Ny kjæreste, barn, vanskelig

[Anonym bruker]

Jeg har vært singel i mange år. Har en sønn 100% alene og det har jeg hatt lenge. Jeg hadde helt sluttet å tro på kjærligheten. Men så har jeg da møtt en fantastisk mann for 4,5 mnd siden. Vi er godt voksne (snart 40) og vet hvordan vi har de vanskelige samtalene. Vi har så og si vært sammen hver eneste dag og han har møtt hele min familie. Jeg har møtt noe av hans men kkke hans barn. Skulle egentlig møte de da coronatider brøt ut. 
nå har vi kommet til det punktet det er naturlig at jeg møter de og skulle egentlig det til helga. Kjæresten min da ifra om det men de nekter å møte meg. 
til info så har han vært singel i over et år og det var ekskona som gikk og ikke han. 
 

ekskona sier nå mye om meg og at ungene kkke får lov til å møte meg. Det er kun eldste det gjelder, men yngste hiver seg på. 
 

jeg har et godt forhold med min eks og ble kjempeglad han fant seg en god person.  Sliter med å skjønne hvorfor noen jeg aldri har møtt har så hat til meg. 
 

Dette er en ny situasjon for meg og jeg ønsker ungene hans alt det beste. 
 

noen som har noen tips? 
 

Anonymkode: 06130...f58

[Anonym bruker]

Vanlig problem. Han må prioritere barna. Dere kan møtes når han ikke har dem. Ikke gå inn i et vepsebol. 

Anonymkode: 1e4d2...bf5

[sug lut]

Dere møttes i går og kona hans bomba familien i forgårs. At du i det hele tatt kan tro at det er passe tid til å møte hans barn alt nå og reagerer på at de ikke vil sier vel det meste om deg.

Endret 22. mai 2020 av sug lut

[Anonym bruker]

Det er et år siden de gikk fra hverandre, han fant seg ny dame rimelig fort og allerede er det på tide å møte barna? Hvorfor har dere så hastverk? 
 

Må kommentere selv om det ikke har med spørsmålet å gjøre: du har et godt forhold til din eks og ble glad da han fant seg noen, og allikevel har du deres felles barn 100%? Da er det jo enkelt. Sønnen din er aldri hos faren og Du skal ikke forholde deg til henne. 

Anonymkode: 62898...261

[*Miss Marple*]

Dere må jo roe ned tempo ganske kraftig. Barna har fått livet snudd på hodet, det er klart at de trenger tid til å fordøye alt som skjer. 

Vær sammen med kjæresten når han har barnefri, og la barna få hodet over vann før dere presser på med pappas nye kjæreste! 

[Anonym bruker]

Dere går altfor fort frem. 

Om dere møttes for 4 mnd siden og han flyttet fra kona for 12 mnd siden er det altfor tidlig å involvere barn og storfamilie. 

Ta et skritt tilbake og pust med magen, vær sammen når han har barnefri og la tiden jobbe for dere. 

Anonymkode: 44d35...d48

[Anonym bruker]

Jeg tipper at ekskona ikke har noen tro på at forholdet vil vare og derfor skåner barna fra å møte den nye flammen. Jeg er enig med de andre i tråden, dere går radig fort frem. 

Anonymkode: 567b0...f26

[Bondejenta&lillegutt]

Hvor gammel er disse barna?? 

 

Er jo og veldig mulig at denne dama er av den typen som tenker, jeg vil ikke ha han, men ingen andre skal heller få ha han, og dermed gjør sitt neste for å sabotere.. Finnes dessverre en god del av de rundt om.. 

4-5 mnd når man er 40 (ish) er jo ikke helt det samme som 4-5 mnd når man er 25, syns ikke det er forferdelig tidlig for godt voksne mennesker og treffe familiene til hverandre.... 

[Anonym bruker]

Hvor lang tid mener dere det bør gå for man møter barn? Vi er godt voksne, har vært i forhold begge to tidligere og vet hva vi ønsker nå. 

Selvfølgelig skal barnas hensyn tas - men hvor mye hadde dere ønsket at deres eks skal bestemme hva dere skal gjøre og hvem dere får besøk av?

