Nabounge som sutrer for «alt».😳

[Anonym bruker]

Barnet er 5år å leker med mine tvillinger. Nabobarnet er enebarn, ikke sikkert det er relevant men hun har foreldrene rundt lillefingeren tror jeg. Jeg vet far sliter med å takle barnet å tar letteste utvei, det har han sagt selv. Mor er flink med henne , men jeg hører jo at barnet gråter endel å hun prøver å roe henne uten at det alltid går. Barnet hyler som ett lite barn på 1 1/2år. Slår barnet seg overdriver hun skikkelig. Gråter reelt i ett par minutter, så hører du at resten er hyling som om hun blir drept. Naboen kan leke har’n med mine barn på trampolina. Blir naboen tatt surver hun og vil ikke være med. Hun kan legge seg ned å begynner da å grine fordi de andre fortsetter å hoppe. Går ting til hennes fordel er det moro, hvis ikke er det skriking. Hun kan være med på å dytte hverandre pent på trampolina men blir hun dyttet er det drama. Altså, hvordan takle slike barn? Jeg gidder ikke dulle med henne. Surver hun pga at hun taper i leken og legger seg ned for å grine på trampolina ber jeg henne gå av å grine ett annet sted. Jeg sier «du kan ikke ligge på trampolina å si at de andre skal slutte å hoppe fordi du er lei deg for at du taper leken.  Gå av trampolina å grin på gresset i stedet». Det er ikke til å unngå at de leker sammen så det er ikke ett alternativ. 
 

Duller dere eller hva gjør dere med slike unger?

Anonymkode: 3d3d6...662

[Anonym bruker]

Du gjør rett. Små innslag av motgang er sunt.

Anonymkode: 6d8a7...758

[Anonym bruker]

Mitt barn har også en sånn venn. Han er eldst av fire barn, så at hun er enebarn trenger ikke være grunnen til dette. Noen barn tåler bare mindre. 

Jeg diller heller ikke. Han får trøst om han slår seg skikkelig, selvsagt, men 9 av 10 ganger er det sårede følelser som får frem tårene. Det er nok reelle følelser og tårer, men jeg nekter å få de andre barna til å ta spesielle hensyn til han. Merkelig nok er det her han vil være, så han tåler den ‘tøffe’ behandlingen. 

Anonymkode: 7dae4...194

[Anonym bruker]

Her og. Fem år hun og. Dulles og pakkes inn i bobleplast av begge foreldrene. Og sønnen min får stadig kjeft av dem. Hørte dem senest i går irettesette min sønn for en bagatell hun begynte å gråte av. Det er så slitsomt. 

Anonymkode: 4f5a3...70f

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her og. Fem år hun og. Dulles og pakkes inn i bobleplast av begge foreldrene. Og sønnen min får stadig kjeft av dem. Hørte dem senest i går irettesette min sønn for en bagatell hun begynte å gråte av. Det er så slitsomt. 

Anonymkode: 4f5a3...70f

Åpne munnen din da kanskje?

Anonymkode: e2d25...47d

[Anonym bruker]

Det er utrolig slitsomt. 

Vi har 4 barn. 2 hver. Sambo sin eldste overdriver veldig. På mye. Ikke for at han taper. Men han vil at andre skal få kjeft viss noen har gjort noe som var uhell til og med. Nå begynner lillesøster å ta etter. Om de får vondt og jeg spør "tror du hen gjorde det med vilje, for at du skulle få vondt" er svaret med en gang "vet ikke". 

Har også nabobarn som skal bestemme alt våres og hun skal gjøre. Og hun vet at det hun foreslår ikke er greit, så det blir visket om jeg er i nærheten. Og bruker makt for å få de andre med på det. Som å si at da gidder jeg ikke leke, da får dere ikke det og det av meg osv. Og spiller helt uskyldig om jeg tar henne i det. "Var ikke det jeg sa". Hun skal alltid snakke ned ting barna har og skryter av alt hun selv har. 

