Hvordan like seg selv veldig godt?

[Anonym bruker]

Lav selvtillit her! Lavt selvbilde. Det har vært mye verre. Så ille at jeg ble deprimert. Har gått i terapi og behandling og hvis vi sier at jeg var på 1 i fjor så er jeg nå på 5-6. Hvis 10 er god nok selvtillit. 
Men det er ikke innarbeidet nok i underbevisstheten min enda.

Jeg må rett og slett slutte å ha så skyldfølelse for ting. Føler vi blir indirekte opplært til å skamme oss. Vi skal være veldig forsiktige med å bli «bedre» enn andre. Ikke det at jeg skal bli bedre men man skal liksom ikke tiltrekke seg noe positiv oppmerksomhet og jo mer «perfekt» du er jo mer trenger folk å se feilene dine og ødelegge for deg. Nå opplever ikke jeg at alle skal ødelegge for meg, da jeg er nøytral med folk. Er også voksen nå.

Men når er selvtilliten god nok? Hvor går grensa for å være høy på seg selv? 
 

Må være deilig å like seg selv så godt at man vil avbildes, filmes, høres. Jo mer oppmerksomhet jo bedre liksom.. 

Jeg skulle ønske jeg hadde mer oppmerksomhet, men jeg takler jo ikke å se bilde av meg og hvertfall ikke bli med på noe film!! Fordi jeg får ødelagt dagen min. Ikke at jeg er så ille å se på, men jeg får en vondt pinlig følelse. Hvordan lære seg å like det man ser? Uten å tenke «jeg ser ut som en mann!!» «så stygge øyne!!» «misforster».  Dette tror jeg er noe jeg er født med for jeg hatet også å lage filmer da vi var barn. Karaoke var den store skrekken

Anonymkode: 4d0ce...d87

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må rett og slett slutte å ha så skyldfølelse for ting. Føler vi blir indirekte opplært til å skamme oss. Vi skal være veldig forsiktige med å bli «bedre» enn andre. I

På hvilken måte har du blitt indirekte oppdratt til dette da? Av hvem? 

Anonymkode: 77926...0cc

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På hvilken måte har du blitt indirekte oppdratt til dette da? Av hvem? 

Anonymkode: 77926...0cc

Det er slik miljøet jeg har vokst opp i er, foreldre . Har ikke blitt snakket ned , men moren min har alltid vært redd for hva andre tenker isåfall. Passe på ryktet... og så har vi samfunnet ellers. Man er jo høy på seg selv for den minste ting

Anonymkode: 4d0ce...d87

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er slik miljøet jeg har vokst opp i er, foreldre . Har ikke blitt snakket ned , men moren min har alltid vært redd for hva andre tenker isåfall. Passe på ryktet... og så har vi samfunnet ellers. Man er jo høy på seg selv for den minste ting

Anonymkode: 4d0ce...d87

Hvis du er under 15 år og bor hjemme, så kan du ta til deg det din mor sier. Hvis du er mer enn det, begynner å bli voksen osv, så er det tid for å klippe navlestrengen og begynne å velge hvem du vil være.

Og ingen utenfor mener at «man» er høy på seg selv for den minste ting. DU tror kanskje «samfunnet ellers» mener det. Men det foregår i hodet ditt.

 

Anonymkode: 77926...0cc

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du er under 15 år og bor hjemme, så kan du ta til deg det din mor sier. Hvis du er mer enn det, begynner å bli voksen osv, så er det tid for å klippe navlestrengen og begynne å velge hvem du vil være.

Og ingen utenfor mener at «man» er høy på seg selv for den minste ting. DU tror kanskje «samfunnet ellers» mener det. Men det foregår i hodet ditt.

 

Anonymkode: 77926...0cc

Nei, se deg omkring på hva folk skriver da. På forumer feks. 

Anonymkode: 4d0ce...d87

[Anonym bruker]

4 hours ago, Anonym bruker said:

Lav selvtillit her! Lavt selvbilde. Det har vært mye verre. Så ille at jeg ble deprimert. Har gått i terapi og behandling og hvis vi sier at jeg var på 1 i fjor så er jeg nå på 5-6. Hvis 10 er god nok selvtillit. 
Men det er ikke innarbeidet nok i underbevisstheten min enda.

