Samlivsbrudd med dårlig helse og små barn

[Anonym bruker]

Kort fortalt så utredes jeg for somatisk sykdom. Jeg har dager hvor jeg er sengeliggende pga utmattelse og formen svinger veldig fra dag til dag. Hatt det slik i va ett år nå. Barnefar har derfor måttet ta i ekstra ift barna i perioder. Han er ofte sint og frustrert for dette og jeg føler ofte han tror jeg er lat og behandler meg deretter. Uten respekt og kjefter ofte på meg foran barna. 
Jeg klarer å leve meg inn i hans situasjon og forstår han er frustrert. Men jeg gjør så godt jeg kan etter forholdene.

Nå ser det derimot ut som jeg må gi slipp på ham. Tror han har det bedre uten meg slik,situasjonen er nå og barna har det bedre uten foreldre som stadig krangler og far som ikke viser mor respekt.

Spørsmålet er hvordan vi bør gjøre det med barnefordeling nå oppi denne situasjonen. Begge barna er under 4 år og jeg har nok for dårlig helse til å ha hovedomsorgen. Jeg klarer også bare å jobbe deltid, så ville hatt store problemer økonomisk, både med å skaffe meg ny leilighet og da kanskje i tillegg måtte betale barnebidrag om far får hovedansvaret. Pga helsa mi😔 Jeg tror derimot selv jeg ville klart å ha dem 50%. Kanskje mer om jeg får en diagnose som kan medisineres eller om helsa mi skulle stabilisere seg.

Har noen kunnskaper eller noen gode råd til meg i denne situasjonen? 

Anonymkode: 149b7...ad8

[Anonym bruker]

Foreldreveiledning/parterapi.

Dette er en stor belastning for deg som er syk og for mannen som ikke helt skjønner. Kan dere få hjelp med kommunikasjonen og til å se hverandre bedre vil det beste for barna kanskje være at dere bor sammen? Ikke gjør noe overrilt nå mens du er under utredning. Høres ut som du egentlig ikke har økonomi til å flytte heller 😕 

Anonymkode: 17c2d...ab5

[Anonym bruker]

På 14.5.2020 den 8.00, Anonym bruker skrev:

Foreldreveiledning/parterapi.

Dette er en stor belastning for deg som er syk og for mannen som ikke helt skjønner. Kan dere få hjelp med kommunikasjonen og til å se hverandre bedre vil det beste for barna kanskje være at dere bor sammen? Ikke gjør noe overrilt nå mens du er under utredning. Høres ut som du egentlig ikke har økonomi til å flytte heller 😕 

Anonymkode: 17c2d...ab5

Takk for gode råd. Vi har ikke råd til parterapi. Det koster over 1000 kr i timen her vi bor. Og familievernkontoret vårt har ekstremt lange ventelister nå etter coronaen. De prioriterer familier med vold, rus og psykiatri inni bilde. Og det forstår jeg jo. Men kjenner vi faller veldig utenom her, da dette også,er en svært sårbar og fortvilt situasjon. Grusomt å bo sammen med en person som en nærmest opplever at ‘forakter’ deg og laget livet surt daglig...for noe en ikke kan hjelpe for.

Anonymkode: 149b7...ad8

[Anonym bruker]

Sett dere uansett på venteliste hos fvk, kanskje får dere tilbud om du forklarer at dere nå står foran brudd om dere ikke får hjelp fordi ting er så krevende og usikkert med din sykdom. Hvis dere går fra hverandre så må de jo prioritere å ta dere inn til mekling. Forsøk en gang til.

I mellomtiden kan du kanskje prøve å få mannen din med til legen din, avtal med legen din på forhånd og få en dobbeltime der. Så kan legen forklare litt tydeligere for dere (og ikke minst mannen din) hvordan helsen din nå påvirker funksjonsnivået ditt negativt, og hva som skjer om du presser deg. Kan være mannen din vil forstå litt mer når han forstår at du faktisk er syk, ikke bare lat.

Ellers kan du kanskje sjekke om kommunen dere bor i har et annet lavterskeltilbud som dere kan bruke? Psykiatrisk sykepleier, eller andre?

Du kan også høre på sykehuset som utreder deg, de har ofte sosionomer som har god oversikt over tilbud som finnes, og som kanskje kan gi deg/dere gode råd.

Kanskje dere også kan gå et foreldreveiledningskurs i regi av helsestasjon eller kommune? Noen kommuner har også kurs for å ta vare på parforholdet etter at man er blitt foreldre, kanskje dere kan få være med på et av disse?

Jeg ville undersøkt alle muligheter i kommunen.

Kanskje det kan finnes muligheter via enten din eller mannens jobb? Forsikring eller bedriftshelsetjenesten?

Er det noe dere kan få andre til å avlaste for dere en periode?

Og hvis ikke noe fører frem - snakk med legen din om hjelp til deg selv, for det er tøft å være syk og så få en slik belastning på toppen. Kanskje psykiatrisk sykepleier i kommunen kan støtte deg i en periode. Økonomisk kan det være du kan få hjelp av økonomisk rådgiver i kommunen.

Jeg ville undersøkt hvilke muligheter som finnes i kommunen, og så ville jeg snakket med mannen. Kanskje dere kan få barnevakt neste helg, eller i hvert fall en dag da eller noen timer? Og så forsøke å snakke sammen, fortelle ham at du er minst like fortvilt over situasjonen som det han er, og at du forstår at selv om du virkelig gjør alt du greier så blir dette en ekstrabelastning også for ham, men at det ikke er noe du ønsker eller vil. Si til ham at når han gjør/sier sånn og sånn så føler du at han forakter deg, du blir lei deg og du får vanskelig for å forstå hvordan dere skal greie å holde sammen. Si at hvis dere skal greie å holde sammen så må dere som par fungere bedre enn dere gjør nå, og at dere må finne løsninger på det som pr. i dag ikke fungerer inntil du får en diagnose og behandling og vet mer om hva din fremtid helsemessig blir. For den prosessen for deg kan jo også ta tid, spesielt nå som helsevesenet er i koronaberedskap og må antas å være det en god stund fremover. Spør ham hvordan han har det og lytt til det han sier også. Kanskje dere kan greie å snakke sånn sammen at dere møter hverandre med respekt.

