Vi inviterer ofte venner og familie, men blir aldri invitert tilbake

[Anonym bruker]

Vi elsker å invitere og verte opp, men det hadde jo vært koselig å bli bedt tilbake også. Vi bruker mye penger på å verte opp gjestene, og det er forsåvidt greit. Forventer ikke at de skal diske opp like mye. Men hadde vært koselig å selv kunne komme til dekket bord osv. Skifte stue, og bli litt vertet opp. 

Nå har vi bestemt oss for å ikke invitere noen, før vi har blitt invitert til de en gang. Resultatet hittil er at vi ikke har vært sammen med venner på en evighet. Trist at de ikke ønsker å bidra sekv til å holde kontakten.

Andre som opplever dette? Venneforhold som bare går en vei om du skjønner hva jeg mener? 

Er det pga at de er gnitne? Ikke gidder å verte opp selv? De er jo raske med å takke ja når de selv blir invitert. Det liker de tydeligvis veldig godt. 

Anonymkode: 4a4f8...a7d

[Anonym bruker]

Ja, slik er det her også. Vi inviterer venner med barn fast til jul, påske, hytteturer, og på grilling, og innimellom også spontant på vafler og kaffe. Vi står som regel for mat og drikke, og rydding etterpå.

Jeg liker det, og gjør det også mye for barnas skyld. Mannen er mer lunken, da vi aldri blir invitert tilbake. Jeg vil likevel, for jeg liker å ha de på besøk, og liker å ha mange barn i hus, selv om det er en del jobb.

Velger å tenke at det ikke skyldes at de ikke vil ha oss på besøk, men at det skyldes at de ikke har overskudd til å gjøre det samme, mangler plass, eller syns det blir mye ryddig før/etter (noe det også er).

 

Anonymkode: 23428...662

[Anonym bruker]

Mulig de ser på det som et ork? Vi er nok litt sånn når det kommer til venner🤔 vi inviterer folk hjem til oss også, men sjeldnere enn motsatt vei. Når det gjelder familien, så har vi vært flinke til å invitere synes jeg😊 jeg er ikke så glad i å lage mat og diske opp med spennende retter, synes det er veldig styrete. Er nok derfor jeg rett og slett ikke gidder....

Anonymkode: 76a5c...7f7

[Anonym bruker]

Hvis din idé om vennskap innebærer at man må måle opp «någo for någo», så blir du nok sittende alene.

Mine venner har mange ulike kvaliteter. Noen steder blir jeg bedt på middag, andre venner møter jeg på andre måter. Ei av mine bestevenninner går jeg kun turer med, er omtrent ikke inne i huset hennes. Og det skjer på mitt initiativ. Men sånn er hennes liv her og nå, hun kan ikke be meg hjem og «varte opp»! 

Anonymkode: 8d103...728

[Anonym bruker]

Vi har ikke tid til å invitere folk på besøk. Mye styr. Vi takker ja om vi blir invitert bort og det passer, for å være høflig. Og det er alltid hyggelig, men stort sett passer det ikke. Fritidsaktiviteter for barna og turer med kjernefamilien prioriteres høyere. 

Anonymkode: 27483...7eb

[Anonym bruker]

Her også. Vi har hytte/sommerhus og «alle» vil gjerne komme til oss. Blir gjerne i mange dager, midt i ferien. Takker gladelig ja til mat og oppvarting og reiser fra klesvask og møkkete rom....

Skulle gjerne blitt invitert tilbake. Om en bare på grilling i hjemmehagen. Gjerne til de som har hytte på fjellet....

Anonymkode: 2258b...dbf

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her også. Vi har hytte/sommerhus og «alle» vil gjerne komme til oss. Blir gjerne i mange dager, midt i ferien. Takker gladelig ja til mat og oppvarting og reiser fra klesvask og møkkete rom....

Skulle gjerne blitt invitert tilbake. Om en bare på grilling i hjemmehagen. Gjerne til de som har hytte på fjellet....