Jeg må rett og slett slutte å ha så skyldfølelse for ting. Føler vi blir indirekte opplært til å skamme oss. Vi skal være veldig forsiktige med å bli «bedre» enn andre. Ikke det at jeg skal bli bedre men man skal liksom ikke tiltrekke seg noe positiv oppmerksomhet og jo mer «perfekt» du er jo mer trenger folk å se feilene dine og ødelegge for deg. Nå opplever ikke jeg at alle skal ødelegge for meg, da jeg er nøytral med folk. Er også voksen nå.

Men når er selvtilliten god nok? Hvor går grensa for å være høy på seg selv? 
 

Må være deilig å like seg selv så godt at man vil avbildes, filmes, høres. Jo mer oppmerksomhet jo bedre liksom.. 

Jeg skulle ønske jeg hadde mer oppmerksomhet, men jeg takler jo ikke å se bilde av meg og hvertfall ikke bli med på noe film!! Fordi jeg får ødelagt dagen min. Ikke at jeg er så ille å se på, men jeg får en vondt pinlig følelse. Hvordan lære seg å like det man ser? Uten å tenke «jeg ser ut som en mann!!» «så stygge øyne!!» «misforster».  Dette tror jeg er noe jeg er født med for jeg hatet også å lage filmer da vi var barn. Karaoke var den store skrekken

Anonymkode: 4d0ce...d87

sutring

Anonymkode: 15b35...115

[Anonym bruker]

Det rett og slett noe du må øve på. Du må si til deg selv, "jeg har pent hår", "bena mine er lange og flotte", "jeg er flink til å stå på ski" feks. Det er ingen ting galt i å skryte av seg selv, og hvis du sier gode ting om deg selv ofte nok, kommer du til å tro på det.

Hvia du mener at du ikke er god på noe som helst, finn en aktivitet du kan mestre! Svømming, ski, klatring, tegning, maling, makramé - hva som helst. 

Spill på dine gode egenskaper og fremhev det du synes er pent med deg selv. Har du flotte ben, bruk kjoler og vis dem frem! Har du flotte pupper, kjøp deg en god bh og bruk klær med litt utringning. 

Og mitt tips er alltid, begynn å trene! Det er sunt, morsomt og sosialt, og endorfinene gjør noe med både humør, selvfølelse og selvtillit. Hvis du trener regelmessig i to måneder kan jeg love deg at du kommer til å begynne å like deg selv igjen 😊 

Anonymkode: d2399...642

[Anonym bruker]

Jaja, eg har ingen problem med å snakke for forsamlingar, vere på film (jaudå, eg ser tjukk ut, fordi eg er litt tjukk. Og litt dum ut og om eg skal vere heilt ærleg) eg er ikkje dum det veit eg. Men trass i at eg ikkje bekymrer meg for kva folk seier om meg så likar eg ikkje meg sjølv. Eg misser meir og meir respekt for meg sjølv, uavhengig av dette ytre som du er oppteken av. Men trur dette er vanlegare enn mange vil i rømme, enten det er ytr eller indre skam. Veit ikkje heilt kva vi kan gjere med det. 

Anonymkode: 98ea7...61c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jaja, eg har ingen problem med å snakke for forsamlingar, vere på film (jaudå, eg ser tjukk ut, fordi eg er litt tjukk. Og litt dum ut og om eg skal vere heilt ærleg) eg er ikkje dum det veit eg. Men trass i at eg ikkje bekymrer meg for kva folk seier om meg så likar eg ikkje meg sjølv. Eg misser meir og meir respekt for meg sjølv, uavhengig av dette ytre som du er oppteken av. Men trur dette er vanlegare enn mange vil i rømme, enten det er ytr eller indre skam. Veit ikkje heilt kva vi kan gjere med det. 

Anonymkode: 98ea7...61c

Selvtillit og selvfølelse er to helt forskjellige ting.

For å få bedre selvfølelse må man slå vekk negative tanker så fort de dukker opp. Finn minst én positiv ting å si til deg selv i stedet,

For meg hjalp det å si de dumme tingene høyt, det ble liksom fryktelig tullete når jeg hørte meg selv si «du er jo ikke verdt noenting». Fra der øvde jeg på å bytte ut negativitet med positivitet. «Du er ikke verdt noenting» med «du er en skikkelig god venn», og «Herregud så teit jeg er» med «i dag var jeg ganske morsom».

Selvtilliten har det egentlig aldri vært noe galt med, jeg har vært helt super på spill for galleriet, selvfølelsen brukte jeg ganske lang tid på. Jeg har fortsatt kjipe dager, men de er færre og lenger unna hverandre enn før, og jeg har rett og slett begynt å like meg selv

Anonymkode: b1d02...896

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Selvtillit og selvfølelse er to helt forskjellige ting.

