Han klager på meg ofte

[Anonym bruker]

Hei. 
jeg er i et forhold som har vart i 15 år. Vi har to små barn. Problemet i vårt forhold er at han er veldig systematisk og opptatt av kontroll. Jeg er litt rotete av meg og ikke så god på orden og kontroll. Jeg er ikke helt i andre enden av skalaen heller, men nok til å irritere han. Helt siden vi fikk barn har han klaget på meg. (Før også, men det tiltok veldig). Små ting irriterer han.. jeg setter kopper og kar feil. Jeg legger ikke ting på plass, jeg har ikke orden i skuffer, jeg tenker ikke effektivitet i ting jeg gjør, jeg er klønete og får ikke til ting(han påpeker ofte at jeg ikke får til ting som han mener alle bør kunne. Han mener vi har totalt ulike interesser og gir da som eksempel flere ganger når vi snakker om dette at jeg ikke kan ting rundt hans yrke og lite om oppussing/ praktisk relaterte ting rundt det og hus generelt. 
 

i perioden klager han mye fremfor barna. Han snakker da ned til meg « jeg har jo sagt dette mange ganger, helt utrolig- forstår ikke hvordan det er mulig å ikke klare å skjønne» eldste får det med seg og har begynt å kopiere litt det han sier. Eks: tørkehåndkle hang ikke på plass på badet da jeg nettop hadde kasta det til vask og var på vaskerommet enda. Hun sier «håndkle hang ikke på plass, nå måtte jeg hente ny- må jeg gjøre alt selv eller?» dette er hans ord og ikke noe en 7 åring hadde kommet på å si.... 

når han er blitt veldig frustrert har han truet med brudd. Han sier vi ikke har noe til felles og virker tilsynelatende upåvirket av situasjonen med et brudd/nesten brudd? Hadde jeg sagt ok da går jeg. Vet jeg ikke hva som hadde skjedd: men det ender med at jeg blir ydmyk og vi holder sammen... jeg er redd for å miste familien min. Det mest dyrebare jeg har er tiden sammen med mine barn... kan ikke forestille meg halvparten av tiden uten dem..: livet gir lite mening da..
 

ettersom vi hadde en runde i går der han klager på mye jeg gjør... Drar ned en boks med baketing og mener det er helt håpløst at det ligger to slike bokser med strø som skal på kake ser som er gått ut på dato. Hvorfor skulle han ta ned den boksen i det hele tatt? Han påpeker ting hele tiden. Jeg føler meg mindreverdig og håpløs. 
 

i dag ville han ha sex... jeg trekker meg bort fordi jeg er såret over slik han holder på (intens periode nå) og sier at jeg ønsker å føle at han vil ha meg og ikke bare ha sex for å ha sex.. da truer han igjen med brudd... han sier «jeg forstår det ikke. Når du vil er det Ok, men nå skal du bable om følelser og sex» han kobler liksom ikke sammenhengen... for meg henger følelser og sex sammen... han sier han er møkk lei og snart ikke gidder meg mer... 

nå sitter jeg bare i tårer. For andre dag på rad. Det er så mye jeg ønsker å snakke med han om å ta opp; men jeg kjenner det fysisk i magen fordi jeg er redd samtalen skal ende meg ny trussel om brudd og da en fremtid jeg ikke ønsker...hvordan fikser jeg dette? Det er en Berg og dalbane.. noen perioder er rolige... så begynner dette med at han er usikker på meg. Jeg får aldri stabilitet og lykke. Jeg ønsker vare å føle at jeg er elsket for den jeg er... med mine feil og mangler ☹️ Skal sis at jeg prøver p imøtekomme hans behov. Men kravene hans  er for store for meg. 
Beklager lagt innlegg. 

 

 

Anonymkode: 83e15...c76

[Anonym bruker]

Vet litt hvordan du har det. Ville bare sende deg en klem❤️

Anonymkode: 1f643...6d5

[Anonym bruker]

Dere trenger hjelp! Det første som slår meg er samlivsterapi. Han behandler deg veldig dårlig.

