medisin, langtidsvirkning

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så bra. Gått uten medisinering hele livet og er snart 30.

Men begynt å gruble på noe nytt. Er så redd for at hjernen alltid vil prøve å komme seg tilbake til det kjente. Jeg er grunnleggende depressiv. Har Dystymi men denne kan behandles. I tillegg har jeg adhd. Adhd medisin er det jeg står på og denne tok vekk depresjonen og den dårlige konsentrasjonen.

Men jeg er bare livredd for at jeg skal bli den gamle meg igjen. Tenk om jeg til slutt ikke evner å kjenne glede og motivasjon. Hvis kroppen min faktisk produserer for lite dopamin og/eller serotonin naturlig og kanske pga medisinen presses dette så mye at hjernen til slutt ikke får igjen noe på lager og jeg blir mer ødelagt enn jeg har vært noen gang. Har det bra, men blir så irritert på den dårlige kvaliteten på hjernen. Blir nesten sint på hjernen for at den ikke vil være fungerende

Anonymkode: 96190...540

[Anonym bruker]

Hæ, står du på medisin eller gjør du ikke?

Jeg tenker at veldig mange kronikere trenger medisin, datteren til venninnen min har diabetes, kjæresten til sønnen min har epilepsi, tanten min går på blodfortynnende etter et hjerneslag, en nabo på allergi og astmamedisin osv osv osv

Det er vel ikke annerledes for deg enn for alle andre kronikere, man trenger medisiner for en tilstand og tar det.

 

Anonymkode: fa361...796