Ungen tør ikke lenger å sove borte

[Anonym bruker]

Barnet er 9 år og har sovet hos venner siden hn var 6 år. For et års tid siden begynte en venn av barnet å slite med overnatting og gråte og dra hjem midt på natten osv. Nå har barnet vårt "overtatt" dette. Barnet har aldri hatt noen problem med å sove borte, men de siste gangene har det vært bare sutring og gråting og savner meg. Barnet dro på hyttetur med besteforeldrene og skulle være der i en uke. Gjort det flere ganger før. Endte med at de måtte dra hjem etter 3 dager for da hadde barnet grått fra dag en. 

Så sov barnet hos sin andre besteforeldre. Ringte meg sent på kvelden og gråt og savnet meg. 

Nå skulle barnet sove hos en venn, men endte med å komme hjem fordi hn savnet meg. 

Barnet skal på leir i en uke i august og jeg ser for meg et x antall telefoner med gråting og at hn savner meg. 

Hva kan jeg gjøre? Det var aldri slik før vennen begynte å holde på slik ved overnatting 

Anonymkode: 0c1da...311

[Anonym bruker]

9 åring på leir en uke ? Stakkar . Dere må da ikke la ungen sove borte hele tiden . Kanskje han har blitt skremt . Eller vil være mer hjemme 

Anonymkode: fb665...069

[Anonym bruker]

Sover jo selvfølgelig ikke borte hele tiden. Det er snakk om over ett år ca. 

Denne leiren er noe barnet har gledet seg til kjempe lenge og tryglet og ba om å få delta på. Vi sa først nei grunnet prisen, men etter mye om og men fikk hn være med og har gledet seg i mange måneder. Det er fra søndag til fredag og ikke langt hjemmefra, men uansett. 

Og barnet sier selv at det er fordi vennen begynte slik at hn har blitt slik

Anonymkode: 0c1da...311

[Anonym bruker]

Så la han slippe å sove borte hjemmefra til han vil selv igjen! Når det gjelder leiren kan dere vel kjøre ham til og fra på dagtid, og la ham sove hjemme.

Anonymkode: f0e3b...aca

[Anonym bruker]

Nesten likt her. Barnet mitt på 9 har overnattet hos venner og venner her med jevne mellomrom. Plutselig fikk hun ikke sove en natt etter å ha overnattet hos ei venninne. Kasta opp morgenen etter pga lite søvn og ble kjørt hjem. Hun ble veldig skeptisk etterpå til å overnatte hos venner. Og strevde med innsovning ved flere anledninger borte fra si ega seng. Men hun ville overnatte og ei natt med urolig søvn tåler de. Etter at jeg som mor sluttet å stresse med det og lot barnet prøve overnatting på tross av usikkerhet rundt innsovning så går det nå mye bedre. Hun vil overnatte borte men skepsisen henger litt igjen. Det er sikkert bare en fase. Jeg informerer alltid foreldre og det viser seg at det var flere som har litt av det samme problemet. Det går over ❤️

Anonymkode: 9b027...200

[Mostly Harmless]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og barnet sier selv at det er fordi vennen begynte slik at hn har blitt slik

Men om barnet er så selvbevisst, bør det være mulig å jobbe målrettet med akkurat dette? Snakke om hvorfor hn ønsker å overnatte, og hva hn skal gjøre om de vanskelige følelsene kommer? Hvis barnet ikke er utrygg i seg selv, men på en måte har lært seg en "rutine", kan det hjelpe at barnet selv blir bevisst på mekanismene og øver seg på å "trøste seg selv".

Men det er jo også mye mulig at denne vennen er blitt en lett knagg å henge dette nye problemet på, og at grunnen egentlig er at barnet er i en utrygg livsfase og derfor ikke klarer overnatting for øyeblikket. Da må dere kanskje bare bite i det sure eplet og ta tiden til hjelp.

Endret 14. juni 2020 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

Det er ikke pga vennen barnet har blitt slik, det er helt vanlig med en slik periode på den alderen.

Plutselig kan barna få sepereasjonsangst, angst for tyver, brann, torden osv.

Det er et utviklingstrinn, de skjønner at verden ikke bare er enhjørninger og lykke, folk dør, hus brenner ned osv, de forstår alt dette med ett og trenger litt tid på å akseptere det.

Anonymkode: 366da...0da

[Anonym bruker]

Tror dette er helt vanlig, la barnet slippe å overnatte. 
 

Ene barnet mitt har aldri likt å overnatte hos andre. En besteforeldre og en tante var de eneste i veldig mange år. Fikk sjokk da hun ville være med den andre besteforeldren påutenlandsferie i en uke. Sovet der en gang før og det var mye styr. De storkoste seg i en uke og jeg var bevist på å ikke sende mld, ringe osv. Fikk kun korte mld fra besteforeldrn at de storkoste seg. Hun hadde noen få år der hun sov hos venner før det var stopp igjen. Nå er hun tenåring og sover helst hjemme, men får plutselig innfall der hun sover borte. Jeg har skjønt det ikke nytter å spørre henne om å sove hos andre, da er det full låsning. Trenger jeg barnevakt så må jeg bare informere henne om at hun skal være på hytta med besteforeldreeller tante den helga. Ingen begrunnelse om hva eller hvorfor, det bare er slik. Da går det greit om det er en sjelden gang. 
 

Storesøster sov mye borte frem til hun var rundt denne alderen. Så fort hun skjønte hvordan en telefon fungerte ringte hun rundt til familiemedlemmer og inviterte seg selv på overnatting. Så hadde hun noen år der det var bråstopp i overnatting. Det var helt uaktuelt før det løste seg uten en forklaring igjen. 
 

Hatt to bonusbarn og de begge hadde en periode der det var stopp i overnatting før det ble overnatting igjen. Nå har det aldri vært hyling og grining for når ungene har sagt de ikke vil sove over så har vi latt de slippe. De få gangene vi trengte barnevakt så gikk det greit, men ingen jubel. 

Anonymkode: 6fb94...9c4