Anonymkode: 2258b...dbf

Hvorfor sier dere ikke at det ikke passer med besøk da? 

Anonymkode: 8d103...728

[Anonym bruker]

Samme problemet her, her kuttet vi det bare ut og møtes heller når vi skal ut

Anonymkode: b67e1...b54

[Anonym bruker]

Jeg invitere utrolig sjeldent folk til oss, det av to grunner: Jeg er elendig på å lage mat, og jeg flau over huset vårt. Alle har det så fint og koselig hjemme, mens vi har det slitt og bare gamle ting som ikke matcher. Skal fikse opp, men det drøyer.

Anonymkode: 03326...46e

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis din idé om vennskap innebærer at man må måle opp «någo for någo», så blir du nok sittende alene.

Mine venner har mange ulike kvaliteter. Noen steder blir jeg bedt på middag, andre venner møter jeg på andre måter. Ei av mine bestevenninner går jeg kun turer med, er omtrent ikke inne i huset hennes. Og det skjer på mitt initiativ. Men sånn er hennes liv her og nå, hun kan ikke be meg hjem og «varte opp»! 

Anonymkode: 8d103...728

Det handler alltid litt om å gi og å ta. Man kan ikke bare ta og ta. Det er min mening. 

Anonymkode: 4a4f8...a7d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor sier dere ikke at det ikke passer med besøk da? 

Anonymkode: 8d103...728

I utganspunktet synes vi jo det er hyggelig med besøk. Vi er sosiale vesner, ungene trives med andre barnefamilier osv. Så med mindre det faktisk ikke passer sier vi sjelden nei.

Noen ganger blir vi bondefanget. Vi avtaler besøk for en helg i ferien, og besøk bestemmer seg plutselig for å bli noen dager ekstra. Da har jeg litt vanskelig for p kaste folk ut. Det kan jeg ta på egen kappe - samtidig synes jeg det er rart at andre kan gjøre sånt uten å invitere tilbake.

Noen ganger inviterer vi og folk blir i avtalt tid. Samtidig synes jeg det det er snodig st folk reiser igjen uten å rydde opp etter seg, uten å bringe noe til fellesskapet eller uten å invitere tilbake. Men det er meg - her er tydeligvis kultur og folkeskikk forskjellig. Jeg er oppvokst med at sånt gjør man ikke. 

Anonymkode: 2258b...dbf

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det handler alltid litt om å gi og å ta. Man kan ikke bare ta og ta. Det er min mening. 

Anonymkode: 4a4f8...a7d

Men det går an å gi på andre måter... det trenger ikke å handle om mat og oppvartning for å være en venn som gir av seg selv.

En av mine venninner har jeg kjent i 6 år, har aldri vært hjemme hos henne. Hun har bodd i små krøble leiligheter med fukt og dårlig plass fordi hun har lite penger. Hvorfor skal jeg dra hjem til henne og sette henne i forlegenhet? Hun kommer til meg, eller vi drar på noe sammen. Festivaler og turer er noe vi liker. Da kan vi hive oss i bilen og kjøre i et døgn, stoppe og bade når vi ser en strand, skravle i timesvis, synge i bilen og hygge oss. Et typisk møtepunkt for oss er en til to ganger i året, men da er vi sammen konstant i 3-4 dager.

En annen venninne er gift med en fyr som også er blant mine beste venner - jeg har jobbet sammen med ham i nesten 20 år, og har også kjent henne veldig lenge. Nå har de små barn og et hektisk liv, hun har lederstilling og huset hennes er saktens stort nok til å kunne ha gjester, men hun er så sliten. Konstant. Så når vi møtes, sørger vi for å gjøre det kort, men litt oftere. En lunsj eller kaffe, eller en liten kveldstur der vi bare går og prater. Et typisk møtepunkt for oss to er av én times varighet og innebærer ingen vertinneplikter.

