Så blir det slutt etter 30 år som par.

[Anonym bruker]

Nå er det nok. Jeg har holdt ut i flere år, men nå er stemningen så giftig at andre bemerker det og yngste barnet har begynt å forsvare meg ovenfor faren sin. Sånn skal det ikke være og jeg flytter etter ferien. 

Det er skummelt og hjerteskjærende å utsette barna for et brudd, men vi er faktisk der at jeg er ganske sikker på at det er mer skadelig å utsette dem for det dårlige samspillet oss voksne i mellom. 

Jeg har holdt ut fordi det ikke er vold eller utroskap i bildet, men har innsett i det siste st jeg er utsatt for en mild form for psykisk vold. Jeg blir frosset ut, snakket surt til, kritisert, aldri vist omsorg uansett hvor syk eller lei meg jeg er (noe som ikke skjer ofte, så han kan ikke være lei av syting) og Jar generelt følelsen av å ikke bli likt. 

Tanken på å ikke ha barna hele tiden knuser hjertet mitt og tanken på å være alene resten av livet er skummel, men jeg tror at det på sikt blir bedre for oss alle. Kjærligheten er borte og erstattet av forakt for min del. Han har forandret seg enormt de siste årene og er bare en skygge av den mannen jeg ble kjærest med som 15 åring. 

Noen som har gjennomgått det samme og har noen trøstens ord 🙈😔

Anonymkode: 7a19f...823

[Anonym bruker]

Barna dine vil takke deg. Klokeste valget du kan ta

Anonymkode: 07c40...b8a

[Anonym bruker]

Sender deg en klem. Det blir bedre, du kan få livet tilbake. 

Anonymkode: d18e7...76f

[Anonym bruker]

Barna dine får det bedre. Jeg er veldig glad for at mine foreldre skilte lag

Anonymkode: 29620...67f

[Anonym bruker]

Så gode dere er💕takk!

Jeg forventet faktisk en ganske annen reaksjon, her skal man ofte holde sammen uansett. 

Hi

 

Anonymkode: 7a19f...823

[KellyTaylor]

Barna kommer til å takke deg og de kommer til å se at du får det mye bedre, og barna blir nok påvirket mer enn du aner.

Klem ❤️

[sug lut]

Ikke hold sammen når det gjør deg mindre, når det gjør det vondt å puste, når det tar gleden og livsmotet. Du har et halvt liv igjen og trenger å puste fritt, le høyt og senke skuldrene. 

[Mr. Freeze]

Enig med luten og de andre. Man skal holde sammen dersom forholdet er godt og man har frihet til å være seg selv. Forholdet ditt later til å være destruktivt og undertrykkende. Brudd er nok det beste for dere alle, selv om det sikkert blir tøft i starten.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, sug lut skrev:

Ikke hold sammen når det gjør deg mindre, når det gjør det vondt å puste, når det tar gleden og livsmotet. Du har et halvt liv igjen og trenger å puste fritt, le høyt og senke skuldrene. 

Word!

Dette. Bare dette.

Kan bare legge til at ja, det er skummelt, ja, det kommer vanskelige stunder, men helt ærlig, det blir bra igjen. Hilsen en med erfaring.

Anonymkode: 2a576...a3b

[Anonym bruker]

Mamma og pappa ble skilt da jeg var 20 år, da hadde de vært sammen i 25-26 år. 

Det var det beste for dem, forholdet hadde kjørt seg inn i et spor hvor de begge hadde det fælt. Pappa er sjalu og mamma litt push-over, og den dynamikken hadde de bygger videre på. Det var ikke et godt samliv. 

Nå etterpå har mamma funnet seg en mann som er mer omsorgsfull, og pappa funnet en dame med skikkelig bein i nesa så han kan bare legge nykkene sine for hun gjør som hun vil. Begge har det mye bedre i dag. 

Men det året de gikk fra hverandre var grusomt for mine yngre søsken, pappa tok helt av og mamma ble veldig deprimert. Så ta vare på ungene dine i dette, en skilsmisse kan være tøff, særlig om far er litt ustabil. 