Jeg er skilsmissebarn selv og selvfølgelig er det sårt at foreldre går fra hverandre og litt rart når man får ny kjæreste. Men ting går seg til.  

Vi er sammen så og si daglig enten det er en tur eller når han ikke har barna, men han syns jo det er veldig sårt at barna hans ikke vil være sammen med oss. Men siden jeg har barnet mitt så og si hele tiden er det umulig omtrent at han ikke møter mitt barn. Det er ikke at vi skal flytte sammen, men kanskje bare finne på noe en gang i ny og ne. 

Jeg er ikke vant med denne type eks, da de jeg kjenner og familie som har skilt seg har veldig godt forhold med sine ekser og samarbeider godt. 

Til en av dere over her: Ja, jeg har mitt barn 100%. Det er to grunner til: far bor langt vekk og hva far er interessert i. Hadde far bodd i nærheten hadde han hatt barnet mer. Nå har han kun ferier og da han fikk seg ny kjæreste trives guttungen mye bedre hos far. Jeg har alltid lagt til rette for samvær og oppfordret til det uavhengig av fars sivilstatus. 

 

Anonymkode: 06130...f58

[*Miss Marple*]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor lang tid mener dere det bør gå for man møter barn? Vi er godt voksne, har vært i forhold begge to tidligere og vet hva vi ønsker nå. 

Selvfølgelig skal barnas hensyn tas - men hvor mye hadde dere ønsket at deres eks skal bestemme hva dere skal gjøre og hvem dere får besøk av?

Jeg er skilsmissebarn selv og selvfølgelig er det sårt at foreldre går fra hverandre og litt rart når man får ny kjæreste. Men ting går seg til.  

Vi er sammen så og si daglig enten det er en tur eller når han ikke har barna, men han syns jo det er veldig sårt at barna hans ikke vil være sammen med oss. Men siden jeg har barnet mitt så og si hele tiden er det umulig omtrent at han ikke møter mitt barn. Det er ikke at vi skal flytte sammen, men kanskje bare finne på noe en gang i ny og ne. 

Jeg er ikke vant med denne type eks, da de jeg kjenner og familie som har skilt seg har veldig godt forhold med sine ekser og samarbeider godt. 

Til en av dere over her: Ja, jeg har mitt barn 100%. Det er to grunner til: far bor langt vekk og hva far er interessert i. Hadde far bodd i nærheten hadde han hatt barnet mer. Nå har han kun ferier og da han fikk seg ny kjæreste trives guttungen mye bedre hos far. Jeg har alltid lagt til rette for samvær og oppfordret til det uavhengig av fars sivilstatus. 

 

Anonymkode: 06130...f58

Man bør i det minste vente til ungene får sjans til å venne seg til den nye situasjonen. Hvor lang tid det tar er nok individuelt, og det er tydelig at kjæresten sin sine barn ikke er der enda.

Så da må dere vente til de er klar da. 

Eksen ser kanskje barnas side bedre enn den forelska faren? Ville ikke vært så snar til å plassere henne i kategorien bitter og hevngjerrig, altså. 

[Anonym bruker]

Altså: jeg er helt uenig i at dere har gått for fort frem, og ja - det er helt absurd med ekser som oppfører seg slik som det du beskriver. Min kjærestes eks gjorde mye av det samme, og det til tross for at vi brukte enormt lang tid på det meste, egentlig. 

Også er det slik, tenker jeg, at barna ikke nødvendigvis vet hva de sier nei til. Det er jo viktig at man går skånsomt frem (her er jo alder også et viktig poeng i hvordan man tilnærmer seg) - men for dem er kanskje tanken på dette ukjente mennesket verre enn det vil være å faktisk møte deg. De er lojale mot mor, og det skal man ikke ta fra dem. Men kanskje han kan forsøke å snakke ordentlig med dem om dette? Hva er det som gjør at de stritter i mot? Hva frykter de? Kan han berolige dem om de er bekymret for at han skal få et helt eget liv uten dem? Fortelle at dere ikke skal flytte sammen, bare møtes innimellom? Bli kjent?

