Gi opp forholdet, kreve flytting eller selv gi meg?

[Anonym bruker]

Kjære kloke kvinner, kan dere gi meg råd?

Jeg og min kjæreste er i fasen der vi ønsker å etablere oss. Vi har hatt langdistanseforhold hele veien. Vi traff hverandre for 2 år og siden den gang har vi vært sammen. At vi bodde fra hverandre var noe vi skulle finne ut av etterhvert. Jeg skulle bli ferdig med studier først.

Nå er jeg ferdig og jeg skal flytte nordover for turnustjeneste i halvannet år. På grunn av vår alder (vi er i midten av 30årene) tørr jeg ikke vente så mye lenger med barn. Han synes også dette høres fornuftig ut.

Så til problemet; han har veldig store vanskeligheter med å flytte på seg. Vi har diskutert dette hele veien, men nå som det nærmer seg er det blitt tydelig at han har store problemer med å få det til. Årsaken er at han føler seg forpliktet til å bo i nærheten av sin far så han kan hjelpe til dersom det skjer noe. Behovene er å passe på hus fordi faren er så svekket men ikke vil på sykehjem. Samvittigheten blir for stor for kjæresten, så han sier at han ikke får seg til det. Faren spiller nok på dette, han gjør det også ovenfor meg.

Jeg har verken lyst eller noen muligheter karrieremessig der hvor de bor. Jeg må dermed gi opp på mine planer for at kjæresten skal kunne være i nærheten av sin far.

Jeg er i villrede på hva jeg bør gjøre. Gi opp forholdet eller kreve at han flytter om han vil ha et forhold med meg.

 

Anonymkode: 016a7...003

[Anonym bruker]

Du er den viktigste personen i ditt liv. Skal du kaste bort hele utdannelsen din, gi avkall på hele karrieren og stabil inntekt over en mann? Jeg hadde aldri valgt en mann over meg selv... 

Anonymkode: 7ae0f...c8b

[Superdolly]

Jeg liker å jobbe og jeg liker å kunne forsørge meg selv, så jeg hadde aldri i livet valgt å bosette meg et sted der jeg ikke hadde noen muligheter karrieremessig. 

[Anonym bruker]

Kan det være en mulighet å skaffe dere hytte på hans hjemsted og bruke de aller fleste helger og ferier der, men bo et sted du kan jobbe?

Finnes det noe sted der han har akseptabel avstand hjem og du har akseptabel avstand til jobb?

Anonymkode: 6148a...a61

[Anonym bruker]

Han bor på et lite sted 9 timer unna meg med bil. Jeg bor i Tr.heim og trenger å jobbe på et sentralsykehus. Om det så hadde vært et større sykehus der han bor er jeg ikke en som vil trives på et lite sted slik jeg kjenner meg selv.

 

Anonymkode: 016a7...003

[Anonym bruker]

Er det en større by i nærheten? Innen ca en times kjøring, maks 2, så dere kan bo i den byen, men at da kjæresten din har mulighet og komme seg til faren innen rimelig tid, og kunne besøke han ukentlig. Jeg har jo og full forståelse for at han ikke vil flytte 9 timer unna faren sin. Så kanskje dere kan møtes på midten.

Anonymkode: 27b8b...516

[Anonym bruker]

Hm, dere har noen gode poeng her. Forstår at han ikke ønsker det. Kanskje jeg krever for mye ved å be ham velge mellom å bo nær far og at jeg fortsetter et forhold med ham? Er jeg blitt for egoistisk? Burde jeg sette mine ønsker om by og arbeidsplass til side for hans behov?

HI

Anonymkode: 016a7...003

[Mostly Harmless]

Noen muligheter for at faren også kan flytte?

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hm, dere har noen gode poeng her. Forstår at han ikke ønsker det. Kanskje jeg krever for mye ved å be ham velge mellom å bo nær far og at jeg fortsetter et forhold med ham? Er jeg blitt for egoistisk? Burde jeg sette mine ønsker om by og arbeidsplass til side for hans behov?