Utrolig irriterende. Her hjelper det lite å prate til sambos barn. Konsekvenser hjelper også lite. De er ikke helt ufordraglige, men med 4 barn må vi være strenge og konsekvente for å opprettholde struktur, og få hverdag til å gå rundt uten for mye tull som tapper energi unødvendig. Men med en mor som har motarbeidet hele veien er det veldig vanskelig. Selv når sambo har hovedomsorgen. 

Anonymkode: 7bf04...c21

[the amazing spidermamma]

Uff. Sånt er utrolig lite sjarmerende, men jeg mener bestemt at du gjør barnet en tjeneste ved å ikke dulle. 

Selvsagt skal man trøste hvis det gjør åpenbart vondt, men jeg er tilhenger av å ikke gjøre det større enn det er, si 'men det går bra, opp på beina med deg ', ikke gi noen ekstraservice, hun får heller sette seg litt på sidelinja til hun vil leke igjen. 

Så kan man bare håpe at hun snart erfarer at det ikke nytter å sutre hos deg. 

[Anonym bruker]

Noen barn er dramatiske. Vi har fire barn hvor en av barna er slik du beskriver. De tre andre er overhodet ikke slik. Det er en av de midterste barna. Barnet har vært mye fra dag én. Grått mye, mye sykdom, mye greier og alt er dramatisk. Det meste formidles med sutring og barnet har slitt lenge med å si nei eller sette grenser for seg selv. Krevende for barnet og oss.

Anonymkode: 903b7...051

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Åpne munnen din da kanskje?

Anonymkode: e2d25...47d

Sa jeg at jeg ikke gjorde det?

Anonymkode: 4f5a3...70f

[Anonym bruker]

Pån igjen. Her har barna sommerferie å nok en gang ble det sutring. Alle skulle komme til oss å få is. Alle ble gira og måtte til boden raskest mulig, de er noen isglade barn. Mine barn løp i sokkelesten, hun ville ha på sko. Mine barn løp i forveien og jeg sto igjen med nabojenta. Da vræler hun som en 1åring. «Hyyyyyl, de går ifra meg», mens hun sutrer. Jeg prøver å forklare rolig at mine barn er rett bak veggen (i boden), slapp av du får is du også». Jeg merker at mine barn nesten får litt panikk å sier « vi har ikke gjort noe», som om jeg tror de har dyttet henne ut av ett vindu eller noe alvorlig. Jeg merker mine gir litt etter for sutringen hennes og det jobber vi litt med. At naboen rett og slett skal få lov til å sutre og at man ikke alltid får det som man vil. Det tok vel 10min å roe henne pga den isepisoden, jeg lot henne få stå å grine. Jeg kunne løst det med å hentet mine barn ut fra boden, men ikke fader om denne jenta skal vinne på å sutre hos meg. 
 

Hun hadde nok en episode i går som jeg ikke skrev om. Hun falt og gråt. Greit det, jeg trøstet henne i 5min. Det var snakk om ett overfladisk skrubbsår uten blod. Litt vondt sikkert men det får være måte på. Hun fortsetter å skrike, men slutter innimellom når det skjedde noe morsomt rundt henne. Så startet hun on-off igjen. Etter 10 min og litt dårlig tålmodighet fra min side ba jeg henne gå hjem å skrike og grine om hun ikke ga seg. Min datter fulgte hun hjem. Det tok vel 2t fra hun startet til jeg hørte det var stille i nabohuset, de har vinduene åpne nå i varmen. Hun skriker ikke litt heller, hun har en skjærende, høy stemme som går igjennom husveggen 😅. Folk ville kanskje tenkt at det foregikk mishandling ut i fra hvordan hun skriker.

