Er det innafor å be eksen roe ned kontakten med meg?

[Anonym bruker]

Veldig vondt brudd med utroskap med mye yngre kvinne. Tre barn som sliter. Han var ganske utilgjengelig det første året. Hadde litt samvær, men ikke interessert utover det. Forandret personlighet totalt og er blitt direkte ufin. Jeg synes det er ok at han sender snaps når han er med barna, men når jeg er med barna kommer det også mail og meldinger. Ofte er det praktisk relatert om kommende avtaler, salg av hus, felles biler, fordeling av innbo osv..

Jeg kjenner at det tærer på meg å ha daglig kontakt og vil ha noen dager i bare ro og fred. Bare jeg ser navnet hans øker pulsen og jeg blir litt satt ut. Kan jeg be han tenke seg om før han tar kontakt og tenke etter om det virkelig er nødvendig? For meg hadde det vært bedre å samle kontakten. F.eks at vi kan møtes en time før overlevering av barna og snakket om det praktiske. Eller ha en dag i uka til mailkommunikasjon. Noen ting er nødvendige, men han sender en melding med en gang han får en tanke i hodet sitt. 

Anonymkode: 1459c...358

[Anonym bruker]

Hvis du vil øke konfliktsnivået enda mer så vær så god!

Anonymkode: e46a0...ef2

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvis du vil øke konfliktsnivået enda mer så vær så god!

Anonymkode: e46a0...ef2

Hvorfor skal ikke jeg kunne sette egne grenser?

Anonymkode: 1459c...358

[Anonym bruker]

Det er nok "gammel vane vond å vende" for hans del, du har vært tilgjengelig hver gang han får en tanke tidligere og han bare fortsetter i samme sporet.

Jeg synes det er helt innenfor å si at du ikke ønsker daglig kontakt, men at ting samles opp litt så dere kan diskutere flere ting når dere først diskuterer, men jeg kjenner ikke deg og jeg kjenner ikke eksmannen din. For det er flere hensyn å ta, om du sier noe sånt, hvordan vil han reagere? Hvordan blir samarbeidet om barna, hvordan blir kommunikasjonen? Kanskje er det ikke verdt det?

Men da kan du i tilfelle hver gang du får en melding eller mail fra han svare at du f.eks er litt opptatt nå, kan dere prate om dette når dere møtes til fredag? Eller du kan si at du har lest meldingen, men har ikke mulighet til å svare skikkelig nå, også sende en samlemail om en uke hvor du besvarer alle tingene han har send deg melding om i løpet av uka. Altså at du selv legger føringen for hvordan du vil ha det og satser på at han følger det opp?

Anonymkode: 2ec72...31a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skal ikke jeg kunne sette egne grenser?

Anonymkode: 1459c...358

Fordi noen må sette hensynet til barna først, og du sier de sliter allerede.... Det er dessverre ofte sånn i stygge brudd at den ene parten må svelge mange flere kameler enn den andre gjør, for å gjøre det så lite traumatisk for barna som mulig.

Anonymkode: 2ec72...31a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Fordi noen må sette hensynet til barna først, og du sier de sliter allerede.... Det er dessverre ofte sånn i stygge brudd at den ene parten må svelge mange flere kameler enn den andre gjør, for å gjøre det så lite traumatisk for barna som mulig.

Anonymkode: 2ec72...31a

Det er for barnas skyld jeg vil gjøre det. Hadde jeg vært alene, så kunne jeg taklet å bli satt helt ut av spill og være urolig hele dagen. Da hadde jeg druknet sorgene i en bøtte med is og lagt meg under dyna. Nå trenger jeg å være mentalt tilgjengelig for ungene og opptre rolig, samlet og ikke minst litt glad. 

Anonymkode: 1459c...358

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er for barnas skyld jeg vil gjøre det. Hadde jeg vært alene, så kunne jeg taklet å bli satt helt ut av spill og være urolig hele dagen. Da hadde jeg druknet sorgene i en bøtte med is og lagt meg under dyna. Nå trenger jeg å være mentalt tilgjengelig for ungene og opptre rolig, samlet og ikke minst litt glad. 

