Anonym bruker Skrevet 15. juli 2020 #1 Skrevet 15. juli 2020 Gutt på 12 år. Har egentlig alltid slitt med å få han til å forstå hvordan det han gjør påvirker situasjoner og folk. Han kan være veldig grei, men har støtt episoder hvor han rett og slett oppfører seg ufordragelig:( Eksempel i dag: Skulle hjem fra hyttetur. Han blir sint fordi en venn har ringt, men han får ikke vært med vennen fordi vi ikke kommer hjem før sent. Han nekter derfor å rydde/hjelpe til. Jeg sier at om han ikke bidrar kan han bli hjemme i morgen også. Prøver også selvsagt å appellere til å bidra. Han nekter. Ender med at jeg og bror på 7 år rydder etter han ute og inne, bærer til bilen osv. Han fikk beskjed om at det ble null ut i morgen og ingen skjerm i dag om han ikke hjalp til. Nå er han sur fordi han ikke har skjerm, men overhodet ikke over oppførsel. Vi har også en avtale om at jeg skal betale halvparten av en ring han ønsker seg, dvs at jeg betaler 3000. Han må spare resten. Jeg har også forklart at jeg forventer han hjelper meg med ting om jeg hjelper han med halvparten. Vi skal hjelpe hverandre i familien... Etter vi kom hjem og han er ferdig å være sur har jeg kommet med forslag om å hjelpe til å bære inn, han kan klippe plenen for å tjene mer penger til tingen og spurt om hjelp til noe annet. Han sier nei til alt - som vanlig. Nekter. Ligger på sofaen. Han må krangles med for å få gan til å tjene penger til det HAN ønsker seg, og han blir sint om jeg ber han om å hjelpe til med noe. Kjenner jeg får lite lyst å hjelpe han med penger til tingen... blir så lei meg og oppgitt. Og hver gang det er noe sånt som gjør at jeg blir sint/oppgitt og gir en konsekvens eller straff blir han sint på meg. Ser aldri egen oppførsel... jeg er «slem», ødelegger livet hans, han trenger ikke gjøre noe for «dagen er allerede ødelagt», han skal «lage dagen min til et helvete» fordi han ikke får skjerm osv. Hva i alle dager gjør jeg? Hva hadde du gjort? Har vært på bup, ppt osv. Alle sier jeg gjør en god jobb og ingen har noe mer å komme med..... Anonymkode: d3f19...4c3
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2020 #2 Skrevet 15. juli 2020 Jeg hadde selvsagt ikke bidratt med ett øre til tingen han ønsker seg. Det er ikke ditt ansvar å lokke han til å jobbe slik at han kan tjene penger. Ellers nærmer han seg tenårene og selv om oppførselen ellers kanskje er forståelig så er den ikke akseptabel. Ingen skjermtid så lenge han ikke oppfører seg. Anonymkode: c9535...a37
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2020 #3 Skrevet 15. juli 2020 Jeg hadde aldri mast på han for å få han til å jobbe for Å tjene penger. Gidder han ikke hadde jeg gjort det klart at «hjelper du ikke til får du ikke ukepenger, penger til «tingen» eller noe ekstra utenom som kino ol. Jeg hadde også fjernet nettbrett og tilslutt mobil. Sagt at du får betale abonnementet ditt selv, men du må jobbe for det. Han skulle pent ha fått syklet til trening også. Greit han er tenåring men ufyselig oppførsel hadde jeg straffet hardt. Anonymkode: 053fc...731
Anonym bruker Skrevet 15. juli 2020 #4 Skrevet 15. juli 2020 Der beskrev du nettopp jenta mi som ble 13 år nå. Drit sur og frekk og furter for noe som hun selv var ansvarlige for. Tenårene for jeg bare høre. Så håper det går fort over.. vart en stund her 🥴🙄 Anonymkode: 71b0c...c70
Gjest Skrevet 16. juli 2020 #5 Skrevet 16. juli 2020 Dere har et forhold som virker totalt instrumentelt. Alt du gjør overfor ham er transaksjoner. Jeg ville også ha streiket i den alderen dersom min mor hadde gjort all interaksjon om til kjøp, salg, budsjettavtaler og kontrakter. Gjør du ikke ditten, får du ikke datten, og skjermarrest rett ut av tynne lufta. Og hva skjedde egentlig med «jeg skjønner at du er lei deg over å gå glipp av det du ønsket å gjøre sammen med kompisen, men det er ingen ting jeg kan gjøre for å komme tidligere hjem denne gangen.» Prøve å ivareta ham emosjonelt, i stedet for bare å drive byttehandel?