Herregud at foreldrene orker!

hi

Anonymkode: 3d3d6...662

[Anonym bruker]

Sønnen min kan også være litt sånn,heldigvis er lærerene på skolen oppegående å skjønner at det går mye fortere over om de trøster selv om de kanskje syns det er en bagatell. Trøster ikke de så gråter han bare mye lengere og blir ikke ferdig med det. Det er betryggende å levere han til voksne som ser hva barnet trenger. Håper virkelig ikke noe av dere som har skrevet her jobber i bhg eller skole,for det er helt tydlig at det passer dere ikke til!  Du ber da virkelig ikke ett lite barn om å gråte i gresset istedet,du trøster selvsagt barnet!

Anonymkode: 5b921...24d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sønnen min kan også være litt sånn,heldigvis er lærerene på skolen oppegående å skjønner at det går mye fortere over om de trøster selv om de kanskje syns det er en bagatell. Trøster ikke de så gråter han bare mye lengere og blir ikke ferdig med det. Det er betryggende å levere han til voksne som ser hva barnet trenger. Håper virkelig ikke noe av dere som har skrevet her jobber i bhg eller skole,for det er helt tydlig at det passer dere ikke til!  Du ber da virkelig ikke ett lite barn om å gråte i gresset istedet,du trøster selvsagt barnet!

Anonymkode: 5b921...24d

Jeg følger med på barna på trampolina. Jeg ser og hører forskjell på gråt og sutring. Ved gråt får alle barn trøst og oppmerksomhet, ved sutring er det lite empati. Jeg kan forsøke å veilede til annen lek +++, men fordi hun taper i noe får hun ikke trøst og kos. Jeg mener at du ikke kan legge deg ned på en trampoline å grine, de andre vil jo hoppe. Å da griner hun fordi andre barn hopper. Skal alle se på at hun griner fordi hun tapte i 10min?! I mine øyne, nei. Hun må gjerne grine fordi hun taper men det skal ikke stoppe leken til de andre. Da får hun gå ned å legge seg på gresset å grine. Mulig noen mener det er stygt gjort men jeg er uenig. Er du med på leken må du tåle å tape eller så sier du ifra at du ikke vil leke mer. Mener nå jeg. 
 

mulig det hadde vært annerledes med andre barn . Hun er den eneste jeg kjenner som sutrer for alt, da blir sympatien og tålmodigheten min mindre. 
 

hi (som heldigvis ikke jobber med barn😉).

Anonymkode: 3d3d6...662

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Pån igjen. Her har barna sommerferie å nok en gang ble det sutring. Alle skulle komme til oss å få is. Alle ble gira og måtte til boden raskest mulig, de er noen isglade barn. Mine barn løp i sokkelesten, hun ville ha på sko. Mine barn løp i forveien og jeg sto igjen med nabojenta. Da vræler hun som en 1åring. «Hyyyyyl, de går ifra meg», mens hun sutrer. Jeg prøver å forklare rolig at mine barn er rett bak veggen (i boden), slapp av du får is du også». Jeg merker at mine barn nesten får litt panikk å sier « vi har ikke gjort noe», som om jeg tror de har dyttet henne ut av ett vindu eller noe alvorlig. Jeg merker mine gir litt etter for sutringen hennes og det jobber vi litt med. At naboen rett og slett skal få lov til å sutre og at man ikke alltid får det som man vil. Det tok vel 10min å roe henne pga den isepisoden, jeg lot henne få stå å grine. Jeg kunne løst det med å hentet mine barn ut fra boden, men ikke fader om denne jenta skal vinne på å sutre hos meg. 
 

Hun hadde nok en episode i går som jeg ikke skrev om. Hun falt og gråt. Greit det, jeg trøstet henne i 5min. Det var snakk om ett overfladisk skrubbsår uten blod. Litt vondt sikkert men det får være måte på. Hun fortsetter å skrike, men slutter innimellom når det skjedde noe morsomt rundt henne. Så startet hun on-off igjen. Etter 10 min og litt dårlig tålmodighet fra min side ba jeg henne gå hjem å skrike og grine om hun ikke ga seg. Min datter fulgte hun hjem. Det tok vel 2t fra hun startet til jeg hørte det var stille i nabohuset, de har vinduene åpne nå i varmen. Hun skriker ikke litt heller, hun har en skjærende, høy stemme som går igjennom husveggen 😅. Folk ville kanskje tenkt at det foregikk mishandling ut i fra hvordan hun skriker.

