Hvordan fordeler dere husarbeidet?

[Anonym bruker]

Holder på å klikke på mannen merker jeg. Har nok funnet meg i å ta mesteparten, men nå orker jeg ikke dette mer. Har tenkt at å sette opp lister er litt ekstremt, men nå må vi gjøre noe...

Han gjør ting jeg ber han om, men jeg føler meg nesten som moren hans i blant.

Ja, vi har diskutert dette mye opp gjennom årene! Lite/ingenting bedrer seg. Merker det irriterer meg skikkelig, og at det går utover ungene. ALLE prosjekt vi har ellers i huset er det jeg som må gjennomføre. Orker ikke ha det slik lenger. Noen med gode råd?

Anonymkode: 48ef0...73f

[Anonym bruker]

Lag lister. 

Hos oss mener mannen at jeg lager hjemmet så fint, men han klarer ikke se de ulike mulighetene vi har. For å unngå at jeg gjør alt, lager vi lister sammen. Vi fordeler ikke alt av oppgaver, men krysser av etterhvert som det blir gjort.

Anonymkode: 2a5a6...6e8

[Anonym bruker]

Ja, du må nok sette hardt mot hardt. Dette kan drepe kjærligheten. Er det det han vil?

Det finnes mange gode artikler sim støtter opp om din problemstilling (jeg kan finne hvis du vil). Mest sannsynlig gjør du det meste av det usynlige arbeidet også - logistikk, avtaler, planlegger selskap og barnebesøk, prater mest med barna, handler klær og utstyr, pynter og planlegger interiør, bestemmer hvor ofte husarbeid skal gjøres. Uansett om dere setter opp en liste, vil det usynlige aldri kunne bli med fordi det er så... diffust. Og det er summen av alt (reelt husarbeid, samt følelsen av ansvar og det usynlige arbeidet) som til slutt gjør at du mister respekt og kjærlighet for en mann som ikke tar sin del av ansvaret. Dette må tydeliggjøres for enhver mann. Det handler til slutt ikke om lister, men om at han er sitt ansvar bevisst og at han forstår at dere skal være likestilte når det gjelder det mentale arbeidet, planleggingen og gjennomføringen av deres hverdag sammen. 
Det koker ned til at du har ikke direktørlønn for å være Adm.dir. i deres familie. Dere har begge like mye ansvar.

 

Anonymkode: 82484...9fa

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, du må nok sette hardt mot hardt. Dette kan drepe kjærligheten. Er det det han vil?

Det finnes mange gode artikler sim støtter opp om din problemstilling (jeg kan finne hvis du vil). Mest sannsynlig gjør du det meste av det usynlige arbeidet også - logistikk, avtaler, planlegger selskap og barnebesøk, prater mest med barna, handler klær og utstyr, pynter og planlegger interiør, bestemmer hvor ofte husarbeid skal gjøres. Uansett om dere setter opp en liste, vil det usynlige aldri kunne bli med fordi det er så... diffust. Og det er summen av alt (reelt husarbeid, samt følelsen av ansvar og det usynlige arbeidet) som til slutt gjør at du mister respekt og kjærlighet for en mann som ikke tar sin del av ansvaret. Dette må tydeliggjøres for enhver mann. Det handler til slutt ikke om lister, men om at han er sitt ansvar bevisst og at han forstår at dere skal være likestilte når det gjelder det mentale arbeidet, planleggingen og gjennomføringen av deres hverdag sammen. 
Det koker ned til at du har ikke direktørlønn for å være Adm.dir. i deres familie. Dere har begge like mye ansvar.

 

Anonymkode: 82484...9fa

Det var utrolig bra skrevet.....og akkurat slik jeg føler det! 
Føler jeg har mye stress i kropp og hode, og i en travel hverdag renner det ofte over. Så blir jeg den kjipe «kjefte mammaen» da. For ungene skjønner jo ikke hvordan jeg har det.