Anonymkode: c4055...149

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt til ham at hvis dere skal holde sammen så skal dere i parterapi NÅ.

Vil han ikke - kom deg unna, for du blir totalt nedpsyket av dette og ungene dine blir ødelagt av å vokse opp og se at du blir rakket ned på. Din 7-åring vil behandle sine damer like råttent som sin far om du viser ham at det er det som er ok ved å fortsette som nå. Hjelper ikke å si til 7-åringen at slik får han ikke snakke til deg når du lar hans far snakke slik til deg.

Jeg tviler på om han kommer til å endre seg nok, men du kan ikke endre ham, derfor må dere i parterapi om dere skal ha en viss sjanse.

Selv hadde jeg gått fra en mann som er så stygg som denne er mot deg.

Anonymkode: 1ab56...c2c

[Anonym bruker]

Det du opplever er psykisk vold. Ikke greit! Og du har et ansvar for å la barna slippe å vokse opp i et hjem der far utøver vold mot mor 

Anonymkode: eee3d...059

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det du opplever er psykisk vold. Ikke greit! Og du har et ansvar for å la barna slippe å vokse opp i et hjem der far utøver vold mot mor 

Anonymkode: eee3d...059

Men hvordan kan jeg vite at det er hans feil? Han sier at hadde jeg innfridd de kravene han stiller, så hadde han ikke vært slik. Han er veldig tydelig på at jeg har meg selv å takke... blir så lei meg av tanken på livet vi kunne hatt om han bare var mer fornøyd med meg og kunne elske meg for den jeg var.... jeg vet jeg ikke er perfekt. hi

Anonymkode: 83e15...c76

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan kan jeg vite at det er hans feil? Han sier at hadde jeg innfridd de kravene han stiller, så hadde han ikke vært slik. Han er veldig tydelig på at jeg har meg selv å takke... blir så lei meg av tanken på livet vi kunne hatt om han bare var mer fornøyd med meg og kunne elske meg for den jeg var.... jeg vet jeg ikke er perfekt. hi

Anonymkode: 83e15...c76

Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på, som ikke er direkte fysiske i sin natur. Det kan også være måter å styre eller dominere andre på, ved hjelpe av en bakenforliggende makt eller trussel. Det kan være snakk om direkte eller indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold.

Det ligger også i voldens natur at den som utsettes ofte tar på seg skyld, tviler på seg selv, unnskylder voldsutøver og tilpasser seg slik at man kanskje kan redusere risikoen for å igjen bli utsatt for vold. 

Anonymkode: eee3d...059

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan kan jeg vite at det er hans feil? Han sier at hadde jeg innfridd de kravene han stiller, så hadde han ikke vært slik. Han er veldig tydelig på at jeg har meg selv å takke... blir så lei meg av tanken på livet vi kunne hatt om han bare var mer fornøyd med meg og kunne elske meg for den jeg var.... jeg vet jeg ikke er perfekt. hi

Anonymkode: 83e15...c76

Dere er to i dette forholdet, HI. Han alene har ikke rett til å bestemme hvordan alt skal være i hus og familie. Ingen er perfekte, og han er i hvert fall langt (!) fra perfekt. Han tar ikke ansvar for sine egne handlinger, han sier at det er din feil at han er stygg med deg. Det er bevisst nedpsyking av deg og total ansvarsfraskrivelse fra hans side for hans egen adferd.

Sånne menn elsker ingen kvinner, Hi! Det er ikke deg det er noe galt med, det er han!

Jeg svarte over her og snakket bl.a. om parterapi, men det du skriver her viser enda tydeligere at det du lever med er psykisk vold.