Anonymkode: 2c73f...016

[Anonym bruker]

Du gjør det rette. Du har rett på en lykkelig liv 

Anonymkode: 2a442...ec4

[Optatium]

1 time siden, sug lut skrev:

Ikke hold sammen når det gjør deg mindre, når det gjør det vondt å puste, når det tar gleden og livsmotet. Du har et halvt liv igjen og trenger å puste fritt, le høyt og senke skuldrene. 

Fy søren, det er de fineste ordene jeg har lest noen gang. De traff meg midt i magen. 

Jeg tenker til Hi at om du har store barn så skal de høres i forhold til samvær og fordeling. Svelg så mange kameler du kan så samarbeidet med far blir best mulig og bruddet enklest for barna. 

Her endte ekteskapet etter bare 10 år og "far" ville ikke være far mer og reiste. Men trass det er bruddet beste som har skjedd meg og ungene. Vi gjør som sug lut sier, vi puster, lever, ler og er frie igjen. Det var en ren og skjær befrielse. 

Vær forberedt på en sorgreaksjon, både fysisk og psykisk. Jeg brukte lang tid på 0 finne igken meg selv. Hadde lagt bort så mye av hvem jeg var, hva jeg likte, hva jeg mente, at jeg ikke visste noe lenger. Nå har jeg funnet meg selv igjen og jeg liker det jeg ser. Lykke til❤️

[Kira]

2 timer siden, Optatium skrev:

Fy søren, det er de fineste ordene jeg har lest noen gang. De traff meg midt i magen. 

Jeg tenker til Hi at om du har store barn så skal de høres i forhold til samvær og fordeling. Svelg så mange kameler du kan så samarbeidet med far blir best mulig og bruddet enklest for barna. 

Her endte ekteskapet etter bare 10 år og "far" ville ikke være far mer og reiste. Men trass det er bruddet beste som har skjedd meg og ungene. Vi gjør som sug lut sier, vi puster, lever, ler og er frie igjen. Det var en ren og skjær befrielse. 

Vær forberedt på en sorgreaksjon, både fysisk og psykisk. Jeg brukte lang tid på 0 finne igken meg selv. Hadde lagt bort så mye av hvem jeg var, hva jeg likte, hva jeg mente, at jeg ikke visste noe lenger. Nå har jeg funnet meg selv igjen og jeg liker det jeg ser. Lykke til❤️

Og jeg synes dette svaret var helt fantastisk ❤️ Jeg er skikkelig imponert over deg. Hurra for sterke kvinner som lander på beina 💪🏻

[Anonym bruker]

Takk igjen for gode ord. 

Det er skummelt og trist og rammer så mye av storfamilien etter så mange år. 

Gruer så til å fortelle barna det. Vi reiser på ferie neste uke, så det får bli etter det. 

Mannen vet det heller ikke enda. 

Hi

Anonymkode: 7a19f...823

[LME1001]

Jeg husker så godt da mamma ble nyskilt. Hun blomstret, lo, spøkte og flørtet, hun strålte og LEVDE. Jeg har aldri ansett meg som skilsmissebarn, selv om de skilte seg da jeg var 12. Jeg tenkte de gikk hver til sitt, og at det var det beste som kunne skjedd. 
Det var ikke vold i heimen, men mye krangling, bitterhet, misnøye og ingen kjærlighet mellom dem. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk igjen for gode ord. 

Det er skummelt og trist og rammer så mye av storfamilien etter så mange år. 

Gruer så til å fortelle barna det. Vi reiser på ferie neste uke, så det får bli etter det. 

Mannen vet det heller ikke enda. 

Hi

Anonymkode: 7a19f...823

Det du må tenke på er at det kan fort bli verre før det blir bedre. Midt i prosessen er det antakelig så du lurer på om det er verd det. Og så er det jo slik at du selv da har hatt tid til å fordøye og bearbeide, det trenger de andre også. Du har antakelig ganske store barn og de kan ha helt andre reaksjoner enn du forutser. 

Anonymkode: d18e7...76f

[Merdee]

Dette klarer du ❤️

Endret 17. juli 2020 av Merdee