HI

Anonymkode: 016a7...003

Det er ingen her som har rådet deg til å sette dine ønsker om arbeidsplass til side, sånn som jeg kan lese. 

Anonymkode: 7ae0f...c8b

[Anonym bruker]

Nei det er ingen som har det. Det var mer ment som et spørsmål på om jeg burde tenke litt på dette.

Faren kan ikke flytte. Han er eldre knyttet til stedet.

HI

Anonymkode: 016a7...003

[Anonym bruker]

Jeg tror dere skal bryte med hverandre. Hvor dere skal bo er viktig. Hvis ingen av dere ønsker å flytte tror jeg minst en av dere endre med å bli misfornøyd.

Anonymkode: 6148a...a61

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke giddet å være kjæreste med en mann som ikke var viktig nok for meg til at jeg hadde hatt samme verdier som han. Så hvis jeg var deg, ville jeg enten ha flyttet til han, eller jeg ville dumpet han og funnet en ny. Å kreve at han skal flytte der du vil, er å mangle respekt. 

Anonymkode: c01d3...f95

[Anonym bruker]

Hvor gammel og hvor svakelig er pappaen hans da? Litt forskjell på om han er 60 år og kan leve i 30 år til eller om han er 88 år og kanskje ikke har så mange år igjen...

Hva annet enn pappaen er det som holder han der, er han villig til å flytte fra venner og hjemplass om far ikke var der lenger?

Jeg flyttet for mannen min, jeg kommer fra innlandet og han fra kysten, og han jobber i båtbransjen. Han måtte enten bytte bransje helt eller så måtte jeg flytte. Jeg har en jobb man kan ha overalt så det ble til at jeg flyttet. Men det er ikke bare lett å bo så langt unna hjemstedet sitt altså, både familie og venner er viktigere enn jeg trodde de var da jeg var 24 år og flyttet.

Jeg tror dette forholdet ikke er liv laga. Det er for langt når ingen av dere ønsker å flytte på dere. Du kan flytte men du kommer til å mistrives om jeg forstår deg rett. Du kan ikke hive deg på å få barn heller før du vet om du kan bo der. Jeg tenker at det overhodet ikke er greit å bryte opp og dra med seg unger 9 timer i bil vekk fra pappa om det ikke går.

Anonymkode: 3a39d...48e

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjære kloke kvinner, kan dere gi meg råd?

Jeg og min kjæreste er i fasen der vi ønsker å etablere oss. Vi har hatt langdistanseforhold hele veien. Vi traff hverandre for 2 år og siden den gang har vi vært sammen. At vi bodde fra hverandre var noe vi skulle finne ut av etterhvert. Jeg skulle bli ferdig med studier først.

Nå er jeg ferdig og jeg skal flytte nordover for turnustjeneste i halvannet år. På grunn av vår alder (vi er i midten av 30årene) tørr jeg ikke vente så mye lenger med barn. Han synes også dette høres fornuftig ut.

Så til problemet; han har veldig store vanskeligheter med å flytte på seg. Vi har diskutert dette hele veien, men nå som det nærmer seg er det blitt tydelig at han har store problemer med å få det til. Årsaken er at han føler seg forpliktet til å bo i nærheten av sin far så han kan hjelpe til dersom det skjer noe. Behovene er å passe på hus fordi faren er så svekket men ikke vil på sykehjem. Samvittigheten blir for stor for kjæresten, så han sier at han ikke får seg til det. Faren spiller nok på dette, han gjør det også ovenfor meg.

Jeg har verken lyst eller noen muligheter karrieremessig der hvor de bor. Jeg må dermed gi opp på mine planer for at kjæresten skal kunne være i nærheten av sin far.

Jeg er i villrede på hva jeg bør gjøre. Gi opp forholdet eller kreve at han flytter om han vil ha et forhold med meg.

 

Anonymkode: 016a7...003

Nærmer seg? Du skriver at du skal flytte nordover i halvannet år pga. turnustjeneste. Mener du at han skal flytte dit med deg og at dere etter det skal flytte tilbake dit du bor?