Anbefaler deg istedenfor nå å ta kontakt med nærmeste krisesenter og be om råd der, for forhold med psykisk vold er veldig vanskelige å komme seg ut av alene. Ring krisesenter og be om å få en samtale der! https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: 1ab56...c2c

[Anonym bruker]

Kjærligheten skal være betingelsesløs. Man elsker et annet menneske i kraft av at de har en egenverdi. Denne verdien er helt uavhengig av hva du gjør eller presterer. Den er konstant. Ikke la han få deg til å føle deg verdiløs. Du er god nok akkurat som du er❤️

Anonymkode: 0898f...e56

[Anonym bruker]

Kjenner godt til det Hi. Jeg har begynt å ta igjen rett og slett. Jeg tok den motsatt vei og spurte om vi skulle skille oss så ble vi ferdig med dette siden vi ikke klarte å kommunisere, men det ville han ikke. Han fikk litt bakoversveis og roet seg en del. Han fikk også nå oppgaver om å vaske hans eget bad så skulle jeg vaske mitt. Jeg gidder ikke å være en nikkedukke redd for familien og bli nedtrykt hele tiden. Vil han skille seg så får han gjøre det, men da forsvinner halvparten av alle verdier. I tillegg jobber han så mye at han vet at han ikke kunne hatt 50/50. Nå føler han seg tråkka på når jeg tar igjen og det er jammen meg på tide etter å ha blitt tråkka på i så mange år...

Ta igjen eller flytt! Det å være en dørmatte hjelper verken deg eller barna

Anonymkode: d8059...f93

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan kan jeg vite at det er hans feil? Han sier at hadde jeg innfridd de kravene han stiller, så hadde han ikke vært slik. Han er veldig tydelig på at jeg har meg selv å takke... blir så lei meg av tanken på livet vi kunne hatt om han bare var mer fornøyd med meg og kunne elske meg for den jeg var.... jeg vet jeg ikke er perfekt. hi

Anonymkode: 83e15...c76

Uansett om du er verdens mest grisete rotekopp så snakker han til deg på en nedlatende og stygg måte som ikke er greit. 

Her gjør sambo og jeg også ting forskjellig, som vi kan irritere oss og bli sint for, men vi snakker ikke sånn du beskriver. Og i allefall ikke foran barna! Hadde han snakket til meg så nedlatende og stygt så hadde jeg blitt sint. 

Både du og han har et ansvar ovenfor barna. Se på hvordan sønnen din snakket til deg, er det slik du vil at han skal lære seg å behandle andre mennesker? Eller at de skal lære seg at det er greit å la seg behandle sånn, for det er det dere gjør nå. 

Anonymkode: e620f...e5c

[Anonym bruker]

Ikke bare er han slem, han har psykopatiske trekk. Hadde du bare..... så hadde ikke han måttet. 
Det er «vold» han driver med. Hvorfor finner du deg i å være en dørmatte? Når kommer det første slaget? Den dagen du får nok og ber han dra til helvete?

Du er redd for å miste familien? Men ungene skal vokse opp med en far som driver psykisk mishandling?

Alle fortjener et forhold der de er likeverdig. Du er ikke likeverdig. Du er en han bruker, for å være ærlig så tviler jeg sterkt på at han er så veldig glad i deg. Den man elsker behandler man ikke slik. Trolig evner han ikke å elske. 
 

Kom deg for faen unna. Vær den som bryter, gi drittsekken nederlaget midt i trynet. Han så ikke den komme. 

Anonymkode: 2dac9...871

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan kan jeg vite at det er hans feil? Han sier at hadde jeg innfridd de kravene han stiller, så hadde han ikke vært slik. Han er veldig tydelig på at jeg har meg selv å takke... blir så lei meg av tanken på livet vi kunne hatt om han bare var mer fornøyd med meg og kunne elske meg for den jeg var.... jeg vet jeg ikke er perfekt. hi

Anonymkode: 83e15...c76

Hvorfor skal du innfri noen krav for å bli behandlet bra?

Det er ikke sånn et likeverdig forhold er!

Jeg er langt fra perfekt, men mannen elsker meg som jeg er. Samme andre veien, kan sikkert ramse opp en haug med feil hos han, men jeg elsker han likevel. 

Det å være trygg og bli behandlet bra er første bud i et likeverdig forhold. Så fort den ene parten er "redd" den andre, begynner tvile på seg selv, miste selvtilliten, få trusler om at hvis du ikke gjør slik eller sånn så... osv så er det ikke et likeverdig forhold lenger.

