Kutte ut venner som tapper en for energi?

[Anonym bruker]

Er det noen her som har kuttet ut/ned på kontakt med venner eller familie som tapper en for energi? Noen venner opplever mye vondt og har et stort behov for å dele dette med andre. Nå ser vi at venner trekker seg vekk fra dem og de blir mer og mer alene. Dette øker belastningen på de vennene som blir igjen. Det var synd i disse fra før (de har opplev og opplever fortsatt mye vondt) og det blir jo ikke mindre synd i dem når vennene faller fra. Det ser ikke ut som det er en ende på deres dårlige opplevelser og da ser vennene ingen ende på tappingen av energi og gir opp og trekker seg unna. Er det noen som har kuttet ut/ned på kontakt med familie eller venner som tapper en for energi selv om det er veldig synd i dem det gjelder? Er det noe disse kan gjøre for å vinne tilbake vennskapene eller vennene kan gjøre/teknikker venner kan bruke for å klare å stå i det når dette ikke ser ut til å gå over/bli bedre? 

Anonymkode: 4b668...e34

[Hengebukksvinet]

Hvis disse menneskene opplever så mye fælt, så er det jo fryktelig dårlig gjort å kutte dem ut på grunn av det. Det sier jo litt om «vennene». Hadde ikke ønsket å vinne slike «venner» tilbake!

[Anonym bruker]

Har venninner som jeg har  distansert meg fra fordi jeg blir så tappet av energi at jeg må hvile i dagesvis etter et besøk.

Jeg er selv kronisk syk, men er likevel positivt innstilt til livet. Synest  det er veldig tungt  å forholde seg til noen som er så sinnsykt negativ, og aldri har et positivt ord å si om noe eller noen. 

Her har vi alle prøvd å stille opp, enten vi har hatt overskudd eller ikke, men det eneste vi får igjen er klaging og atter klaging. Det ser ikke ut til at det finnes håp i det hele tatt og det denne personen trenger hjelp til, er det det dessverre ingen av oss som kan hjelpe henne med. Så skal jeg holde hodet vore vannet, så må jeg ha avstand. Har kontakt en gang iblandt og da helst på dager, da jeg har fri dagen derpå, etter å ha satt i 10 timer og hørt hvor fælt alt og alle er. 

Anonymkode: ba053...314

[Anonym bruker]

Jeg har blitt steinhard de siste årene. Orker ikke å være klagemur for folk som ikke tar grep om egen situasjon. 
Jeg har faktisk ghostet et par-tre tidligere venninner som ble for mye. Har en venninne nå som sliter litt og er i overkant krevende om dagen. Støtter så mye at det ikke koster meg noe. Hun ringer mye. Jeg har alltid på «ikke forstyrr»-funksjon på telefonen slik at bare de som står på favoritt-listen kommer igjennom. Hun går rett til svarer. Sørger for å ringe henne opp passe ofte, eller sende SMS om at jeg er opptatt m/barna e.l.

Anonymkode: a1ce5...a94

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre kuttet ut noen, ja, og begrenset kontakten med et par andre. Det er ikke slemt eller dårlig gjort å ville skjerme seg selv. Ingen kan uansett leve livet ditt for deg, så de verste tingene må man jo leve MED. Å søke støtte er viktig, og å ventilere ut også, men når jeg helt objektivt kan se at mine egne problemer er MYE større enn problemene til henne som klager og bærer seg, da blir jeg faktisk litt spiss. 

Anonymkode: bb50b...174

[Anonym bruker]

Jeg har gradvis kuttet litt kontakt med ei venninne. Hun klager over økonomien. Hun går på  aap. Og jeg vet at det er tøft. Har vært gjennom det samme. Men hun gjør ikke noe for å få ned utgifter. Hun betaler 500 kr måned for garasje. Det er unødvendig. Hun har en kort frisyre med 2 farver, som må klippes å farves ofte til frisør. Hun reiser til Spania ett par ganger i året. Bor gratis hos familie, men bruker jo en del penger. Så da gidder jeg ikke å høre syting om penger. 

Anonymkode: d3888...a38

[Anonym bruker]

Jeg har kuttet ut en venninne som brukte meg som søppelbøtte. Alltid meg hun ringte når hun hadde det vanskelig, men med en gang noe var moro og festlig ble jeg byttet ut. Hun ble faset ut ved at jeg sjelden hadde tid til å høre på klagingen (beklager, må legge på for jeg må legge barna/lage middag/jobbe osv). Til slutt sa jeg direkte nei til en helt upassende forspørsel fra hennes side og da ble hun sint og siden har jeg ikke hørt noe. 
Jeg har ikke noe i mot å stå ved siden av gode venner som står midt i stormen, men gidder ikke å bli utnyttet slik jeg ble.

Anonymkode: 13567...53a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har kuttet ut en venninne som brukte meg som søppelbøtte. Alltid meg hun ringte når hun hadde det vanskelig, men med en gang noe var moro og festlig ble jeg byttet ut. Hun ble faset ut ved at jeg sjelden hadde tid til å høre på klagingen (beklager, må legge på for jeg må legge barna/lage middag/jobbe osv). Til slutt sa jeg direkte nei til en helt upassende forspørsel fra hennes side og da ble hun sint og siden har jeg ikke hørt noe. 
Jeg har ikke noe i mot å stå ved siden av gode venner som står midt i stormen, men gidder ikke å bli utnyttet slik jeg ble.

Anonymkode: 13567...53a

Hva slags upassende forespørsel? 

Anonymkode: bb50b...174

[Superdolly]

Jeg tenker at det er en balansegang. Det er klart at man trenger venner når man har det vondt og vanskelig, samtidig er det helt urimelig å forvente at venner skal være ubetalte psykologer som hjelper, trøster, støtter og stiller opp år etter år etter år, når det aldri blir bedre. 

Selv gjør jeg mitt beste for å stille opp for venner som har det vanskelig, men jeg hadde ikke klart å ta på meg alle sorger over lang tid, når det ikke synes å være noen som helst utsikt til bedring og jeg aldri vil kunne forvente å få noe igjen. For jeg trenger også av og til noen som kan lytte, som kan stille opp og hjelpe meg. Og jeg forstår faktisk de som trekker seg unna når det eneste de får ut av vennskapet er en ubetalt jobb som støttekontakt/ psykolog. Ingen orker det i lengden.