Jump to content
Anonym bruker

Hadde dette såret deg?

Recommended Posts

Anonym bruker

Du og mannen har ingen følelser igjen og forholdet deres har vært vennskapelig i mange år og kun et funksjonelt samarbeid om barna. Men du lever greit, er ikke spesielt glad i mannen din som kjæreste og ønsker egentlig å leve uten han, men gjør ikke noe med det pga barna. Så slipper han bomben, han er lei av å leve i et følelsesløst forhold uten intimitet og nærhet overhode, bare et ganske godt vennskap. Og vil ende det. Så kommer det fram at de siste mnd har han innledet noe med ei annen. Og de har blitt kjærester. Og han har allerede planlagt sitt nye liv med denne andre jenta og snakker om henne og er hos henne selv om man enda ikke har flyttet fra hverandre. Sier ikke noe til barna, de vet ikke det. Hva hadde dere tenkt/gjort?

Anonymkode: 2b9b7...526

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Synes ikke det burde komme som en overraskelse egentlig. Tror ikke følelsesløst forhold varer i lengden dessverre.

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 2f3a6...ee1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes ikke det burde komme som en overraskelse egentlig. Tror ikke følelsesløst forhold varer i lengden dessverre.

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 2f3a6...ee1

De er 7 og 11 

Anonymkode: 2b9b7...526

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

For å være ærlig: det hadde vært en lettelse. 

Anonymkode: cc266...0a7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Man kan jo føle det sårt at den andre parten har funnet en ny, også etter skilsmisse.

Her har jo du også tydeligvis syntes at det var en helt grei ordning å leve sammen for barnas skyld. Og kanskje trodd det samme gjaldt han?

Ulempen med å leve slik er jo at dere slutter å dele hverandres innerste tanker. Dermed fortalte han deg heller ikke at han ønsker noe annet i livet.

Selv om du er såret, så tenker jeg han ikke har skyld. Og at du antakelig kommer til å synes det er deilig å slippe å bo sammen etterhvert.

Anonymkode: dc6ac...3a7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Takk for svar. Jeg har tenkt at det må være noe galt med meg som syns at dette er helt greit. Ja, en form for lettelse. Da er jeg kanskje ikke helt utafor da 🙈

Anonymkode: 2b9b7...526

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Her virker det jo som om dere begge to har tenkt at dette egentlig har blitt et vennskap, og ikke et kjærlighetsforhold. En stille enighet mellom dere uten å ha sagt det høyt? Dermed ville jeg ikke blitt såret tror jeg. Tvert imot litt letta, og kanskje glad for at han hadde funnet seg noen. Når det først går den veien så ville det vært åpent for at jeg også kunne funnet en ny. 

Jeg tror jeg ville gjort mye for å bevare vennskapet videre. Skilsmisse trenger ikke være negativt for barna hvis de voksne er gode venner :)

Anonymkode: 1d651...53c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Jeg har tenkt at det må være noe galt med meg som syns at dette er helt greit. Ja, en form for lettelse. Da er jeg kanskje ikke helt utafor da 🙈

Anonymkode: 2b9b7...526

Tror du er normal, jeg :)

Dere har jo følelsesmessig vært ferdige med forholdet lenge, begge to. Ingen av dere har følt at dere har hatt "god nok" grunn til å avslutte forholdet tidligere. Nå ble det en lettelse for deg at han har funnet en "god nok" grunn, for det betyr også at du kan gå videre med ditt liv.

Det er jo en stor fordel at dere samarbeider godt, for da er jeg sikker på at dere kan greie å gjøre følgene av skillsmissen best mulig for ungene også på sikt.

Men jeg tror det er viktig at nå, som valget er tatt, at dere flytter fra hverandre så fort som mulig, for jo lenger dere bor sammen nå som han har fått ny dame, jo større risiko er det for at det kan oppstå konflikter. Snakk sammen, finn en god løsning så fort som mulig.

Lykke til videre :)

Anonymkode: e7c1f...a93

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Jeg har tenkt at det må være noe galt med meg som syns at dette er helt greit. Ja, en form for lettelse. Da er jeg kanskje ikke helt utafor da 🙈

Anonymkode: 2b9b7...526

Hadde faktisk og kanskje reagert med lettelse i din situasjon. 

Anonymkode: cf7f9...449

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg hadde nok kjent på en følelse sv skuffelse for at han ikke gikk/flyttet ut først. Og lettelse for at det endelig var slutt. Jeg hadde nok kjent meg fri og trolig litt lykkelig over å ikke leve i ett født forhold lengre. 