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #6 Skrevet 16. juli 2020 11 minutter siden, Pashla skrev: Dere har et forhold som virker totalt instrumentelt. Alt du gjør overfor ham er transaksjoner. Jeg ville også ha streiket i den alderen dersom min mor hadde gjort all interaksjon om til kjøp, salg, budsjettavtaler og kontrakter. Gjør du ikke ditten, får du ikke datten, og skjermarrest rett ut av tynne lufta. Og hva skjedde egentlig med «jeg skjønner at du er lei deg over å gå glipp av det du ønsket å gjøre sammen med kompisen, men det er ingen ting jeg kan gjøre for å komme tidligere hjem denne gangen.» Prøve å ivareta ham emosjonelt, i stedet for bare å drive byttehandel? Jeg regner med HI også prøver å ivareta han emosjonelt, selv om hun ikke nevner det. Når de har vært gjennom bup etc og de syns hun gjør en god jobb, er forhåpentligvis den biten noenlunde på plass. Men jeg har litt tungt for det, og lurer på om du kan forklare litt mer hva du mener med det andre du skrev? Anonymkode: 3e111...510
Gjest Skrevet 16. juli 2020 #7 Skrevet 16. juli 2020 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Han blir sint fordi en venn har ringt, men han får ikke vært med vennen fordi vi ikke kommer hjem før sent. Han nekter derfor å rydde/hjelpe til. Jeg sier at om han ikke bidrar kan han bli hjemme i morgen også. Prøver også selvsagt å appellere til å bidra. Han nekter. Ender med at jeg og bror på 7 år rydder etter han ute og inne, bærer til bilen osv. Han fikk beskjed om at det ble null ut i morgen og ingen skjerm i dag om han ikke hjalp til. Nå er han sur fordi han ikke har skjerm, men overhodet ikke over oppførsel. Vi har også en avtale om at jeg skal betale halvparten av en ring han ønsker seg, dvs at jeg betaler 3000. Han må spare resten. Jeg har også forklart at jeg forventer han hjelper meg med ting om jeg hjelper han med halvparten. Vi skal hjelpe hverandre i familien... Etter vi kom hjem og han er ferdig å være sur har jeg kommet med forslag om å hjelpe til å bære inn, han kan klippe plenen for å tjene mer penger til tingen og spurt om hjelp til noe annet. Han sier nei til alt - som vanlig. Nekter. Ligger på sofaen. Han må krangles med for å få gan til å tjene penger til det HAN ønsker seg, og han blir sint om jeg ber han om å hjelpe til med noe. Kjenner jeg får lite lyst å hjelpe han med penger til tingen... blir så lei meg og oppgitt. Og hver gang det er noe sånt som gjør at jeg blir sint/oppgitt og gir en konsekvens eller straff blir han sint på meg. Ser aldri egen oppførsel... jeg er «slem», ødelegger livet hans, han trenger ikke gjøre noe for «dagen er allerede ødelagt», han skal «lage dagen min til et helvete» fordi han ikke får skjerm osv. Hva i alle dager gjør jeg? Hva hadde du gjort? Har vært på bup, ppt osv. Alle sier jeg gjør en god jobb og ingen har noe mer å komme med..... Anonymkode: d3f19...4c3 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg regner med HI også prøver å ivareta han emosjonelt, selv om hun ikke nevner det. Når de har vært gjennom bup etc og de syns hun gjør en god jobb, er forhåpentligvis den biten noenlunde på plass. Men jeg har litt tungt for det, og lurer på om du kan forklare litt mer hva du mener med det andre du skrev? Anonymkode: 3e111...510 Se på de uthevede stedene. Alt er byttehandel.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #8 Skrevet 16. juli 2020 4 minutter siden, Pashla skrev: Se på de uthevede stedene. Alt er byttehandel. Så når du skriver dette: «Dere har et forhold som virker totalt instrumentelt. Alt du gjør overfor ham er transaksjoner. Jeg ville også ha streiket i den alderen dersom min mor hadde gjort all interaksjon om til kjøp, salg, budsjettavtaler og kontrakter. Gjør du ikke ditten, får du ikke datten, og skjermarrest rett ut av tynne lufta.« så mente du kort sagt at hun kun prøver med byttehandel? Jeg mener ikke dette som sarkastisk eller noe, jeg er heller ikke dum men har bare problemer med å «få tak» ting som er forklart på denne måten.. Men hvordan mener du at hun skal få sønnen til å forstå at han motarbeider seg selv da? Jeg har/ har hatt Samme problem med mitt barn som er over 20 nå, og vi har alltid snakket fint om alt, men hun skjønner bare ikke sitt eget beste når det kommer til ting som skal gjøres. Det er som om det med belønning overhode ikke fungerer, hun klarer bare ikke å se det. Belønning i form av materiell byttehandel er jo ikke den første metoden man forsøker når man prøver å oppdra barna sine, men noe man tyr til hvis ingenting annet fungerer? Jeg følte det ihvertfall slik.. Anonymkode: 3e111...510
