Andre som har måtte endre oppdragelsesstrategi?

[Anonym bruker]

Jeg har nok vært en litt streng mamma med tydelige grenser og konsekvenser. Trass har blitt møtt med stahet hos meg, det blir som jeg har sagt, basta! Sitter en ikke fint og går fra bordet, så blir det ikke mer mat før neste måltid. Er det leggetid, så skal man i seng uten masse dikkedering. Har jeg sagt at noe ikke er lov og de gjør det, blir det konsekvenser. Osv. Selvfølgelig er det jo mest av oppmuntring, vennlige beskjeder, bruk av humor og et tonn kjærlighet, men ja, streng også. Og dette har fungert utmerket med tre barn.

Så kom nummer fire, og det bare gikk helt galt. Der de andre barna åpenbart har synes det er litt kjipt, men også godt, med klare rammer, har det overhode ikke fungert med minsten. For hver konsekvens ble hun sintere, for hver irettesettelse mer sår, for hver bestemte beskjed mer trassig og for hvert forsøk på å presse henne inn i de konvensjonelle rammene av veloppdragent barn ble avstanden mellom oss større. Til slutt var vi inne i en spiral av maktkamp, frustrasjon og sinne. En kjip hverdag for alle. 

Så jeg søkte råd hos en venninne som er barnepsykolog og oppdrar sine barn på en måte jeg aldri helt har vært tilhenger av. Ganske fritt, lite konsekvenser osv, men nå var jo de blitt store og vokst til å bli flott ungdommer likevel. Så venninnen min rådet meg til å ikke gå inn i kamper. "Når hun hyler og trasser og du helst vil kaste henne ut vi det, skal du heller ta henne på fanget og si at du elsker henne", var et av rådene. Videre spurte hun meg om det nå gjør noe om jenta går litt til og fra bordet eller spiser mer med hendene enn bestikket, sånn egentlig. Hun vil jo ikke gjøre det for evig, uansett.

Skeptisk gikk jeg til verks. Ingen regler utover de livsviktige, ikke så rigide leggetider, og en lang klem på fanget i stedet for kjeft uansett hva galt hun hadde gjort. De gikk noen måneder, og vi hadde det som føltes som et nytt barn. Borte var trassen, raserianfallene og den dårlige stemningen. I stedet hadde vi en blid og hjelpsom jente som stort sett fulgte beskjeder hun fikk. En som vi kom nær igjen og som mer og mer klarte å sette ord på alle følelsene sine nå da jeg gå meg mer tid til kos, klem og lytting, i stedet å bli sint når hun gjorde noe jeg opplevde som gal form for oppførsel. Fremdeles strider det litt i mot hvordan jeg er å oppdra et barn på denne måten, men jeg må jo innrømme at med henne har dette fungert mye bedre. Flere med liknende erfaringer?

Anonymkode: 31066...487

[Anonym bruker]

Kan du gi flere eksempler? Jeg er nødt til å prøve en sånn strategi med mitt barn😂

Anonymkode: 4f89b...4bf

[Anonym bruker]

Jeg har gått for en metode hvor jeg ikke gikk i forhandlinger med jentungen, men forventet at hun gjør ting når jeg sier det. Jeg hadde også lite tålmodighet med mas, klenging, unødvendig roping osv. Dette gikk noenlunde OK helt til jeg innså at min datter lærer av meg og gjør/sier akkurat det samme, og hun dermed ble en skikkelig særing rundt sine jevnaldrende fordi hun heller ikke tålte roping og klenging som fort kan forekomme i den alderen.. Jeg innså rundt 4års alder at det er min feil at hun er sånn, og passer nå på å snakke til henne like rolig og hyggelig som jeg ville snakket til andre voksne og tar alt hun sier og gjør på alvor. Hun ble veldig fort en mer tålmodig og omsorgsfull jente rundt vennene sine og vi kommuniserer mye bedre nå enn før. 

