Barn som elsker å være hjemme

[Anonym bruker]

Vi har kanskje bommet litt på oppdragelsen. Har to barn og er en aktiv familie som er mye på tur og finner på mye. Tid sammen barna har vi satt veldig høyt, har ikke hatt mye barnevakt. Det var noen slitsomme år da de var små med lite avlastning og alenetid, men vi kom oss gjennom.
 

Nå begynner de å bli store (10 og 14 år) og jeg venter fortsatt på at de skal begynne å søke utover. De trives veldig godt hjemme og sammen med oss. Vi har et godt forhold, men jeg begynner å få litt nok. Det er stort sett alltid noen hjemme, og selv om de er «store» og krever lite skulle jeg gjerne sett at de var mer ute. Nå legger de seg senere og jeg føler det alltid er unger rundt meg, det har det vært i 14 år.

De har venner og aktiviteter, men venne til barna liker også aller best å være hos oss. De har ofte med seg venner på hyttetur, skitur, båttur, til og med ferie til utlandet. Barna blir sjeldent (aldri) invitert tilbake. De er høflige og greie unger, men det passer alltid best at vennene er med oss. Foreldrene til vennene er så fornøyd med alt vi finner på med barna deres, jeg har tenkt i flere år at dette er enveiskjøring og at vi nok blir utnyttet, men det har vært greit fordi det har vært fint for barna.

Vennene spør ofte om å overnatte, og vil også gjerne sitte å snakke med oss voksne. Vet at flere av de ser på vårt hjem som hjem nr 2, og jeg setter pris på at de trives. Jeg har jobbet for at det skulle bli sånn, jeg har jo ønsket det slik. Men det kan bli mye. Flere har nærmest fast plass rundt bordet, vil ha klem og sender ofte meldinger eller snap (de eldste) Føler noen ganger jeg har langt flere barn enn to. 

De gangene jeg har bedt barna gå til vennene eller ut er de borte i kanskje en time for så å komme tilbake til oss og bli der i 5-6 timer eller kanskje til og med natten over. 

Aktivitetene barna går på krever at en av foreldrene er med, da det er langt å kjøre og ingen buss. Er endel organisering rundt aktivitetene også. Enkelte ganger må jeg be de gå ut for å bare kunne drikke en kopp kaffe i fred og for å være alene. De maser ikke, men er bare rundt meg og oss hele tiden.

Er det ikke normalt at barn ønsker litt tid uten foreldrene rundt seg? Hører venninner er bekymret fordi ungene er ute hele ettermiddagen hele uka og at de opplever å miste litt kontrollen. Det skjer ikke her akkurat. De er alltid hjemme eller der vi er og stortrives med det. Men jeg begynner å få litt nok. Jeg lager alltid mat til alle som er her, sier ja til overnatting og turer, har tid til dem og vil at de skal ha det fint hos oss.

Barna er selvstendige nok hvis det kreves, jeg har alltid likt rollen vi har hatt inntil de siste årene. Nå skal de vel snart ønske seg ut og litt bort fra oss voksne. Hva er vanlig? Noen tips? 

Anonymkode: cc0e2...a26

[Anonym bruker]

Heldige deg! 

Anonymkode: 9ff61...06a

[TinaK 1990]

Har en 13-åring vi aldri ser.....så kanskje en mellomting, ja takk

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Heldige deg! 

Anonymkode: 9ff61...06a

Joda. Husker da de var små og det var krevende med nattevåk og gråt. Alle sa: Bare vent, snart er de ute hele dagen og du vil savne denne tiden. Jeg føler de har vært tett på hele livet, og at jeg mest sannsynlig har lagt opp til det. Nå vil jeg gjerne endre det, hvis det er mulig. 

Anonymkode: cc0e2...a26

[Anonym bruker]

2 minutter siden, TinaK 1990 skrev:

Har en 13-åring vi aldri ser.....så kanskje en mellomting, ja takk

Hva gjør 13-åringen? Akkurat det sier flere venner av meg og. Men det skjer aldri hos oss. Hvordan får man en mellomting er det store spørsmålet..

Anonymkode: cc0e2...a26

[Anonym bruker]

Vet ikke om en mellomting er mulig jeg....

Har fire barn selv, og stort hus, alle har alltid vært velkommen her, og de er alltid her. Selv eldste som nå er 19 år og har fast følge er mye her, han og kjæresten sover stort sett alltid her, de har venner på besøk for å spille brettspill her, de har fest i kjellerstua, de er alltid her.

