Hva er ditt beste tips for å bli kvitt konstant dårlig samvittighet?

[Anonym bruker]

Det er så mange i livet mitt som er ressurssvake og ensomme på ulike vis. Min gamle mor, min voksne, syke sønn, min exmann som ikke har noe nettverk men dårlig helse og sitter mye ensom, jeg har også mindre barn som krever sitt. Jeg prøver å fordele energien min slik at jeg kan hjelpe litt her og der, både med penger og med sosialt samvær, men uansett hvem jeg hjelper, så får jeg dårlig samvittighet for de jeg IKKE hjalp. 

I går på 17. mai valgte jeg og prioritere og gå ut og spise med mine mindre barn og deres far, men da gikk det ut over min mor og min fyllesyke ensomme blakke sønn. Så da satt jeg hele kvelden og hadde dårlig samvittighet for det. Ingen god følelse. 

Det er så slitsomt å ha det sånn. Til helgen skal jeg egentlig på hytta og nyte litt egentid, men jeg vet jeg ikke klarer det om jeg ikke har forsikret meg om at alle har det bra før jeg drar.

Noen råd fra andre som alltid må hjelpe noen? 

 

Anonymkode: 40ec2...7c9

[Anonym bruker]

Tror du skal snakke med en psykolog. 

Hvis du alltid ofrer deg og tar ansvar, så slipper de andre å gjøre en innsats.

En martyr gjør ikke verden til et bedre sted, selv om hun lider mye selv.

Anonymkode: 9bc90...ad9

[Himmel og hav]

Du er nok et godt og hjertevarmt menneske som ikke har det bra uten at flokken din har det bra. Det er flott å være sånn, men det er bra for både deg og de andre at du lærer å begrense deg. De som er rundt deg er nok vant til at du alltid strekker deg og stiller opp, og dermed legger de heller ikke noen alternative planer. Det er ingen lett måte å gjøre dette på, men du må begynne å gi hjelp til selvhjelp. Istedenfor å være den som holder moren din med selskap, så kan du kanskje tipse henne om noe som gjør at hun har litt selskap (på sikt, akkurat nå er det jo lite sånt som funker). Strikkegrupper, dagtilbud til eldre gjennom kommunen, malekurs ol. Om du handler for henne, så lær henne å handle matvarer på nettet osv. Det samme med sønnen din og ikke minst eksmannen. Det er nemlig ikke sikkert at du er den beste hjelperen i deres situasjon. De har dessuten også godt av å se at du har grenser. Om du går til grunne av dårlig samvittighet, så kan du ikke hjelpe noen. 

[Twintipp]

Du er ikke ansvarlig for voksne mennesker sin lykke. Det er ikke ditt ansvar. 
Nå skal jeg være litt brutal, men ta et skritt tilbake og la de finne finne sin egen vei. Det blir nok veldig lettvint for de rundt deg når du ordner, men la de ordne opp selv.

En ting er å hjelpe over ei kneik, men mennesker med et konstant hjelpebehov trenger hjelp utenfra. Ditt liv er ikke som administrerende sjef for andres velvære og lykke. 
 

Så, mitt råd er å ta et skritt tilbake. Du tillater de kanskje å være litt avhengig av deg, slutt med det. Det ligger kun hos deg. Våg og gi litt slipp.

[Anonym bruker]

Alle (voksne) mennesker har ansvar for seg selv og egne liv. Du kan ikke hjelpe andre før du selv har det bra og har overskudd. Ikke gi for mye av deg selv. Enig med andre her, prat med psykolog! Klem

Anonymkode: 4ab0e...68d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror du skal snakke med en psykolog. 

Hvis du alltid ofrer deg og tar ansvar, så slipper de andre å gjøre en innsats.

En martyr gjør ikke verden til et bedre sted, selv om hun lider mye selv.

Anonymkode: 9bc90...ad9

Dette.

Anonymkode: 810c9...1c5

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

da gikk det ut over min mor og min fyllesyke ensomme blakke sønn

Altså, fyllesyk, ensom og blakk?

Her er det tydelig at han må prioritere bedre. Enten slutte å drikke for å ha bedre råd eller slutte å drikke for å kunne delta sosialt med andre på hans alder. At du skal fungere som krykke for han her, gjør jo at han ikke kommer seg ut av uføret.

Anonymkode: 810c9...1c5