Fortelle barna om alkoholisme?

[Anonym bruker]

Min far, barnas morfar er alkoholiker. 

Han ser kanskje barna to eller tre ganger i året, og jeg har fortalt dem at morfar er syk, det er derfor han ikke vil ha besøk eller kommer på besøk. Han har også Ptsd, angst og er aldri ute av leiligheten sin. 

Min eldste er 11. Han lurer jo av og til på hvorfor ikke vi ser morfar mer. Jeg har begynt å lure på om jeg skal forklare for han at morfar er alkoholiker og at det betyr at han er syk og trenger hjelp. Nå skal han straks på 6 ukers avrusning på klinikk. 

 

Hva tenker dere her? Kan man fortelle barn om sånt, hvis man fremstiller det som den sykdommen det er? Eller skal sånt ikke snakkes om, og så får de vite det i voksen alder? 

Anonymkode: 80d3d...dcd

[Anonym bruker]

Åpenhet er nok det beste ja. En 11 åring forstår ganske så mye. Alkoholisme er jo en sykdom. 

Anonymkode: 75f69...a7c

[Anonym bruker]

Jeg ville også ha fortalt det, for som a7c skriver, en 11-åring forstår såpass mye at det er greit å vite.

Jeg vet ikke når jeg fikk vite at min onkel var alkoholiker, men at han drakk i perioder og at det var et problem, det visste jeg i flere år før han ble skilt. Mitt inntrykk er at jeg "alltid" har visst at han drakk. Og jo eldre jeg ble, jo mer forstod jeg jo av det, også belastningen dette var for de aller nærmeste.

Barn fornemmer fort når noe er "galt", og derfor tror jeg det er like greit å gi dem en forklaring. Tilpass det alderen, må ikke gå i mer detaljer enn barnet spør om heller.

Anonymkode: 49b86...fa1

[Anonym bruker]

Så bra faren din skal på avrusing, forresten Håper det går bra for ham der og videre ❤️

Anonymkode: 49b86...fa1

[Anonym bruker]

Hi her. 

Jeg har tenkt lenge at eldste kan få en ærlig forklaring. Når det er så tydelig at morfar ikke er tilstede, men at vi snakker om ham, har i det siste fått meg til å tenke at jeg bør si det som det er. 

Ungene har ikke opplevd ham full, de ser ham jo aldri. Men de savner jo en morfar som i perioder har vært mer tilstede. 

Som dere også sier, så er det en sykdom. Det er PTSD'en også, og han har blitt sånn godt voksen alder. Han har opplevd krig og bærer preg av opplevelsene han hadde der. Han var ikke sånn da jeg vokste opp. Det er vondt å se sin far slite sånn. 

Men det er godt å få lufte hodet sitt litt med fremmede, og høre at man ikke er helt på jordet. Det er så mange som synes dette er en skam og som ikke ville sagt noe til barna. 

Anonymkode: 80d3d...dcd