Fler som savner å bli tatt vare på?

[Anonym bruker]

Skal sies at jeg er gravid og hormonell. Men.. i dag er jeg ganske deppa. 

For noen år siden døde mamma, som også var min beste venn. Mamma var veldig kosete og kjærlig. Når jeg var hos henne ble jeg dullet med og tatt vare på. Veldig hønemor. 

Etter at hun døde, har jeg ingen sånne personer i livet mitt og tidvis merker jeg et stort savn etter noen som tar vare på meg på samme måte. 

Mannen min er god han altså, men han er noe skadet etter en litt annerledes oppvekst og er absolutt ikke glad i nærhet og det ligger ikke naturlig for han. Han tar godt vare på meg praktisk sett, men ikke like mye emosjonelt. 

Pappaen min har ganske sikkert asbergers, uten at han har fått diagnose. Og jeg ender alltid opp med å ta vare på han, når vi er sammen. Han forstår ikke ting som vanlige folk gjør og spør ikke hvordan jeg har det. Han klemmer meg heller ikke eller viser noe særlig omsorg, for han vet ikke hvordan. 

Svigermor er ikke noe omsorgsmenneske heller, hun er praktisk og skal alltid ha en mening om alt jeg sier. Tror egentlig hun synes jeg er overfølsom og hysterisk, siden hun er så innmari lite følsom selv. Hun har veldig mange meninger om alt mulig jeg gjør, selvom jeg ikke ber om å få de. Synes egentlig bare det er slitsomt.. 

Jeg føler meg ensom når jeg har det vanskelig, for jeg oppfatter ikke at jeg har noen å snu meg til som kan gi meg en klem og si «du, jeg forstår at du er lei deg. Jeg er her for deg.» jeg har det sånn akkurat nå og er veldig lei meg. Fler som føler det sånn og eventuelt har funnet en løsning? 

 

Anonymkode: 9682a...589

[Anonym bruker]

Skulle gjerne hatt det, men det har jeg aldri hatt.

Anonymkode: 34a37...cae

[Anonym bruker]

Nei. Jeg har mange flotte mennesker i livet mitt som fyller ulike behov, men akkurat å bli «tatt vare på» har jeg ikke kjent et behov for siden jeg var barn/ungdom. Som voksen er jeg sterk og trygg og kan ikke tenke meg noe verre enn å bli «dullet med». 

Anonymkode: 1ecc8...3ab

[Anonym bruker]

Nei, å bli dullet med er jeg for gammel til. Jeg elsker å kose med ungene mine, og jeg duller litt med dem, men mindre og mindre ettersom de blir større. De vil heller ikke ha dulling, annet enn hvis de er syke med forkjølelse e.l. Her i huset tar vi vare på oss selv, og er selvstendige mennesker. 

Anonymkode: 09147...b07

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt noen i livet mitt som har tatt vare på meg på den måten. Og selv om jeg er selvstendig og klarer det meste selv,  så kjenner jeg i tunge tider at det hadde vært godt om noen hadde sett meg og gitt meg litt omsorg.
Men «dulling med» som et barn, det ville vært for mye av det gode. 

Anonymkode: 0b49b...026

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri hatt noen i livet mitt som har tatt vare på meg på den måten. Og selv om jeg er selvstendig og klarer det meste selv,  så kjenner jeg i tunge tider at det hadde vært godt om noen hadde sett meg og gitt meg litt omsorg.
Men «dulling med» som et barn, det ville vært for mye av det gode. 

Anonymkode: 0b49b...026

Ikke jeg heller. Det er et savn. Er sterk og greier meg selv, men det kan være tøft innimellom å ikke ha noen som viser omsorg. Jeg savner så vanvittig det å ha noen som gir meg en lang og god klem, bare er der.

Ang. det med dulling - mulig det kan være litt dialektforskjeller inne i bildet. Jeg har bodd mange steder i landet, og noen steder blir dulling brukt slik man duller med barn, andre steder blir det også brukt om ulike måter å vise omsorg for voksne man er glad i. Så jeg tolket det i sistnevte betydning når HI brukte ordet dulle med.

Hi, kan det være at mannen din kan være interessert i å bli med på et kurs eller ta noen timer parterapi? Det er jo ikke rart om han ikke er god på å vise omsorg og nærhet hvis han aldri har lært det hjemme, men det kan jo til en viss grad læres og bevisstgjøres. Husker ikke hva de kursene heter, men vet flere som har hatt god erfaring med de kursene førstegangsforeldre (?) mange steder får tilbud om, hvor målet er å lære å ta hensyn til hverandre når livet endres med barn, det å vise omsorg og ta vare på hverandre, seg selv og forholdet, hvordan være konstruktiv og si hva man trenger og ikke osv. Sjekk med helsestasjonen eller familievernkontoret om slikt finnes der dere bor, det kan være en god investering for fremtiden for dere begge to, dere skal jo ha mange år sammen. Hvis du stadig føler deg ensom så kan det spise opp forholdet etterhvert, så jeg ville tatt tak i det. Ikke fordi "mannen ikke duger", men rett og slett for å tenke forebyggende slik at dere tar best mulig vare på hverandre og forholdet i årene fremover