Anonymkode: a8651...8bf

[Anonym bruker]

Ta det helt med ro så går det seg til etter hvert 🙂 Har mor ny mann? For det pleier bli lettere da

Anonymkode: ac44d...119

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor lang tid mener dere det bør gå for man møter barn? Vi er godt voksne, har vært i forhold begge to tidligere og vet hva vi ønsker nå. 

Selvfølgelig skal barnas hensyn tas - men hvor mye hadde dere ønsket at deres eks skal bestemme hva dere skal gjøre og hvem dere får besøk av?

Jeg er skilsmissebarn selv og selvfølgelig er det sårt at foreldre går fra hverandre og litt rart når man får ny kjæreste. Men ting går seg til.  

Vi er sammen så og si daglig enten det er en tur eller når han ikke har barna, men han syns jo det er veldig sårt at barna hans ikke vil være sammen med oss. Men siden jeg har barnet mitt så og si hele tiden er det umulig omtrent at han ikke møter mitt barn. Det er ikke at vi skal flytte sammen, men kanskje bare finne på noe en gang i ny og ne. 

Jeg er ikke vant med denne type eks, da de jeg kjenner og familie som har skilt seg har veldig godt forhold med sine ekser og samarbeider godt. 

Til en av dere over her: Ja, jeg har mitt barn 100%. Det er to grunner til: far bor langt vekk og hva far er interessert i. Hadde far bodd i nærheten hadde han hatt barnet mer. Nå har han kun ferier og da han fikk seg ny kjæreste trives guttungen mye bedre hos far. Jeg har alltid lagt til rette for samvær og oppfordret til det uavhengig av fars sivilstatus. 

 

Anonymkode: 06130...f58

Et år som kjrestercsynes jeg er en fornuftig "ventetid" før dere involverer ungene. Da er dere gjerne over dem første stormende forelskelsen og klarer å se hverandre og forholdet litt mer nøkternt enn dere gjør når alt er nytt og rosenrødt.

Anonymkode: 4a502...c1f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ta det helt med ro så går det seg til etter hvert 🙂 Har mor ny mann? For det pleier bli lettere da

Anonymkode: ac44d...119

Nei, hun har ikke det. Jeg har også tenkt at det hadde vært lettere om hun fant seg en først. 
 

jeg anbefalte at vi ikke møtes enda slik at de får tid, men kjæresten min vil at det skal skje nå. Men jeg lar det gå seg til. 

Anonymkode: 06130...f58

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Altså: jeg er helt uenig i at dere har gått for fort frem, og ja - det er helt absurd med ekser som oppfører seg slik som det du beskriver. Min kjærestes eks gjorde mye av det samme, og det til tross for at vi brukte enormt lang tid på det meste, egentlig. 

Også er det slik, tenker jeg, at barna ikke nødvendigvis vet hva de sier nei til. Det er jo viktig at man går skånsomt frem (her er jo alder også et viktig poeng i hvordan man tilnærmer seg) - men for dem er kanskje tanken på dette ukjente mennesket verre enn det vil være å faktisk møte deg. De er lojale mot mor, og det skal man ikke ta fra dem. Men kanskje han kan forsøke å snakke ordentlig med dem om dette? Hva er det som gjør at de stritter i mot? Hva frykter de? Kan han berolige dem om de er bekymret for at han skal få et helt eget liv uten dem? Fortelle at dere ikke skal flytte sammen, bare møtes innimellom? Bli kjent?

Anonymkode: a8651...8bf

Jeg har prøvd å si det til kjæresten min at han må prate ordentlig med dem. Ikke bare tenke at de må akseptere alt. Og det med å være lojal mot mor er helt naturlig. For min del hadde det vært bedre om han hadde hatt ungene mye mer så de slipper å tenke på at far har et eget liv uten dem. 
syns det er viktig at de blir inkludert i avgjørelser men å si nei uten å vite hva de sier nei til er litt trist. 
 

Det at han er involvert i familien min er egentlig ikke så rart for han har kjent en del i min familie lenge. Men vi hadde bare ikke møttes før.  Flere i nær relasjon til meg har kjent han i noen år. At sønnen min er involvert er litt vanskelig å unngå da jeg har han hver dag. 