13-åringen har en venninne som kommer fra et tomt hus, enebarn og enslig mamma som jobber skift, så der er huset mye tomt, men de er likevel alltid her. Rare greier, skulle tro to jenter på 13 år ville valgt det tomme huset når f.eks mammaen der jobber kveldsvakt, men neida, de er her

Jeg tenker at man må bare være glad for at de trives her, venner føler seg velkommen og de ønsker være her.

Det er en fase, eldste flytter hjemmefra denne sommeren, på tide å starte studier i en annen by. Plutselig er de vekk, og det blir ihvertfall rart.

 

Anonymkode: 7adb9...c4d

[Anonym bruker]

Det er nokså naturlig at unger flokker seg hos de familiene de trives best i. Forstår at det er tidvis slitsomt, men husk at det bare er svært få år til de plutselig forlater redet, og da blir det TOMT. 

Anonymkode: 6ed9a...ec4

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

har fast følge

herlig uttrykk!

Anonymkode: 6ed9a...ec4

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke om en mellomting er mulig jeg....

Har fire barn selv, og stort hus, alle har alltid vært velkommen her, og de er alltid her. Selv eldste som nå er 19 år og har fast følge er mye her, han og kjæresten sover stort sett alltid her, de har venner på besøk for å spille brettspill her, de har fest i kjellerstua, de er alltid her.

13-åringen har en venninne som kommer fra et tomt hus, enebarn og enslig mamma som jobber skift, så der er huset mye tomt, men de er likevel alltid her. Rare greier, skulle tro to jenter på 13 år ville valgt det tomme huset når f.eks mammaen der jobber kveldsvakt, men neida, de er her

Jeg tenker at man må bare være glad for at de trives her, venner føler seg velkommen og de ønsker være her.

Det er en fase, eldste flytter hjemmefra denne sommeren, på tide å starte studier i en annen by. Plutselig er de vekk, og det blir ihvertfall rart.

 

Anonymkode: 7adb9...c4d

Takk for svar. Nøyaktig det samme skjer her, vennenes hus er ofte tomt og jeg hadde tenkt at det var normalt å ønske seg litt bort fra oss. Jeg vil jo aldri kaste de ut, stort sett liker jeg at de er her og at de trives her. Men i blant kan det oppleves litt overveldende. Hva er ditt beste tips for å holde ut? Jeg trives godt i eget selskap og trenger noe alenetid. Men det er mitt problem, løser det ofte ved å gå en tur eller lese en bok. Skulle gjerne hatt huset tomt og stille i blant og har regnet med at den tiden kom snart. Men.. 19 år ja. Da er det bare å stålsette seg😅 

Anonymkode: cc0e2...a26

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nokså naturlig at unger flokker seg hos de familiene de trives best i. Forstår at det er tidvis slitsomt, men husk at det bare er svært få år til de plutselig forlater redet, og da blir det TOMT. 

Anonymkode: 6ed9a...ec4

Tomt hus er som musikk i mine ører akkurat nå! Som en uoppnåelig drøm😚 Men er det virkelig normalt å ønske å være sammen voksne altså. Jeg ønsket meg alltid ut da jeg var mindre. Var jo aldri sammen med foreldrene mine som tenåring. 

Anonymkode: cc0e2...a26

[TinaK 1990]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva gjør 13-åringen? Akkurat det sier flere venner av meg og. Men det skjer aldri hos oss. Hvordan får man en mellomting er det store spørsmålet..

Anonymkode: cc0e2...a26

Akkurat i dag er han hjemme. De er ute og flyr...skatepark, fotballplass, sykler rundt, stopper for en matbit hjemme hos en av de mm

[Anonym bruker]

Sånn er det her også. Familien prøver å be med seg ungene bort, men ønsker heler å være hjemme. Da får jeg alltid høre men de må venne seg på å være borte også. Hvorfor det? De overnatter til venner, men at de skal settes bort en helg for at jeg skal ha fri fra de. Ser ikke behovet og har aldri gjort det. Hvis vi en skjelden gang skal bort så er de hos kompiser , ikke noe problem. De er nå 12 og 15 år. Synes årene har flydd avgårde. Tenker på de som setter bort små barn hver helg for det er så slitsomt. Den tiden får du aldri igjen. Reisene og kjærestetiden kan man ta senere også.

