Slitsomt og være alene mor på 23 år

[Anonym bruker]

Jeg elsker gutt ungen min over hele jord, Angrer ikke et sek på avgjørelsen  jeg tok<3 Før jeg fikk barnet mitt var jeg ganske sosial, hang masse med venner. Etter jeg fikk barn mistet jeg en del venner.. merket fort hvem som var mine virkelige venner. Jeg spør de at de kan komme hjem til meg av og til men de har jo lyst og «låne» meg litt. Og jeg kan jo forstå litt av det.

For når jeg tar med 2 åringen min så blir det fort mye grining og sutring så jeg kan ikke fokusere på hva folk sier til meg. Foreldrene mine er ikke alltids gira på å passe på han heller.. Er det normalt og ville ha en del tid for seg selv med venner og sosialisering uten barnet? Av og til savner jeg hvordan det var før. Da det handlet bare om meg. Føler meg sykt dårlig når jeg tenker slikt

Anonymkode: 5481c...1d3

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke vanlig å ha mye alenetid når man har småbarn. 

Anonymkode: 6bed2...3f3

[Anonym bruker]

Har ikke barnet en far?

Jeg var også ung alenemor, men et par dager i uka var ungen min sammen med faren sin. Vi startet med at far var sammen med meg og babyen 4-5 dager i uka, til babyen ble trygg. Etter hvert fikk han ta med babyen på trilletur, kafé eller besøk til besteforeldre i noen timer, uten meg. Da ungen begynte i bhg kunne far hente en eller to dager i uka og spise middag sammen med babyen, og levere på kvelden. Rundt to års alder var ungen fast på overnatting hos faren sin hver tirsdag, også brukte de å dra på lekeland etc annenhver helg. 

Altså startet vi med hyppige, korte samvær og økte etter hvert. Da fikk jeg noen timer for meg selv og far og baby fikk god tid til å bli kjent med hverandre. 

Den dag i dag har de et kjempegodt forhold 😊 

Anonymkode: fa200...8be

[Anonym bruker]

Ble alenemor til en baby da jeg var 20 år. Synes ikke det var noe problem. Hadde selvsagt ikke alenetid, men det var jo ikke derfor jeg fikk barn så det har aldri vært noen sak.

Anonymkode: e433c...e1a

[Anonym bruker]

Jeg var også ung alenemor. Inviterte venner hjem for skravling etter ungen var lagt, de legger seg jo ikke akkurat sent i den alderen  

Anonymkode: 231c5...f8e

[Anonym bruker]

Jeg ble mor da jeg var 22. 
De første årene dedikeres til barnet. 
Mye av det sosiale utgår, og kveldene tilbringes i sengen hvor man leser høyt for barnet, synger og leker, fremfor å skåle i glass eller ha filmkveld hos venner. 
Heldigvis blir de eldre, og man kan være mer sosial. 

De første årene var slitsomme! Men, det blir bedre 

Anonymkode: 9d9ec...8d7

[Anonym bruker]

Det er normalt å ønske seg alenetid, men det er ikke vanlog å få det mer enn noen få ganger i året. Alenetid må du kanskje venne deg til at er tiden på vei mellom jobb og barnehage. Det er slitsomt å ja barn.

Anonymkode: 9f81a...d21

[ulenissen]

Der er helt vanlig å ønske seg alenetid! Jeg er godt over 30, samboer og trebarnsmor og jeg ønsker meg også alenetid 😂. Det er lov å nyte å ha barnevakt, jeg nyter det vertfall!
 

Kan trøste deg med at det blir lettere når barna blir større.

[Anonym bruker]

Jeg har vært alenemamma siden dag 1 å har heldigvis hatt en del avlasting så jeg kunne møtt venner å sånt. Var en periode jeg ikke hadde noe avlastning å jeg ble rett og slett deprimert å trivdes ikke som mamma lenger. Jeg trenger å være noe mer enn bare mammaen til Per,jeg trenger å kunne være med venner å ha litt voksen tid. Jeg hater å be om hjelp men da ringte jeg moren å fikk hun til å passe småen jevnlig,å da begynte jeg å trives som mamma igjen.

Anonymkode: a94d5...2c2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er normalt å ønske seg alenetid, men det er ikke vanlog å få det mer enn noen få ganger i året. Alenetid må du kanskje venne deg til at er tiden på vei mellom jobb og barnehage. Det er slitsomt å ja barn.

