13 år jente..

[Anonym bruker]

Ååå er så sliten av all kranglingen med henne! Hun kan ikke snakke normalt omtrent og får hun ikke viljen eller blir kjeftet på så skriker hun og girer seg så fort opp at hun mister totalt kontrollen. Hun blir så sint og frustrert at hun ikke vet hvor hun skal gjør av seg.. hun tåler rett og slett ikke å bli snakket mot. Og spesielt når stefar snakker med henne, skriker at han skal flytte ut og at hun hater han, jævla idiot osv.. det begynte rett etter 10 årsalderen med hormoner og styr, men det siste året har det tatt helt av. Vi har samtale med familievernkontoret for å finne ut om det er noe annet som ligger bak der. 
«føler meg som en dårlig og frustrert mamma oppi dette» 

Anonymkode: d1ebf...5c5

[Anonym bruker]

Ville sjekket ut om det lå noe mer bak ja, for selv om noen unger er mer utfordrende enn andre høres det ikke helt normalt ut å være så frustrert.

Jeg har jente på 13 år selv (og ei på 11) og de har vært verdens beste venner frem til nå, men nå ser jeg at eldste er iferd med å fyke litt forbi i utvikling og de har plutselig begynt å krangle litt. Fra å ønske å gå på badet sammen har de begynt å småkrangle litt og heller ville gå hver for seg osv. Jeg anser det som en ganske naturlig utvikling, men sånn skriking og frustrasjon som du beskriver høres ikke bra ut.

 

Anonymkode: 85674...6ff

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ville sjekket ut om det lå noe mer bak ja, for selv om noen unger er mer utfordrende enn andre høres det ikke helt normalt ut å være så frustrert.

Jeg har jente på 13 år selv (og ei på 11) og de har vært verdens beste venner frem til nå, men nå ser jeg at eldste er iferd med å fyke litt forbi i utvikling og de har plutselig begynt å krangle litt. Fra å ønske å gå på badet sammen har de begynt å småkrangle litt og heller ville gå hver for seg osv. Jeg anser det som en ganske naturlig utvikling, men sånn skriking og frustrasjon som du beskriver høres ikke bra ut.

 

Anonymkode: 85674...6ff

Nei sant. Det begynte når hun var rett over 10 år og da begynte hun å komme i pupperteten. det startet med at hun var hårsår, gråt mye og visste ikke hvorfor. Hun sier det samme nå også men nå har det godt over til raseri og sinne, og det er så slitsomt. Jeg har snakket med henne 1000 ganger på en rolig måte hjemme, i bilen på vei til butikken osv men det blir bare ja eller jada. Jeg har spurt henne og om det er noe som plager henne eller om hun vil snakke om det men hun sier at det er ingenting. Jeg har prøvdt absolutt alt, og håper virkelig vi kan få løst opp noe snart. For hennes del mest. 

Anonymkode: d1ebf...5c5

[Anonym bruker]

Dette var som om å lese om min jente på 13 år. Trodde nesten det var jeg som hadde skrevet det. Hun er helt lik. Vet nesten ikke hvordan vi skal håndtere henne.

Vi har funnet ut at hun sliter noe psykisk. Så nå går hun til samtaler hos helsesøster. Får se om det hjelper. Vi skal vurdere familieveiledning til høsten om det ikke bedrer seg. Er ikke sikkert at din jente sliter med noe mer altså. Men, er litt godt å høre at det er flere som opplever samme oppførsel.

Anonymkode: b6701...251

[Anonym bruker]

Høres ut som en normal tenåring som er trygg hjemme og tar ut alt der! 
Skjer dette borte hos andre? På skolen?

Masse hormoner !

Les boka til Hedvig M, ungdomsårene 

Anonymkode: 20579...63e

[Anonym bruker]

Vi sliter med det samme med 9-åringen her! Hun blir sint bare vi snakker til henne - hun ser ut som at hun holder på å fysisk eksplodere flere ganger pr dag... Hun har ikke lyst til å gjøre noen ting, og syns det meste/de fleste er kjedelig, Jeg mener at hun muligens er deprimert, og hun har begynt å ha samtaler med helsesøster.