For å få bedre selvfølelse må man slå vekk negative tanker så fort de dukker opp. Finn minst én positiv ting å si til deg selv i stedet,

For meg hjalp det å si de dumme tingene høyt, det ble liksom fryktelig tullete når jeg hørte meg selv si «du er jo ikke verdt noenting». Fra der øvde jeg på å bytte ut negativitet med positivitet. «Du er ikke verdt noenting» med «du er en skikkelig god venn», og «Herregud så teit jeg er» med «i dag var jeg ganske morsom».

Selvtilliten har det egentlig aldri vært noe galt med, jeg har vært helt super på spill for galleriet, selvfølelsen brukte jeg ganske lang tid på. Jeg har fortsatt kjipe dager, men de er færre og lenger unna hverandre enn før, og jeg har rett og slett begynt å like meg selv

Anonymkode: b1d02...896

Jau, kjenner meg igjen i dette!! På gode dagar syns eg eg er ein heilt strålande person forresten, men det har vore færre av dei i det siste, og eg ser sider ved meg sjølv eg godt kunne vore forutan.. 

Anonymkode: 98ea7...61c

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Men jeg prøver feks å ikke smile da jeg synes jeg blir så forbaska rynkete! Er 28 og har fin hud. Nå er jeg blind på meg selv i speilet da som alle. Noen på min alder ser «gamle» ut mens andre ikke er særlig forandret. Søsteren min har kommet med kommentarer som tyder på at jeg er en av disse som ser ung ut for alderen. Når hun sier sånn «skal også få barn når du er like gammel som Xxxxxx» og så er Xxxxxx et år yngre enn meg 😛 

Men så synes jeg altså at smilet mitt er så forbaska stygt! Jeg vet ikke hvordan man beskriver dette, men man ser trekk ved seg selv som man alltid har ønsket bort, siden man var barn, feks har jeg alltid ønsket en bredere munn. Slik munn som mange suksessfulle folk har. Selv synes jeg vipper mot typisk «taper» munn, slik munn med smalt smil. Ikke det at jeg ser på folk med liten munn som tapere altså.

Øynene mine har jeg aldri likt. Synes blikket mitt 

Anonymkode: 4d0ce...d87

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for mange fine svar. Men jeg prøver feks å ikke smile da jeg synes jeg blir så forbaska rynkete! Er 28 og har fin hud. Nå er jeg blind på meg selv i speilet da som alle. Noen på min alder ser «gamle» ut mens andre ikke er særlig forandret. Søsteren min har kommet med kommentarer som tyder på at jeg er en av disse som ser ung ut for alderen. Når hun sier sånn «skal også få barn når du er like gammel som Xxxxxx» og så er Xxxxxx et år yngre enn meg 😛 

Men så synes jeg altså at smilet mitt er så forbaska stygt! Jeg vet ikke hvordan man beskriver dette, men man ser trekk ved seg selv som man alltid har ønsket bort, siden man var barn, feks har jeg alltid ønsket en bredere munn. Slik munn som mange suksessfulle folk har. Selv synes jeg vipper mot typisk «taper» munn, slik munn med smalt smil. Ikke det at jeg ser på folk med liten munn som tapere altså.

Øynene mine har jeg aldri likt. Synes blikket mitt 

Anonymkode: 4d0ce...d87

Jeg foreslår at du enten:

1. Går til psykolog fordi du er manisk opptatt av vanvittige små ting 

2. Begynner med frivillig arbeid, f.eks. med flyktninger eller uteliggere/ narkomane. Etter å ha fått innblikk i hva noen mennesker i Norge faktisk har å slite med, tror jeg du vil være kurert mot å bruke tid på å stå foran et speil og lure på om "hva slags munn suksessfulle folk har"(!?) og obsesse med om du har sånt eller sånt smil. 

Du er 28, ikke 14. Voks opp. 