En tredje venninne er gift med en fyr som har veldig god råd. De tar meg med ut på restaurant og betaler for meg. Jeg kan aldri gjøre det samme for dem, så mye penger tjener jeg ikke, men det er slik hun ønsker å ha det. Til gjengjeld trenger hun mine innspill og råd i livet sitt, både på jobbfronten og på det menneskelige plan. 

Andre igjen kan ikke gi meg så mye her og nå. Én venninne er skilt og nede i en dyp, dyp bølgedal etter et vondt og destruktivt forhold. Hun trenger bare en person som lytter til henne. Det er flere år siden hun ble skilt, men hun har det fortsatt vanskelig. Jeg regner ikke med at hun noen gang kommer til å be meg på en middag eller være en stor ressurs i mitt liv. Men hennes dør er alltid åpen hvis jeg kommer forbi, og jeg merker at hun er glad i meg, selv om det her og nå er jeg som gir mest. 

Anonymkode: 8d103...728

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I utganspunktet synes vi jo det er hyggelig med besøk. Vi er sosiale vesner, ungene trives med andre barnefamilier osv. Så med mindre det faktisk ikke passer sier vi sjelden nei.

Noen ganger blir vi bondefanget. Vi avtaler besøk for en helg i ferien, og besøk bestemmer seg plutselig for å bli noen dager ekstra. Da har jeg litt vanskelig for p kaste folk ut. Det kan jeg ta på egen kappe - samtidig synes jeg det er rart at andre kan gjøre sånt uten å invitere tilbake.

Noen ganger inviterer vi og folk blir i avtalt tid. Samtidig synes jeg det det er snodig st folk reiser igjen uten å rydde opp etter seg, uten å bringe noe til fellesskapet eller uten å invitere tilbake. Men det er meg - her er tydeligvis kultur og folkeskikk forskjellig. Jeg er oppvokst med at sånt gjør man ikke. 

Anonymkode: 2258b...dbf

Jeg er oppvokst med at det skal være gode grunner til å bli flere dager enn avtalt.

Anonymkode: 8d103...728

[Bjæk]

Noen folk, meg selv inkludert, har vanskelig for å ta initiativ. Det er ikke fordi jeg ikke har lyst på besøk eller fordi jeg ikke liker vennene mine. Jeg synes bare det er utrolig tiltak og derfor går ukene og månedene uten at jeg inviterer noen. 

[Kamomille]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det går an å gi på andre måter... det trenger ikke å handle om mat og oppvartning for å være en venn som gir av seg selv.

En av mine venninner har jeg kjent i 6 år, har aldri vært hjemme hos henne. Hun har bodd i små krøble leiligheter med fukt og dårlig plass fordi hun har lite penger. Hvorfor skal jeg dra hjem til henne og sette henne i forlegenhet? Hun kommer til meg, eller vi drar på noe sammen. Festivaler og turer er noe vi liker. Da kan vi hive oss i bilen og kjøre i et døgn, stoppe og bade når vi ser en strand, skravle i timesvis, synge i bilen og hygge oss. Et typisk møtepunkt for oss er en til to ganger i året, men da er vi sammen konstant i 3-4 dager.

En annen venninne er gift med en fyr som også er blant mine beste venner - jeg har jobbet sammen med ham i nesten 20 år, og har også kjent henne veldig lenge. Nå har de små barn og et hektisk liv, hun har lederstilling og huset hennes er saktens stort nok til å kunne ha gjester, men hun er så sliten. Konstant. Så når vi møtes, sørger vi for å gjøre det kort, men litt oftere. En lunsj eller kaffe, eller en liten kveldstur der vi bare går og prater. Et typisk møtepunkt for oss to er av én times varighet og innebærer ingen vertinneplikter.