Anonymkode: 48ef0...73f

[Anonym bruker]

Skriv ned absolutt alt som må gjøres i  en husholdning, og beregn sånn omtrent hvor mye tid dette tar hver uke eller måned, i snitt. Ting som å skifte dekk f.eks. tar jo bare 1-2 timer to ganger i året, mens å vaske klær fort tar 1-2 timer i uken.

Og med alt, så mener jeg alt(!). Ikke bare støvsuge, vaske klær osv, men handle inn gaver, planlegge middager, organisering av leieavtaler med barna osv. Hvis dere begge jobbet fullt, så spør ham om han ikke synes det er rimelig at dere har like mye å gjøre utenom jobb også. Så legger du fram listen, med tid og alt, og så fordeler dere oppgaver. Og du skal ikke mase på ham eller overta hans oppgaver, uansett, det er viktig!

Anonymkode: 3cc7b...5b1

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Skriv ned absolutt alt som må gjøres i  en husholdning, og beregn sånn omtrent hvor mye tid dette tar hver uke eller måned, i snitt. Ting som å skifte dekk f.eks. tar jo bare 1-2 timer to ganger i året, mens å vaske klær fort tar 1-2 timer i uken.

Og med alt, så mener jeg alt(!). Ikke bare støvsuge, vaske klær osv, men handle inn gaver, planlegge middager, organisering av leieavtaler med barna osv. Hvis dere begge jobbet fullt, så spør ham om han ikke synes det er rimelig at dere har like mye å gjøre utenom jobb også. Så legger du fram listen, med tid og alt, og så fordeler dere oppgaver. Og du skal ikke mase på ham eller overta hans oppgaver, uansett, det er viktig!

Anonymkode: 3cc7b...5b1

*lekeavtaler med barna

Anonymkode: 3cc7b...5b1

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var utrolig bra skrevet.....og akkurat slik jeg føler det! 
Føler jeg har mye stress i kropp og hode, og i en travel hverdag renner det ofte over. Så blir jeg den kjipe «kjefte mammaen» da. For ungene skjønner jo ikke hvordan jeg har det.

Anonymkode: 48ef0...73f

Ja, klart du har mye stress, spesielt om du har full jobb i likhet med han. Da kommer alt det andre i tillegg, og selv om vi liker å tro at kjønnene er likestilte her til lands, så er vi IKKE det! Det er kvinnene som tar brorparten av det usynlige arbeidet. Du kan se det på noe så enkelt som Messenger-grupper for ulike arrangement; det er mødrene som er lagt til. Og hvem planlegger matinnkjøp og klesinnkjøp? Hvem baker til barnebursdagen? Hvem handler julegavene (og bestemmer hvordan det skal pyntes til jul)?

 Joda, mannen klipper plena og pusser båten og maler huset, og støvsuger om det står på ei liste - men fyttigrisen så lykkelig jeg hadde vært om logistikken og det mentale arbeidet med barna hadde vært like enkel som manuelt arbeid i hus og hage!

Kjønnsrollene er arvet fra foreldregenerasjonen, vi vil ikke innrømme det, men det er sånn. Som et eksempel;  Jeg har måttet jobbe i 20 år for å ‘lære opp’ mannen til at når vi er på hytta med svigers, så er det ikke han og svigerfar sin jobb å bruke timesvis på taket med en pils og superviktige diskusjoner om TV-antenna, imens jeg og svigermor skifter på senger, underholder 3 barn og lager mat samtidig.  Fordi sånn blir fordelingen om vi lar foreldregenerasjonen bestemme.

Mannen min må være sitt ansvar bevisst og bry seg om det kjedelige arbeidet også. Fordi gjør han det, viser han at han bryr seg om meg også. Jeg har måttet være veldig tydelig på dette. Jeg flyttet faktisk ut i noen måneder, fordi jeg heller ville gjøre alt alene enn å plages med å se hvor lite han skjønte. 
 

Anonymkode: 82484...9fa

[Anonym bruker]

Her lager mannen middag hver dag, da vi har sier at den som kommer hjem først lager middag. Jeg vasker huset, han vasker klær- jeg legger sammen og på plass. Han ordner gaver til sin familie,jeg ordner hvis jeg finner noe. Jeg kjøper til min side.