Anonymkode: eb4b8...a66

[Anonym bruker]

Ikke diagnostiser og problematiser puberteten, som er en helt normal, kaotisk fase av livet! 

Anonymkode: cf17b...5b6

[Iiiiik]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ikke diagnostiser og problematiser puberteten, som er en helt normal, kaotisk fase av livet! 

Anonymkode: cf17b...5b6

Det er jo en balansegang, ikke diagnostiser normale utfordringer. Og ikke bagatelliser noe som kan være gryende (eller kanskje til og med blomstrende) problemutvikling. 
 

HI - jeg tror du kan finne voksne som sier at sånn var jeg også, og det gikk over av seg selv. Samtidig vil du også finne voksne som sier at sånn var jeg også, og det er så vanskelig å skjønne hvorfor mamma ikke skaffet meg hjelp. Det føltes som om alt jeg gjorde var feil, og at stefaren min var viktigere for henne enn meg. 
 

Og uansett - mens gresset gror, så dør kua. Dette påvirker jo dere alle. Jeg ville oppsøkt hjelp slik at dere sammen kan sortere og prøve å skjønne hva som skjer når det blir så konfliktfylt. Familievernkontor er et Ok sted å begynne, eller hos kommunepsykolog hvis dere har det. 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette var som om å lese om min jente på 13 år. Trodde nesten det var jeg som hadde skrevet det. Hun er helt lik. Vet nesten ikke hvordan vi skal håndtere henne.

Vi har funnet ut at hun sliter noe psykisk. Så nå går hun til samtaler hos helsesøster. Får se om det hjelper. Vi skal vurdere familieveiledning til høsten om det ikke bedrer seg. Er ikke sikkert at din jente sliter med noe mer altså. Men, er litt godt å høre at det er flere som opplever samme oppførsel.

Anonymkode: b6701...251

Ååårh det gjør litt godt å høre at det dessverre er andre i samme båt som oss🙈

vi har valgt å ta kontakt med familievernkontoret da legen anbefalte dette. Hun har hatt en video samtale og personlig oppmøte idag. Så sa han at det var bedre å gå dit enn å evt psykolog/bup da det blir registret på henne da i systemet. 
neste møte skal han ha brosjyrer klart i forhold til sinne og lei seg og prøve å finne ut av det. Så det er veldig positivt.
hun var i samtale med helsesøster på skolen for 2 år siden men Hun har desverre sluttet i fjor og hun ville ikke snakke med hun nye.  

Anonymkode: d1ebf...5c5

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som en normal tenåring som er trygg hjemme og tar ut alt der! 
Skjer dette borte hos andre? På skolen?

Masse hormoner !

Les boka til Hedvig M, ungdomsårene 

Anonymkode: 20579...63e

Ja det er det jeg håper og trur, men vil se om det er noe og da er det bedre å ta tak i det enn å bare tenke på puberteten som skylda. Vi blir så påvirket her hjemme at nå er det ikke greit lengre. 
hun er ikke slik andre plasser, heldigvis. Folk opplever henne som en snill og veloppdragen jente.

takk for råd☺️

Anonymkode: d1ebf...5c5

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke diagnostiser og problematiser puberteten, som er en helt normal, kaotisk fase av livet! 

Anonymkode: cf17b...5b6

Ingen som diagnostisere eller lager noe mer styr enn det bør. Jeg blir en bekymret mor for jeg ser hun ikke har det bra med seg selv og da vil jeg hjelpe henne med samtaler utenfra, og hun har åpnet seg fint hos han vi gikk til. Er bare positiv til det☺️
Når ting er kaos hver dag hjemme og bryr seg ikke om hun er ute i hagen der alle hører henne eller inne med sine utbrudd, da er det ikke greit lengre. Da er det bedre å få hjelp til å få kontroll på følelsene sine og sette ord på dem. Jeg har prøvd alt og nå trenger vi hjelp. 