Han respekterer deg ikke, antagelig elsker han deg ikke heller, du er bare kjekk å ha som hushjelp, barnepasser og for sex, også trykker han deg ned for å forsikre deg om at du blir der.

Den dagen du sier javel, så får vi skilles da, så vil du se en annen side av han. Skulle ikke forundre meg om han ble voldelig, for ingen går fra menn som dette, skal det være slutt er det han som skal bestemme det og ikke du. Antagelig vil han ikke la deg gå for han har brukt mye tid på å få deg dit du er i dag, og han gidder ikke begynne på nytt med å presse ned en ny kvinne....

Anonymkode: a0eef...06a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjærligheten skal være betingelsesløs. Man elsker et annet menneske i kraft av at de har en egenverdi. Denne verdien er helt uavhengig av hva du gjør eller presterer. Den er konstant. Ikke la han få deg til å føle deg verdiløs. Du er god nok akkurat som du er❤️

Anonymkode: 0898f...e56

Dette er jeg ikke enig i. Kjærlighet mellom to voksne er betinget - bare se hvor mange som vil forlate partner etter utroskap?

til HI:

1. Det er IKKE han som skal bestemme alt om hvordan huset skal se ut, hvordan glassene skal stå i skapet, hvilket håndkle som skal henge hvor på badet etc. Han høres ut som han har tvangstanker (OCD), og trenger hjelp! Du kan begynne med å si det til han. 

2. Dere har sannsynligvis ulike forventninger til hvordan det skal se ut. Sånn er det i mitt forhold også. Mannen synes rot og gris er mer greit enn meg, og synes at det å vaske og rydde er noe vi ikke trenger å gjøre så ofte. Vi har møttes på midten, hvor jeg godtar at der er mer grisete enn jeg skulle ønske (UTEN Å HAKKE PÅ HAN) og han rydder og vasker oftere enn han skulle ønske (SOM REGEL UTEN Å KLAGE).

3. Truing med å skilles er fullstendig FY! det er ikke lov å bruke det som brekkstang for å få viljen sin. Det bør du fortelle han umiddelbart. Om Han ikke slutter med det omgående, tror jeg at jeg ville gått fra han bare av den grunn. Man skal ikke gå rundt på nåde i sitt eget ekteskap!

Synes flere over her har kommet med svært gode poeng. Han er ikke snill med deg HI, og om det er fordi han sliter selv eller fordi han er sosiopat så manifesterer det seg likt for deg...du lever under svært vanskelige forhold. Om ikke dette endrer seg pronto, tror jeg det er bedre at du har ungene 50 %, for du vil være en bedre mamma på deltid når du slipper det psykiske presset du lever i nå. At han sier alt vil bli bedre om du bare gjør som han sier, er omtrent det samme som at en konebanker sier at han vil slutte å slå om hun bare oppfører seg....slike menn vil finne en grunn, for det er denne måten de kontrollerer sine omgivelser på. Om du orker - prøv parterapi. Eller start med å ta igjen som en over skrev...kanskje det endrer seg da? Om ikke - GÅ FRA HAN!!!!!

Anonymkode: 7001f...8e7

[Anonym bruker]

Skal et forhold overleve så må begge krangle "pent". Å true med skilsmisse vil bryte ned ekteskapet, sakte men sikkert. 

Du må fokusere på barna. Du har en 7-åring som allerede er blitt litt ødelagt. Hvis han/hun fortsetter å snakke slik til andre mennesker vil hun/han få problemer med alle relasjoner. 

Hvordan vil barna ende opp etter årevis med opplæring fra far?  Hensynsløse terrorister?

Redd barna. Du vil klare deg

Anonymkode: 0a85c...9ac

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på, som ikke er direkte fysiske i sin natur. Det kan også være måter å styre eller dominere andre på, ved hjelpe av en bakenforliggende makt eller trussel. Det kan være snakk om direkte eller indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold.

Det ligger også i voldens natur at den som utsettes ofte tar på seg skyld, tviler på seg selv, unnskylder voldsutøver og tilpasser seg slik at man kanskje kan redusere risikoen for å igjen bli utsatt for vold. 