Anonymkode: 1459c...358

Jeg skjønner det, men om konflikten mellom deg og far blir verre vil det også ramme barna... Det er en vond situasjon hvor du må velge mellom pest og kolera, hva vil på sikt gi en roligst hverdag for barna.

Det vil jo ikke vare evig at du får høy puls og blir helt satt ut hver gang du ser navnet hans, men kanskje vil en større og forverret konflikt gjennomsyre livet til barna i mange mange år.

Anonymkode: 2ec72...31a

[Anonym bruker]

Du har selvfølgelig rett til å sette grenser for deg selv, Hi. Spørsmålet er vel om han vil respektere dine grenser, eller om det at du forsøker sette grenser vil gjøre hans oppførsel enda verre? Du kjenner ham, så du vet best hvordan han vil reagere, tenker jeg.

Men slik jeg leser ham så er han en mann som har dårlig for å styre sine impulser (utro, kuttet tilsynelatende ureflektert kontakt med ungene første året, må formidle en tanke i samme øyeblikk han får den...). Og da har jeg dessverre mine tvil om han vil respektere dine grenser og dine behov. Han har jo ikke akkurat en historie som viser at han har innsikt i andres følelser, hvordan hans egne handlinger påvirker andre. Når han valgte å kutte kontakten med sine barn og bare la forelskelsen styre seg et helt år, da tenker jeg at dette er en veldig egoistisk og umoden mann.

Så jeg ville forventet minst mulig av ham, for jo mer du forventer av ham, jo mer stressende blir det for deg når han ikke følger opp eller ikke respekterer deg og dine ønsker og behov.

Selv om noen av svarene over kan virke litt harde, eller som om de ikke forstår din situasjon, så tror jeg det de egentlig mener er det jeg har skrevet her - dvs. det er egentlig skrevet av omtanke for deg.

Det sagt, du må likevel finne en måte å takle dette på som gjør at du selv har hodet over vannet og slik at du greier å være den trygge og gode omsorgspersonen barna dine trenger. Bare ikke forvent at din eks skal forstå eller respektere at du trenger avstand og pause, for det har jeg ingen tro på at han vil gjøre.

Så da er spørsmålet, hvordan kan dette ordnes slik at du får det mer levelig?

Det mest opplagte er selvfølgelig å få solgt unna og gjort opp alt felles så fort som overhodet mulig. Det er tydeligvis over et år siden han gikk, så få gjort opp så fort som mulig alt med hus, biler, innbo. Jeg hadde valgt å heller tape litt penger på det og bare få det unna.

Sett opp en oversikt over hva dere eier felles, hva som skal fordeles av innbo, hva som skal selges - og sett igang. Grunnen til at han nå har grunn til å stadig sende deg meldinger er jo fordi alt dette ikke er gjort opp. Idet dette er unnagjort vil han ikke ha disse påskuddene for å kontakte deg (men bli ikke overrasket om han da finner nye påskudd, for det kan være en måte å kontrollere deg og dine følelser på...).

Jeg ville satt opp en slik liste, så invitert ham til et møte dag/dato og sagt at han bør lage en lignende liste for seg selv, og at dere den dagen får bli enige om å fordele innbo og selge annet. Så setter du en frist for når ting skal være gjort. Hvis du planlegger et slikt møte (ikke en time før hver overlevering av barn), da vil alle meldinger han sender deg frem til da bare være ting du kan notere ned på din liste, og så bare ha en standardmelding du sender ham, at dette får dere tatt på møtet. Men prøv å få satt av tid uten ungene i nærheten, om du har muligheten, og få ting gjort på dette møtet! Jo bedre forberedt du selv er til et slikt møte, jo større sjanse tror jeg det er for at ting vil bli avsluttet raskere.

Har dere skrevet lister på forhånd kan han fort ta med seg det innboet han skal ha f.eks. en lørdag formiddag. Du kan til og med pakke deler av det for ham, la eskene være åpne, skriv lister over hva som er i hver eske, slik at det blir lett å sammenligne med de listene dere på forhånd har laget over det han skal ha, da er det bare å krysse av. Har du plass i en garasje som kan låses, sett hans ting ut i garasjen, så slipper du å forholde deg til hans ting i hverdagen. Da blir det også veldig synlig hva han må hente, hva som er hans, han kan se hvor stor bil/henger han trenger for å hente sine ting.