Anonymkode: d1ebf...5c5

[Anonym bruker]

1 time siden, Iiiiik skrev:

Det er jo en balansegang, ikke diagnostiser normale utfordringer. Og ikke bagatelliser noe som kan være gryende (eller kanskje til og med blomstrende) problemutvikling. 
 

HI - jeg tror du kan finne voksne som sier at sånn var jeg også, og det gikk over av seg selv. Samtidig vil du også finne voksne som sier at sånn var jeg også, og det er så vanskelig å skjønne hvorfor mamma ikke skaffet meg hjelp. Det føltes som om alt jeg gjorde var feil, og at stefaren min var viktigere for henne enn meg. 
 

Og uansett - mens gresset gror, så dør kua. Dette påvirker jo dere alle. Jeg ville oppsøkt hjelp slik at dere sammen kan sortere og prøve å skjønne hva som skjer når det blir så konfliktfylt. Familievernkontor er et Ok sted å begynne, eller hos kommunepsykolog hvis dere har det. 

Er enige der. Greit å få gjort noe nå slik at det ikke kan utvikle seg videre, og er bedre å søke hjelp en gang for mye og vise at jeg ser og hører henne. Hun snakker alene med han uten oss. Han er utdannet som psykolog og slik på familievernkontoret og vi som foreldre skal og ha samtale. Så han mente at dette hadde han trua på👍🏻

Anonymkode: d1ebf...5c5

[Anonym bruker]

Det kan være pga stefar kansje? 

Anonymkode: 4bdf8...3ec

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ååårh det gjør litt godt å høre at det dessverre er andre i samme båt som oss🙈

vi har valgt å ta kontakt med familievernkontoret da legen anbefalte dette. Hun har hatt en video samtale og personlig oppmøte idag. Så sa han at det var bedre å gå dit enn å evt psykolog/bup da det blir registret på henne da i systemet. 
neste møte skal han ha brosjyrer klart i forhold til sinne og lei seg og prøve å finne ut av det. Så det er veldig positivt.
hun var i samtale med helsesøster på skolen for 2 år siden men Hun har desverre sluttet i fjor og hun ville ikke snakke med hun nye.  

Anonymkode: d1ebf...5c5

Ja, det er faktisk en trøst at andre opplever det samme. Det gjør det litt mindre skummelt og "unormalt" på en måte. Min jente blir så fort sint. Mister kontrollen og roper og skriker. Går ut av sitt gode skinn. Hun trenger hjelp med å regulere seg. I tillegg sliter hun med dårlig selvtillit og selvbilde. Vi skjønner at noe ligger bak dette sinnet hennes. Må bare få hull på henne. Men, det er ikke lett, for å bli sint er den største forsvarsmekanismen hun har. Hun har også en veldig ufin oppførsel til tider som er vanskelig å håndtere. Føler vi trenger litt veiledning for å håndtere henne på riktig måte.

Anonymkode: b6701...251

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er faktisk en trøst at andre opplever det samme. Det gjør det litt mindre skummelt og "unormalt" på en måte. Min jente blir så fort sint. Mister kontrollen og roper og skriker. Går ut av sitt gode skinn. Hun trenger hjelp med å regulere seg. I tillegg sliter hun med dårlig selvtillit og selvbilde. Vi skjønner at noe ligger bak dette sinnet hennes. Må bare få hull på henne. Men, det er ikke lett, for å bli sint er den største forsvarsmekanismen hun har. Hun har også en veldig ufin oppførsel til tider som er vanskelig å håndtere. Føler vi trenger litt veiledning for å håndtere henne på riktig måte.

Anonymkode: b6701...251

Samme her.. Jeg får veldig vondt av henne når hun får det slikt. De sliter med å ha kontroll på følelser osv, og da trenger man litt hjelp av og til ❤️

Anonymkode: d1ebf...5c5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det kan være pga stefar kansje? 

Anonymkode: 4bdf8...3ec

Hva mener du med det? At hun får lov å oppføre seg slik bare for det er en stefar? 

Anonymkode: d1ebf...5c5