Anonymkode: 39ed2...695

[Anonym bruker]

Du er gravid, så litt nærhet har du hvertfall fått😂 

Jeg er som regel den som tar vare på andre. Det jeg savner desperat, hardt og inderlig er fysisk kontakt! Altså kroppskontakt! Mannen tar ikke i meg, og ungene er tenåringer og ikke så kosete lengere. Når man heller ikke kan klemme venner føles det litt som at man visner! 
Så en snutt på TV en som hadde laget et stativ med dusjforheng med hull til armer (plasthylser) for å kunne klemme sin gamle bestemor på en trygg måte. Det var søtt og rørende. Og det sier noe om hvor stort behov vi mennesker har for fysisk kontakt! 

Anonymkode: 14132...ee8

[Anonym bruker]

Jeg har klart meg selv, fra jeg kom til denne verden. Og har vel heller endt opp som hun som gir omsorg til andre. Og jeg har heller ikke fått så mye omsorg av ex mannen min, eller andre kjærester. Tror det største noen har gjort for meg, var da en i familien måtte overnatte hos meg 2 dager, og dette var på hverdager. Så jeg var på jobb, hentet barn i barnehage og kom hjem. Da hadde hun ryddet alt fra morgningen, laget middag og dekket bordet. Da startet jeg faktisk å gråte. Kan legge til at jeg var 100% alene med 2 barn. Så sånn luksus eksisterte jo ikke i mitt liv. 

Men nå framstår jeg som en svært selvstendig kvinne, som klarer alt selv. Og da vet jeg ikke hvor lett det er for andre, og skulle hjelpe meg, eller gi meg noe omsorg. Jeg ber jo aldri om hjelp. 

Anonymkode: 0dad2...bc9

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skal sies at jeg er gravid og hormonell. Men.. i dag er jeg ganske deppa. 

For noen år siden døde mamma, som også var min beste venn. Mamma var veldig kosete og kjærlig. Når jeg var hos henne ble jeg dullet med og tatt vare på. Veldig hønemor. 

Etter at hun døde, har jeg ingen sånne personer i livet mitt og tidvis merker jeg et stort savn etter noen som tar vare på meg på samme måte. 

Mannen min er god han altså, men han er noe skadet etter en litt annerledes oppvekst og er absolutt ikke glad i nærhet og det ligger ikke naturlig for han. Han tar godt vare på meg praktisk sett, men ikke like mye emosjonelt. 

Pappaen min har ganske sikkert asbergers, uten at han har fått diagnose. Og jeg ender alltid opp med å ta vare på han, når vi er sammen. Han forstår ikke ting som vanlige folk gjør og spør ikke hvordan jeg har det. Han klemmer meg heller ikke eller viser noe særlig omsorg, for han vet ikke hvordan. 

Svigermor er ikke noe omsorgsmenneske heller, hun er praktisk og skal alltid ha en mening om alt jeg sier. Tror egentlig hun synes jeg er overfølsom og hysterisk, siden hun er så innmari lite følsom selv. Hun har veldig mange meninger om alt mulig jeg gjør, selvom jeg ikke ber om å få de. Synes egentlig bare det er slitsomt.. 

Jeg føler meg ensom når jeg har det vanskelig, for jeg oppfatter ikke at jeg har noen å snu meg til som kan gi meg en klem og si «du, jeg forstår at du er lei deg. Jeg er her for deg.» jeg har det sånn akkurat nå og er veldig lei meg. Fler som føler det sånn og eventuelt har funnet en løsning? 

 

Anonymkode: 9682a...589

Du beskriver mannen min 😥 

Tar godt vare på meg praktisk sett også, men emosjonelt er det stryk.

Min løsning er at jeg har nok av kjærlighet til meg selv også. 

Jeg setter meg ved mannen min og ber om kos, varme, kjærlighet. Og sier at dette er noe jeg trenger.

Jeg får kjærlighet av barna mine.

Anonymkode: 4496e...c31

[Anonym bruker]

Ikke alle mennesker er kosete. Fysisk nærvær er helt naturlig for noen, mens det ikke er det for andre. Det betyr ikke at det ene er «bedre» enn det andre og det er viktig å respektere og anerkjenne mennesker som ikke er komfortable med den veldig fysiske nærheten. Man kan fint være et omsorgsmenneske selv om man ikke klemmer, koser og duller med andre voksne mennesker.
 

Personlig liker jeg å være nær mann og barn. Men kos og klem med andre mennesker føles ikke naturlig. Og dulling er uansett ikke innafor hos meg. Dulle gjorde vi med ungene da de var små. Det forsvant gradvis etterhvert som de vokste til og ble selvstendige mennesker. 
 

