Hvilken ordklasse hører tilstander til i?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Som feber, almenntilstand, diabetes, koma osv?

 

Mye rart man skal begynne å fundere over når man ikke får sove...😝

Endret 7. juni 2020 av Den perfekte mor, påan igjen

[Anonym bruker]

Substantiver.

Anonymkode: 01b70...17b

[Den perfekte mor, påan igjen]

En feber, flere feber liksom?

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Den perfekte mor, påan igjen skrev:

En feber, flere feber liksom?

En feber, flere febre. Febrene kom og gikk.

Anonymkode: 1b370...aab

[Anonym bruker]

1 time siden, Den perfekte mor, påan igjen skrev:

En feber, flere feber liksom?

Ikke alle substantiver har en flertallsform som er i bruk. Ta f eks "mat", "melk" eller "voodoo", jeg er sikker på du kan komme på mange flere.

Anonymkode: d8449...df9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ikke alle substantiver har en flertallsform som er i bruk. Ta f eks "mat", "melk" eller "voodoo", jeg er sikker på du kan komme på mange flere.

Anonymkode: d8449...df9

Da bruker man mer eller flere 

Anonymkode: 36785...beb

[sug lut]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da bruker man mer eller flere 

Anonymkode: 36785...beb

Men det er en grunnleggende forskjell mellom å bruke "mer" eller "flere". Hvis substantivet er utellelig, som i eksemplene som trekkes fram her, bruker du "mer", dvs mer mat, melk, sukker og helium, fordi du ikke TELLER men MÅLER. Et utellelig substantiv har pr def ingen flertallsform eller flertalls-ide.

Endret 7. juni 2020 av sug lut

[Anonym bruker]

2 timer siden, sug lut skrev:

Men det er en grunnleggende forskjell mellom å bruke "mer" eller "flere". Hvis substantivet er utellelig, som i eksemplene som trekkes fram her, bruker du "mer", dvs mer mat, melk, sukker og helium, fordi du ikke TELLER men MÅLER. Et utellelig substantiv har pr def ingen flertallsform eller flertalls-ide.

Du kan bruke flere også, men da om flere typer av det samme. "Mer sukker" om mengden sukker. "Flere sukker" om antall sukkertyper.

Anonymkode: c1153...c05

[Leverpostei]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan bruke flere også, men da om flere typer av det samme. "Mer sukker" om mengden sukker. "Flere sukker" om antall sukkertyper.

Anonymkode: c1153...c05

Du kan ikke si «flere sukker», men «flere sukkertyper» går. Da står «flere» til «typer», og «type» er ikke et utellelig. (En type - typen - typer - typene). 
 

Hvis du slår opp feber i ordboken bøyes det faktisk en feber - feberen - febere - febrene. I dagligtale snakker vi om feber, feberen eller mer feber. 

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Leverpostei skrev:

Du kan ikke si «flere sukker», men «flere sukkertyper» går. Da står «flere» til «typer», og «type» er ikke et utellelig. (En type - typen - typer - typene). 
 

Hvis du slår opp feber i ordboken bøyes det faktisk en feber - feberen - febere - febrene. I dagligtale snakker vi om feber, feberen eller mer feber. 

Du kan godt skrive "flere sukkertyper" eller "flere typer sukker". I mange sammenhengee er nok det best. Det viktigste er jo å uttrykke seg slik at den man kommuniserer med forstår hva du mener. Det er likevel ikke noe gramatikalsk feil med å skrive "flere sukker" eller "disse sukkrene". I fagtekster kan det være en grei måte å uttrykke seg på.

Når det gjelder feber tror jeg det er vanskeligere. Den er såpass sterkt forbundet med personen som har feber at jeg ikke ser tilfeller der det ville være naturlig å snakke om feber i flertall, men det kan godt hende helsepersonell kunne gjøre det.

Anonymkode: c1153...c05

[Anonym bruker]

3 timer siden, sug lut skrev:

Men det er en grunnleggende forskjell mellom å bruke "mer" eller "flere".

Vil vel heller si det er en grunnleggende forskjell på ord som opererer med en substans (substativer) og ord som ikke gjør det (resten av ordklassene). 

Et substantiv er et ord som beskriver en substans, enten den er fast eller flytende, enten den er tellbar eller på andre måter målbar.

Har man dette inne, så er det i grunn nokså enkelt å få øye på substantivene (som jeg her har understreket.)

Anonymkode: 01b70...17b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan godt skrive "flere sukkertyper" eller "flere typer sukker". I mange sammenhengee er nok det best. Det viktigste er jo å uttrykke seg slik at den man kommuniserer med forstår hva du mener. Det er likevel ikke noe gramatikalsk feil med å skrive "flere sukker" eller "disse sukkrene". I fagtekster kan det være en grei måte å uttrykke seg på.

Når det gjelder feber tror jeg det er vanskeligere. Den er såpass sterkt forbundet med personen som har feber at jeg ikke ser tilfeller der det ville være naturlig å snakke om feber i flertall, men det kan godt hende helsepersonell kunne gjøre det.

Anonymkode: c1153...c05

👍🏻

Anonymkode: 01b70...17b

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil vel heller si det er en grunnleggende forskjell på ord som opererer med en substans (substativer) og ord som ikke gjør det (resten av ordklassene). 

Et substantiv er et ord som beskriver en substans, enten den er fast eller flytende, enten den er tellbar eller på andre måter målbar.

Har man dette inne, så er det i grunn nokså enkelt å få øye på substantivene (som jeg her har understreket.)

Anonymkode: 01b70...17b

Et substantiv trenger ikke ha substand, selv om det er vanlig. Tenk på "en drøm", "en tanke" eller "et vennskap".

Anonymkode: c1153...c05

[sug lut]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil vel heller si det er en grunnleggende forskjell på ord som opererer med en substans (substativer) og ord som ikke gjør det (resten av ordklassene). 

Et substantiv er et ord som beskriver en substans, enten den er fast eller flytende, enten den er tellbar eller på andre måter målbar.

Har man dette inne, så er det i grunn nokså enkelt å få øye på substantivene (som jeg her har understreket.)

Anonymkode: 01b70...17b

Økseskaft.

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et substantiv trenger ikke ha substand, selv om det er vanlig. Tenk på "en drøm", "en tanke" eller "et vennskap".

Anonymkode: c1153...c05

Ja? En drøm og en tanke og et vennskap har en substans.

24 minutter siden, sug lut skrev:

Økseskaft.

Å ja? Fortelle om hva som er grunnleggende forskjell mellom ‘mer’ og ‘flere’ da?

Anonymkode: 01b70...17b

[Anonym bruker]

Skulle tro det fantes noen norsklærere her inne. De finnes alltid her ellers, men nå er de som sunket i jorden  

Anonymkode: 01b70...17b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja? En drøm og en tanke og et vennskap har en substans.

Å ja? Fortelle om hva som er grunnleggende forskjell mellom ‘mer’ og ‘flere’ da?

Anonymkode: 01b70...17b

Hva legger du i ordet substans da?

(Ordet "substans" er foresten også et substantiv. Det er også ordene "substantiv" og "tanke". Hvordan forklarer du at "en tanke" skal ha substans mens "å tenke", som er et verb, ikke skal ha det?)

Anonymkode: c1153...c05

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du kan godt skrive "flere sukkertyper" eller "flere typer sukker". I mange sammenhengee er nok det best. Det viktigste er jo å uttrykke seg slik at den man kommuniserer med forstår hva du mener. Det er likevel ikke noe gramatikalsk feil med å skrive "flere sukker" eller "disse sukkrene". I fagtekster kan det være en grei måte å uttrykke seg på.

Når det gjelder feber tror jeg det er vanskeligere. Den er såpass sterkt forbundet med personen som har feber at jeg ikke ser tilfeller der det ville være naturlig å snakke om feber i flertall, men det kan godt hende helsepersonell kunne gjøre det.

Anonymkode: c1153...c05

Men da er det fremdeles flere arter sukker, ikke flere sukker. 
Flere matsorter, mer mat. 

Anonymkode: d0bcf...663

[Anonym bruker]

9 timer siden, Den perfekte mor, påan igjen skrev:

Som feber, almenntilstand, diabetes, koma osv?

 

Mye rart man skal begynne å fundere over når man ikke får sove...😝

 

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skulle tro det fantes noen norsklærere her inne. De finnes alltid her ellers, men nå er de som sunket i jorden  

Anonymkode: 01b70...17b

Her er et enkelt bidrag fra en norsklærer: 

https://ordbok.uib.no/ 

Vær så god, bare hyggelig. 

Anonymkode: 1a568...33a

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva legger du i ordet substans da?

(Ordet "substans" er foresten også et substantiv. Det er også ordene "substantiv" og "tanke". Hvordan forklarer du at "en tanke" skal ha substans mens "å tenke", som er et verb, ikke skal ha det?)

Anonymkode: c1153...c05

https://snl.no/substans

Helt normal bruk av ordet.

Til dine spørsmål; Jeg vet ikke om jeg er i stand til å forklare dette. For meg er dette helt åpenbart, og jeg er ikke noen god pedagog. Jeg kunne like godt spurt hvordan det er mulig å ikke se dette. For meg er det vanskelig å sette seg inn i.

Og ja, jeg streket under ordet substans tidligere, nettopp fordi det er et substantiv. Et verb er forøvrig også et substantiv...

Anonymkode: 01b70...17b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her er et enkelt bidrag fra en norsklærer: 

https://ordbok.uib.no/ 

Vær så god, bare hyggelig. 

Anonymkode: 1a568...33a

Å jøje meg, hvor starter man?

Det var sarkastisk ment.

Jeg tror de fleste tenker seg at en norsklærer er en som kjenner språket godt (ordklasser, er i stand til å identifisere språklige virkemidler, som f.eks. ironi og sarkasme) og er i stand til å lære dette videre (pedagogikk), fremfor å bare slenge en bok i bordet og si værsågod. 

Dessverre har jeg sett fryktelig mange som agerer som norsklærer her inne, og likevel ikke sett en eneste person som mestrer å kombinere språkferdigheter, leseferdigheter og pedagogikk særlig godt. 

Tvert i mot holder de ofte på på den måten du gjør her, slik at de fleste lekfolk fremstår som flinkere i norsk.

Så igjen, sarkasme. Slå det opp i ordboken din, hvis du ikke har hørt om det. 

Anonymkode: 01b70...17b

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å jøje meg, hvor starter man?

Det var sarkastisk ment.

Jeg tror de fleste tenker seg at en norsklærer er en som kjenner språket godt (ordklasser, er i stand til å identifisere språklige virkemidler, som f.eks. ironi og sarkasme) og er i stand til å lære dette videre (pedagogikk), fremfor å bare slenge en bok i bordet og si værsågod. 

Dessverre har jeg sett fryktelig mange som agerer som norsklærer her inne, og likevel ikke sett en eneste person som mestrer å kombinere språkferdigheter, leseferdigheter og pedagogikk særlig godt. 

Tvert i mot holder de ofte på på den måten du gjør her, slik at de fleste lekfolk fremstår som flinkere i norsk.

Så igjen, sarkasme. Slå det opp i ordboken din, hvis du ikke har hørt om det. 

Anonymkode: 01b70...17b

Og der var du igang igjen 🙄

Anonymkode: beece...8e2

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å jøje meg, hvor starter man?

Det var sarkastisk ment.

Jeg tror de fleste tenker seg at en norsklærer er en som kjenner språket godt (ordklasser, er i stand til å identifisere språklige virkemidler, som f.eks. ironi og sarkasme) og er i stand til å lære dette videre (pedagogikk), fremfor å bare slenge en bok i bordet og si værsågod. 

Dessverre har jeg sett fryktelig mange som agerer som norsklærer her inne, og likevel ikke sett en eneste person som mestrer å kombinere språkferdigheter, leseferdigheter og pedagogikk særlig godt. 

Tvert i mot holder de ofte på på den måten du gjør her, slik at de fleste lekfolk fremstår som flinkere i norsk.

Så igjen, sarkasme. Slå det opp i ordboken din, hvis du ikke har hørt om det. 

Anonymkode: 01b70...17b

Slå opp værsågod i ordboka, du...

Anonymkode: d0bcf...663

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å jøje meg, hvor starter man?

Det var sarkastisk ment.

Jeg tror de fleste tenker seg at en norsklærer er en som kjenner språket godt (ordklasser, er i stand til å identifisere språklige virkemidler, som f.eks. ironi og sarkasme) og er i stand til å lære dette videre (pedagogikk), fremfor å bare slenge en bok i bordet og si værsågod. 

Dessverre har jeg sett fryktelig mange som agerer som norsklærer her inne, og likevel ikke sett en eneste person som mestrer å kombinere språkferdigheter, leseferdigheter og pedagogikk særlig godt. 

Tvert i mot holder de ofte på på den måten du gjør her, slik at de fleste lekfolk fremstår som flinkere i norsk.

Så igjen, sarkasme. Slå det opp i ordboken din, hvis du ikke har hørt om det. 

Anonymkode: 01b70...17b

Jeg kjenner jeg sliter litt med motivasjonen, gitt. Men greit, da. 

Som lærer skal jeg ikke legge svarene opp i fingrene til elevene, jeg skal veilede og hjelpe. Min form for veiledning i dag er en aldeles utmerket ordbok, en ordbok som på enkelt vis både forklarer søkeordet, som definerer ordklasse og som viser fullstendig bøyingsmønster. Med andre ord: Rene kinder-egget. 

Anonymkode: 1a568...33a

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner jeg sliter litt med motivasjonen, gitt. Men greit, da. 

Som lærer skal jeg ikke legge svarene opp i fingrene til elevene, jeg skal veilede og hjelpe. Min form for veiledning i dag er en aldeles utmerket ordbok, en ordbok som på enkelt vis både forklarer søkeordet, som definerer ordklasse og som viser fullstendig bøyingsmønster. Med andre ord: Rene kinder-egget. 

Anonymkode: 1a568...33a

Men burde du ikke i det minste forsøke å lytte, forstå, sette deg inn i elevens ferdighetsnivå, fange opp eventuell ironi eller sarkasme, før du i det hele tatt foretar deg noe som helst? 

Vet i hvert fall at det er vanlig å stoppe opp litt før man handler, i de fleste andre profesjoner. Og klarer ikke helt å forstå hvorfor akkurat læreryrket skal være noe unntak. Da er det i hvert fall automatisering rett om hjørnet.

Men for alt jeg vet så er du en robot 😳

Anonymkode: 01b70...17b