Hvordan slutte å dømme meg selv så hardt?

[Anonym bruker]

Jeg er så kritisk til meg selv når det gjelder hva jeg sier og hvordan jeg er. 

Jeg analyserer altfor mye etter jeg har pratet med andre og er altfor kritisk til meg selv. Samtidig så er jeg veldig «tilgivende» når det gjelder hva andre sier og dømmer ikke de på samme måte som meg selv.

så, hvordan klare å snu dette og bli like «snill» mot meg selv som jeg er mot andre? 

Anonymkode: e5bb1...b6b

[Anonym bruker]

Prøv å stoppe deg selv hver gang du merker at du analyserer for mye eller blir kritisk til deg selv, og så sier du til deg selv det du ville sagt til en annen som hadde sagt eller gjort det du gjorde.

Snakk til deg selv slik du ville snakket til en som du er glad i.

Anonymkode: 4dedf...db2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Prøv å stoppe deg selv hver gang du merker at du analyserer for mye eller blir kritisk til deg selv, og så sier du til deg selv det du ville sagt til en annen som hadde sagt eller gjort det du gjorde.

Snakk til deg selv slik du ville snakket til en som du er glad i.

Anonymkode: 4dedf...db2

Ikke Ts, men jeg sliter med det samme. Det er faktisk umulig å si til seg selv det man ville sagt til en annen. For man er ikke andre. Dessuten føler man gjerne at man er dårligere enn andre og derfor fortjener all krtikkeb. Slik har jeg det isåfall. 

Anonymkode: 2d49a...26a

[Anonym bruker]

Er du født i jomfruens tegn?

Anonymkode: 5ce08...878

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du født i jomfruens tegn?

Anonymkode: 5ce08...878

Dette handler ikke om astrologi, men om oppvekst.

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er faktisk umulig å si til seg selv det man ville sagt til en annen. For man er ikke andre.

Tullball. Om man virkelig ønsker å behandle seg selv bedre, så er det nettopp dette man skal og må gjøre. 

Anonymkode: 2d28e...c25

[Anonym bruker]

Har hatt det liknende en periode pga depresjon, ikke alltid vært slik, men bwgynte å tvile på alt ved meg selv fordi jeg strevde på et par områder i livet. Har gått hos psykolog og har gradvis klart å gjøre en endring, blitt mer selvsikker igjen.

Anonymkode: 7afd1...b43

[Anonym bruker]

Går over når du blir voksen.

Anonymkode: 36bc2...720

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke Ts, men jeg sliter med det samme. Det er faktisk umulig å si til seg selv det man ville sagt til en annen. For man er ikke andre. Dessuten føler man gjerne at man er dårligere enn andre og derfor fortjener all krtikkeb. Slik har jeg det isåfall. 

Anonymkode: 2d49a...26a

Og det er akkurat de tankene du må snu.

Det første er i det minste å slutte å kritisere seg selv. Slutt å tillate tankene å fokusere på ting du oppfatter som negative hos deg selv. Si til deg selv når du er i gang med egenkritikk - "dette er ikke godt for meg, jeg vil faktisk ikke snakke dårlig om meg selv, greier jeg ikke tenke godt om meg selv så skal jeg i det minste slutte å snakke stygt om meg selv". Hver gang.

Da jeg begynte med dette så måtte jeg også si "javel, jeg aksepterer at jeg føler sånn og sånn, men jeg trenger ikke fokusere på det, hva skal til for at jeg skal føle meg litt bedre her og nå" - og så snu tankene til noe annet, gjøre noe annet, hva som helst bare du stopper deg selv fra å gå inn i den tankekvernen hvor du kritiserer deg selv.

Det skjer ikke en mirakuløs endring over natten, det tar tid. Men for hver eneste gang du greier å snu tankene dine litt så er du i endring til det positive.

Jeg har med meg opplevelser fra barndom og oppvekst som gjorde meg til en mesterkritiker av meg selv. Tenker jeg tilbake til hvor stygt jeg kritiserte meg selv så tenker jeg at det på en måte var mishandling av meg selv, mange ganger om dagen i årevis. Deler av barndommen bearbeidet jeg med psykolog, men det som virkelig snudde det for meg var å lære å snu egne tanker. Velge å ikke tenke det som bare gjør en vondt.

F.eks. tidligere, hvis jeg følte jeg hadde sagt eller gjort noe dumt i en sosial setting eller på jobb, da kunne jeg gnage på meg selv i evigheter, følte meg mer usikker jo mer jeg tenkte på det. Men nå er jeg kommet dit at jeg noen ganger kan le av meg selv der og da når det skjer, og ellers tenker jeg at "jaja, det var jo ikke det smarteste, men, men, alle kan gjøre feil, det var en setning/en liten handling som tok noen sekunder/minutter, det er knapt en dråpe i havet om jeg ser det i et langtidsperspektiv, alle kan gjøre feil" - og så tenker jeg hvordan jeg ville håndtert det om jeg fikk en ny sjanse, eller om jeg kommer i lignende situasjon igjen. Og så er det nyttig å gjøre meg selv oppmerksom på hvordan jeg ville tenkt om en annen som gjorde/sa det samme - og da innser jeg jo at episoden egentlig ikke er så ille eller viktig. Og det er starten på å greie å bli snillere med seg selv i tankene, og etterhvert begynne å ignorere de negative tankene og heller tenke positive og fruktbare tanker om seg selv.

Så tro meg, det er mulig å snu. Jeg har akseptert at min oppvekst trolig for alltid vil gjøre meg litt sårbar for å falle tilbake i gamle negative tankemønster, men at jeg nå kan bestemme selv hvordan jeg vil takle det, og at jeg nå har metoder som gjør at jeg kan snu tankemønstrene før jeg gjør dem til repeterende, negative beskjeder i hodet/følelsene mine.

Men få gjerne hjelp til det, for man er ofte så låst i egne tankemønster at man ikke ser hvordan man kan snu og endre seg. Men det er mulig!

Anonymkode: 4dedf...db2