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #9 Skrevet 16. juli 2020 Les litt om konsekvenser og straff ( som du selv skriver Hi). Det har absolutt ingen funksjon. Søk det opp selv, det er forsket på og jeg orker ikke skrive alt🙈 Jeg har barn på samme , og drev også slik : hvis ikke du gjør det så får du ikke, gjør det så får du osv... adferden vi ville hs bukt med forsvant ikke. Men når vi begynte å anerkjenne følelsene til barna, prøvde å forklare , veilede og ikke « bite av» de vonde følelsene , så begynte de faktisk å regulere seg mer selv, takle motgang bedre, og vi får de også høre på beskjeder . De prøver seg ja, men å komme med trusler og straff gjør alt bare verre. Vi har også vært til bup og ppt med eldste, og de heier ikke på bruk av konsekvenser , men heller tilknytning , god relasjon , møte følelser der barnet er osv.... Lykke til med 12 åringen din. Håper dere finner ut av det som er vanskelig ❤️ Anonymkode: 04c2a...870
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #10 Skrevet 16. juli 2020 Du må vise han, ikke bare fortelle han, at det er du som bestemmer. Hadde det vært hos meg, så hadde jeg, ved episoden på hytta, satt meg ned med en kaffe etter at jeg hadde pakket ferdig for meg selv. Så hadde jeg ikke gjort en dritt før ungen spurte om hvorfor vi ikke dro. Da hadde jeg pent og rolig fortalt at jeg har pakker, lillebror har pakket, storebror har ikke pakket, så det er bare det vi venter på. Hvis han er vant til at du likevel gjør det om han sier nei, hvorfor skal han gjøre det da? Anonymkode: 8c3a8...e17
Gjest Skrevet 16. juli 2020 #11 Skrevet 16. juli 2020 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Så når du skriver dette: «Dere har et forhold som virker totalt instrumentelt. Alt du gjør overfor ham er transaksjoner. Jeg ville også ha streiket i den alderen dersom min mor hadde gjort all interaksjon om til kjøp, salg, budsjettavtaler og kontrakter. Gjør du ikke ditten, får du ikke datten, og skjermarrest rett ut av tynne lufta.« så mente du kort sagt at hun kun prøver med byttehandel? Jeg mener ikke dette som sarkastisk eller noe, jeg er heller ikke dum men har bare problemer med å «få tak» ting som er forklart på denne måten.. Men hvordan mener du at hun skal få sønnen til å forstå at han motarbeider seg selv da? Jeg har/ har hatt Samme problem med mitt barn som er over 20 nå, og vi har alltid snakket fint om alt, men hun skjønner bare ikke sitt eget beste når det kommer til ting som skal gjøres. Det er som om det med belønning overhode ikke fungerer, hun klarer bare ikke å se det. Belønning i form av materiell byttehandel er jo ikke den første metoden man forsøker når man prøver å oppdra barna sine, men noe man tyr til hvis ingenting annet fungerer? Jeg følte det ihvertfall slik.. Anonymkode: 3e111...510 Jeg aner ikke hvordan du har oppdratt barnet ditt, altså, eller hva du burde gjøre annerledes. Men som jeg leser HI, er det «någo for någo» hele veien. Både i positiv og negativ forstand. Ønsket atferd blir betalt med penger, uønsket atferd blir betalt med vilkårlige straffer (som hun pynter med tittelen «konsekvens» i stedet.) Selvsagt svarer gutten at hun er slem? Hun vil jo bare regissere og kontrollere handlingene og oppførselen hans, ikke finne ut hva som skjer i sjelelivet hans. Og nei, penger som belønning er ikke noe man griper til når alt annet kræsjer. Penger er noe man gjør en redelig avtale om: «Hvor mye trenger du for å gjøre denne jobben for meg? Jeg må ha måket oppkjørselen for snø. Påtar du deg det oppdraget?»