Herregud at foreldrene orker!

hi

Anonymkode: 3d3d6...662

Hun kan høres ut som mitt 3 barn. Helt ekstremt. Vært mye fra dag 1 - og vi har ikke gjort noe anderledes med henne - kontra de to første som har heeeelt andre og enklere personligheter. 
Min kan hyle seg lilla og holde på i 1-2 timer om jeg sier nei til tyggis før middag for eksempel. 
 

vi gir oss aldri - for da har vi det gående og hun kan bestemme. Hun er ekstremt sta og hyler og bærer seg for den minste filleting. Hun gjør det jo ikke for å være jævli mot oss, og det er jo ikke lett for henne. Det er vi som er voksne og må oppføre oss voksent. 
 

Hun hyler før barnehagen - etter barnehagen - når hun skal dusje / bade/ legge seg. Det meste er en kamp.  Vi har informert alle naboene  våre fordi sånn som hun hyler så høres det jo ut som vi skal ta livet av ungen. 
 

så kommentaren din om at «herregud at foreldrene orker» hva foreslår du som et alternativ ? Selge ungen på Finn.no ? 

Anonymkode: d930c...a6b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hun kan høres ut som mitt 3 barn. Helt ekstremt. Vært mye fra dag 1 - og vi har ikke gjort noe anderledes med henne - kontra de to første som har heeeelt andre og enklere personligheter. 
Min kan hyle seg lilla og holde på i 1-2 timer om jeg sier nei til tyggis før middag for eksempel. 
 

vi gir oss aldri - for da har vi det gående og hun kan bestemme. Hun er ekstremt sta og hyler og bærer seg for den minste filleting. Hun gjør det jo ikke for å være jævli mot oss, og det er jo ikke lett for henne. Det er vi som er voksne og må oppføre oss voksent. 
 

Hun hyler før barnehagen - etter barnehagen - når hun skal dusje / bade/ legge seg. Det meste er en kamp.  Vi har informert alle naboene  våre fordi sånn som hun hyler så høres det jo ut som vi skal ta livet av ungen. 
 

så kommentaren din om at «herregud at foreldrene orker» hva foreslår du som et alternativ ? Selge ungen på Finn.no ? 

Anonymkode: d930c...a6b

Nei selvfølgelig ikke😊. Man må stå i det å det høres det ut som dere gjør. . Far har jo fortalt at han ikke takler henne. Mor har sagt til meg at når hun jobber kveld fôrer far henne med sjokolade. Det er det hun vil ha. Han orker ikke skrikingen hennes å tar letteste løsning. Mor er mye bedre men blir motarbeidet av far. Derfor tror jeg hun sliter også, fordi han gir etter. Hun er ikke helt konsekvent hun heller, men sånn er vi alle. Ikke alltid man orker kampen. Men det gjør det kanskje enda vanskeligere her når barnet «vet» det kan vinne, å holder det gående til en (helst far) gir opp. Så jeg mener ikke at man skal selge barnet men at man må ta kampen. Ofte er jo barn lettere borte enn hjemme, men hun er jo lik. På sikt med tanke på skolestart kan jo det bli sosialt hemmende ovenfor venner og  foreldrene til venner Også. At man kanskje ikke orker å invitere med seg den ungen som surver og griner for alt. 
 

hi

Anonymkode: 3d3d6...662

[Anonym bruker]

At folk kan ha slike holdninger til barn som bare er 5 år. 5 åringe er SMÅ BARN. Hvorfor i alle dager overkjøre barnets følelser og fortelle barnet hva som er greit å føle og ikke? Barn er ikke små voksne og hvertfall ikke noen som man skal «vinne» over. De er ikke små soldater. Får vondt på vegne av alle barna som blir sett på som sutrere av foreldrene sine. Dere ser virkelig ikke barnas behov og barnet innenfra. Burde fått litt veiledning.

