Barn med sosial angst

[Anonym bruker]

Hvordan ville du gått frem?

Barnet er aldri med noen etter skoletid foruten at det stiller på 1 fritidsaktivitet (mest fordi foreldrene vil).

 

Barnet går på skolen og har en gruppe barn det er sammen med der.

Hvordan gå frem for å danne relasjon etter skolen når barnet nekter? 

 

Anonymkode: ac231...4c0

[Anonym bruker]

Det kommer ikke helt frem om dette er ditt barn eller ikke. Hvis det er ditt barn, be om råd fra helsesøster på skolen når de er tilbake. Hvis det ikke er ditt barn, la foreldrene bestemme. 

Anonymkode: e6014...a43

[Anonym bruker]

Foreldrene tar barnet med ut og på besøk og inviterer til besøk hjemme. Det er fortsatt foreldrene som bestemmer. Dere kjenner vel folk med barn dere kan være sammen med 

Anonymkode: 7a5ee...6b1

[Anonym bruker]

Ta ting i barnets tempo. Har barnet alltid hatt angst? Har det eskalert? Hvor gammel er barnet? Får det profesjonell hjelp?

Jeg utviklet endel fobier og angst rundt 8 år. Var redd for sykdom, død i familien, brann, naturkatastrofer, var redd for at noen skulle se på meg osv. Mine foreldre gav meg trygghet, nærhet og rom til å være meg selv. Jeg ble aldri presset, eller dvs, presset jeg ble utsatt for var så umerkelig at jeg nå i voksen alder ser det var svært skreddersydd press tilpasset meg der muligheten for å lykkes å føle mestring var 100%
Da jeg ble ni fikk jeg en ny venninne som drev med hest og hesteinteressen var veien ut av angst. Mulig jeg hadde vokst det av meg uten hest også da. 
Ved angst tenker jeg det er viktig å be om hjelp hos profesjonelle. Få kartlagt angsten. Erfaringsmessig har endel barn angst i dag (søster jobber med dette, utredning) Dagens samfunn har så mye informasjon at barn får ofte med seg for mye for tidlig. Dette kan være vanskelig å håndtere. Stress påvirker også barn, rekke skole, gjøre alle lekser, kaste innpå middag før aktiviteter. Være populær, ha venner. Dagens skole passer kanskje ikke alle barn heller, store klasser og kreve sin plass kan være vanskelig for de yngste. Så skal man tidlig være god i noe, gjerne idrettsrelatert.
 

Du sier ikke så mye om hvordan angsten arter seg?

Mitt råd er å ikke jage for mye etter hva er denne angsten, er det en diagnose. Se barnet og prat med det, anerkjenn angsten men ikke dyrk den. Sett mål sammen med barnet. 
Feks er barnet redd for å gå inn på skolen alene så sett et langsiktig mål. Nå følger jeg deg til plassen så du får hengt fra deg sekken i en måned. Neste måned så følger jeg deg til døra og du går inn alene og henger fra deg sekken så kommer du til meg som venter i døra. Noen ganger må dere kanskje ta ett steg tilbake, det gjør ingenting. Da opplever barnet at du ser barnet og samarbeider. 
 

Det er vondt for barnet og det de trenger er å føle seg trygg. ❤️

Anonymkode: fe328...efb