Anonymkode: eee3d...059

Det som er viktig er at det er ikke sikkert han mener og forstår selv at han driver med psykisk vold. SELVFØLGELIG IKKE GREIT UANSETT. Men i noen tilfeller dukker denne behandlingen opp fra langvarig irritasjon. Og ikke sikkert han ser på dette som psykisk vold selv om det er det. 

HI

Dette skal du ikke finne deg i. Alle kan bli irriterte på hverandres feil. Men det går gått altfor langt når han holder på sånn. Enten vet han hva han driver med, eller så forstår han ikke konsekvensene av egen handling. Kanskje han har vokst opp sånn selv. Ikke klarer å gjøre noe med det. 

Du har bare 2 valg, sånn jeg ser det. Gå, eller samlivsterapaut. 

Anonymkode: 395de...4ea

[Anonym bruker]

Hvordan behandler han barna? Samme måte om de gjør feil?

Anonymkode: 395de...4ea

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er jeg ikke enig i. Kjærlighet mellom to voksne er betinget - bare se hvor mange som vil forlate partner etter utroskap?

til HI:

1. Det er IKKE han som skal bestemme alt om hvordan huset skal se ut, hvordan glassene skal stå i skapet, hvilket håndkle som skal henge hvor på badet etc. Han høres ut som han har tvangstanker (OCD), og trenger hjelp! Du kan begynne med å si det til han. 

2. Dere har sannsynligvis ulike forventninger til hvordan det skal se ut. Sånn er det i mitt forhold også. Mannen synes rot og gris er mer greit enn meg, og synes at det å vaske og rydde er noe vi ikke trenger å gjøre så ofte. Vi har møttes på midten, hvor jeg godtar at der er mer grisete enn jeg skulle ønske (UTEN Å HAKKE PÅ HAN) og han rydder og vasker oftere enn han skulle ønske (SOM REGEL UTEN Å KLAGE).

3. Truing med å skilles er fullstendig FY! det er ikke lov å bruke det som brekkstang for å få viljen sin. Det bør du fortelle han umiddelbart. Om Han ikke slutter med det omgående, tror jeg at jeg ville gått fra han bare av den grunn. Man skal ikke gå rundt på nåde i sitt eget ekteskap!

Synes flere over her har kommet med svært gode poeng. Han er ikke snill med deg HI, og om det er fordi han sliter selv eller fordi han er sosiopat så manifesterer det seg likt for deg...du lever under svært vanskelige forhold. Om ikke dette endrer seg pronto, tror jeg det er bedre at du har ungene 50 %, for du vil være en bedre mamma på deltid når du slipper det psykiske presset du lever i nå. At han sier alt vil bli bedre om du bare gjør som han sier, er omtrent det samme som at en konebanker sier at han vil slutte å slå om hun bare oppfører seg....slike menn vil finne en grunn, for det er denne måten de kontrollerer sine omgivelser på. Om du orker - prøv parterapi. Eller start med å ta igjen som en over skrev...kanskje det endrer seg da? Om ikke - GÅ FRA HAN!!!!!

Anonymkode: 7001f...8e7

Det er vel derfor man forlater partneren? Fordi man elsker så høyt at sviket blir for vondt å bære? 
 

Har selv vært i et forhold hvor jeg levde på bekreftelser fra mannen. Hadde det som best hvis jeg hadde vasket og ryddet huset og middagen var klar. Da var han så blid og snill. Hvis det derimot var mye som skjedde, slik at jeg ikke fikk shinet huset, så fikk jeg en kald skulder. Han sa aldri noe, men irritasjonen var ikke til å ta feil av. Skal aldri bli en slik pleaser igjen. 

Anonymkode: 0898f...e56

[Gjest]

Herregud. Kvitt deg med ham. Det her er jo reneste «I seng med fienden».

Når forakten kommer inn i et forhold, dør det. Din mann snakker til deg med forakt og respekterer deg ikke. Han dreper forholdet, og gjør at du får det vondt underveis. Hvorfor utsette deg selv for det? 