Anonymkode: 38c7d...7c3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, TinaK 1990 skrev:

Akkurat i dag er han hjemme. De er ute og flyr...skatepark, fotballplass, sykler rundt, stopper for en matbit hjemme hos en av de mm

Sånn som jeg ser for meg helt normale barn gjør. Bare ikke mine. Skal de gjøre sånn må jeg nærmest gi beskjed, men de er tilbake like fort, da gjerne med hele gjengen på slep. Det er ikke helt normalt i mine øyne..  Du skal være glad for de små lukene med pusterom og tomt hus👍🏻

Anonymkode: cc0e2...a26

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tomt hus er som musikk i mine ører akkurat nå! Som en uoppnåelig drøm😚 Men er det virkelig normalt å ønske å være sammen voksne altså. Jeg ønsket meg alltid ut da jeg var mindre. Var jo aldri sammen med foreldrene mine som tenåring. 

Anonymkode: cc0e2...a26

Ja, jeg og mine venninner var i alle fall mye sammen med moren til den ene av oss. 

 

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Den tiden får du aldri igjen.

Tenker det samme. 

Anonymkode: 6ed9a...ec4

[Anonym bruker]

Om 8 år kan du få huset for deg selv. Gled deg til det og nyt tiden frem til da!

Anonymkode: 27bcb...604

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Sånn er det her også. Familien prøver å be med seg ungene bort, men ønsker heler å være hjemme. Da får jeg alltid høre men de må venne seg på å være borte også. Hvorfor det? De overnatter til venner, men at de skal settes bort en helg for at jeg skal ha fri fra de. Ser ikke behovet og har aldri gjort det. Hvis vi en skjelden gang skal bort så er de hos kompiser , ikke noe problem. De er nå 12 og 15 år. Synes årene har flydd avgårde. Tenker på de som setter bort små barn hver helg for det er så slitsomt. Den tiden får du aldri igjen. Reisene og kjærestetiden kan man ta senere også.

Anonymkode: 38c7d...7c3

Har ikke behov for at de er borte en hel helg, vi har omtrent aldri hatt barnevakt selv om behovet absolutt var tilstedet da de var mindre. De er ikke slitsomme i seg selv, men skulle gjerne bare hatt noen luker her og der med pusterom. Vi har jo ikke bare våre barn, men alle vennene i tillegg, stort sett alltid. Mine overnatter ikke borte og ingen ber ungene mine med seg fordi vennene heller vil være her. 

Anonymkode: cc0e2...a26

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke behov for at de er borte en hel helg, vi har omtrent aldri hatt barnevakt selv om behovet absolutt var tilstedet da de var mindre. De er ikke slitsomme i seg selv, men skulle gjerne bare hatt noen luker her og der med pusterom. Vi har jo ikke bare våre barn, men alle vennene i tillegg, stort sett alltid. Mine overnatter ikke borte og ingen ber ungene mine med seg fordi vennene heller vil være her. 

Anonymkode: cc0e2...a26

Full forståelse for det. Merkes ekstra godt når de ikke var på skolen heler.

Anonymkode: 38c7d...7c3

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Nøyaktig det samme skjer her, vennenes hus er ofte tomt og jeg hadde tenkt at det var normalt å ønske seg litt bort fra oss. Jeg vil jo aldri kaste de ut, stort sett liker jeg at de er her og at de trives her. Men i blant kan det oppleves litt overveldende. Hva er ditt beste tips for å holde ut? Jeg trives godt i eget selskap og trenger noe alenetid. Men det er mitt problem, løser det ofte ved å gå en tur eller lese en bok. Skulle gjerne hatt huset tomt og stille i blant og har regnet med at den tiden kom snart. Men.. 19 år ja. Da er det bare å stålsette seg😅 

Anonymkode: cc0e2...a26

Jeg holder ut for det er mye kos også, det er fint å kjenne barnas venner, det bygges et grunnlag som jeg håper vil vare livet ut...

Men det har vært perioder som er mer slitsomme enn andre, og økonomisk nesten ikke til å bære. Vi har jo som sagt fire barn selv, og et ganske høyt matbudsjett som det er. Når det alltid er ekstra unger i huset blir det dyrt, og når et par kompiser på 16 år slår seg ned hele helga går det en del ekstra mat altså

Jeg tenker at det er nok en grunn til at de er her, og det er veldig rart de ikke engang blir savnet til måltidene...

Nå flytter som sagt eldste ut til sommeren, og vips er det bare tre igjen i huset, tiden går veldig fort.

Vi har stort hus da, akkurat nå er det "bare" 6 unger i huset, men jeg sitter alene i stua.

