Usikker på nytt forhold

[Anonym bruker]

Har vært sammen med en mann i ca 1 år nå. Jeg er jeg usikker på om jeg virkelig har følelser for han, eller om jeg bare trives i hans selskap og koser meg med å ikke sitte alene når barna er hos far. I begynnelsen trodde jeg at jeg var forelsket, men det var jeg nok ikke ser jeg nå.

Vi har veldig bra sex, men kan ikke si at han som person tenner meg så voldsomt. Det jeg blir tent av er jo at han tar på meg nedentil, og da er vi i gang. Blir ikke direkte tent av å kysse/kline med han. 

Men vi har gode samtaler, har det koselig sammen, har samme interesser og finner på mye gøy sammen. 

Min eks har barna kun fredag ettermiddag til søndag kveld, bor for langt unna til å kunne hente/levere på skolen. Dvs jeg og kjæresten ser hverandre kun fredag kveld til søndag ettermiddag, da jeg reiser hjem et par timer før barna kommer. Dette er alt for lite synes han, og vil gjerne at vi flytter sammen. Dette vil ikke jeg, selvfølgelig fordi jeg er usikker, men mest pga barna. De skal slippe å gå gjennom et evt nytt brudd, og jeg og barna har det fint som vi har det nå. Barna har møtt kjæresten min, og liker han godt. 

En annen viktig ting, jeg føler at jeg har mistet livet mitt etter at vi ble sammen. Siden vi sjeldes ses, så har vi prioritert hverandre, og jeg ser ikke venninner lenger. Det er enten meg og barn, eller meg og han. Aldri meg alene, eller meg og venninner. Ser venninner med barn altså, men har ikke et sosialt liv uten ungene tilstede. Er så utrolig lei meg for at livet mitt ble slik. 

Det ble mye.... han er verdens snilleste mann, behandler meg som en gudinne! Vet ikke om manglende følelser er pga frustrasjon over at jeg ikke hat egentid eller venninnetid, eller om det er reelt. 

Hva hadde du gjort?

Være takknemlig for at jeg har møtt en flott mann, og dele den lille tiden min mellom han og venninner. 

Eller gjøre det slutt så jeg har tid alene og med venninner, og slippe han fri så han får finne ei å bo med. Vet det er et stort ønske for han.

 

Anonymkode: 9cd7d...b89

[Anonym bruker]

La han gå. Om du føler sånn alt etter 1 år er du ikke klar 

Anonymkode: 251af...a7b

[Anonym bruker]

Ja, det er det jeg tenker også. 

Noen som har vært borti det samme, men at ting ble bedre hvis du disponerte tiden din annerledes? 

Anonymkode: 9cd7d...b89

[Anonym bruker]

Jeg var i et avstandsforhold hvor det ble begrenset hvor ofte vi så hverandre, selv om vi nok så mer til hverandre likevel enn du og kjæresten gjør, HI. Jeg likte ham veldig godt og likte å tilbringe tid med ham, han var hodestups forelsket og overtalte meg til at et forhold kom til å bli veldig fint. Den fornuftige meg sa at jeg ikke kunne si nei til en slik mann, at han sikkert hadde rett, for jeg trivdes jo så godt sammen med ham. Tente jo også for sex når jeg ble stimulert, og vi hadde et godt sexliv. Så vi ble sammen. Var sammen i tre år før jeg gjorde det slutt. Jeg fikk aldri nok følelser for ham. Det var egentlig en sorg, for han var min beste venn mens vi var sammen, til å stole på i ett og alt. Vi passet sammen på så utrolig mange måter. Bortsett fra at jeg nok aldri hadde hatt riktige følelser for ham... For meg var det veldig riktig å avslutte.

Når du har innrømmet for deg selv at du ikke har vært forelsket i ham, og du føler det slik du gjør nå, da tviler jeg på at du vil få sterkere følelser for ham selv om dere skulle flytte sammen. Å flytte sammen ville kanskje gjort at du kunne sett dine venninner mer, men det er jo litt feil grunnlag å flytte sammen på...

Han jeg var sammen med ønsket å flytte sammen og gifte seg med meg. Jeg stod mot stadig vekk, hadde mange "gode" grunner for at det ikke passet å flytte sammen. Og til slutt innså jeg at jeg ikke kunne fortsette. Jeg spurte meg selv hva jeg ville føle om han traff en annen dame - og jeg kjente at jeg ville glede meg på hans vegne, det ville nesten vært en lettelse.

Men, det er du som kjenner ditt forhold og dine følelser. Vær ærlig med deg selv og dine egne følelser, da tror jeg du finner svaret på hva som er riktig for deg.

Anonymkode: dfd81...e81

[Anonym bruker]

Det er noe som heter «Hvis du er i tvil, så er det ingen tvil».

