Barnet mitt skriker hele tia..

[Anonym bruker]

Har en 1,6 år baby som skriker og blir sint konstant.. Det er så slitsomt å høre på! at jeg holder på å bli gal! Det er ikke bare litt skriking men sånn skikkelig skriking som gjør vondt i ørene.. Jeg prøver og finne ut av hva som er galt eller det hun vil ha, Finner ut av det til slutt men hun skriker foresatt.. Og spesielt når ting ikke går fort nokk.. Snart takler jeg ikke skrikingen  Hele dagen er bare skriking og sutring, Og bare 30% med glede. Jeg vet ikke hva jeg gjør galt men dette stresser meg vær dag. Av og til ønsker jeg å bare sende henne vekk til besteforeldrene en liten stund.. Så jeg kan hente meg litt inn.. 

Anonymkode: 8f06d...822

[Anonym bruker]

Unger gråter, sånn er det bare. Send henne i barnehagen, så får du en pause.

Anonymkode: 70693...fd9

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Unger gråter, sånn er det bare. Send henne i barnehagen, så får du en pause.

Anonymkode: 70693...fd9

Hun har heldigvis fått plass til august

Anonymkode: 8f06d...822

[Anonym bruker]

Hun merker nok at du er stresset og sliten og blir kanskje enda mer grinete av det. Det kan også være at varmen plager henne, eller jeksler. Prøv å være mye ute, la henne leke med vann utenfor og spise masse saftis eller sånne smoothie-is. Sett på musikk som gjør deg glad, dans med henne. Prøv å bryte rytmen dere har rett og slett, det kan hjelpe. 

Anonymkode: af0aa...1b3

[Anonym bruker]

Noen barn er bare misfornøyde. Jeg hadde det samme med min yngste datter, hun var misfornøyd 70-80 % av tiden. Ingenting hjalp. Nå er hun 4 år og fortsatt et "vanskelig" barn, men det går mye bedre. Og hun er selvsagt verdens beste likevel. 

Anonymkode: 44c06...75f

[Anonym bruker]

Kanskje det hjelper hvis du slutter å kalle henne en baby

Anonymkode: 31a76...6fc

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen barn er bare misfornøyde. Jeg hadde det samme med min yngste datter, hun var misfornøyd 70-80 % av tiden. Ingenting hjalp. Nå er hun 4 år og fortsatt et "vanskelig" barn, men det går mye bedre. Og hun er selvsagt verdens beste likevel. 

Anonymkode: 44c06...75f

Ingen barn er vanskelig. De har det vanskelig. Skal man sitte med den innstillingen at «noen barn bare er sånn. Det er deres personlighet. De er vanskelige» så blir det faktisk ikke bedre hverken for foreldre eller barn. Ingen barn er født misfornøyde og sint. De har et behov som foreldrene har et ansvar for å dekke. Blir ikke disse dekket, så vil det resultere i er barn som du kaller «vanskelig». De gir uttrykk for at noe ikke er greit. Det er noe de er misfornøyd med. Noe de trenger. Endringen starter ikke med barnet. Man kan ikke bare sitte å vente på at barnet forandrer seg eller blir bedre. Endringen starter med oss voksne. Foreldre. Vi er forbilder og barna speiler oss. Ting vi sier, måten vi håndterer ting, oppfører oss og møter andre mennesker. 
 

Hvis man stadig er enten likegyldig eller blir forbanna på barnet fordi man ikke har kontroll på sine egne følelser eller oversikt over hva barnet trenger av oss, ja da får vi barn som sliter selv med å håndtere sine følelser og uttrykke sine behov. 

Anonymkode: 06815...239

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har en 1,6 år baby som skriker og blir sint konstant.. Det er så slitsomt å høre på! at jeg holder på å bli gal! Det er ikke bare litt skriking men sånn skikkelig skriking som gjør vondt i ørene.. Jeg prøver og finne ut av hva som er galt eller det hun vil ha, Finner ut av det til slutt men hun skriker foresatt.. Og spesielt når ting ikke går fort nokk.. Snart takler jeg ikke skrikingen  Hele dagen er bare skriking og sutring, Og bare 30% med glede. Jeg vet ikke hva jeg gjør galt men dette stresser meg vær dag. Av og til ønsker jeg å bare sende henne vekk til besteforeldrene en liten stund.. Så jeg kan hente meg litt inn.. 

Anonymkode: 8f06d...822

Jeg vet ikke hva en baby på 1,6 år er, men et barn som ikke har språket på plass enda uttrykker sine behov og følelser sterkest gjennom følelser, kroppspråk og lyder. Et barn som skriker eller gråter mye, er mye sint eller fysisk utagerende uttrykker at det har et behov som må dekkes. De trenger noe fra oss voksne. Ganske stor prosent av oppførselen til barnet er et tegn på at det er noe vi har oversett. Nå vet jeg ikke om du er alenemor, men hvis du er det så forstår jeg at du er sliten og da er det gjerne mer utfordrende å se barnet BAK adferden. Husk at ingen barn er vanskelige. De HAR det vanskelig. 
 