Anonymkode: 9f81a...d21

Hehe snakk for deg selv! Jeg vet ikke om noen som bare har barnevakt noen få ganger i året. Barnet tar da virkelig ikke skade av å ha tanter eller besteforeldre som barnevakt jevnlig,det er jo bare posetivt både for mor og tante/ bestemor.

Anonymkode: a94d5...2c2

[Anonym bruker]

Da jeg var alenemor i en alder av 21 hadde jeg ikke muligheten til barnepass de første årene. Det å være alenemor er ingen luksus. Var sosial online med spilling

Anonymkode: 4479a...1f4

[Anonym bruker]

Det er derfor jeg er enig med det som sies, at de som får barn i begynnelsen av 20-årene ødelegger seg for livet. Det er umulig å skape en karriere hvis en har fått barn i begynnelsen av 20-årene. Det klokeste er å spare den biten av livet til begynnelsen av 30-årene.

Anonymkode: 80a21...cdf

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er derfor jeg er enig med det som sies, at de som får barn i begynnelsen av 20-årene ødelegger seg for livet. Det er umulig å skape en karriere hvis en har fått barn i begynnelsen av 20-årene. Det klokeste er å spare den biten av livet til begynnelsen av 30-årene.

Anonymkode: 80a21...cdf

Umulig faktisk. Jeg har min karriere, og den ble startet etter at jeg fikk mine 2 eldste som 20 og 21-åring. Jeg har til og med lengre utdannelse enn flere av mine venninner som fikk barn etter å ha tatt utdannelse. Tenk det. Og unik er jeg ikke. 

Anonymkode: d6d96...76b

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hehe snakk for deg selv! Jeg vet ikke om noen som bare har barnevakt noen få ganger i året. Barnet tar da virkelig ikke skade av å ha tanter eller besteforeldre som barnevakt jevnlig,det er jo bare posetivt både for mor og tante/ bestemor.

Anonymkode: 

Vi har ingen familie som kan være barnevakt. Nærmeste er at storesøsken kunne passe noen timer.  Minstemann var vel 7-8 år første gang han lå borte...

Anonymkode: 8a309...636

[ulenissen]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er derfor jeg er enig med det som sies, at de som får barn i begynnelsen av 20-årene ødelegger seg for livet. Det er umulig å skape en karriere hvis en har fått barn i begynnelsen av 20-årene. Det klokeste er å spare den biten av livet til begynnelsen av 30-årene.

Anonymkode: 80a21...cdf

Det var da litt vel dramatisk. At det byr på flere utfordringer å få barn tidlig er helt klart, men ødelegger seg for livet? Umulig å skape karriere?

Vi var i begynnelsen av 20-årene når første kom. Har ikke ødelagt livet eller karrieren. 
 

vente til 30-årene kan være risikabelt da, fertiliteten til kvinner synker med alderen...

[Anonym bruker]

Det er slitsomt å være alenemor uansett hvor gammel du er, men den psykiske belastningen er kanskje større når du er ung fordi alle vennene er "fri" til å feste, reise og gjøre som de vil men du sitter litt fast med en unge...?

Jeg skjønner at du synes det er slitsomt, men det følger liksom med den avgjørelsen du tok når du ble gravid og fikk et barn. Det er ikke vanlig å ha så mye barnevakt mens ungene er små.

Selv var jeg eldre, 27 år, da jeg fikk første, og jeg hadde barnevakt over natta en gang første leveåret og to ganger andre leveåret. Det er liksom bare sånn det er.

Anonymkode: 57bcb...89b

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Man blir veldig låst. Barnevakt må uansett gå an å fikse. Du sier foreldrene ikke er så gira på det, men spør du pent kan de ha ham en eller to ganger i måneden og så kan du betale en tenåring for å sitte hos sønnen din en kveld i uka etter han er lagt.  

 

Anonymkode: a134b...3c8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er derfor jeg er enig med det som sies, at de som får barn i begynnelsen av 20-årene ødelegger seg for livet. Det er umulig å skape en karriere hvis en har fått barn i begynnelsen av 20-årene. Det klokeste er å spare den biten av livet til begynnelsen av 30-årene.