Anonymkode: 9834c...ad0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

HI her. Nå har det gått litt tid og jeg er fremdeles ikke noe trist over at han har funnet seg en ny, og fremdeles glad for at vi har gått fra hverandre som venner. MEN, ny problemstilling. Vi bor jo fortsatt sammen til huset er solgt og det går helt fint. Vi hadde lovet barna at de to ukene ferie vi har samtidig (overlapper hverandre grunnet stengt sfo) skulle vi kose oss og tilbringe tid sammen med barna. Men han har meldt seg helt ut. Han er veldig mye borte, og da er han jo mye hos denne nye kjæresten. Noe jeg syns er ganske respektløst overfor barna som gjerne ville være sammen med pappaen sin i ferien. Han er jo noe hjemme, men ganske fraværende da også. Han har på en måte allerede startet sitt nye liv før han har avsluttet det gamle. Og jeg vet ikke hvor lenge tålmodigheten min varer der. Første uken han hadde ferie, da var han alene med barna siden jeg jobbet. Da brukte han uka til å jobbe og var borte to hele døgn. Andre ferieuka som vi hadde sammen har han også vært mye borte. Jeg finner på ting med barna og vi koser oss, men jeg får heller aldri fri til å trene, møte venninner osv. For han er borte nesten hver kveld. Jeg ble invitert bort til helgen, men det kunne jeg ikke, for han rakk ikke å komme hjem til jeg skulle dra. Trengte bare «fri» en kveld av min 4 uker lange ferie alene... Sorry... må bare blåse ut litt...  

Anonymkode: 2b9b7...526

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI her. Nå har det gått litt tid og jeg er fremdeles ikke noe trist over at han har funnet seg en ny, og fremdeles glad for at vi har gått fra hverandre som venner. MEN, ny problemstilling. Vi bor jo fortsatt sammen til huset er solgt og det går helt fint. Vi hadde lovet barna at de to ukene ferie vi har samtidig (overlapper hverandre grunnet stengt sfo) skulle vi kose oss og tilbringe tid sammen med barna. Men han har meldt seg helt ut. Han er veldig mye borte, og da er han jo mye hos denne nye kjæresten. Noe jeg syns er ganske respektløst overfor barna som gjerne ville være sammen med pappaen sin i ferien. Han er jo noe hjemme, men ganske fraværende da også. Han har på en måte allerede startet sitt nye liv før han har avsluttet det gamle. Og jeg vet ikke hvor lenge tålmodigheten min varer der. Første uken han hadde ferie, da var han alene med barna siden jeg jobbet. Da brukte han uka til å jobbe og var borte to hele døgn. Andre ferieuka som vi hadde sammen har han også vært mye borte. Jeg finner på ting med barna og vi koser oss, men jeg får heller aldri fri til å trene, møte venninner osv. For han er borte nesten hver kveld. Jeg ble invitert bort til helgen, men det kunne jeg ikke, for han rakk ikke å komme hjem til jeg skulle dra. Trengte bare «fri» en kveld av min 4 uker lange ferie alene... Sorry... må bare blåse ut litt...  

Anonymkode: 2b9b7...526

Altså... ville dere bare latt det ligge og bli ferdig med hussalg og late som dere ikke plages med at han bare velger nye kjæresten over den siste tiden som familie. Eller konfrontert han og risikert et spent forhold de siste mnd man må bo sammen? 

Anonymkode: 2b9b7...526

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hva er det med menn som glemmer at de har barn så fort de finner noen nye å pule på?!?

Anonymkode: ae124...68c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Ja litt. Jeg hadde nok håpet for barnas del han hadde vært voksen nok til å ta problemer når han følte på det, sa i fra, flyttet ut og deretter fikset seg dame. Da slipper man kanskje unødig uro fra barn/andre som ikke så dette komme 

Anonymkode: 2e93c...734

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg ville forsøkt å minne ham på den avtalen dere gjorde med hverandre, og ikke minst med barna! At selv om dere nå skal flytte hver til deres, så skulle dere være sammen de to ukene i ferien. Og så ville jeg sagt at det føles som om han har meldt seg ut som pappa siden han nå er så mye borte, og heller ikke viser smidighet slik at også du kan få litt tid alene. Og så spørre ham hvordan dere kan gjøre dette på best mulig måte for alle fremover?

Jeg er imidlertid redd for at det du nå ser er der han legger standarden for lang tid fremover, hvor han blir for "opptatt" til å ha barna når han egentlig har avtale om det (samværet), at han vil forsøke å endre avtaler på kort varsel. Og ikke minst at han tar deg for gitt.

Så hvis det er dødfødt å snakke med ham og finne en ordning som kan passe alle nå, da tror jeg det er bedre at dere flytter fra hverandre raskere, for hvis ikke risikerer dere at dere vil utvikle et uvennskap og mistillit som bare vil skade samarbeidet om ungene fremover.

Håper dere finner en løsning :)

Anonymkode: e7c1f...a93

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...