Anonymkode: 68f81...203

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her lager mannen middag hver dag, da vi har sier at den som kommer hjem først lager middag. Jeg vasker huset, han vasker klær- jeg legger sammen og på plass. Han ordner gaver til sin familie,jeg ordner hvis jeg finner noe. Jeg kjøper til min side.

Legger jeg 3 åringen og han 7 åringen den ene kvelden, bytter vi neste kveld.

Anonymkode: 68f81...203

 

Anonymkode: 68f81...203

[Anonym bruker]

Hadde han tatt arbeidet utenfor huset, hadde jeg ikke sagt så mye. Han kommer hjem fra dagtidsjobb, og da er det ingen husarbeid etterpå. 
Tidligere handlet jeg, hentet unger i BHG. lagde middag og satte de eldste igang med lekser....før han var hjemme fra jobb. (Jeg jobber turnus) 
Veldig ofte gjør jeg bare ting selv, for orker ikke mase. Vet ikke om det hadde vert greit å få litt hjelp på familiekontoret? Noen med erfaring?

Anonymkode: 48ef0...73f

[Superdolly]

Få ham med deg på familievernkontoret. Der spør du, foran terapeuten, hvorfor han synes det er rimelig at han skal jobbe 8 timer i døgnet og ha 16 timer fri, mens du skal jobbe 8 timer på (arbeidssted) og deretter 8 timer til hjemme, ubetalt. Som hans tjener og barnepike og administrerende direktør.

Må han seriøst få beskjed om alt som skal gjøres i et hjem? Er han sånn på jobben også? For det aller meste av husarbeid er ren rutine. Det er det samme som må gjøres, uke etter uke, og ingen ting av det krever så himla høy intelligens å komme på akkurat. Det går altså ikke an å være voksen og sitte og se på ektefellen som vasker gulvet, uke etter uke, år etter år, og fortsatt ikke skjønne at dette er en jobb som bare må gjøres. Og da tenker jeg at han kan få forsvare latskapen sin foran en terapeut. 

I tillegg tenker jeg du kan være helt tydelig på hva dette gjør med dine følelser for ham, og så lar du ham tenke litt på det. Når han melder seg ut av familien og bor på hotell, da risikerer han faktisk å ende opp uten en familie.

[Anonym bruker]

Vi lager middag omtrent like ofte, den som ikke laget rydder av bordet. Han gjør all støvsuging og er mye flinkere enn meg til å smårydde og -vaske, spesielt på kjøkkenet, men jeg rydder også etterhvert som jeg ser det trengs, særlig nå som jeg er i permisjon. Oppvaskmaskinen og annen oppvask er stort sett bare han som gjør. Vi vasker klær separat stort sett (han får ikke lov til å vaske mitt), men hender jeg tar med noe av hans. Jeg skifter sengetøy. Babyklær, håndklær og kluter settes på vask av begge, men ikke noe system på hvem som gjør hva. Handling gjør vi begge to, men oftest han fordi han har kortere vei til jobb, og gjør det på vei hjem. 

Håndtverk og slike praktiske ting gjør stort sett han, og ordner med plen/gressklipping. Jeg tar alt resten i hagen, vanner planter inne, og tørker støv. 

Foreløpig er vi ganske likestilt vil jeg si, vi får se hvordan det blir når baby blir større. Men han har fleksitid, og det har ikke jeg, så spørs om han får en del av logistikken også. 

Anonymkode: e0a9e...e8f

[Anonym bruker]

Jeg var vant til å gjøre alt, både inne og ute, oppussing, biler, barn, logistikk, regninger før med min ex. Han ble min ex ja...

Min nye samboer og jeg har et helt toppers fordeling (synes vi).

Jeg ordner alt med klær, matinnkjøp og matlaging, vask av hus innvendig, vinduspuss pluss litt hagearbeid.

Han tar alltid oppvasken og rydder kjøkken etter mat, ordner med biler, tyngre hagearbeid, hytte, hovedoppussing, teknisk, alle regninger, årsoppgjør/skatt og innkjøp av materialer til hus/bil/hytte ect.