En tredje venninne er gift med en fyr som har veldig god råd. De tar meg med ut på restaurant og betaler for meg. Jeg kan aldri gjøre det samme for dem, så mye penger tjener jeg ikke, men det er slik hun ønsker å ha det. Til gjengjeld trenger hun mine innspill og råd i livet sitt, både på jobbfronten og på det menneskelige plan. 

Andre igjen kan ikke gi meg så mye her og nå. Én venninne er skilt og nede i en dyp, dyp bølgedal etter et vondt og destruktivt forhold. Hun trenger bare en person som lytter til henne. Det er flere år siden hun ble skilt, men hun har det fortsatt vanskelig. Jeg regner ikke med at hun noen gang kommer til å be meg på en middag eller være en stor ressurs i mitt liv. Men hennes dør er alltid åpen hvis jeg kommer forbi, og jeg merker at hun er glad i meg, selv om det her og nå er jeg som gir mest. 

Anonymkode: 8d103...728

Men ingen av de scenariene du skisserer eg i nærheten av der HI skisserer. Ikke et av eksemplene du kommer med går på at invitasjoner, oppvarting og initiativ kun går en vei....

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Kamomille skrev:

Men ingen av de scenariene du skisserer eg i nærheten av der HI skisserer. Ikke et av eksemplene du kommer med går på at invitasjoner, oppvarting og initiativ kun går en vei....

Nei, for jeg teller ikke antall invitasjoner. Jeg prøver å belyse at man ikke trenger å velge «ENTEN avanserte parmiddager ELLER null kontakt med venner». Mitt poeng var å illustrere at vennskap kan ha ulik form, og selv om den ene liker å lage fine måltider og varte opp, så kan det være at andre liker å møtes på andre måter og derfor ikke føler det naturlig å invitere på høytidelig søndagsmiddag. 

Anonymkode: 8d103...728

[Kamomille]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, for jeg teller ikke antall invitasjoner. Jeg prøver å belyse at man ikke trenger å velge «ENTEN avanserte parmiddager ELLER null kontakt med venner». Mitt poeng var å illustrere at vennskap kan ha ulik form, og selv om den ene liker å lage fine måltider og varte opp, så kan det være at andre liker å møtes på andre måter og derfor ikke føler det naturlig å invitere på høytidelig søndagsmiddag. 

Anonymkode: 8d103...728

Nemlig. Det trenger ikke være avanserte og høytidelige middager. HI gjør jo nettopp et poeng av det!
 

Vennskap går vel for de fleste begge veier. Selv om den ene inviterer til middag kan den andre invitere til å grille pølser eller ta en kaffekopp. Poenget er at initiativ bør komme fra begge. 

[Anonym bruker]

Du skriver at du legger mye tid og penger i dette. Kan det være en grunn, at andre kanskje føler de ikke klarer å matche din «standard»? Rett og slett litt kompleks for å ikke være like god som deg/dere?

Anonymkode: 2c982...ac6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver at du legger mye tid og penger i dette. Kan det være en grunn, at andre kanskje føler de ikke klarer å matche din «standard»? Rett og slett litt kompleks for å ikke være like god som deg/dere?

Anonymkode: 2c982...ac6

Tenkte også dette kunne være en grunn. Uten at jeg vet så høres det ut som dere legger lista litt høyt? For min egen del ønsker jeg at lista legges lavt ved besøk, både hjemme og borte. Sist vi var hos et vennepar fikk vi is og kaffe i hagen, i dag var jeg innom en venninne der jeg kun fikk kaffe. Det er lettere å invitere de enn hvis det forventes full oppakking med kaker, nyvasket hus og lignende. Når det er sagt så er jo dette kun antagelser når det gjelder deres situasjon. I min familie er vi heller ikke fremmed for å invitere oss hjem til folk så kanskje du skal forsøke det?

Anonymkode: d0331...19b

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke invitere folk hjem. Jeg har to små barn, travel jobb og rekker bare så vidt over husarbeidet. Døgnet har ikke nok timer til det som MÅ gjøres engang.