[Gjest]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan kan jeg vite at det er hans feil? Han sier at hadde jeg innfridd de kravene han stiller, så hadde han ikke vært slik. Han er veldig tydelig på at jeg har meg selv å takke... blir så lei meg av tanken på livet vi kunne hatt om han bare var mer fornøyd med meg og kunne elske meg for den jeg var.... jeg vet jeg ikke er perfekt. hi

Anonymkode: 83e15...c76

Still noen krav selv da vel, si at HAN skal innfri dine. F eks er «hakkefri sone» i hele hjemmet ditt første krav. Bør innfris straks.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel derfor man forlater partneren? Fordi man elsker så høyt at sviket blir for vondt å bære? 
 

Har selv vært i et forhold hvor jeg levde på bekreftelser fra mannen. Hadde det som best hvis jeg hadde vasket og ryddet huset og middagen var klar. Da var han så blid og snill. Hvis det derimot var mye som skjedde, slik at jeg ikke fikk shinet huset, så fikk jeg en kald skulder. Han sa aldri noe, men irritasjonen var ikke til å ta feil av. Skal aldri bli en slik pleaser igjen. 

Anonymkode: 0898f...e56

nei, betingelsesløs kjærlighet er den man har til sine barn. Det er den kjærligheten som gjør at mennesket omtrent kan gjøre hva som helst og man vil fortsatt stille opp jfr. narkomane som foreldre fremdeles gir penger/hjelper. Det kan ikke sammenlignes med noe annet. Om man hadde elsket partner ubetinget...ville man blitt hos dem på tross av feil som at de slo, var utro etc. og slik er det heldigvis ikke.

 

Anonymkode: 7001f...8e7

[Anonym bruker]

Hei. Takk for mange gode svar her. Det har gitt meg mye å tenke på. Jeg er rett og slett usikker på meg selv. Når jeg tenker jeg vil gå fra han, ender det med at jeg blir.. fordi jeg sikkert har feil, og er årsaken til at vi har det slik. Jeg prøver igjen og igjen å bli god nok til p bli behandlet bra.. når vi først ble sammen behandlet han meg helt annerledes. Dette har i varierende grad vart i 10 år ca. I perioder av livet har jeg feks hatt fysiske symptomer (ligget i sengen og ristet) fordi jeg var så redd han skulle komme hjem fra byen og si at han ville gjøre det slutt. Han gjorde ofte det i fylla da eldste var liten. Jeg orket ikke tanken på et liv uten å se henne hver dag- noe som gjorde at jeg godtok.... etterhvert har jeg nok kommet inn i en negativ spiral. Lav selvtillit har ført til at jeg har levd på de gode stundene og lagt skylden på meg selv for de vonde... hi

Anonymkode: 83e15...c76

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Takk for mange gode svar her. Det har gitt meg mye å tenke på. Jeg er rett og slett usikker på meg selv. Når jeg tenker jeg vil gå fra han, ender det med at jeg blir.. fordi jeg sikkert har feil, og er årsaken til at vi har det slik. Jeg prøver igjen og igjen å bli god nok til p bli behandlet bra.. når vi først ble sammen behandlet han meg helt annerledes. Dette har i varierende grad vart i 10 år ca. I perioder av livet har jeg feks hatt fysiske symptomer (ligget i sengen og ristet) fordi jeg var så redd han skulle komme hjem fra byen og si at han ville gjøre det slutt. Han gjorde ofte det i fylla da eldste var liten. Jeg orket ikke tanken på et liv uten å se henne hver dag- noe som gjorde at jeg godtok.... etterhvert har jeg nok kommet inn i en negativ spiral. Lav selvtillit har ført til at jeg har levd på de gode stundene og lagt skylden på meg selv for de vonde... hi