Vil tro du føler at han burde gjort dette selv. Og det er selvfølgelig riktig. Men dette høres som en mann som ikke er interessert i å gjøre det som er best for andre enn ham selv. Derfor må du selv gjøre det du kan for å få det mest mulig levelig. Så kan du heller velge å gjøre nedpakkingen av hans ting til også en mental opprydning i deg selv, hvor du bokstavelig talt rydder ham ut av livet ditt.

Jeg tror det kan være godt for deg å ta styringen. Så lenge ting er hos deg og ikke pakket, da kan han trenere det å hente sine ting og ta ansvar - dvs. ha kontroll på deg og dine følelser, holde kontakten med deg. Men i det øyeblikket hans ting er pakket ned, da kan du gi ham en dato når tingene må være hentet innen. Har han ikke hentet dem til da, da kan du gi ham beskjed om at hvis de ikke hentes innen f.eks. en uke til, så vil du få dem kjørt bort. Pass på å gjøre alle slike avtaler skriftlig, på mail og/eller sms, da har du bevis, om du skulle trenge det.

Om det er ting dere "burde gjort" med huset før det selges, drit i det - få det solgt. Han kommer trolig til å trenere prosessen. Du har ikke godt av at dette trekker enda mer ut! Samme med biler.

Og om du ser at han vil trenere salgene - skaff deg advokat jo før jo heller. Og da kan du si at han får rette alle henvendelser om salg til advokaten heretter.

Til slutt, få deg en fagperson å snakke med, slik at du kan få ut noe av alt du bærer i deg fra bruddet og etterpå og hvor tøft dette også har vært for ungene dine. Lær deg avspenningsteknikker og mentale teknikker for å ikke bli opphengt tanke- og følelsesmessig hver gang han tar unødvendig kontakt.

Anonymkode: 082f5...469

[Gjest KenCreek]

Huff altså. Har ingen råd og gi, vil bare gi deg en klem ❤️

[Gjest]

Du kan godt be om at han skriver ned det han tenker på og samler det opp. Det er ikke urimelig.

[Anonym bruker]

6 timer siden, KenCreek skrev:

Huff altså. Har ingen råd og gi, vil bare gi deg en klem ❤️

Tusen takk. Det varmer. ❤️

Anonymkode: 1459c...358

[Anonym bruker]

6 timer siden, Pashla skrev:

Du kan godt be om at han skriver ned det han tenker på og samler det opp. Det er ikke urimelig.

Takk❤️

Anonymkode: 1459c...358

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har selvfølgelig rett til å sette grenser for deg selv, Hi. Spørsmålet er vel om han vil respektere dine grenser, eller om det at du forsøker sette grenser vil gjøre hans oppførsel enda verre? Du kjenner ham, så du vet best hvordan han vil reagere, tenker jeg.

Men slik jeg leser ham så er han en mann som har dårlig for å styre sine impulser (utro, kuttet tilsynelatende ureflektert kontakt med ungene første året, må formidle en tanke i samme øyeblikk han får den...). Og da har jeg dessverre mine tvil om han vil respektere dine grenser og dine behov. Han har jo ikke akkurat en historie som viser at han har innsikt i andres følelser, hvordan hans egne handlinger påvirker andre. Når han valgte å kutte kontakten med sine barn og bare la forelskelsen styre seg et helt år, da tenker jeg at dette er en veldig egoistisk og umoden mann.

Så jeg ville forventet minst mulig av ham, for jo mer du forventer av ham, jo mer stressende blir det for deg når han ikke følger opp eller ikke respekterer deg og dine ønsker og behov.

Selv om noen av svarene over kan virke litt harde, eller som om de ikke forstår din situasjon, så tror jeg det de egentlig mener er det jeg har skrevet her - dvs. det er egentlig skrevet av omtanke for deg.

Det sagt, du må likevel finne en måte å takle dette på som gjør at du selv har hodet over vannet og slik at du greier å være den trygge og gode omsorgspersonen barna dine trenger. Bare ikke forvent at din eks skal forstå eller respektere at du trenger avstand og pause, for det har jeg ingen tro på at han vil gjøre.