At jeg som voksen skulle bli dullet og kost meg av mine foreldre ville vært helt unaturlig. Jeg liker svigermor jeg altså men ville absolutt ikke være komfortabel om hun skulle gå rundt og klemme på meg!

Anonymkode: 6537d...e38

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det sånn i perioder tidligere i livet. For min del har jeg aldri hatt slike omsorgspersoner i livet, har også en far som har Asperger, men ingen trygg havn hos moren min heller. Hun har sine utfordringer og tilknytningen til henne ble ganske dårlig. Jeg har løst det ved at jeg har snakket gjennom det med en psykolog. Hadde flere traumer jeg trengte å bearbeide, men akkurat det med å få omsorg var et stort tema i samtalene. Nå lever jeg fint med å være den «voksne», det gjorde jeg ikke da jeg var 10-20 år. Høres ut som du savner moren din og kanskje ikke har fått bearbeidet det godt nok. Du er sterkere enn du tror og du må lete etter andre tegn på kjærlighet som mannen din viser, selv om det ikke er emosjonell omsorg. Ikke grav deg ned i fortvilelse, du er voksen nå og du burde slutte å hige etter noe du ikke får. Det er ikke bra for deg i lengden. Du får omsorg og snart har du et barn du kan vise omsorg. Pass bare på at du ikke bruker barnet ditt for å få det du føler du mangler. Det er din oppgave å gi omsorg til barnet ditt, det er ikke barnets oppgave å trøste mamma. Psykolog eller en annen samtalepartner kan være en god investering for deg:) 

Anonymkode: d39db...ab4

[Anonym bruker]

Nei. Jeg hadde fått noia om noen prøvde å dulle med meg på den måten. Jeg er sterk, trygg og voksen og har aldri hatt behov for sånn dulling. 

Anonymkode: fcae9...460

[Anonym bruker]

HI her. 

Når jeg sier dulle, mener jeg nok noe annet enn det mange tror jeg mener. Med dulle, mener jeg å bli vartet opp/ tatt vare på. 

Takk for alle svar. Jeg er da voksen jeg også. Har tenåringsdatter og baby på vei. Jobber som leder og har generelt ting veldig på stell. Men jeg ønsker meg bare at noen, noen gang skal tenke på hvordan jeg har det og kanskje se meg mer. Jeg vet ikke.. men når jeg blir trist, så føler jeg ofte at jeg blir sittende alene og bearbeide. Forsåvidt greit nok. Har overlevd et tiår. Men jeg savner veldig å ikke ha den typen omsorg/nærhet. Kanskje jeg ble fryktelig bortskjemt av å ha en sånn mamma. Virker litt sånn på de fleste her inne. 🤔

Anonymkode: 9682a...589

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI her. 

Når jeg sier dulle, mener jeg nok noe annet enn det mange tror jeg mener. Med dulle, mener jeg å bli vartet opp/ tatt vare på. 

Takk for alle svar. Jeg er da voksen jeg også. Har tenåringsdatter og baby på vei. Jobber som leder og har generelt ting veldig på stell. Men jeg ønsker meg bare at noen, noen gang skal tenke på hvordan jeg har det og kanskje se meg mer. Jeg vet ikke.. men når jeg blir trist, så føler jeg ofte at jeg blir sittende alene og bearbeide. Forsåvidt greit nok. Har overlevd et tiår. Men jeg savner veldig å ikke ha den typen omsorg/nærhet. Kanskje jeg ble fryktelig bortskjemt av å ha en sånn mamma. Virker litt sånn på de fleste her inne. 🤔

Anonymkode: 9682a...589

Jeg skjønte hva du mente med «dulle», men holder fast på svaret mitt. 😊

Anonymkode: fcae9...460

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Jeg hadde fått noia om noen prøvde å dulle med meg på den måten. Jeg er sterk, trygg og voksen og har aldri hatt behov for sånn dulling. 

Anonymkode: fcae9...460

 

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønte hva du mente med «dulle», men holder fast på svaret mitt. 😊

Anonymkode: fcae9...460

Du sier indirekte at Hi ikke er sterk, trygg og voksen siden hun har behov for "sånn dulling". Men man kan fint være både sterk, trygg og voksen og selvstendig og likevel ha behov for å bli sett av sine nærmeste.

Det å bli sett og at andre viser nærhet og omsorg er ikke tegn på svakhet, det er et behov som for de fleste bare er en del av å være menneske.

Anonymkode: 39ed2...695

[Anonym bruker]

Nei, den typen dulling og kosing har jeg aldri følt behov for.

Anonymkode: 0d20b...df2

[Petra Prøvedukke]

Første årene vi hadde hytte, så fikk jeg som regel kaffe på senga mens vi var der. Men det gikk over, og hvis det faller inn under "å bli tatt vare på", så savner jeg det. Men ellers ikke, jeg tar vare på meg selv, takk.