Går ikke det heller, da tenker jeg at du har det bedre av å bli kvitt ham, for det å leve med en som blir så negativ for deg, det er enormt tappende energimessig, og det kan gjøre deg sykere enn du allerede er. Og det er ingen mann verdt, om han ikke greier å spille på lag med deg.

Håper dere finner ut av ting ❤️

Anonymkode: 35c75...f77

[Anonym bruker]

Tror iallefall ikke du skal gi en sint mann hovedomsorgen. Hold fast ved at du iallefall skal ha dem 50 %, helst 60 %. Og søk så all hjelp du kan få. Klem!

Anonymkode: 247f2...23e

[Anonym bruker]

Du må i hvert fall sykemelde deg før du gir slipp på ungene dine! 

Anonymkode: b7169...e2b

[Anonym bruker]

Ja, her tror jeg mye kan reddes. Ikke gi slipp på ungene. Først må du snakke med legen. Få deg en sykemelding slik at du kan hvile mens barna er i barnehagen. 

Anonymkode: 635b4...b27

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sett dere uansett på venteliste hos fvk, kanskje får dere tilbud om du forklarer at dere nå står foran brudd om dere ikke får hjelp fordi ting er så krevende og usikkert med din sykdom. Hvis dere går fra hverandre så må de jo prioritere å ta dere inn til mekling. Forsøk en gang til.

I mellomtiden kan du kanskje prøve å få mannen din med til legen din, avtal med legen din på forhånd og få en dobbeltime der. Så kan legen forklare litt tydeligere for dere (og ikke minst mannen din) hvordan helsen din nå påvirker funksjonsnivået ditt negativt, og hva som skjer om du presser deg. Kan være mannen din vil forstå litt mer når han forstår at du faktisk er syk, ikke bare lat.

Ellers kan du kanskje sjekke om kommunen dere bor i har et annet lavterskeltilbud som dere kan bruke? Psykiatrisk sykepleier, eller andre?

Du kan også høre på sykehuset som utreder deg, de har ofte sosionomer som har god oversikt over tilbud som finnes, og som kanskje kan gi deg/dere gode råd.

Kanskje dere også kan gå et foreldreveiledningskurs i regi av helsestasjon eller kommune? Noen kommuner har også kurs for å ta vare på parforholdet etter at man er blitt foreldre, kanskje dere kan få være med på et av disse?

Jeg ville undersøkt alle muligheter i kommunen.

Kanskje det kan finnes muligheter via enten din eller mannens jobb? Forsikring eller bedriftshelsetjenesten?

Er det noe dere kan få andre til å avlaste for dere en periode?

Og hvis ikke noe fører frem - snakk med legen din om hjelp til deg selv, for det er tøft å være syk og så få en slik belastning på toppen. Kanskje psykiatrisk sykepleier i kommunen kan støtte deg i en periode. Økonomisk kan det være du kan få hjelp av økonomisk rådgiver i kommunen.

Jeg ville undersøkt hvilke muligheter som finnes i kommunen, og så ville jeg snakket med mannen. Kanskje dere kan få barnevakt neste helg, eller i hvert fall en dag da eller noen timer? Og så forsøke å snakke sammen, fortelle ham at du er minst like fortvilt over situasjonen som det han er, og at du forstår at selv om du virkelig gjør alt du greier så blir dette en ekstrabelastning også for ham, men at det ikke er noe du ønsker eller vil. Si til ham at når han gjør/sier sånn og sånn så føler du at han forakter deg, du blir lei deg og du får vanskelig for å forstå hvordan dere skal greie å holde sammen. Si at hvis dere skal greie å holde sammen så må dere som par fungere bedre enn dere gjør nå, og at dere må finne løsninger på det som pr. i dag ikke fungerer inntil du får en diagnose og behandling og vet mer om hva din fremtid helsemessig blir. For den prosessen for deg kan jo også ta tid, spesielt nå som helsevesenet er i koronaberedskap og må antas å være det en god stund fremover. Spør ham hvordan han har det og lytt til det han sier også. Kanskje dere kan greie å snakke sånn sammen at dere møter hverandre med respekt.

Går ikke det heller, da tenker jeg at du har det bedre av å bli kvitt ham, for det å leve med en som blir så negativ for deg, det er enormt tappende energimessig, og det kan gjøre deg sykere enn du allerede er. Og det er ingen mann verdt, om han ikke greier å spille på lag med deg.

Håper dere finner ut av ting ❤️

Anonymkode: 35c75...f77

Takk for gode varme råd❤️

Anonymkode: 149b7...ad8

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, her tror jeg mye kan reddes. Ikke gi slipp på ungene. Først må du snakke med legen. Få deg en sykemelding slik at du kan hvile mens barna er i barnehagen. 

Anonymkode: 635b4...b27

❤️

Anonymkode: 149b7...ad8

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror iallefall ikke du skal gi en sint mann hovedomsorgen. Hold fast ved at du iallefall skal ha dem 50 %, helst 60 %. Og søk så all hjelp du kan få. Klem!

Anonymkode: 247f2...23e

❤️

Anonymkode: 149b7...ad8