Hadde synes det var slitsomt å bli invitert til en med din standard, men hadde takket ja bare fordi jeg ikke hadde visst hvordan jeg skulle kommet unna.

Det heter forresten å VARTE opp. (Kan være greit å si det riktig, siden du mener du gjør så mye av det).

Anonymkode: 25b39...cd5

[Anonym bruker]

5 timer siden, Kamomille skrev:

Nemlig. Det trenger ikke være avanserte og høytidelige middager. HI gjør jo nettopp et poeng av det!
 

Vennskap går vel for de fleste begge veier. Selv om den ene inviterer til middag kan den andre invitere til å grille pølser eller ta en kaffekopp. Poenget er at initiativ bør komme fra begge. 

HI nevner spesifikt det å bli vartet opp.

Anonymkode: 8d103...728

[Anonym bruker]

Til HI. 

Jeg tror nok du må legge lista lavere. Jeg for min del kan gjerne invitere, men hadde synes det var stress om jeg følte jeg måtte ha samme standard. Det jeg ligger med besøk er at det er avslappet og enkelt. Vafler, kaffe, is eller kjeks. Vil ikke at folk skal styre med mye, men ta det helt piano.

Om vi skulle invitert og vartet opp som du beskriver blir det bare styr. Har jeg besøk gidder jeg ikke å bruke tiden min på kjøkkenet og diske opp og servere med huset fullt av unger. Da blir det vafler, satt ut en haug med de fargerike plastfatene fra ikea, mugge saft og en skål med kjeks. Inviterer jeg folk midt i middagstiden hadde vi laget noe kjapt og enkelt. 

Det er heller ikke så stas å vere på besøk når vertskapet står på kjøkkenet for å varte opp hele tiden heller. 

Anonymkode: 30400...f6d

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke HI forventer at vennenne har samme nivå, ikke virkelig. Tenker nok mest på at andre ikke ta initiativ, at det kommer null nada niks tilbake.

Dere som sier dere er elendig på kjøkkenet, ikke orker lager mat - bestill en pizza eller noe annet take-out. Når det ikke står på penger må det jo være en ålreit løsning.

Her hos meg er det sjeldent strøkent og jeg tviler på at dette stopper noe mine gjester fra å besøke oss.

Anonymkode: 6332e...870

[Anonym bruker]

Jeg inviterer så og si aldri til sånne ting. Det er to grunner til dette:

1. Jeg er ikke noe typisk vertinne. Jeg hater å lage mat og liker ikke Dilling og dulling.

2. Jeg har ikke økonomi til å spandere mat o.l på folk.

Men jeg inviterer ofte venninner på en kaffekopp, en gåtur og andre uformelle ting. 

Anonymkode: ea3e4...9e5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror ikke HI forventer at vennenne har samme nivå, ikke virkelig. Tenker nok mest på at andre ikke ta initiativ, at det kommer null nada niks tilbake.

Dere som sier dere er elendig på kjøkkenet, ikke orker lager mat - bestill en pizza eller noe annet take-out. Når det ikke står på penger må det jo være en ålreit løsning.

Her hos meg er det sjeldent strøkent og jeg tviler på at dette stopper noe mine gjester fra å besøke oss.

Anonymkode: 6332e...870

Selv om hun ikke forventer samme nivå, så er det lett å føle seg litt underlegen om man ikke kan matche det. Vi har et forholdsvis nytt vennepar som gjør veldig mye ut av pen oppdekning og serverer fancy mat i et strøkent hjem, og jeg får helt angst av tanken på å invitere dem inn i vårt hjem og la dem se at vår standard er mye lavere.

Men du har jo et poeng, tenker jeg bare må jobbe litt med meg selv, vi må bare være oss selv, og det får være bra nok. Er det ikke det så passer vi jo egentlig ikke sammen uansett...

Anonymkode: c9b00...58d