Anonymkode: 80a21...cdf

Det var da veldig kategorisk? Det kan være utfordringer ved å få barn tidlig, men det ødelegger verken livet eller setter stopper for en karriere.

Min svogerforskning viser at de som fikk barn tidlig (ene var 17 år) har både stabile forhold og gode jobber etter 10 år +.

Anonymkode: 6bed2...3f3

[Juliea Ruler]

Jeg fikk barn da jeg var 21. Det var selvsagt veldig tøft og litt ensomt. Jeg hadde god familie og venner. Fikk en del hjelp. Mine venninner var også en del på besøk hos meg, men klart i starten av 20 årene er ikke barn på agendaen de de fleste så det var mange ting jeg måtte si nei til som krg ville og perioder venninner prioriterte festing og gøy naturlig nok.

jeg tok dessverre ikke utdanning og angrer litt på det Idag. Det er ikke for sent heldigvis.

nå har jeg akkurat blitt 30 år. Har en sønn på 2 år i tilegg til min datter. En mann, en enebolig, egen hytte bil og bikkje.

pappaen til datteren min var ikke så involvert i starten, men har utviklet seg til å bli en fantastisk pappa og har henne på jevnlig samvær og har hatt det i flere år nå.

 

det er viktig å klare å gi slipp på alt som ikke ble slik du tenkte. Aksepter livet ditt nå. Lær å trives i eget selskap der var kurven bratt for meg som alltid har vært veldig sosial.

nå er jeg veldig glad jeg fikk barn ung. Jeg er fremdeles ung og har alt på stell eldste blir mer og mer selvgående og jeg merker livet er lettere. Jeg kjenner jeg er glad småbarnsperioden er over og ser lyst på fremtiden.

jeg har venninner i alle aldre. Jeg kjenner jeg gleder meg til å være 40 ha en nesten voksen datter og en 12 åring og kunne nyte de årene uten småtasser.

det er positive og negative sider med begge deler både få ung som godt voksen og som veldig ung.

jeg ga avkall på mye som jeg tar igjen nå og er ferdig med når flere av mine venninner begynner med barn.

fordelen var st jeg ikke var veldig satt i meg selv hadde ikke helt fått orden på noe så jeg ble voksen over natten uten å være for satt på å måtte ha helt kontroll hele Tiden. Lot Livet komme til meg og tok det som det kom. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er derfor jeg er enig med det som sies, at de som får barn i begynnelsen av 20-årene ødelegger seg for livet. Det er umulig å skape en karriere hvis en har fått barn i begynnelsen av 20-årene. Det klokeste er å spare den biten av livet til begynnelsen av 30-årene.

Anonymkode: 80a21...cdf

Oj, det var da voldsomt.. 

Det kan uten tvil være utfordrende å bli mamma tidlig. For mange begrenser det livet de ønsket å leve. Men hvordan det går er nok svært individuelt, og avhenger både av kapasiteten, nettverket, livssituasjonen og personligheten til den det gjelder. 
 

Jeg var 19 da jeg ble mor for første gang. Jeg ønsket dette og var motivert for å være mamma, og villig til å sette til side mye av det mange forbinder med 20-årene for å være en god og tilstedeværende mamma. Med den innstillingen gikk det veldig fint.

Jeg har både tatt høyere utdanning og gjort karriere, og er nå i starten av 30-årene med masse ledererfaring og en svært god jobb med en lønn de fleste kan drømme om. 
 

Mitt liv er på ingen måte ødelagt 😊

Anonymkode: 6c91c...099

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Juliea Ruler skrev:

Jeg fikk barn da jeg var 21. Det var selvsagt veldig tøft og litt ensomt. Jeg hadde god familie og venner. Fikk en del hjelp. Mine venninner var også en del på besøk hos meg, men klart i starten av 20 årene er ikke barn på agendaen de de fleste så det var mange ting jeg måtte si nei til som krg ville og perioder venninner prioriterte festing og gøy naturlig nok.

jeg tok dessverre ikke utdanning og angrer litt på det Idag. Det er ikke for sent heldigvis.

nå har jeg akkurat blitt 30 år. Har en sønn på 2 år i tilegg til min datter. En mann, en enebolig, egen hytte bil og bikkje.

pappaen til datteren min var ikke så involvert i starten, men har utviklet seg til å bli en fantastisk pappa og har henne på jevnlig samvær og har hatt det i flere år nå.