Tenk deg at du prøver å oppnå kontakt med noen som sitter i sofaen vedsiden av deg, men de hører ikke etter når du snakker vanlig. Du blir mer og mer ‘’desperat’’ etter å få kontakt. Det resulterer i at du enten tar fysisk grep på personen for å signalisere at du prøver å få kontakt eller så snakker du høyere og høyere. Så jeg tenker, har du prøvd å observere hvilken situasjoner som utløser den ekstreme skrikingen. For det kan være at barnet har prøvd å få kontakt uten å oppnå det. Så kan du prøve å gripe inn tidligere og være tilstede. Prøv å være nysgjerrig på hva barnet egentlig gjør. Det er da vi klarer å tenke klarest og gi barnet det han/hun trenger. Det krever jobb, men resulterer i et mye mer harmonisk hjem og et barn som er fornøyd.

Kan anbefale deg å oppsøke cos-kurs enten gjennom helsestasjon, bv eller familievernkontoret. Det er et kjempe nyttig kurs og anbefales på det sterkeste! Er faktisk en av kursene barnevern tilbyr familier som opplever utfordringer. Forandring starter med oss voksne. Vi kan ikke drive å endre på andre mennesker. Når vi forandrer oss, så forandrer barnet seg med oss. Er vi gretne, kjefter mye og aggressive så får vi like barn. Møter vi barnet med aksept, forståelse og godhet får vi like barn. 
 

Kan ellers også anbefale gruppene på facebook:

Forstå ditt unike barn

Tilknytningsomsorg i praksis (TiO)

Circle of Security - Trygge barn

 

 

Anonymkode: 06815...239

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen barn er vanskelig. De har det vanskelig. Skal man sitte med den innstillingen at «noen barn bare er sånn. Det er deres personlighet. De er vanskelige» så blir det faktisk ikke bedre hverken for foreldre eller barn. Ingen barn er født misfornøyde og sint. De har et behov som foreldrene har et ansvar for å dekke. Blir ikke disse dekket, så vil det resultere i er barn som du kaller «vanskelig». De gir uttrykk for at noe ikke er greit. Det er noe de er misfornøyd med. Noe de trenger. Endringen starter ikke med barnet. Man kan ikke bare sitte å vente på at barnet forandrer seg eller blir bedre. Endringen starter med oss voksne. Foreldre. Vi er forbilder og barna speiler oss. Ting vi sier, måten vi håndterer ting, oppfører oss og møter andre mennesker. 
 

Hvis man stadig er enten likegyldig eller blir forbanna på barnet fordi man ikke har kontroll på sine egne følelser eller oversikt over hva barnet trenger av oss, ja da får vi barn som sliter selv med å håndtere sine følelser og uttrykke sine behov. 

Anonymkode: 06815...239

Joda, noen barn er mer misfornøyde enn gjennomsnittet, noen barn blir sintere, har et større temperament eller er mer melankolske enn andre. Noen barn er mer sensitive, mindre aktive i interaksjon eller har vanskelig for å uttrykke eller kontrollere følelsene sine. 
 

Mens andre er aldri misfornøyde, ytrer aldri motstand, gråter sjelden, er enkle i matveien, og har generell en høye «trivsel»
 

Det er ikke dermed sagt  at foreldrene responderer på førstnevnte med hverken likegyldighet, sinne eller blir forbanna. 

Anonymkode: 3f9a0...f6c

[Anonym bruker]

Det er en ganske vanlig alder å ha mye frustrasjon på, de har en forventning, men ikke språk til å formidle det. 

Anonymkode: 7bdfc...72a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen barn er vanskelig. De har det vanskelig. Skal man sitte med den innstillingen at «noen barn bare er sånn. Det er deres personlighet. De er vanskelige» så blir det faktisk ikke bedre hverken for foreldre eller barn. Ingen barn er født misfornøyde og sint. De har et behov som foreldrene har et ansvar for å dekke. Blir ikke disse dekket, så vil det resultere i er barn som du kaller «vanskelig». De gir uttrykk for at noe ikke er greit. Det er noe de er misfornøyd med. Noe de trenger. Endringen starter ikke med barnet. Man kan ikke bare sitte å vente på at barnet forandrer seg eller blir bedre. Endringen starter med oss voksne. Foreldre. Vi er forbilder og barna speiler oss. Ting vi sier, måten vi håndterer ting, oppfører oss og møter andre mennesker. 
 

Hvis man stadig er enten likegyldig eller blir forbanna på barnet fordi man ikke har kontroll på sine egne følelser eller oversikt over hva barnet trenger av oss, ja da får vi barn som sliter selv med å håndtere sine følelser og uttrykke sine behov. 

Anonymkode: 06815...239

Du tar feil. Barn er utstyrt med ulikt temperament helt fra fødselen av. Et barn med krevende temperament vil naturlig nok være mer misfornøyd enn et barn med lett temperament. 

Anonymkode: ec152...e86