Anonymkode: 39fad...3b0

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han bor på et lite sted 9 timer unna meg med bil. Jeg bor i Tr.heim og trenger å jobbe på et sentralsykehus. Om det så hadde vært et større sykehus der han bor er jeg ikke en som vil trives på et lite sted slik jeg kjenner meg selv.

 

Anonymkode: 016a7...003

Da er det vel ikke mangel på muligheter, men mangel på vilje.

Anonymkode: 39fad...3b0

[Anonym bruker]

Du kan ikke kreve noe av kjæresten. 

Tror jeg ville flyttet og satset på karrieren, fortsatt avstandsforhold. Skjer det endringer i følelser, må man avslutte det om det ikke funker lenger. 

Du må tenke på deg selv, akkurat som at kjæresten tenker på seg selv. Du kommer først i ditt liv. 

Anonymkode: 3b69b...7e2

[Anonym bruker]

Han sier vel i reine ord at det er viktigere for ham å stå til disposisjon for faren enn å skape seg en egen familie. Og det er et valg HAN tar, ikke du. Jeg hadde funnet meg en annen.

Anonymkode: e34b9...6a9

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei det er ingen som har det. Det var mer ment som et spørsmål på om jeg burde tenke litt på dette.

Faren kan ikke flytte. Han er eldre knyttet til stedet.

HI

Anonymkode: 016a7...003

Men det er ikke faren du skal gifte deg med, det er sønnen. Sønnen kan flytte. Det greier han fint.

Anonymkode: e34b9...6a9

[Anonym bruker]

Først og fremst: ikke gi opp utdannelsen din! Det vil du definitivt angre på resten av livet! Dermed må du flytte, sånn er det bare. 

Jeg syns ikke du burde stille kjæresten noen ultimatum. Du sier til kjæresten at du skal flytte, så får avgjørelsen være opp til han. Vil han flytte med, så gjør han det. Skal dere fortsette et langdistanseforhold, så kan dere prøve det. Hvis det er uaktuelt for deg, så er valget tatt. 

Ikke gi opp utdannelsen din! 

Anonymkode: f31a1...bf7

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han sier vel i reine ord at det er viktigere for ham å stå til disposisjon for faren enn å skape seg en egen familie. Og det er et valg HAN tar, ikke du. Jeg hadde funnet meg en annen.

Anonymkode: e34b9...6a9

Helt enig i dette, utover at jeg hadde funnet meg en annen. Jeg synes det er et himla bra tegn med en mann, at han tar ansvar. 

Anonymkode: c01d3...f95

[sug lut]

Dere vil og trenger forskjellige ting. Det er ingen framtid i det.

[Lektor Doppler med tillegg]

Let it go.. Han er ikke mannen for deg. 

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han sier vel i reine ord at det er viktigere for ham å stå til disposisjon for faren enn å skape seg en egen familie. Og det er et valg HAN tar, ikke du. Jeg hadde funnet meg en annen.

Anonymkode: e34b9...6a9

Det er jo snakk om en mann hun er glad i og vil være sammen med, det er ikke en bil man bare kan bytte ut. 

Men jeg er enig i at hi ikke må bryte utdannelsen sin! Det er halvannet år, så enten får han flytte med, ha et avstandsforhold eller gjøre det slutt/sette forholdet på pause. 

Anonymkode: a2025...3df

[Anonym bruker]

Du må fullføre utdannelsen din. Det er pri 1 for deg.

Men jeg skjønner godt at kjæresten din vil prioritere å være tilgjengelig for faren sin. Våre foreldre lever ikke evig..

Ingen av dere er egoistiske for å prioritere forskjellig her. Dessuten, som 30 har du ikke så hast

Anonymkode: 5d109...f2a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen av dere er egoistiske for å prioritere forskjellig her. Dessuten, som 30 har du ikke så hast

Anonymkode: 5d109...f2a

De er begge i midten av 30-årene. 

Anonymkode: e34b9...6a9