Anonymkode: 83e15...c76

Ingen tvil om at du lever i et psykisk voldelig forhold, HI, og at han har brukt disse årene til å bryte deg ned. Det er slik de holder på disse som driver med psykisk vold. Først behandler de deg bra slik at du skal ønske å ha dem i livet ditt. Så begynner de å bryte deg ned. Små episoder til å begynne med, ting du vil tåle, ting som du vil tenke er misforståelser, og at det er så mye godt at slike små ting ikke gjør noe, og bare du endrer litt så ordner det seg. Så blir det hyppigere og hyppigere og verre og verre. Og innen den tid har du blitt så nedbrutt at du ikke lenger stoler på deg selv, og så godtar du litt til, for du husker hvor god han var da han var god. Og innimellom så velger han å vise deg sine gode sider, for på den måten vil han sørge for at ditt håp om et godt forhold lever videre - dvs. da vil du godta enda mer kontroll og nedbryting, fordi du håper på at ting likevel skal bli bra. Og slik brytes du bare mer og mer ned.

Du har levd med psykisk vold i 10 år nå. Det er nok nå!

Finn ditt nærmeste krisesenter i linken jeg la ut over - og så ringer du dit og ber om en samtale der. De kan hjelpe deg, og de har vært borti mange andre slike destruktive forhold. De vet hvor vanskelig det er. Og de kan hjelpe deg til å komme deg ut av det.

Anonymkode: 1ab56...c2c

[Gjest]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Takk for mange gode svar her. Det har gitt meg mye å tenke på. Jeg er rett og slett usikker på meg selv. Når jeg tenker jeg vil gå fra han, ender det med at jeg blir.. fordi jeg sikkert har feil, og er årsaken til at vi har det slik. Jeg prøver igjen og igjen å bli god nok til p bli behandlet bra.. når vi først ble sammen behandlet han meg helt annerledes. Dette har i varierende grad vart i 10 år ca. I perioder av livet har jeg feks hatt fysiske symptomer (ligget i sengen og ristet) fordi jeg var så redd han skulle komme hjem fra byen og si at han ville gjøre det slutt. Han gjorde ofte det i fylla da eldste var liten. Jeg orket ikke tanken på et liv uten å se henne hver dag- noe som gjorde at jeg godtok.... etterhvert har jeg nok kommet inn i en negativ spiral. Lav selvtillit har ført til at jeg har levd på de gode stundene og lagt skylden på meg selv for de vonde... hi

Anonymkode: 83e15...c76

Herregud. Hør på deg selv, du er jo et torturoffer. Kom deg ut av hans klør, du vil få det bedre uten ham, og det vil barna også. Han er jo rett og slett en slem person! 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen tvil om at du lever i et psykisk voldelig forhold, HI, og at han har brukt disse årene til å bryte deg ned. Det er slik de holder på disse som driver med psykisk vold. Først behandler de deg bra slik at du skal ønske å ha dem i livet ditt. Så begynner de å bryte deg ned. Små episoder til å begynne med, ting du vil tåle, ting som du vil tenke er misforståelser, og at det er så mye godt at slike små ting ikke gjør noe, og bare du endrer litt så ordner det seg. Så blir det hyppigere og hyppigere og verre og verre. Og innen den tid har du blitt så nedbrutt at du ikke lenger stoler på deg selv, og så godtar du litt til, for du husker hvor god han var da han var god. Og innimellom så velger han å vise deg sine gode sider, for på den måten vil han sørge for at ditt håp om et godt forhold lever videre - dvs. da vil du godta enda mer kontroll og nedbryting, fordi du håper på at ting likevel skal bli bra. Og slik brytes du bare mer og mer ned.

Du har levd med psykisk vold i 10 år nå. Det er nok nå!

Finn ditt nærmeste krisesenter i linken jeg la ut over - og så ringer du dit og ber om en samtale der. De kan hjelpe deg, og de har vært borti mange andre slike destruktive forhold. De vet hvor vanskelig det er. Og de kan hjelpe deg til å komme deg ut av det.

Anonymkode: 1ab56...c2c

Beskrivelsen av en narsissist. De dreper sjelen din HI og dine barn har stor sannsynlighet for at de ender opp akuratt slik som far, dersom du ikke beskytter de fra dette. 
 

Det eneste du må gjøre er å komme deg vekk. 

Anonymkode: 44855...094