Anonymkode: fe0e2...0b0

[Syngensang]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for mange fine svar. Men jeg prøver feks å ikke smile da jeg synes jeg blir så forbaska rynkete! Er 28 og har fin hud. Nå er jeg blind på meg selv i speilet da som alle. Noen på min alder ser «gamle» ut mens andre ikke er særlig forandret. Søsteren min har kommet med kommentarer som tyder på at jeg er en av disse som ser ung ut for alderen. Når hun sier sånn «skal også få barn når du er like gammel som Xxxxxx» og så er Xxxxxx et år yngre enn meg 😛 

Men så synes jeg altså at smilet mitt er så forbaska stygt! Jeg vet ikke hvordan man beskriver dette, men man ser trekk ved seg selv som man alltid har ønsket bort, siden man var barn, feks har jeg alltid ønsket en bredere munn. Slik munn som mange suksessfulle folk har. Selv synes jeg vipper mot typisk «taper» munn, slik munn med smalt smil. Ikke det at jeg ser på folk med liten munn som tapere altså.

Øynene mine har jeg aldri likt. Synes blikket mitt 

Anonymkode: 4d0ce...d87

Å ikkje vere så utruleg sjølvopptatt hjelper godt! Det har då ingen verdens ting å seie om du ikkje har brei munn??? Og viss du smiler minst mogleg får du jo eit kjedeleg liv. Det seier seg sjølv. 

Smil mest mogleg, så skal du sjå du får ein heilt anna respons frå folk, og du gløymer å kritisere deg sjølv heile tida😊

[Anonym bruker]

Hva med en tur til Tyrkia? 

Anonymkode: effa5...14e

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for mange fine svar. Men jeg prøver feks å ikke smile da jeg synes jeg blir så forbaska rynkete! Er 28 og har fin hud. Nå er jeg blind på meg selv i speilet da som alle. Noen på min alder ser «gamle» ut mens andre ikke er særlig forandret. Søsteren min har kommet med kommentarer som tyder på at jeg er en av disse som ser ung ut for alderen. Når hun sier sånn «skal også få barn når du er like gammel som Xxxxxx» og så er Xxxxxx et år yngre enn meg 😛 

Men så synes jeg altså at smilet mitt er så forbaska stygt! Jeg vet ikke hvordan man beskriver dette, men man ser trekk ved seg selv som man alltid har ønsket bort, siden man var barn, feks har jeg alltid ønsket en bredere munn. Slik munn som mange suksessfulle folk har. Selv synes jeg vipper mot typisk «taper» munn, slik munn med smalt smil. Ikke det at jeg ser på folk med liten munn som tapere altså.

Øynene mine har jeg aldri likt. Synes blikket mitt 

Anonymkode: 4d0ce...d87

Husk at det du ser i speilet eller på bilder er ikke det samme som folk ser i virkeligheten. Når du står og smiler statisk til deg selv er det overhodet ikke det samme som å smile mens du snakker, le høyt og hjertelig, eller ønske noen velkommen med et stort smil.

Hva så om du har litt rynker? Det får nesten alle når de nærmer seg 30. Jeg synes det er sjarmerende, et tegn på at man har levd, og attraktivt i den form at jeg er tiltrukket av voksne folk med litt "kjøtt på bena" 😊 

Anonymkode: d2399...642

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, se deg omkring på hva folk skriver da. På forumer feks. 

Anonymkode: 4d0ce...d87

Hadde det vært en idé å logge av? 
Du fikk råd om det i den andre tråden din også. Men du gir deg ikke. Hvorfor oppsøker du ting som bryter deg ned??

Anonymkode: 77926...0cc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hadde det vært en idé å logge av? 
Du fikk råd om det i den andre tråden din også. Men du gir deg ikke. Hvorfor oppsøker du ting som bryter deg ned??

Anonymkode: 77926...0cc

Skal man unngå ting bare fordi det er ubehagelig?

Anonymkode: 4d0ce...d87

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skal man unngå ting bare fordi det er ubehagelig?

Anonymkode: 4d0ce...d87

Du er jo fasiten på å være en struts

Anonymkode: fd4e2...bc7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Skal man unngå ting bare fordi det er ubehagelig?

Anonymkode: 4d0ce...d87

Å sitte og selvpine seg på diverse forum er vel ikke med på å styrke din psyke eller dine sosiale ferdigheter eller noe som helst annet. Så hvorfor fortsette? Du får jo vrangforestillinger av det.

Anonymkode: 77926...0cc

[Anonym bruker]

Skam er viktig. Den leder deg til å ta moralsk gode besluttninger.

I tillegc tror jeg du må tenke at de som sier hva de mener, lar seg filme og så videre ikke gkør det fordi de føler seg så perfekte. Det er nok mer at de ikke er så selvopptatte. De er nok mer opptaty av saker, at mennesker skal ha en fin tid enn at det er så veldig viktig hvordan de selv fremstår.

Anonymkode: dba8a...957