Jeg tror ikke på det😔

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt god selvtillit og vært utadvent. Har merket mer og mer de siste årene at jeg stenger meg mere inne.Jeg har en jobb som jeg må være med folk hele tiden, men når jeg kommer hjem så vil jeg helst bare være hjemme med samboer og barn.

Jeg har fått dårlig selvtillit.Jeg blir aldri bra nok.Tennene kan ikke bli hvite nok.Håret kan ikke bli bra nok.Brunfarge på kropp må være  perfekt.Sminken må se naturlig, men perfekt ut.Vekta må jeg konstant passe på. Føler jeg forfaller og tror ikke på samboer når han sier at han er glad i meg og at jeg er fin.Jeg klarer ikke se hvorfor han skal synes det.Hvordan kan man være glad i noen som ikke er glad i seg selv?

Jeg er livredd for å si noe feil til folk, overtenker ALT!Kan gå å gruble på ting i mndvis som for andre er en bagatell.

Livredd for å ikke være bra nok mamma er jeg også.Livredd for hva andre foreldre tenker om meg.Jeg er nok en hønemor til tider🤷🏼‍♀️

Dette er nok et lite problem i forhold til det mange andre sliter med, men det er fremdeles et problem for meg.Klarer ikke ta meg selv i nakken og si at nå må du gi deg!!!!!Jeg er lei meg hver dag.Jeg har bare lyst å sove og la dagene gli forbi.

Anonymkode: 48784...ba9

[Anonym bruker]

Ta en telefon til fastlegen din. ❤️

Anonymkode: 9c287...7a7

[Anonym bruker]

Kontakt lege og få hjelp.

Dette er psykisk sykdom, og det er hjelp å få, men du må spørre etter den.

Anonymkode: 8d6e3...0dd

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg, bortsett fra at jeg har hatt det slik hele livet. Når andre omtaler meg føler jeg meg som en juksemaker, for den de beskriver passer overhodet ikke til mitt selvbilde. Selv med doktorgrad føler jeg meg dum og usikker. 

Anonymkode: e5428...50d

[Anonym bruker]

Takk dere🥰Jeg føler vell egentlig at jeg ikke har lov til å klage, men jeg er så trist.Jeg har alltid vært den som prøver å løfte andre og aldri aldri vise at jeg er lei meg og sliten.Det er bare samboer som får se.Du kan ikke se på meg at jeg sliter.

Som du nederst her skriver så føler jeg det samme.Jeg har en god jobb, lederstilling, men føler meg helt ubrukelig enkelte dager.Jeg klarer ikke se det de andre ser.

Anonymkode: 48784...ba9

[Anonym bruker]

Har vell egentlig vært slik fra barneårene, måtte være raskest å løpe, hoppe høyest, best på skolen, aldri feil på prøver osv...snill med alle, selv de som trampet over meg

Anonymkode: 48784...ba9

[Anonym bruker]

Nå må du ta deg selv på alvor. Du sliter deg ut, du trenger støtte og hjelp. Du bruker all din energi på å forsøke å være perfekt. Men hvilke mennesker liker du selv best - de mer perfekt brunfarge, eller de som er trygge i seg selv på tross av noen «mangler», og som gir av sin varme og vennlighet? Du kan garantert lene deg mer tilbake og bare være deg, så vil det være mer enn godt nok.

Gå til fastlegen og vær 100% ærlig. Det gjør ikke noe om du bryter sammen på legens kontor. Nå har du nådd maksgrensen, det er på tide å legge om kursen.

Lykke til, dette klarer du ❤️

Anonymkode: 7164d...e59

[Anonym bruker]

Og sjekk ut bedrager-syndromet. 

Anonymkode: 9c287...7a7

[Anonym bruker]

Du må slutte å være så opptatt av deg selv. Du er ikke sentrum i andre menneskers univers. Andre mennesker bryr seg ikke om hvor brun du er, eller hvor hvite tenner du har. Det høres brutalt ut, men mennesker med dårlig selvtillit er ofte ekstremt selvopptatte. 

Anonymkode: 5d7e0...885

[Anonym bruker]

INGEN er perfekte. Det må prentes inn hver dag. Du gjør så godt du kan og det er godt nok.  «Flink pike» syndromet trenger du ikke å overføre til barna dine. Du er elskbar for at du er du, ikke for hvordan du ser ut eller hva du gjør.

Ellers ville jeg kontaktet lege, kan hende du trenger en pause til å finne ut hva du vil. Kan hende du trenger en jobb som gir litt mer enn den tar.

Anonymkode: aba40...293