Anonymkode: 53c2a...7e9

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At folk kan ha slike holdninger til barn som bare er 5 år. 5 åringe er SMÅ BARN. Hvorfor i alle dager overkjøre barnets følelser og fortelle barnet hva som er greit å føle og ikke? Barn er ikke små voksne og hvertfall ikke noen som man skal «vinne» over. De er ikke små soldater. Får vondt på vegne av alle barna som blir sett på som sutrere av foreldrene sine. Dere ser virkelig ikke barnas behov og barnet innenfra. Burde fått litt veiledning.

Anonymkode: 53c2a...7e9

Enig! De hyler ikke for å være slemme eller bortskjemte. De trenger den støtten og anerkjennelsen, selv om vi voksne syns de overdriver. Å være hard gjør det verre. De BLIR større, og det GÅR over. Gi barna den kjærligheten de gir uttrykk for at de trenger.

Anonymkode: b4411...576

[Superdolly]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

At folk kan ha slike holdninger til barn som bare er 5 år. 5 åringe er SMÅ BARN. Hvorfor i alle dager overkjøre barnets følelser og fortelle barnet hva som er greit å føle og ikke? Barn er ikke små voksne og hvertfall ikke noen som man skal «vinne» over. De er ikke små soldater. Får vondt på vegne av alle barna som blir sett på som sutrere av foreldrene sine. Dere ser virkelig ikke barnas behov og barnet innenfra. Burde fått litt veiledning.

Anonymkode: 53c2a...7e9

Joa.

Men vet du, det er ikke alle naboer og alle nabobarn som skal gjøre dette, som skal tilrettelegge leken og sørge for at den sarte lille drivhusplanten i nabohuset aldri taper, aldri opplever nederlag eller motgang i leik. For at et barn skal fungere sosialt og slippe å bli valgt bort, MÅ de klare å fungere hensiktsmessig blant andre, jevnaldrende barn. Det inkluderer å tåle å tape uten å hyle i to timer. Det inkluderer å falle på trampolinen, særlig når man selv gladelig er med på å dytte de andre barna overende. uten å legge seg ned og hyle og kreve at alle andre slutter å hoppe i mellomtiden. 

Problemet her er ikke at hi må øve seg opp til å tåle sutring og hyling. Problemet her er at denne atferden på sikt kan gå ut over barnet selv, fordi vennene etter hvert blir drittlei av å ha med noen som må ha særbehandling. Barn med en lite hensiktsmessig atferd blir fort valgt bort. 

For gjett hva: De andre barna er også SMÅ BARN. Hvorfor skal man forvente så utrolig mye mer av de andre barna? Skal de jukse i leik og spill, slik at nabobarnet alltid vinner og aldri møter motgang? Er det riktig å forvente av femåringer? Og hvis man kan forvente det av de andre, hvorfor skal man da ikke forvente at den ene femåringen tilpasser seg de andre? Kun på grunn av stemmevolum og sutring?

[FrkKværner]

1 time siden, Superdolly skrev:

Joa.

Men vet du, det er ikke alle naboer og alle nabobarn som skal gjøre dette, som skal tilrettelegge leken og sørge for at den sarte lille drivhusplanten i nabohuset aldri taper, aldri opplever nederlag eller motgang i leik. For at et barn skal fungere sosialt og slippe å bli valgt bort, MÅ de klare å fungere hensiktsmessig blant andre, jevnaldrende barn. Det inkluderer å tåle å tape uten å hyle i to timer. Det inkluderer å falle på trampolinen, særlig når man selv gladelig er med på å dytte de andre barna overende. uten å legge seg ned og hyle og kreve at alle andre slutter å hoppe i mellomtiden. 