Anonymkode: ad3b0...0e3

[Anonym bruker]

Elsk meg høyest når jeg fortjener det minst. Jeg er strengt på enkelte ting, tannpuss, bad og hygiene og leggetid. Ellers lar jeg mye fare. Minste er som din minste. Hun responderer mye bedre på kjærlighet, kjærlighet og kjærlighet. Ikke at eldste ikke har fått det altså men det ble veldig tydelig da minste kom. Hun er svært stri og hissig. Hun er også veldig langt fremme språklig og mentalt. Hun trenger å bli møtt mer pedagogisk riktig rett og slett. 
Jeg er opptatt av folkeskikk men om hun vil spise grønnsakene med fingrene gidder jeg ikke lage noe ut av det. Hun får ikke grise og kline men å plukke opp en brokkoli med fingrene er null stress. 
Hun får også konsekvenser for enkelte ting og det vet hun og aksepterer, men konsekvensen må stå i stil til handling. Hun trenger altså å selv skjønne at når jeg gjør slik så er det naturlig at dette skjer. 
Man lærer så lenge man lever og være endringsvillig er bra. Ble folk av eldste også da men har definitivt tatt med meg disse erfaringene videre. Om det blir en nummer tre. 😊

Anonymkode: 9beb8...468

[Anonym bruker]

Høres nra it, bare pass på kommunikasjonen med de eldste. Det kan bære ganske vondt å se at lillesøster får lov til alt de ikke fikk lov til og bare får kjærlighetserklæringer der de fikk strenge regler. Husk å fortelle dem hvor stolt du er av dem, hvor høyt du elsker dem og at du ikke er mer glad i lillesøster.

Anonymkode: 7b04c...13e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Høres nra it, bare pass på kommunikasjonen med de eldste. Det kan bære ganske vondt å se at lillesøster får lov til alt de ikke fikk lov til og bare får kjærlighetserklæringer der de fikk strenge regler. Husk å fortelle dem hvor stolt du er av dem, hvor høyt du elsker dem og at du ikke er mer glad i lillesøster.

Anonymkode: 7b04c...13e

Skulle startet med "Høres bra ut". 

Anonymkode: 7b04c...13e

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres nra it, bare pass på kommunikasjonen med de eldste. Det kan bære ganske vondt å se at lillesøster får lov til alt de ikke fikk lov til og bare får kjærlighetserklæringer der de fikk strenge regler. Husk å fortelle dem hvor stolt du er av dem, hvor høyt du elsker dem og at du ikke er mer glad i lillesøster.

Anonymkode: 7b04c...13e

Det gjør jeg selvfølgelig, og de andre tre er trygge og fine barn. De ser jo også at lillesøster er mye blidere og enklere å ha med å gjøre når jeg gjør det slik som nå. Så forklarer jeg dem hvorfor, og de synes det er helt greit. Nest minste har jeg forøvrig knapt trengt å oppdra eller være streng med, han er bare høflig, rolig og grei helt av seg selv. De to eldste derimot, spesielt eldste, har hatt stort behov for tydelige rammer og rutiner.

HI

Anonymkode: 31066...487

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan du gi flere eksempler? Jeg er nødt til å prøve en sånn strategi med mitt barn😂

Anonymkode: 4f89b...4bf

Det vanskelige med dette for meg var å svelge alle kamelene. Ikke bli sint eller irritert (eller vise dette/agere på det) når hun f.eks. spiser grønnsaker med fingrene selv om hun er 10 år og kan bruke bestikk, eller nekter å gjøre en bestemt lekse, ikke vil børste håret sitt selv, glemmer tiden, "skal bare", blir rasende over bagateller eller generelt slår seg helt vrang.

Jeg overser at hun spiser med fingrene og spør henne heller om dagen. Jeg nevner ikke leksen mer da, men tilbyr en klem og kos, og når hun er rolig og avslappet spør jeg om skoledagen og later som jeg er SÅ nysgjerrig på teksten hun skal lese, eller oppgaven hun skal løse at vi gjør det sammen ( noen ganger blir det ikke gjort, da sender jeg melding til lærer, vi har en avtale der). Jeg børster håret for henne i stedet. Vi trenger henne og hjelper henne med å passe tiden. Og jeg setter meg ned med henne når hun er sint og bare pjusker henne på ryggen til hun åpner seg og forteller.  Osv. Før var det konflikter mange ganger hver dag, ting som å få unna lekser kunne ta flere timer. Alle ble sur og sliten. De siste par årene kan det gå uker mellom hver gang hun er sint, de fleste leksene blir gjort i en fei, og noen få ikke i det hele tatt, og jeg ser at der hun før spiste hele middagen med hendene, er det nå bare deler av den. Det går seg til 😊

HI

Anonymkode: 31066...487