Anonymkode: 7adb9...c4d

[Anonym bruker]

Med fire barn og tenåringer og stort hus er det stort sett alltid noen ekstra her også, men heldigvis er de veldig aktive. De bor på fotballbanen og hallen på denne årstiden og så treffes de ofte, sikkert 20 stk, for å leke boksen går o.l. i parken. Er overnatting her stort sett hver helg, men de holder seg i kjellerstua og loftstua. Så kanskje dette er mellomtingen?

Anonymkode: 40937...02f

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Joda. Husker da de var små og det var krevende med nattevåk og gråt. Alle sa: Bare vent, snart er de ute hele dagen og du vil savne denne tiden. Jeg føler de har vært tett på hele livet, og at jeg mest sannsynlig har lagt opp til det. Nå vil jeg gjerne endre det, hvis det er mulig. 

Anonymkode: cc0e2...a26

Skjønner deg godt. Jeg er stappmett. Har hatt ungene i beina i 20 år, én er flytta ut og de andre agerer møbler i huset. Ingen ser ut til å savne kompisene veldig; 2 måneders lockdown viste dem at Discord er et helt tilfredsstillende alternativ. 
 

Og alle dere med «vi har hatt åpent hus siden nummer 1 satt i vippestolen og gulpet, og nå er hele gata hjemme hos oss til hvert eneste måltid og det er SÅ hyggelig» - vel, dere juger. Ikke er dere så populære som dere tror og ikke er det hyggelig å ha huset fullt av andres tenåringer.

Anonymkode: d0625...09e

[Anonym bruker]

Har 3 barn og to av de er som dine HI. Alltid hos oss. Alltid inne. Alltid i hagen. Alltid på terrassen. "kan vi få sånn? Kan jeg hente ditt? Har vi datt?". Jeg er så velsigna med at noen av yngste sine venner har foreldre som jobber korte dager, evt ikke jobber i det hele tatt, så jeg får stort sett mld på vei hjem fra jobb om ikke den og den kan komme nå. Eller "etter middag", hvor dems middag er kl 15 og vår er kl 17. Det ER hyggelig at barna har venner, at vennene trives hos oss, at ungene er så trygge at de vaser inn og forsyner seg av det de måtte ønske, men det ER tungt å ikke føle at man kan puste. Eller når ungene sier "stikker bort til Lisa" så vet jeg at det betyr "jeg henter Lisa og hennes venner og kommer hit"....

Anonymkode: 85f1f...1c5

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det og. 9 og 11 år er de. Men tror ikke det forandrer seg med det første. De har venner, er  sosiale og selvstendige, men liker aller best å henge med meg😅 Koselig det, men sliten blir man til tider. Tiden får man ikke tilbake, så setter jo pris på det og. 

Hører andre med barn på samme alder sier at de knapt ser barna, og det er kun venner som gjelder. Sånn er det ikke her. 

Anonymkode: 75d80...083

[Anonym bruker]

Jeg forstår dilemma. Og pga Corona merker man det ekstra godt.

Men prøv å tenk at det er en periode. Og håp at det fortsetter til de flytter du ved 18 år alder. Da har du fornuftige ungdommer i hus. Og kanskje redder du en eller flere andre fra å gå skikkelig på tryne med alkohol eller dop. 

Dere har skapt et trivelig og trygt hjem. Vær stolt av det. ❤ Finn andre måte å få litt alene tid på. Nå kan du f.eks sette deg ut med kaffekoppen og en bok. Drive med noe i hagen. Gå en tur.  Ta kaffen hos en venninne osv. Avtale med barna at 2 t må du ha for deg selv. Ect

Anonymkode: 2b306...914

[Anonym bruker]

Altså sannsynligvis har dere gjort mye rett siden barna og deres venner trives i deres hjem.

Men jeg har noen venninner med barn på mine barns alder og legger godt merke til at noen av de barna bare må henge rundt oss voksne. Og det er ikke tenåringer som liker voksen prat, men mindre barn. Jeg blir litt sprø av det, når vi er sammen er jo poenget at vi voksne kan prate mens barna leker..

Anonymkode: 15fd5...90a

[Anonym bruker]

Vi har det helt likt! Vi har 4 barn og jeg begynner å innse at alene-tid vil jeg aldri få😂Jeg er i tillegg veldig engasjert i alle barnas klasser og fritidsaktiviteter, og kjenner godt klassekamerater også. Det gir meg så mye! Og barna er vant til  at alle vet hvem moren til.....er. 
Eldste er 14 og yngste 3, så faren er vel at jeg sitter der som 60 åring og ikke aner hva jeg skal finne på😂😂

Anonymkode: a3dbb...aba