Problemet her er ikke at hi må øve seg opp til å tåle sutring og hyling. Problemet her er at denne atferden på sikt kan gå ut over barnet selv, fordi vennene etter hvert blir drittlei av å ha med noen som må ha særbehandling. Barn med en lite hensiktsmessig atferd blir fort valgt bort. 

For gjett hva: De andre barna er også SMÅ BARN. Hvorfor skal man forvente så utrolig mye mer av de andre barna? Skal de jukse i leik og spill, slik at nabobarnet alltid vinner og aldri møter motgang? Er det riktig å forvente av femåringer? Og hvis man kan forvente det av de andre, hvorfor skal man da ikke forvente at den ene femåringen tilpasser seg de andre? Kun på grunn av stemmevolum og sutring?

Helt enig med superdolly, godt skrevet. Barn må tåle å tape, sånn er livet. Konstant sutring for bagateller er slitsomt for alle. Man får ikke spesialbehandling verken i barnehagen eller når hun starter på skolen, så den uvanen bør hun få hjelp av foreldrene til å kvitte seg med. Det nytter ikke å stå i skolegården å hyle fordi du tapte i leken. Sånn er livet og de følelsene bør hun få hjelp til å takle. Jeg mener foreldrene får ta den jobben, ikke naboer. Jeg hadde aldri stått å dullet med nabobarnet i 2t over en bagatell, da får de gå hjem å bli dullet med hjemme. Jeg har forståelse for at barn sutrer å det er normalt, det HI forteller om er jo godt over gjennomsnittet med sutring. Jeg hadde aldri kunnet stått å trøstet ett hylende barn i 2t for en hudavskrapning ei heller ett nabobarn. 

[Gjest]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

At folk kan ha slike holdninger til barn som bare er 5 år. 5 åringe er SMÅ BARN. Hvorfor i alle dager overkjøre barnets følelser og fortelle barnet hva som er greit å føle og ikke? Barn er ikke små voksne og hvertfall ikke noen som man skal «vinne» over. De er ikke små soldater. Får vondt på vegne av alle barna som blir sett på som sutrere av foreldrene sine. Dere ser virkelig ikke barnas behov og barnet innenfra. Burde fått litt veiledning.

Anonymkode: 53c2a...7e9

Ingen sier at det er ugreit å føle slik eller sånn. Men det kan likevel være ugreit å remje og skrike. Å ikke ta av skoene er et valg, da får hun ikke løpe inn og hente is. Det blir likevel ikke ok å hyle over det, da må hun heller kle skoene av seg og gå inn. 

[Anonym bruker]

Her var en venninne av jenta mi som var slik. Hylte for alt mulig. Til slutt fikk hun og mine egne barn beskjed om at «Amanda» får skrike fra seg på eget rom uten at vi prøver å trøste/dulle. Etter hvert ble hun lei når hun ikke fikk oppmerksomhet. Nå har hun sluttet med det her hos oss, men bruker trikset hos andre.

Anonymkode: 54017...e03

[ulenissen]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

At folk kan ha slike holdninger til barn som bare er 5 år. 5 åringe er SMÅ BARN. Hvorfor i alle dager overkjøre barnets følelser og fortelle barnet hva som er greit å føle og ikke? Barn er ikke små voksne og hvertfall ikke noen som man skal «vinne» over. De er ikke små soldater. Får vondt på vegne av alle barna som blir sett på som sutrere av foreldrene sine. Dere ser virkelig ikke barnas behov og barnet innenfra. Burde fått litt veiledning.

Anonymkode: 53c2a...7e9

Du har misforstått noe! Ja, man skal anerkjenne barnets følelser, men barna må jo få hjelp til å komme ut av situasjonen! De skal også lære seg å tape, få beskjeder, la andre barn få viljen sin og mye mer. Dersom ungene fortsetter med å sutre for alt mulig vil det få det vanskelig sosialt med andre barn og andre voksne! Verken store eller små liker de som sutrer og skriker hver gang noe ikke går deres vei...