Anonymkode: 06130...f58

[Anonym bruker]

I den alderen dere er i syns jeg ikke dere går for fort frem med å møte hverandre familier og være mye sammen. Men husk at barn har også deres grenser, følelser og tempo. Er foreldrene flinke til å snakke med barna sine om den nye situasjonen, hvordan barna har det oppi det hele og anerkjenne deres følelser? Det er faktisk en helomvending for barn når foreldre går ifra hverandre og det finnes behov og hensyn som må ivaretaes. Det er ikke sikkert mor forer barna sine med røverhistorier om deg og barna nekter ikke å møte deg for å bevisst være vrange, slemme og såre. Det kan være barna ikke er klar fordi foreldrene ikke har vært flinke nok til å tilvenne barna den nye situasjonen med separerte hjem. Noen ganger tror også barn at det er deres skyld at samlivsbrudd skjer. Hvis de opplever press eller at far blir snurt på de fordi de ikke vil møte deg så kan det være med på å bygge opp den skyldfølelsen de ikke burde ha.

Her tenker jeg du skal være det større mennesket og si til far at du tror det er best at dere senker tempoet. La barna venne seg til separerte foreldre og at pappa har ny kjæreste. Pappan må bare snakke med barna om hvorfor de ikke ønsker å møte deg enda og at han aksepterer det. Han bør bygge opp relasjonen med barna sine, før han gjør det med deg. Barna er første prioritet, alltid. Å vente 1 år syns jeg er overdrevent og drastisk, men ta det etter tempoet til barna likevel. Trenger de 1 år er det greit, men av og til trenger de ikke veldig mye mer tid hvis de blir ivaretatt og forstått i en slik situasjon.

Anonymkode: 835bb...39f

[Anonym bruker]

1 time siden, *Miss Marple* skrev:

Man bør i det minste vente til ungene får sjans til å venne seg til den nye situasjonen. Hvor lang tid det tar er nok individuelt, og det er tydelig at kjæresten sin sine barn ikke er der enda.

Så da må dere vente til de er klar da. 

Eksen ser kanskje barnas side bedre enn den forelska faren? Ville ikke vært så snar til å plassere henne i kategorien bitter og hevngjerrig, altså. 

Jeg vet at det finnes flere sider til en sak og akter ikke å plassere henne i en kategori. Det er nok mye her jeg ikke kjenner til og slik vil det være. 
akkurat nå har jeg kun far sin side og må forholde meg til den men tar det med en klype salt. 

Anonymkode: 06130...f58

[Anonym bruker]

Her synes jeg dere går for fort frem rett og slett.

Men samtidlig bør ikke eksen hans holde på slik hun gjør

Anonymkode: c1381...090

[Anonym bruker]

Ikke gjør det. Finn en annen. Jeg er voksen og fornuftig selv og alt det der, og prøvde L mange år å etablere meg på nytt med en kjekk fyr som hadde en eiesyk eks. Det tok TI år å få et noenlunde normalisert forhold til henne (dvs at hun sluttet å ringe for å kjefte meg opp bare jeg hadde kjørt forbi henne på gata i sentrum), og før idiotiet tok slutt, hadde jeg mistet all respekt for mannen. Samt at han måtte hoppe og danse hvert eneste minutt ungene var hos ham, for ellers ringte de hjem og sa de kjedet seg. Og så ble vi gjenstand for nye skyllebøtter. I stedet for å svare «ja visst, det kalles hverdag, det er slik alle folk lever» så begynte mannen å legge inn julaften, tivoli og opplevelsesferie hver eneste uke han hadde barna. Is og godteri i stedet for mat, og festlige påfunn til de sluknet av utmattelse. Alt for å holde HENNE fornøyd, ikke barna. 
 

Jeg kan si i ettertid: jeg skulle IKKE ha brukt mine beste år på å bo i den konfliktsonen. Si til kjæresten at han er flott og du liker ham, men at dere ikke kan være i et forhold før han har parkert ekskonas hysteriske utfall og fått ro rundt tingene. Å date fyrer som er single på ordentlig er eneste alternativ. De som fortsatt sitter fast i et kvasiforhold er bare trøbbel.

Anonymkode: 24a22...eec