Vi gjør sammen: rydder alltid hver kveld, vi legger barna, vi pusser opp, pakker ved avvreise, logistikk, avtaler, bursdager ect. 

Anonymkode: c8db2...a16

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende, så jeg gjør alt, akkurat som jeg vil ha det. Han jobber. 

Anonymkode: feb4f...961

[Anonym bruker]

Det spiller jo ingen rolle hvordan andre gjør det, greia er å finne en fordeling dere begge er tilfreds med, og når du er så misfornøyd har dere ikke klart det.

Her i huset tenker vi mer at man skal ha omtrent like mye fritid, og alt husarbeidet inngår jo i det "regnskapet". Mannen min er selvstendig næringsdrivende og jobber langt mer enn full tid. I rolige tider av året jobber han vanlig fulltid, men når det er høysesong jobber han lange dager og ofte sju dager i uka.

Jeg har en 70% stilling.

Han tjener jo mest, så han bruker mest penger på familien, og de ekstra pengene går også til å lønne vaskehjelp hver uke. Han kjøper ser rett og slett litt fri

Jeg gjør uten tvil mest hjemme, men det er helt greit. Jeg sitter likevel mest på rumpa.

Anonymkode: 596d1...013

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen problemet. Vi har prøvd både lister og andre avtaler. Det som til slutt fungerte var at vi avtalte at vi begge jobber samtidig. Om jeg tar kjøkkenet mens han vasker badet, eller om jeg lager middag mens han bytter sengetøy.  Samme hva egentlig, bare begge bidrar til vi er i mål for dagen, og så kan begge slappe av... Det er det enkleste, og det som fungerer best for oss. 

Anonymkode: f2a48...102

[Anonym bruker]

Ingen lister, avtaler eller fordeling. Den som er der/ser det, tar det. Perioder gjør jeg mest og andre perioder gjør han mest. Likt fordelt sånn jevnt over, foruten om vasking av gulv. Det er det han som gjør. Er også han som lager mat til når vi har middagsselskap. Fantastisk kokk. Fint lite diskusjon om hvem som skal ta hva av husarbeid, her er det en selvfølge at alle gjør sitt. 

Anonymkode: ded51...0df

[Anonym bruker]

Vaskehjelp - eliminerer mye av kranglingen om husarbeidet. 
 

Jeg vasker klær, smører matpakker, gjør 80% av innkjøp og matlaging. Rydder mest før vaskehjelp kommer men nyter følelsen av å komme hjem til nyryddet og nyvasket hus. 
 

Mannen gjør store oppussingsjobber, veldig handy så vi sparer mye penger på det, klipper plen, hekk, måker snø, skifter dekk mm. 
 

Er tider jeg skulle ønske mer hjelp i logistikken og de usynlige nevnte oppgavene i tråden men...

Anonymkode: 3723b...109

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vaskehjelp - eliminerer mye av kranglingen om husarbeidet. 
 

Jeg vasker klær, smører matpakker, gjør 80% av innkjøp og matlaging. Rydder mest før vaskehjelp kommer men nyter følelsen av å komme hjem til nyryddet og nyvasket hus. 
 

Mannen gjør store oppussingsjobber, veldig handy så vi sparer mye penger på det, klipper plen, hekk, måker snø, skifter dekk mm. 
 

Er tider jeg skulle ønske mer hjelp i logistikken og de usynlige nevnte oppgavene i tråden men...

Anonymkode: 3723b...109

Og det er nettopp alle de usynlige oppgavene som mannen ikke ser eller vet om, som sliter oss kvinner ut.
Vi forsøkte med vaskehjelp. Mannen min er så enkel i hodet at han da trodde vi hadde ‘kjøpt oss fri’ fra hele husarbeidet. Da kunne nemlig vi begge slappe av heeeele ettermiddagen. Gjett hvem som slappet av. Fordi noen andre støvsuger en gang hver 14. dag!!! Jeg sa opp vaskedama fort som svint. Og startet den omstendelige prosessen med å oppdra en voksen mann. Forklare, mange ganger, om at byrden og ansvaret ligger i det å ta eierskap og føle ansvar for at hele familielivet fungerer. Det ligger ufattelig mye tankearbeid bak en velfungerende familie. Om kun kvinnen skal stå for alt det tankearbeidet, imens mannen gjør litt småtteri hun setter ham til, så blir hun faktisk sjefens hans. Og for meg, førte det til at jeg mistet all respekt for han og var kun irritert. Han var ikke kjæresten min lenger, men en lat tenåring som jeg helst ikke ville ha i hus mer. 