 

det er viktig å klare å gi slipp på alt som ikke ble slik du tenkte. Aksepter livet ditt nå. Lær å trives i eget selskap der var kurven bratt for meg som alltid har vært veldig sosial.

nå er jeg veldig glad jeg fikk barn ung. Jeg er fremdeles ung og har alt på stell eldste blir mer og mer selvgående og jeg merker livet er lettere. Jeg kjenner jeg er glad småbarnsperioden er over og ser lyst på fremtiden.

jeg har venninner i alle aldre. Jeg kjenner jeg gleder meg til å være 40 ha en nesten voksen datter og en 12 åring og kunne nyte de årene uten småtasser.

det er positive og negative sider med begge deler både få ung som godt voksen og som veldig ung.

jeg ga avkall på mye som jeg tar igjen nå og er ferdig med når flere av mine venninner begynner med barn.

fordelen var st jeg ikke var veldig satt i meg selv hadde ikke helt fått orden på noe så jeg ble voksen over natten uten å være for satt på å måtte ha helt kontroll hele Tiden. Lot Livet komme til meg og tok det som det kom. 

Det tenkte jeg også da jeg fikk barn da jeg var 21 og 26 år - men BAM, så satt jeg der gravid som 41 åring Jeg trives som mamma og det å ha barn i alderen 8-28 år er helt supert. Jeg liker å tenke at det holder meg ung  

Anonymkode: 6bed2...3f3

[solstråle- g09 og ?12]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er derfor jeg er enig med det som sies, at de som får barn i begynnelsen av 20-årene ødelegger seg for livet. Det er umulig å skape en karriere hvis en har fått barn i begynnelsen av 20-årene. Det klokeste er å spare den biten av livet til begynnelsen av 30-årene.

Anonymkode: 80a21...cdf

Jeg fullførte sykepleien mens jeg fikk 2 barn, og ble alenemor. Ingenting er umulig. Alt går om innstillingen er riktig 😉 det å få barn trenger ikke være ett kompromi om endten det ene eller det andre. Det krever å skulle ha begge deler, men det å ha barn eller karriere krever uansett, så hvorfor ikke kombinere

Endret 28. mai 2020 av solstråle- g09 og ?12

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er derfor jeg er enig med det som sies, at de som får barn i begynnelsen av 20-årene ødelegger seg for livet. Det er umulig å skape en karriere hvis en har fått barn i begynnelsen av 20-årene. Det klokeste er å spare den biten av livet til begynnelsen av 30-årene.

Anonymkode: 80a21...cdf

Eh, det var da en svært korttenkt og helt feil uttalelse. Jeg fikk mine to eldste da jeg var 21 og 23 år. Er 39 år nå og har 8,5 års universitetetsutdannelse og god jobb. Er gift med barnas far. Min svigerinne fikk sin eldste som 19-åring, hun har tatt doktorgrad og er etterspurt som foreleser både nasjonalt og internasjonalt. Det er nok godt mulig at de som blir mødre i ung alder statistisk sett har lavere utdanning, men det er ingen vedtatt sannhet. 

Anonymkode: 47f85...3f1

[Anonym bruker]

Så klart det er slitsomt,men det er det for alle alenemødre, jeg selv med alenemor til mitt barn når han var 20mnd, nå er han 7 og det har vert tøffe perioder,men er gullverdt det,men er helt lov til og være sliten.

heldigvis har jeg en god barnefar som stiller opp for sønnen og ser han 2 dager i uka i noen timer, han er på avlasning hjem hver 3 helg og foreldrene mine har han av og til.

Har du ingen som kan passe han ? hvor er pappan?

Anonymkode: e60c6...3db

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hehe snakk for deg selv! Jeg vet ikke om noen som bare har barnevakt noen få ganger i året. Barnet tar da virkelig ikke skade av å ha tanter eller besteforeldre som barnevakt jevnlig,det er jo bare posetivt både for mor og tante/ bestemor.

Anonymkode: a94d5...2c2

4 åringen min har sovet borte to ganger i hele sitt liv, så det er ikke nødvendigvis vanlig å ha masse barnevakter.

Anonymkode: f2dfd...1ff