Gjest Skrevet 16. juli 2020 #12 Skrevet 16. juli 2020 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Men hvordan mener du at hun skal få sønnen til å forstå at han motarbeider seg selv da? PS: sønnen motarbeider ikke seg selv. Han motarbeider mora, og hun blir trassig av det og begynner å utøve makt i stedet for å få ham til å samarbeide. Å ta fra barnet goder er å utøve makt.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #13 Skrevet 16. juli 2020 10 minutter siden, Pashla skrev: PS: sønnen motarbeider ikke seg selv. Han motarbeider mora, og hun blir trassig av det og begynner å utøve makt i stedet for å få ham til å samarbeide. Å ta fra barnet goder er å utøve makt. For å si det slik, så har vi gjort alt å imøtekommet dattera vår med «jeg ser, empati osv, og det funket ikke. Det eneste som har funket er konsekvenser for sine egne handlinger. Hun vet at gjør hun det så blir det konsekvenser, og hun har tatt lærdom av det. Anonymkode: 71b0c...c70
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #14 Skrevet 16. juli 2020 1 time siden, Pashla skrev: PS: sønnen motarbeider ikke seg selv. Han motarbeider mora, og hun blir trassig av det og begynner å utøve makt i stedet for å få ham til å samarbeide. Å ta fra barnet goder er å utøve makt. Å ta fra barnet goder er ikke å utøve makt, men å gi en konsekvens. Syns jeg ser sjefen til ungen din må sette seg ned til sønn/ datter til barnet ditt å fortelle: jeg ser at du er lei deg og trøtt men her har starter vi på jobb kl 07 og ikke 08. Jeg ser at du sitter bare på mobilen din nå og ikke jobber slik de andre gjør, jeg ser at du osv.. desse personene skal videre ut i samfunnet. Slutt å pakk dem i bomull og la de ta ansvar for det de selv gjør Anonymkode: 71b0c...c70
Gjest Skrevet 16. juli 2020 #15 Skrevet 16. juli 2020 53 minutter siden, Anonym bruker skrev: Å ta fra barnet goder er ikke å utøve makt, men å gi en konsekvens. Syns jeg ser sjefen til ungen din må sette seg ned til sønn/ datter til barnet ditt å fortelle: jeg ser at du er lei deg og trøtt men her har starter vi på jobb kl 07 og ikke 08. Jeg ser at du sitter bare på mobilen din nå og ikke jobber slik de andre gjør, jeg ser at du osv.. desse personene skal videre ut i samfunnet. Slutt å pakk dem i bomull og la de ta ansvar for det de selv gjør Anonymkode: 71b0c...c70 Feil. Man kan aldri «gi» en konsekvens. Konsekvenser kommer av seg selv, som f eks «hvis du ikke går i seng nå, blir du trøtt i morgen når du må opp». En straff, derimot, er «hvis du ikke går i seng nå, får du ikke spille iPad i morgen». Man pakker ingen inn i bomull selv om man slutter å dikte opp straffemetoder som er helt urelatert til konflikten.