Anonymkode: 82484...9fa

[Anonym bruker]

Denne er veldig verdt å lese, mange som vil kjenne seg igjen her:

https://www.google.no/amp/s/english.emmaclit.com/2017/05/20/you-shouldve-asked/amp/

Anonymkode: 82484...9fa

[Anonym bruker]

Vi gjør det vi er best på og syns det er ganske rettferdig fordelt. Vi har barna 50-50. Bytter på morgenstell, kveldsstell, daglige aktiviteter og levering/henting i bhg. Ellers er dette oftest mine oppgaver: Middag, vaske gulvet, bad, nedvask av kjøkken o.l, klesvask, gjøre klart klær/matpakker til neste dag, hovedansvaret for handling (både mat, klær og husholdningsartikler. Og  ellers forefallende arbeid, som sying, negleklipp, hårklipp osv, o.l☺️
Han: Støvsuger, klipper plen&hekk, snekrer og maler. Tar oppvasken 50%, er flinkest å underholde ungene☺️, holder kjeller og loft ryddig og oversiktelig, tar seg av det tekniske og holder styr på økonomien. Vi tjener ca likt og setter 50-50 inn på felleskonto som brukes til fellesutgifter🙂

 

Anonymkode: c1c03...a48

[Anonym bruker]

Huff, denne tråden traff meg skikkelig. Jeg har forsøkt nå i 15 år, men klarer ikke oppdra mannen min. Og vi har forsøkt familievernkontoret også. Fungerer kun en liten periode etterpå. Jeg gir snart opp. Når jeg tar det opp blir han kjempe lei seg, og sint. Og han klarer ikke å forstå at selv om han gjør noe og sier ja når jeg spør er det ikke godt nok. Jeg er så lei av å være arbeidsleder i hjemme. Har dere noen tips til hvordan ta det opp? Jeg forsøker å fortelle det fra mitt ståsted og ikke være anklagende, men det er jo begrenset hvor hyggelig man får lagt fram at mannen er lat og at jeg er konstant skuffet og lei meh! Og vil så veldig gjerne ikke at ungene skal bli skilsmisseunger heller.

Anonymkode: d1dbe...dcb

[Anonym bruker]

Jeg gjorde alt. Det var ikke bra nok. Jeg kastet han ut og firet på mine egne krav. Jeg gjør fortsatt alt, og er fornøyd med hvordan det er rundt meg. 

Anonymkode: 1f762...7b4

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff, denne tråden traff meg skikkelig. Jeg har forsøkt nå i 15 år, men klarer ikke oppdra mannen min. Og vi har forsøkt familievernkontoret også. Fungerer kun en liten periode etterpå. Jeg gir snart opp. Når jeg tar det opp blir han kjempe lei seg, og sint. Og han klarer ikke å forstå at selv om han gjør noe og sier ja når jeg spør er det ikke godt nok. Jeg er så lei av å være arbeidsleder i hjemme. Har dere noen tips til hvordan ta det opp? Jeg forsøker å fortelle det fra mitt ståsted og ikke være anklagende, men det er jo begrenset hvor hyggelig man får lagt fram at mannen er lat og at jeg er konstant skuffet og lei meh! Og vil så veldig gjerne ikke at ungene skal bli skilsmisseunger heller.

Anonymkode: d1dbe...dcb

Lag en liste å gå igjennom den sammen. Spør hva han kan tenke seg å gjøre på lista. Både ute og inne. Bli enig om hvor ofte hver ting må gjøres.

Anonymkode: 68f81...203