnen tidligere har kuttet kontakten med dem over lengre tid når de har sagt hva de mente om andre ting. 

Anonymkode: ede54...086

Dere er nok begge litt på tuppa her fordi dere har veldig forskjellig oppdragerstil, og barn med veldig forskjellig personlighet. 

Du må ikke glemme at fetteren også er bare 10 år. Mye mulig han er bortskjemt og ikke vant til å dele på oppmerksomheten, men han har det jo ikke bra han heller når han reagerer som han gjør. 

Hun ser reaksjonene og følelsene til sitt barn bedre enn hun ser ditt barn, og omvendt ser du selvfølgelig ditt sårede barn bedre enn følelsene til hennes 

Hun gjorde nok lurt i å skille dem i dag og gjøre noe sammen med bare sin sønn, jeg synes du skal gjøre det samme med din. 

Anonymkode: e706e...bd3

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dere er nok begge litt på tuppa her fordi dere har veldig forskjellig oppdragerstil, og barn med veldig forskjellig personlighet. 

Du må ikke glemme at fetteren også er bare 10 år. Mye mulig han er bortskjemt og ikke vant til å dele på oppmerksomheten, men han har det jo ikke bra han heller når han reagerer som han gjør. 

Hun ser reaksjonene og følelsene til sitt barn bedre enn hun ser ditt barn, og omvendt ser du selvfølgelig ditt sårede barn bedre enn følelsene til hennes 

Hun gjorde nok lurt i å skille dem i dag og gjøre noe sammen med bare sin sønn, jeg synes du skal gjøre det samme med din. 

Anonymkode: e706e...bd3

Det er jeg som har skilt dem i dag (og alle de andre dagene), denne aktiviteten skulle ikke egentlig skje en annen dag, hun hadde lovet min sønn at de skulle gjøre det sammen. Jeg syns hun sender et ekstremt uheldig signal ved å ta ham med på akkurat den aktiviteten, samtidig som hun henger ut min sønn som årsaken når det ikke er sant. 

Jeg aner ikke hvorfor hennes sønn oppfører seg som han gjør, men det er i alle fall ikke fordi han lider noen nød her. Ingen er slemme med ham, min sønn blir sjikanert og stemplet som problembarnet. Det er ikke greit, og det har vært opp til oss og våre barn å få ting til å fungere alltid. Deres barn må nemlig alltid få ha det slik de er vant med hjemme, så våre barn må være smidige og fleksible hele tiden. Heldigvis er de det fra før.  

Anonymkode: ede54...086

Skrevet
22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke min jobb å oppdra ham, og det er ikke riktig at han skal dirigere tre familier og bestemme at han skal ha de voksne eller ting som alle liker å bruke alene. Han får ikke for lite alenetid, det han måtte trenge av ekstra individuell oppfølging får de fikse når det ikke går på bekostning av fire andre barnebarn. 

 

Og jo, jeg reagerer faktisk når svigerinnen 

1. Proklamerer høyt foran alle at sønnen hennes trenger fri fra min når de ikke har vært sammen og min sønn ikke har plaget hennes.

2. Nekter min sønn å være med på noe hun har lovet begge. 

Om hun hadde tatt han med på noe annet hadde jeg ikke reagert, forutsatt at hun ikke snakket negativt om min sønn i plenum slik hun faktisk gjorde nå. 

Anonymkode: ede54...086

Jeg ville også ha reagert over at hun gjør din sønn til syndebukk foran andre, når han faktisk ikke har gjort noe. Det er ikke noe du og andre bare skal godta, da må det sies fra! Det er også viktig for din sønn.

Dette minner meg om en stemor/stebror jeg hadde noen år som barn. Var under et år mellom meg og han. Moren drev med fri barneoppdragelse. Satte aldri (som i ALDRI!) grenser for ham. Han tålte aldri at andre fikk oppmerksomhet. Og han forsøkte også innimellom å skade meg, alltid kamuflert som "uhell".

Slik din svigerinne reagerte på dette minner meg veldig om hun som var min "stemor". Fri barneoppdragelse, ingen grenser, hennes sønn kunne aldri gjøre noe galt. I tillegg var hun lystløgner (men det var nesten ingen som avslørte henne) og hun hadde psykopatiske trekk som hun også var god på å skjule (ingen trodde meg da jeg sa fra). I tillegg hadde hun nok andre psykiske problemer/diagnoser. Utad virket hun normal...

Anonymkode: d5a30...fad

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville også ha reagert over at hun gjør din sønn til syndebukk foran andre, når han faktisk ikke har gjort noe. Det er ikke noe du og andre bare skal godta, da må det sies fra! Det er også viktig for din sønn.

Dette minner meg om en stemor/stebror jeg hadde noen år som barn. Var under et år mellom meg og han. Moren drev med fri barneoppdragelse. Satte aldri (som i ALDRI!) grenser for ham. Han tålte aldri at andre fikk oppmerksomhet. Og han forsøkte også innimellom å skade meg, alltid kamuflert som "uhell".

Slik din svigerinne reagerte på dette minner meg veldig om hun som var min "stemor". Fri barneoppdragelse, ingen grenser, hennes sønn kunne aldri gjøre noe galt. I tillegg var hun lystløgner (men det var nesten ingen som avslørte henne) og hun hadde psykopatiske trekk som hun også var god på å skjule (ingen trodde meg da jeg sa fra). I tillegg hadde hun nok andre psykiske problemer/diagnoser. Utad virket hun normal...

Anonymkode: d5a30...fad

Ja, jeg tror ikke situasjonen er helt lik. Det jeg egentlig mistenker her er at hun prøver å dekke over sønnens dårlige oppførsel og manglende empati med å rette negativt fokus mot min sønn.

Anonymkode: ede54...086

Skrevet

Vil du ha rett eller vil du ha det bra?

Anonymkode: f111c...68e

Skrevet

Tror kanskje du burde se din sønn med litt andre øyne. For i følge deg så er han et ekstremt englebarn, som absolutt ikke gjør noe galt. 

Mammar som deg er veldig slitsomme,  som aldri klarer å se at prinsen kan gjøre noe galt. Det er allerede andre det er noe galt med.  

Forstår at eldste gutten "hater" tante. Du ser jo kunn det negative og har utrolig mye stygge tanker om et barn. 

Jeg hadde også tatt med gutten å gått om det var min gutt som fikk så mye pes av sin tante, som ikke evner å se alle sidene til sin lille prins. 

Anonymkode: b487c...08d

Skrevet
25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror kanskje du burde se din sønn med litt andre øyne. For i følge deg så er han et ekstremt englebarn, som absolutt ikke gjør noe galt. 

Mammar som deg er veldig slitsomme,  som aldri klarer å se at prinsen kan gjøre noe galt. Det er allerede andre det er noe galt med.  

Forstår at eldste gutten "hater" tante. Du ser jo kunn det negative og har utrolig mye stygge tanker om et barn. 

Jeg hadde også tatt med gutten å gått om det var min gutt som fikk så mye pes av sin tante, som ikke evner å se alle sidene til sin lille prins. 

Anonymkode: b487c...08d

Gutten hater tante fordi tante avslørte løgnen hans. Jeg har aldri sagt at min sønn aldri gjør noe galt, men her blir han beskyldt for en hel del ting han ikke har gjort. Det er ganske tungt for et barn med adhd som ofte ikke klarer å innrette seg f.eks på skolen, og derfor får en del negative tilbakemeldinger. 

Anonymkode: ede54...086

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...