Gjest Skrevet 16. juli 2020 #16 Skrevet 16. juli 2020 2 timer siden, Anonym bruker skrev: For å si det slik, så har vi gjort alt å imøtekommet dattera vår med «jeg ser, empati osv, og det funket ikke. Det eneste som har funket er konsekvenser for sine egne handlinger. Hun vet at gjør hun det så blir det konsekvenser, og hun har tatt lærdom av det. Anonymkode: 71b0c...c70 Hun vet at når hun gjør ditt eller datt blir du sur. Det er noe annet enn at det blir konsekvenser.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #17 Skrevet 16. juli 2020 12 minutter siden, Pashla skrev: Feil. Man kan aldri «gi» en konsekvens. Konsekvenser kommer av seg selv, som f eks «hvis du ikke går i seng nå, blir du trøtt i morgen når du må opp». En straff, derimot, er «hvis du ikke går i seng nå, får du ikke spille iPad i morgen». Man pakker ingen inn i bomull selv om man slutter å dikte opp straffemetoder som er helt urelatert til konflikten. Så hvis en ikke gidder å gå tur med hunden som er dens oppgave, gå ut med søppel eller ta ut av oppvasken så skal man ikke gi en konsekvens? Hva «straff» vil den personen få da av seg selv siden du nevnte det med at personen blir trøtt på morningen når den blir trøtt på morningen? Anonymkode: 71b0c...c70
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #18 Skrevet 16. juli 2020 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Så hvis en ikke gidder å gå tur med hunden som er dens oppgave, gå ut med søppel eller ta ut av oppvasken så skal man ikke gi en konsekvens? Hva «straff» vil den personen få da av seg selv siden du nevnte det med at personen blir trøtt på morningen når den blir trøtt på morningen? Anonymkode: 71b0c...c70 Ble litt dobbel skriving her så jeg🙈 Anonymkode: 71b0c...c70
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #19 Skrevet 16. juli 2020 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Du må vise han, ikke bare fortelle han, at det er du som bestemmer. Hadde det vært hos meg, så hadde jeg, ved episoden på hytta, satt meg ned med en kaffe etter at jeg hadde pakket ferdig for meg selv. Så hadde jeg ikke gjort en dritt før ungen spurte om hvorfor vi ikke dro. Da hadde jeg pent og rolig fortalt at jeg har pakker, lillebror har pakket, storebror har ikke pakket, så det er bare det vi venter på. Hvis han er vant til at du likevel gjør det om han sier nei, hvorfor skal han gjøre det da? Anonymkode: 8c3a8...e17 Hadde gjort akkurat det samme. Anonymkode: 9c21f...c15
Gjest Skrevet 16. juli 2020 #20 Skrevet 16. juli 2020 1 time siden, Anonym bruker skrev: Så hvis en ikke gidder å gå tur med hunden som er dens oppgave, gå ut med søppel eller ta ut av oppvasken så skal man ikke gi en konsekvens? Hva «straff» vil den personen få da av seg selv siden du nevnte det med at personen blir trøtt på morningen når den blir trøtt på morningen? Anonymkode: 71b0c...c70 Går du ikke tur med hunden, kan du ikke ha hund. Du må gjerne outsource det til barnet, men det er den voksnes oppgave å se til at alle levende vesener i hjemmet får dekket sine basalbehov... Og jo, du kan gjerne STRAFFE alt du vil, hvis du syns det virker. (I min erfaring er effekten kortvarig.) Men man kan ikke «gi konsekvens». Konsekvenser skjer av seg selv, og er atskillig mer lærerike enn mødres straffeordning. Hva man skal gjøre for at oppvaskmaskinen blir tømt? Tja. Hvis tallerknene fortsatt står der inne når middagen er varm, så er jo den naturlige konsekvensen at man ikke har noe å spise av. Din REAKSJON derimot, kan være mange ting. Min pleier å være «få ut fingeren, nå har jeg stått her og laget denne maten, og jeg akter ikke være den eneste som gjør kjøkkenarbeid her i huset!» Eller noe lignende, kommer an på hvor morsk jeg må gjøre meg.
Iiiiik Skrevet 16. juli 2020 #21 Skrevet 16. juli 2020 Jeg synes det er helt Ok å si at hvis... så..., men tenker at det må gjøres med omhu. Å trekke konsekvenser med seg fra dag til dag er jo å opprettholde og forsterke en uenighet man burde gjort seg ferdig med den dagen den oppstod. Å nekte ungen venner og nettid dagen etter at han ikke pakket tingene sine på hytta virker som en overdreven reaksjon, og gutten opplever deg naturlig nok som «slem».