Så da er spørsmålet, hvordan kan dette ordnes slik at du får det mer levelig?

Det mest opplagte er selvfølgelig å få solgt unna og gjort opp alt felles så fort som overhodet mulig. Det er tydeligvis over et år siden han gikk, så få gjort opp så fort som mulig alt med hus, biler, innbo. Jeg hadde valgt å heller tape litt penger på det og bare få det unna.

Sett opp en oversikt over hva dere eier felles, hva som skal fordeles av innbo, hva som skal selges - og sett igang. Grunnen til at han nå har grunn til å stadig sende deg meldinger er jo fordi alt dette ikke er gjort opp. Idet dette er unnagjort vil han ikke ha disse påskuddene for å kontakte deg (men bli ikke overrasket om han da finner nye påskudd, for det kan være en måte å kontrollere deg og dine følelser på...).

Jeg ville satt opp en slik liste, så invitert ham til et møte dag/dato og sagt at han bør lage en lignende liste for seg selv, og at dere den dagen får bli enige om å fordele innbo og selge annet. Så setter du en frist for når ting skal være gjort. Hvis du planlegger et slikt møte (ikke en time før hver overlevering av barn), da vil alle meldinger han sender deg frem til da bare være ting du kan notere ned på din liste, og så bare ha en standardmelding du sender ham, at dette får dere tatt på møtet. Men prøv å få satt av tid uten ungene i nærheten, om du har muligheten, og få ting gjort på dette møtet! Jo bedre forberedt du selv er til et slikt møte, jo større sjanse tror jeg det er for at ting vil bli avsluttet raskere.

Har dere skrevet lister på forhånd kan han fort ta med seg det innboet han skal ha f.eks. en lørdag formiddag. Du kan til og med pakke deler av det for ham, la eskene være åpne, skriv lister over hva som er i hver eske, slik at det blir lett å sammenligne med de listene dere på forhånd har laget over det han skal ha, da er det bare å krysse av. Har du plass i en garasje som kan låses, sett hans ting ut i garasjen, så slipper du å forholde deg til hans ting i hverdagen. Da blir det også veldig synlig hva han må hente, hva som er hans, han kan se hvor stor bil/henger han trenger for å hente sine ting.

Vil tro du føler at han burde gjort dette selv. Og det er selvfølgelig riktig. Men dette høres som en mann som ikke er interessert i å gjøre det som er best for andre enn ham selv. Derfor må du selv gjøre det du kan for å få det mest mulig levelig. Så kan du heller velge å gjøre nedpakkingen av hans ting til også en mental opprydning i deg selv, hvor du bokstavelig talt rydder ham ut av livet ditt.

Jeg tror det kan være godt for deg å ta styringen. Så lenge ting er hos deg og ikke pakket, da kan han trenere det å hente sine ting og ta ansvar - dvs. ha kontroll på deg og dine følelser, holde kontakten med deg. Men i det øyeblikket hans ting er pakket ned, da kan du gi ham en dato når tingene må være hentet innen. Har han ikke hentet dem til da, da kan du gi ham beskjed om at hvis de ikke hentes innen f.eks. en uke til, så vil du få dem kjørt bort. Pass på å gjøre alle slike avtaler skriftlig, på mail og/eller sms, da har du bevis, om du skulle trenge det.

Om det er ting dere "burde gjort" med huset før det selges, drit i det - få det solgt. Han kommer trolig til å trenere prosessen. Du har ikke godt av at dette trekker enda mer ut! Samme med biler.

Og om du ser at han vil trenere salgene - skaff deg advokat jo før jo heller. Og da kan du si at han får rette alle henvendelser om salg til advokaten heretter.

Til slutt, få deg en fagperson å snakke med, slik at du kan få ut noe av alt du bærer i deg fra bruddet og etterpå og hvor tøft dette også har vært for ungene dine. Lær deg avspenningsteknikker og mentale teknikker for å ikke bli opphengt tanke- og følelsesmessig hver gang han tar unødvendig kontakt.

Anonymkode: 082f5...469

Nå ble jeg helt rørt. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive et så fint svar. Det setter jeg stor pris på. Mange gode råd❤️

Anonymkode: 1459c...358