Har jeg lov å bli lei meg?

[Anonym bruker]

Har to tanteunger som jeg ser veldig sjeldent. Jeg synes det er litt trist da. Har jeg lov å bli lei meg? 

Anonymkode: 1a3ae...944

[Anonym bruker]

Det finnes vel ingen lov på hva som er lov å bli lei seg for eller ei men:

Hvorfor ser du de ikke da? Og hvor lang avstand er det mellom dere? Og inviterer du de med på ting og hjem til deg? Og hvor gamle er tantebarna dine?

mange faktorer som spiller inn. Jeg ser heller ikke tantebarna mine ofte men det er fordi jeg bor på Vestlandet, min bror på Sørlandet og min søster på Østlandet så da sier det seg selv at vi ikke møtes så ofte. Men dette har vi jo mer eller mindre valgt selv og da er det ikke hyppigheten av å se hverandre som avgjør hvilken kontakt man har med tantebarna, men hvilken kontakt man opprettholder selv om man ikke møtes😊

Anonymkode: ba8dc...ca6

[Tekla123]

Skjønner du blir lei deg, men hva er årsaken til at dere ses så sjeldent? 

Jeg ser mine nieser max to ganger i året, som regel én. Jeg bor på Østlandet og de i Finnmark. Men vi prates ofte på tlf, både vanlig og videosamtale. Eldste på 8 er jeg brevvenn med og sender er liten oppmerksomhet til begge to noen ganger i året (utenom bursdag og jul). I år har eldste vært 14 dager på ferie alene hos meg og bestemora. Yngste er for liten til å fly alene. Bror/svigerinne og jeg er også flinke til å sende bilder til hverandre av barna våre. Det er summen av handlinger for å ha gode relasjoner, som betyr noe. Ikke nødvendigvis antall dager og timer sammen. 

Endret 10. juli 2020 av Tekla123

[Anonym bruker]

Du har lov til hvilke følelser som helst. 

Anonymkode: 04e43...2dc

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de? Hvis de bor litt unna deg, bruk FaceTime, skype eller noe. 

Jeg har en niese som har flyttet til Bergen, selv bor jeg i Bodø. Vi snapper hverandre hver dag. Ikke mye, men koselig å holde kontakt. 

Anonymkode: f46de...532

[Elizabeth]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har to tanteunger som jeg ser veldig sjeldent. Jeg synes det er litt trist da. Har jeg lov å bli lei meg? 

Anonymkode: 1a3ae...944

Du kan bli så lei deg du bare vil, men hva hindrer deg i å treffe de da? 

[Anonym bruker]

Vi bor på samme sted. Vi sendte mld før, men plutselig forandret noe seg. Nå er det liksom bare jeg som sender mld, ringer osv. Jeg gidder liksom ikke mer, de bør ta kontakt tenker jeg. Synes bare det er trist, jeg er tante men føler meg ikke sånn.

Anonymkode: 1a3ae...944

[Gjest]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi bor på samme sted. Vi sendte mld før, men plutselig forandret noe seg. Nå er det liksom bare jeg som sender mld, ringer osv. Jeg gidder liksom ikke mer, de bør ta kontakt tenker jeg. Synes bare det er trist, jeg er tante men føler meg ikke sånn.

Anonymkode: 1a3ae...944

Du mener at de yngste skal ta ansvar for relasjonen...? Gi deg. 

[Anonym bruker]

så klart du kan bli lei deg, men er ingen krav på og se familiemedlemmer dessverre

Anonymkode: 145d1...35a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vi bor på samme sted. Vi sendte mld før, men plutselig forandret noe seg. Nå er det liksom bare jeg som sender mld, ringer osv. Jeg gidder liksom ikke mer, de bør ta kontakt tenker jeg. Synes bare det er trist, jeg er tante men føler meg ikke sånn.

Anonymkode: 1a3ae...944

Det er faktisk opp til de voksne å opprettholde kontakt. 

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: fc996...39c

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er faktisk opp til de voksne å opprettholde kontakt. 

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: fc996...39c

Vil ikke gå inn på det, for å ikke bli gjenkjent. Men de er store nok. Jeg føler bare at jeg ikke orker å gi mer av meg, uten å få tilbake liksom.

Anonymkode: 1a3ae...944

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi bor på samme sted. Vi sendte mld før, men plutselig forandret noe seg. Nå er det liksom bare jeg som sender mld, ringer osv. Jeg gidder liksom ikke mer, de bør ta kontakt tenker jeg. Synes bare det er trist, jeg er tante men føler meg ikke sånn.

Anonymkode: 1a3ae...944

Du må jo bare fortsette, du er den voksne og har ansvaret for relasjonen. Inviter med på ting, om så bare en is og litt småshopping, eller f.eks en tur på kino. 

Er de ungdommer, er det naturlig at venner kommer først, da er det viktig at voksne (nære) familiemedlemmer sørger for å la dem vite at man alltid er der. 

Anonymkode: c92a0...f61

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil ikke gå inn på det, for å ikke bli gjenkjent. Men de er store nok. Jeg føler bare at jeg ikke orker å gi mer av meg, uten å få tilbake liksom.

Anonymkode: 1a3ae...944

Du er sikkert ikke den eneste i Norge som er tante til to, så du er nok ganske trygg. 

Men du kan altså ikke forvente at barn og ungdommer tar kontakt med tante. Skal du ha kontakt med dem må du sørge for den frem til de blir voksne. 

Anonymkode: fc996...39c

[Gjest]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vil ikke gå inn på det, for å ikke bli gjenkjent. Men de er store nok. Jeg føler bare at jeg ikke orker å gi mer av meg, uten å få tilbake liksom.

Anonymkode: 1a3ae...944

Men da liker de ikke deg, da. Eller de er ikke gamle nok til å ta det ansvaret du forventer av dem. Eller de er som mange ungdommer: mest opptatt av vennene sine, og derfor tankeløse. Uansett er det du som er tanta, det er du som må legge lista et sted. Dersom du vil ha kontakt, må du selv tilrettelegge for det, ikke sitte hjemme med martyrmine.

[Superdolly]

Du har altså valgt å kutte ut kontakten med dem, og nå sitter du og synes synd på deg selv fordi dere ikke har kontakt?

Ja vel. Løsningen synes åpenbar, men det skriver du at du ikke vil. 

[Anonym bruker]

Du blir litt som min far. Han gnåler og slipper over hvor dårlig datter han har, at jeg er respektløs og ikke vil ha noe med han å gjøre... Men saken er at jeg ringte ukentlig, sendte snapp eller melding daglig og inviterte ofte eller prøvde å invitere meg selv til han, mens han aldri gadd å svare eller komme. Han hadde jo ikke tid må vite! 
Så når jeg fikk vite om klagingen og gnålingen så sa jeg at jeg gjør mitt og at det også må gå begge veier og egentlig mest fra hans side siden han er forelderen. 
Svaret jeg fikk? Det var barnas PLIKT å opprettholde kontakt og et godt forhold til foreldrene som TAKK for å bli satt til livs i verden...

 

Så for å si det sånn, NEI, du har ingen rett til å bli lei deg eller noe når DU ikke GIDDER å holde kontakt med BARN! Du er den voksne!

 

Anonymkode: 00fea...636

[Anonym bruker]

Det kommer en periode når barna blir litt større/tenåringer, at det ikke er like stas med tante lenger. De prioriterer annet, venner og aktiviteter. Slik er det noen år, så blir de voksne, og da "kommer de tilbake" igjen. Helt normalt. Faktisk et sunnhetstegn. Vil du ha kontakt, er det nok du som må ta initiativet, og det er ikke sikkert de vil si ja, til det du foreslår heller. Ikke hvis de har noe "viktigere" å gjøre, (viktig i deres øyne). Du kan godt bli lei deg og skuffet, men du har egentlig ikke noen grunn til det. Det er ganske så normalt at det er slik en periode.

Anonymkode: 78398...ab7

[Gjest]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det var barnas PLIKT å opprettholde kontakt og et godt forhold til foreldrene som TAKK for å bli satt til livs i verden...

 

Så for å si det sånn, NEI, du har ingen rett til å bli lei deg eller noe når DU ikke GIDDER å holde kontakt med BARN! Du er den voksne!

 

Anonymkode: 00fea...636

Oi. Skal si han forventer mye igjen for å ha pult... 🙄 Ethvert barn er den voksnes valg. Han trengte aldri å få noen, hvis han ikke ville det.

[Anonym bruker]

Og eg har ein onkel eg aldri ser, har eg lov til å bli lei meg? Det er tanta sitt ansvar å ta kontakt med born og ungdommar, viss du held fram med det, og ikkje lullar deg inn i sjølvmedlidenheit så får gjerne du eit strekt og godt band til tante gane dine, og når dei blir (godt) vaksne og klarar å tenke litt lenger enn sin eigen nasetipp så kjem dei på besøk heilt av seg sjølv. Om du kuttar kontakten no blir det vanskeligere å ta den opp igjen. 

Anonymkode: 55f25...e44

[Anonym bruker]

Og barna her har en tante som ikke gir lyd fra seg annet enn for å levere bursdagsgaver og julegaver. Det er det eneste barna ser til henne, selv om vi bor på samme sted. Vi har prøvd så mange ganger å si at det er hyggelig hvis hun kan stikke innom en dag, men det gjør hun ikke. Ber henne alltid i bursdager, men da har hun gjerne vakt på jobb. Hun er overhodet ikke interessert i barna. Sikker på at det ikke er sånn du fremstår for din familie?

 

 

Anonymkode: be1b6...e8a