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2020 #22 Skrevet 16. juli 2020 Du glemmer at han er 12 år, han har ikke en voksen tankegang enda, ikke over konsekvenser eller noe annet... Straff over flere dager oppnår du ingenting med. Hensikten er jo ikke at han skal sitte på rommet sitt og være sint på deg, tenke på hvor urimelig du er osv. Da har han ikke lært noen ting, du har bare skjøvet han lenger vekk fra deg. Anonymkode: c38ec...ddc
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2020 #23 Skrevet 17. juli 2020 På 15.7.2020 den 18.19, Anonym bruker skrev: Gutt på 12 år. Har egentlig alltid slitt med å få han til å forstå hvordan det han gjør påvirker situasjoner og folk. Han kan være veldig grei, men har støtt episoder hvor han rett og slett oppfører seg ufordragelig:( Eksempel i dag: Skulle hjem fra hyttetur. Han blir sint fordi en venn har ringt, men han får ikke vært med vennen fordi vi ikke kommer hjem før sent. Han nekter derfor å rydde/hjelpe til. Jeg sier at om han ikke bidrar kan han bli hjemme i morgen også. Prøver også selvsagt å appellere til å bidra. Han nekter. Ender med at jeg og bror på 7 år rydder etter han ute og inne, bærer til bilen osv. Han fikk beskjed om at det ble null ut i morgen og ingen skjerm i dag om han ikke hjalp til. Nå er han sur fordi han ikke har skjerm, men overhodet ikke over oppførsel. Vi har også en avtale om at jeg skal betale halvparten av en ring han ønsker seg, dvs at jeg betaler 3000. Han må spare resten. Jeg har også forklart at jeg forventer han hjelper meg med ting om jeg hjelper han med halvparten. Vi skal hjelpe hverandre i familien... Etter vi kom hjem og han er ferdig å være sur har jeg kommet med forslag om å hjelpe til å bære inn, han kan klippe plenen for å tjene mer penger til tingen og spurt om hjelp til noe annet. Han sier nei til alt - som vanlig. Nekter. Ligger på sofaen. Han må krangles med for å få gan til å tjene penger til det HAN ønsker seg, og han blir sint om jeg ber han om å hjelpe til med noe. Kjenner jeg får lite lyst å hjelpe han med penger til tingen... blir så lei meg og oppgitt. Og hver gang det er noe sånt som gjør at jeg blir sint/oppgitt og gir en konsekvens eller straff blir han sint på meg. Ser aldri egen oppførsel... jeg er «slem», ødelegger livet hans, han trenger ikke gjøre noe for «dagen er allerede ødelagt», han skal «lage dagen min til et helvete» fordi han ikke får skjerm osv. Hva i alle dager gjør jeg? Hva hadde du gjort? Har vært på bup, ppt osv. Alle sier jeg gjør en god jobb og ingen har noe mer å komme med..... Anonymkode: d3f19...4c3 Har du prøvd å ta cos-kurset? Skjønner ikke greia med å straffe barn når de blir sinte når de har lyst til å gjøre noe, men ikke kan. Er jo helt naturlig det. Straffer du partner også hvis han blir sint/lei seg etc? Eller viser du forståelse for at han reagerer med følelser? å anerkjenne følelsene til barnet, vise forståelse og veilede barnet gjennom de vanskelige følelsene er ikke å dulle med barnet eller ikke sette grenser. At barnet ikke kan dra ut sent, den er grei. Sånn er det bare, men da er det vår jobb å hjelpe barna med de vanskeligere følelsene som kommer. Ikke straffe de og gi en kald skulder. Anbefaler forstå ditt unike barn gruppa på facebook og oppsøke cos-kurs (circle of security) gjennom barnevernet, familievernkontoret eller helsestasjonen. Anonymkode: 9ba46...8a4
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2020 #24 Skrevet 17. juli 2020 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Har du prøvd å ta cos-kurset? Skjønner ikke greia med å straffe barn når de blir sinte når de har lyst til å gjøre noe, men ikke kan. Er jo helt naturlig det. Straffer du partner også hvis han blir sint/lei seg etc? Eller viser du forståelse for at han reagerer med følelser? å anerkjenne følelsene til barnet, vise forståelse og veilede barnet gjennom de vanskelige følelsene er ikke å dulle med barnet eller ikke sette grenser. At barnet ikke kan dra ut sent, den er grei. Sånn er det bare, men da er det vår jobb å hjelpe barna med de vanskeligere følelsene som kommer. Ikke straffe de og gi en kald skulder. Anbefaler forstå ditt unike barn gruppa på facebook og oppsøke cos-kurs (circle of security) gjennom barnevernet, familievernkontoret eller helsestasjonen. Anonymkode: 9ba46...8a4 Jeg er så enig!! Jeg blir litt skremt hvis bup synes konsekvenser og straff er en god ting. Og jeg er skremt av hvor mange mødre her som synes det er helt greit med straff og konsekvenser for uønsket adferd. Dere skyver kun barna deres fra dere. Tenk tilbake da dere selv var barn. Og en 12 åring er da virkelig et barn. Å møte med forståelse er som du over skriver ikke dulling. Tenk for en deilig følelse for et sint utagerende barn som hører: nå ser jeg du er sint . Jeg vil gjerne hjelpe deg..... f.eks. Anonymkode: 04c2a...870
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå