skjønner ikke helt tankegangen til en venninne

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har ei venninne, som har en gutt som akkurat har kommet ut som Homofil , han er snart 15, for og si det sånn det ble ikke så veldig godt tatt mot av verken moren eller faren, og de er veldig bitre.

Så sier jeg at du godtar meg og jeg er jo Bifil, så jeg sa jeg mulig litt feil ting, eller jeg klarte kanskje ikke helt og si hva jeg mente : Jeg sa bare at jeg synes det er tragisk at du kan akspektere meg,men ikke din egen sønn, Da svarte hun bare at det er stor forskjell.

Vi er i 2020, og jeg synes denne tankegangen er helt på jordet ,ikke bare fordi jeg er Bifil,men ellers også, Foreldrene mine reagerer ikke så negativt når jeg var Bifil eller veldig få jeg kjenner reagerer negativt på dette.

Men er kanskje noe annet når du selv er Heterofil? Men jeg som er Bifil ønsker bare at barnet mitt skal være lykkelig og elske hvem barnet vil når det kommer til den tiden.

Er det jeg som overragerer her eller tenker min venninne litt feil her?

Anonymkode: ebfe9...b7a

[Sommerkroppen 2029]

Jeg synes din venninne tenker veldig feil her. Men samtidig er gutten bare 15 og fremdeles veldig ung. Kan hende hun tenker det er en "fase"? Uansett så bør venninnen din skjerpe seg og imøtekomme sønnen sin på en ordentlig og voksen måte. 

[Anonym bruker]

Stakkars gutt  Venninna di er helt på jordet, hun bør støtte gutten sin uansett. 

Jeg hadde ikke blitt overrasket om min eldste kommer ut som homofil. Samtidig tenker jeg det er for tidlig å si, kanskje er hun bare sent ute eller veldig privat med interessen for gutter. Det er selvfølgelig helt det samme for meg.

Anonymkode: 90ded...aee

[Anonym bruker]

Jeg tror det for mange er stor forskjell på å akseptere andre og synes det er greit at egne barn står frem som det.

Det er vel også noe i at man har sett for seg, drømt og fantasert om fremtiden til barna sine, og når det viser seg at ting blir helt annerledes må man gjennom et lite sjokk og kanskje til og med en sorgprosess før man kan akseptere det.

En veldig god kamerat av meg sto frem som homofil da vi var 18 år gamle, og halve familien hans slo hånden av han. Han ble helt knust. Besteforeldre og tanter og onkler som bodde et annet sted i landet og som han da hadde besøkt i skoleferier fra han var bitteliten og elsket høyt sa de ikke ville ha noe med han å gjøre når han var "sånn". Men det gikk noen år også ba de om tilgivelse, og han tilgav. De var noen gamle fordommer ute og gikk der, men når de fikk svelget unna sjokket og så at han var jo den samme uansett, så angret de. Han var stor nok til å tilgi, selv om han ble dødelig såret da det skjedde.

Jeg er enig med deg, og håper venninnen din kommer til seg selv og ser at sønnen hennes er akkurat det samme mennesket selv om han forelsker seg i samme kjønn. Ingenting er endret, hun elsker han som mamma og vil nok etterhvert se at det ikke spiller noen rolle hva slags kjæreste han får.

Anonymkode: 4b9db...f5d

[Anonym bruker]

Hadde pauset vennskapet til hun skjerpet seg. Om hun blir nødt til å lese om ting eller sette seg inn i ting eller lytte til menneskers historier, samma hva, så hadde jeg ikke møtt henne igjen før hun ba sønnen om unnskyldning for sin tåpelige reaksjon. 

Anonymkode: 7a8bc...4d9

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel også noe i at man har sett for seg, drømt og fantasert om fremtiden til barna sine, og når det viser seg at ting blir helt annerledes må man gjennom et lite sjokk og kanskje til og med en sorgprosess før man kan akseptere det.

Ærlig talt, vi er voksne! Vi er i år 2020. Det må da gå an å innse at dette kan skje, og ta det med i beregningen og tankeprosessene?

Anonymkode: 7a8bc...4d9

[Anonym bruker]

Legninger skrives med liten bokstav: homofil, bifil, heterofil. 

Anonymkode: b08bc...c8a

[Anonym bruker]

Kan hende hun er litt i sjokk og trenger  litt tid på å godta det, men tror rett og slett jeg hadde spurt henne om hva som var viktigst for henne, at sønnen lever et liv som gjør han lykkelig, eller å få barnebarn

Anonymkode: 8880f...ad3

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ærlig talt, vi er voksne! Vi er i år 2020. Det må da gå an å innse at dette kan skje, og ta det med i beregningen og tankeprosessene?

Anonymkode: 7a8bc...4d9

Man kan rett og slett ikke tillate seg noen "sorgreaksjon" fordi det viser seg at barnet tiltrekkes av personer av samme kjønn, for det er ingen sykdom, fare, skade eller tragedie i det hele tatt!! Det er kanskje litt annerledes enn man hadde sett for seg, men man kan da neppe bli sååå overrasket, det er jo såpass vanlig og åpenheten vi har rundt dette i dag gjør at alle foreldre bør ha satt seg inn og gjort seg opp noen tanker rundt dette slik at de er litt forberedt hvis barnet deres eller noen av barnas venner forteller at de er noe annet enn hetroseksuelle. 

Anonymkode: 1daa0...653

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Man kan rett og slett ikke tillate seg noen "sorgreaksjon" fordi det viser seg at barnet tiltrekkes av personer av samme kjønn, for det er ingen sykdom, fare, skade eller tragedie i det hele tatt!! Det er kanskje litt annerledes enn man hadde sett for seg, men man kan da neppe bli sååå overrasket, det er jo såpass vanlig og åpenheten vi har rundt dette i dag gjør at alle foreldre bør ha satt seg inn og gjort seg opp noen tanker rundt dette slik at de er litt forberedt hvis barnet deres eller noen av barnas venner forteller at de er noe annet enn hetroseksuelle. 

Anonymkode: 1daa0...653

Spot on!

Man kan ikke tillate seg en sorgreaksjon når det ikke er snakk om sykdom, skade eller tragedie. Godt sagt! 

Det å «tillate seg en sorgreaksjon» er egentlig en form for dyp manipulasjon hvor man får helt naturlige følelser til å virke som de er syke, skammelige og må unngåes. På denne måten legger man sterke føringer på barn om å ikke leve et naturlig liv, men i stedet holde er kunstig fasade med løgn, bedrag, og alle de - virkelige! - krisene og katastrofene og sykdommene, som et slikt liv fører til. 

Anonymkode: 7a8bc...4d9

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan rett og slett ikke tillate seg noen "sorgreaksjon" fordi det viser seg at barnet tiltrekkes av personer av samme kjønn, for det er ingen sykdom, fare, skade eller tragedie i det hele tatt!! Det er kanskje litt annerledes enn man hadde sett for seg, men man kan da neppe bli sååå overrasket, det er jo såpass vanlig og åpenheten vi har rundt dette i dag gjør at alle foreldre bør ha satt seg inn og gjort seg opp noen tanker rundt dette slik at de er litt forberedt hvis barnet deres eller noen av barnas venner forteller at de er noe annet enn hetroseksuelle. 

Anonymkode: 1daa0...653

Jeg er enig jeg, men fakta er at det ikke er sånn.

Jeg har selv vokst opp med en veldig god venn som er homofil, og har en homofil mann i storfamilien som er gift og faktisk har barn med mannen sin, men det er slett ikke alle som lever i sånne familier.

Når de har en sønn på 15 år kan en regne med at de er i 40-50 årene selv, og har de vokst opp med strenge foreldre og i et lite inkluderende nettverk selv, så er det slett ikke sikkert de vil ta imot homofile barn med åpne armer. Sånn er det fremdeles i dette landet også.

Anonymkode: 4b9db...f5d

[amandine]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig jeg, men fakta er at det ikke er sånn.

Jeg har selv vokst opp med en veldig god venn som er homofil, og har en homofil mann i storfamilien som er gift og faktisk har barn med mannen sin, men det er slett ikke alle som lever i sånne familier.

Når de har en sønn på 15 år kan en regne med at de er i 40-50 årene selv, og har de vokst opp med strenge foreldre og i et lite inkluderende nettverk selv, så er det slett ikke sikkert de vil ta imot homofile barn med åpne armer. Sånn er det fremdeles i dette landet også.

Anonymkode: 4b9db...f5d

Men om de er så trangsynte kan man faktisk forvente at de må tåle å få beskjed om å skjerpe seg. Det er en 15 år gammel sårbar sønn som er hovedpersonen og den som teller. Så må mammaen skjule det sårbare og rystede mammahjertet sitt og oppføre seg som den mammaen hun burde være. 

[ulenissen]

Venninne din er helt ute! Tror jeg hadde blitt sint, vært direkte og pauser det vennskapet dersom noen av mine venner hadde vært så idiot. 
 

Hadde også fortalt sønnen hva jeg mente om moren og invitert gutten til et åpent hus i mitt hjem.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ærlig talt, vi er voksne! Vi er i år 2020. Det må da gå an å innse at dette kan skje, og ta det med i beregningen og tankeprosessene?

Anonymkode: 7a8bc...4d9

Ærlig talt, så kan ikke du fortelle hvordan folk skal reagere. 

Anonymkode: 19cfc...4f2

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ærlig talt, så kan ikke du fortelle hvordan folk skal reagere. 

Anonymkode: 19cfc...4f2

Jo, faktisk, det kan jeg.

Det er ikke uten grunn av vi har barnevern i landet vårt. Det er for å sikre at unger skal slippe å lide overlast av foreldrenes mangel på foreldrekompetanse.

Vi har også lover og regler som skal sikre at barn får god omsorg. 

Vi har helsestasjon, familievernkontor, og diverse andre lavterskel kompetansetilbud.  

Det at barn vokser opp best mulig er altså ønskelig fra samfunnets side, og ikke helt uten grunn. 

Det er en kjent sak psykiske lidelser koster samfunnet mange penger, og at forebygging av slike lidelser, gjør mennesker produktive.

Nokså pinlig i grunn, at man på en side som er for FORELDRE, skal drive og snakke om at det ikke finnes en riktig og en gal måte å være forelder på. 

Jo, hvis man er en av disse foreldrene som bare produserer traumatiserte barn som kommer til å være syke og hjelpetrengende store deler av tiden, resten av livet, fordi man som forelder ikke visste hvordan man skulle være forelder, eller man hadde så lyst til å være mer opptatt av sine egne følelser og drifter, av ungenes følelser og behov, da de var små, så burde man faktisk ikke hatt lov til å ha unger.

Det er min mening, og den er heldigvis ikke så fryktelig langt unna det gjengse syn her i dette landet. 

Anonymkode: 7a8bc...4d9

[TøffiTrynet☠]

Vær der for sønnen! Fortell han at du er der, uansett. Om han trenger noen å prate med, en klem, eller bare et sted å være. Du kan gjøre en forskjell i den guttens liv! 🌈

[Anonym bruker]

3 minutter siden, TøffiTrynet☠ skrev:

Du kan gjøre en forskjell i den guttens liv! 🌈

Jeg tenkte det samme.

Jeg tror det å holde tilbake vennskapet med moren, helt til hun har bedt sønnen om unnskyldning, vil gi det sterkeste signalet til sønnen om at her er det mor som tar feil, og ikke han, og at han har støtte hos andre voksne. Men det kan man gjerne si til han direkte. Vise at man ikke lar det gå upåaktet hen. At det er bare å ta kontakt, uansett hva. 

Anonymkode: 7a8bc...4d9

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig jeg, men fakta er at det ikke er sånn.

Jeg har selv vokst opp med en veldig god venn som er homofil, og har en homofil mann i storfamilien som er gift og faktisk har barn med mannen sin, men det er slett ikke alle som lever i sånne familier.

Når de har en sønn på 15 år kan en regne med at de er i 40-50 årene selv, og har de vokst opp med strenge foreldre og i et lite inkluderende nettverk selv, så er det slett ikke sikkert de vil ta imot homofile barn med åpne armer. Sånn er det fremdeles i dette landet også.

Anonymkode: 4b9db...f5d

Ja. Men det som også er vanlig, er at de barna som har det sånn, bryter kontakten med sine foreldre. 

I Norge i dag er det er så pass raust miljø blant mange, at mange danner seg nye familier og sier bye-bye til sin gamle, hvis de ikke godtar at man er den man er.

Så det må disse foreldrene huske på, at de ikke nødvendigvis bare må gi opp drømmen om en heterofil sønn og hans blomstrende familie, men også må regne med å miste kontakten med han som person, helt og fullt. Hvis de da ikke går litt i seg selv og tar seg selv i nakken.

Anonymkode: 7a8bc...4d9

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Spot on!

Man kan ikke tillate seg en sorgreaksjon når det ikke er snakk om sykdom, skade eller tragedie. Godt sagt! 

Det å «tillate seg en sorgreaksjon» er egentlig en form for dyp manipulasjon hvor man får helt naturlige følelser til å virke som de er syke, skammelige og må unngåes. På denne måten legger man sterke føringer på barn om å ikke leve et naturlig liv, men i stedet holde er kunstig fasade med løgn, bedrag, og alle de - virkelige! - krisene og katastrofene og sykdommene, som et slikt liv fører til. 

Anonymkode: 7a8bc...4d9

Selvsagt ville jeg sørget. Jeg vil at mitt barn skal ha et normalt liv med normale privilegier og normale måter å forholde seg på. Det er ingenting normalt med å måtte ha donor og/eller surrogat for å få barn.

Anonymkode: e1e25...477

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt ville jeg sørget. Jeg vil at mitt barn skal ha et normalt liv med normale privilegier og normale måter å forholde seg på. Det er ingenting normalt med å måtte ha donor og/eller surrogat for å få barn.

Anonymkode: e1e25...477

Da kan man jo risikere å måtte gjøre om man er hetero og

Anonymkode: 1100f...0bb

[Anonym bruker]

Det samme skjedde med en venninne av meg da hun kom ut av skapet. Husker mamma ble helt sjokkert over at foreldrene hennes reagerte sånn, og det føltes veldig trygt for meg. Stakkars unge, som har så ubrukelige foreldre. 

Anonymkode: 45a16...d5a

[Anonym bruker]

Eg blir jo rett og slett sjokkert over at det framleis finst foreldre (iallefall viss ein reknar vekk konservative religiøse) som reagerer negativt på at ungane er homofile?? Støtt sonen og fortell venninna di akkurat kor talentlaust det er å reagere negativt på at han er homofil. Forklar at ein ikkje alltid kan styre kjenslene sine og at det kan hende ho vart skuffa (fordi det ikkje var slik ho hadde tenkt det skulle vere eller eit eller anna rart) men ho er vaksen og skal og bør skjule skuffelsen sin og støtte sonen. 

Anonymkode: 028ef...0ab

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt ville jeg sørget. Jeg vil at mitt barn skal ha et normalt liv med normale privilegier og normale måter å forholde seg på. Det er ingenting normalt med å måtte ha donor og/eller surrogat for å få barn.

Anonymkode: e1e25...477

Eg kjenner mange som har fått hjelp til å bli gravide. I heterofile ekteskap, så det der er ikkje noko argument. Eg kan til nød akseptere at ein blir litt bekymra fordi barnet kanskje får litt fleire utfordringar som homofil enn som heterofil pga dårlege haldningar, men då skal ein isofall støtte barnet og ikkje legge stein til byrden (ikkje byrde å vere homofil, men byrden med at folk har fordommar mot homofile.) 

Anonymkode: 028ef...0ab

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar

Han vet jeg er bifil, og nå har hun sagt at det er min skyld i tillegg at jeg har vert for åpen om dette, men jeg har alltid vert veldig nær han, han er en av de første som kom til i vennegjengen, og er gudmoren hans, Jeg kommer til og støtte han fullt ut, han er her i helga med meg og mitt barn for og komme seg litt vekk.

Heldigvis har storebrødrene hans vert her og snakket med han, og sagt at de er helt imot foreldrenes reaksjoner, og jeg har sagt at han kan bli så lenge han vil, og det samme med brødrene, men de har egen familie, så er lettere hvis han blir hos meg hvis han ønsker.

Moren og faren er 42 og 45, ikke at det har noe og si,men de har alltid vert spesielle, de liker heller ikke konene til de 2 største sønenne

Anonymkode: ebfe9...b7a