Synes detter trist. Hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Antagelig ingenting å gjøre..

Jeg er aleine med to barn. Den eldste er ei jente på 17,5 år. Hun er ei fin jente, men er pga en del omstendigheter blitt litt bortskjemt. Jeg har brukt alke krefter og ressurser på henne, for at hun skal være fornøyd. Hun mangler ingenting, får masse kjærlighet, frihet og tjenester. 
Likevel tok ei jeg kjenner kontakt i dag og sa at datteren min hadde åpnet seg og sagt at hun følte seg ikke sett, at hun fikk ingenting av mamma og at søskenet ble forskjellsbehandlet for å nevne noe.

Dette ble jeg veldig satt ut av, for det er søskenet hennes som blir forskjellsbehandlet. Tror ikke jeg vet om noen som strekker seg lenger enn meg for den jenta. Så kjenner jeg møter litt veggen.. for det er ikke mer å gi. Hun får alt.

Jeg har ikke lyst å sladre, jeg lovet denne dama å ikke si noe. 
Men føler meg dolket i ryggen av min egen. Jeg forventer ikke at hun skal skryte av meg og aldri mene noe negativt. Men uttalelsene har ingen rot uvirkeligheten og jeg er nesten litt bekymret over hvilke krav hun stiller.

Anonymkode: 29c7a...099

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg synes du skal sette deg ned å prate med jenta. Hun er nesten voksen, og bør være i stand til å sette ord på hva hun føler. Det kan godt være at dere har rett begge to, men at dere vektlegger ting forskjellig.

Start med å si hvordan du opplever henne, og hva du føler du gir, og be om en ærlig tilbakemelding på hvordan hun opplever deg. Føler hun ikke at du ser henne, så spør henne hvordan du kan imøtekomme dette. Da kan du enten realitetsorientere henne om hun er helt på viddene, eller lytte til henne og prøve å endre din adferd.
 

Vær ærlig med henne om hva du forventer av henne når hun er såpass voksen, og be henne forklare dersom hun synes du er urimelig. Lytt til hennes forventninger til deg. Gi tydelig beskjed om hva som er realistisk, og evt hva som ikke er det.
Pass deg for å gå i forsvar, prøv heller å være overydmyk om det trengs. Det betyr ikke at du skal føye henne, men akseptere og respektere at hennes oppfatning er sann for henne selv om du har en annen oppfatning.

Endret 9. juli 2020 av Den perfekte mor, påan igjen

[Anonym bruker]

Bortskjemte mennesler ser ofte ikke selv at de har fordeler. Det blir en selvfølge. De legger bare merke til de gangene noen andre får noe de selv ønsker. 

Anonymkode: a39ad...192

[Anonym bruker]

Mye vil ha mer, er det noe som heter. 

Men det kan være en kombinasjon av flere ting, hun er bortskjemt, hun er i en alder hvor det er ganske vanlig å være selvopptatt, hun har en personlighet som gjør at ting tolkes i verste mening (til det motsatte er bevist), eller hun har en diagnose. 

Uansett er hun snart voksen, ha en voksen samtale med henne. Hør på hva hun sier og ta det derfra. Kanskje er det ting du kan gjøre annerledes, men hun må også justeres litt i sine forventninger. 

Anonymkode: 87f98...7c4

[Anonym bruker]

Det er dessverre takken da en gir barna alt i oppveksten. 

Anonymkode: f72c7...e77

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mye vil ha mer, er det noe som heter. 

Men det kan være en kombinasjon av flere ting, hun er bortskjemt, hun er i en alder hvor det er ganske vanlig å være selvopptatt, hun har en personlighet som gjør at ting tolkes i verste mening (til det motsatte er bevist), eller hun har en diagnose. 

Uansett er hun snart voksen, ha en voksen samtale med henne. Hør på hva hun sier og ta det derfra. Kanskje er det ting du kan gjøre annerledes, men hun må også justeres litt i sine forventninger. 

Anonymkode: 87f98...7c4

Dette. 
Jeg tror faktisk du må sette ned foten, morske deg opp og slutte å strekke deg. 

Anonymkode: 4a56b...846

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bortskjemte mennesler ser ofte ikke selv at de har fordeler. Det blir en selvfølge. De legger bare merke til de gangene noen andre får noe de selv ønsker. 

Anonymkode: a39ad...192

Nemlig!!

Anonymkode: 91fcb...60d

[Anonym bruker]

Syns det var mange dårlige svar her! Trist. Jeg synes man skal ta barns følelser på alvor. Føler dattern dette, så er det som er det riktige for henne. Jeg syns ikke du HI burde bli så fornærmet. Snakk med henne. Du gjør så godt du kan. Kanskje hun rett og slett ønsker at dere skal være ordtlig nære hverandre? 

Jeg føler at jeg ikke ble sett eller hørt i min barndom. Mine søsken skjønner ingenting, de hadde det bra sa de. Men jeg føler at den dype kjærligheten manglet. Jeg er mere sensitiv enn de andre. 

Har ett barn selv, som sa engang at vi bare ordnet med lillesøster.. Men så var det henne som vi ga 90 % av vår oppmerksomhet. Men vi tok det på alvor. Hun trenger den dype kjærligheten mer enn sin søster. Snakk med barnet ditt. ❤️

Anonymkode: 1050c...e60

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Har ett barn selv, som sa engang at vi bare ordnet med lillesøster.. Men så var det henne som vi ga 90 % av vår oppmerksomhet. Men vi tok det på alvor. Hun trenger den dype kjærligheten mer enn sin søster. Snakk med barnet ditt. ❤️

Anonymkode: 1050c...e60

Hvordan tror du lillesøster ser på dette i ettertid, når den bortskjemte bare ble mer dullet med? Du kan ha ødelagt de to søsknenes relasjon på livstid ved å slå fast at den ene trengte mindre kjærlighet, og så fokusere på den andre! 

Anonymkode: 4a56b...846