Har opplevd det samme med en mann. Gjorde det slutt. Savner vennskapet voldsomt innimellom, men savner ikke å være kjæresten hans. 

Anonymkode: 50738...f8a

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var i et avstandsforhold hvor det ble begrenset hvor ofte vi så hverandre, selv om vi nok så mer til hverandre likevel enn du og kjæresten gjør, HI. Jeg likte ham veldig godt og likte å tilbringe tid med ham, han var hodestups forelsket og overtalte meg til at et forhold kom til å bli veldig fint. Den fornuftige meg sa at jeg ikke kunne si nei til en slik mann, at han sikkert hadde rett, for jeg trivdes jo så godt sammen med ham. Tente jo også for sex når jeg ble stimulert, og vi hadde et godt sexliv. Så vi ble sammen. Var sammen i tre år før jeg gjorde det slutt. Jeg fikk aldri nok følelser for ham. Det var egentlig en sorg, for han var min beste venn mens vi var sammen, til å stole på i ett og alt. Vi passet sammen på så utrolig mange måter. Bortsett fra at jeg nok aldri hadde hatt riktige følelser for ham... For meg var det veldig riktig å avslutte.

Når du har innrømmet for deg selv at du ikke har vært forelsket i ham, og du føler det slik du gjør nå, da tviler jeg på at du vil få sterkere følelser for ham selv om dere skulle flytte sammen. Å flytte sammen ville kanskje gjort at du kunne sett dine venninner mer, men det er jo litt feil grunnlag å flytte sammen på...

Han jeg var sammen med ønsket å flytte sammen og gifte seg med meg. Jeg stod mot stadig vekk, hadde mange "gode" grunner for at det ikke passet å flytte sammen. Og til slutt innså jeg at jeg ikke kunne fortsette. Jeg spurte meg selv hva jeg ville føle om han traff en annen dame - og jeg kjente at jeg ville glede meg på hans vegne, det ville nesten vært en lettelse.

Men, det er du som kjenner ditt forhold og dine følelser. Vær ærlig med deg selv og dine egne følelser, da tror jeg du finner svaret på hva som er riktig for deg.

Anonymkode: dfd81...e81

Tusen takk for svar. Som om jeg skulle skrevet dette selv. Føler også jeg leter etter grunner til å si nei hver gang han nevner det å flytte sammen. Jeg er så utrolig glad i han, føler også han er min beste venn. Men der stopper det. Hadde vært utrolig trist å miste han, men hadde blitt glad på hans vegne om han møtte ei dame han kunne bo og leve med. 

Jeg har svaret allerede hører jeg. Takk for dytten i riktig retning

Anonymkode: 9cd7d...b89

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er noe som heter «Hvis du er i tvil, så er det ingen tvil».

Har opplevd det samme med en mann. Gjorde det slutt. Savner vennskapet voldsomt innimellom, men savner ikke å være kjæresten hans. 

Anonymkode: 50738...f8a

Ja du sier noe der. Er nok ingen tvil her.

Anonymkode: 9cd7d...b89

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar. Som om jeg skulle skrevet dette selv. Føler også jeg leter etter grunner til å si nei hver gang han nevner det å flytte sammen. Jeg er så utrolig glad i han, føler også han er min beste venn. Men der stopper det. Hadde vært utrolig trist å miste han, men hadde blitt glad på hans vegne om han møtte ei dame han kunne bo og leve med. 

Jeg har svaret allerede hører jeg. Takk for dytten i riktig retning

Anonymkode: 9cd7d...b89

Bare pass på at det er riktig retning for deg, da blir det riktig valg.

Jeg gråt mine modige tårer en stund etter jeg gjorde det slutt, og likevel visste jeg at det var det rette for meg. Jeg kunne ikke gå på akkord med mine egne følelser, fant jeg ut. Hadde jeg virkelig stolt på meg selv og egne følelser til å begynne med så hadde vi nok aldri blitt sammen. Angrer ikke på det forholdet, for det lærte meg at jeg måtte være ærlig med meg selv.

Lykke til fremover

Anonymkode: dfd81...e81

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bare pass på at det er riktig retning for deg, da blir det riktig valg.

Jeg gråt mine modige tårer en stund etter jeg gjorde det slutt, og likevel visste jeg at det var det rette for meg. Jeg kunne ikke gå på akkord med mine egne følelser, fant jeg ut. Hadde jeg virkelig stolt på meg selv og egne følelser til å begynne med så hadde vi nok aldri blitt sammen. Angrer ikke på det forholdet, for det lærte meg at jeg måtte være ærlig med meg selv.

Lykke til fremover

Anonymkode: dfd81...e81

Takk i like måte 😊

Anonymkode: 9cd7d...b89