Er du eller noen du kjenner enebarn?🌸

[Anonym bruker]

Vi fikk for 6 år siden ei nydelig datter via prøverør.  Vi har forsøkt å gi barnet søsken uten resultater. Nå begynner vi å tenke på å gi oss, at det ikke blir søsken til datteren vår.

Noen enebarn som kan si litt om hva dere syntes om å ikke ha søsken? Har det vært greit , eller har dere savnet søsken veldig? Andre tanker?

Anonymkode: 3cb17...010

[Anonym bruker]

Av de enebarna jeg har kjent og kjenner så er det litt blanda tror jeg. På mange måter deilig å være enebarn, få all foreldrenes tid og energi selv. Mange av de jeg har kjent har vært veldig fornøyde med å ikke ha søsken, mens noen har ønsket seg det veldig. Selv har jeg mange søsken og kunne nok til tider drømme om et liv som enebarn, men samtidig var det ofte veldig kjekt å være flere. Noen søsken har tette bånd og god kjemi og andre ikke. Jeg tror kanskje at den tida i livet det kan være tøffest å ikke ha søsken, eller hvor søsken er mest til støtte og glede er når foreldrene begynner å bli gamle og etterhvert dør. Da tror jeg søsken kan dele det og gjør det lettere. 

Anonymkode: b7bb1...c39

[Anonym bruker]

Kjenner tre enebarn. Alle foreldrene til de barna har hatt åpent hus. Barn er alltid velkomne og de har masse tid til barna. Barna blir ofte litt veslevoksne fordi de er vant til å være mye med voksne. De jeg kjenner har aldri følt på savn etter søsken.

Anonymkode: 66925...fdc

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, og det samme er datteren min. 
 

Jeg har alltid vært strålende fornøyd med det. Men jeg tror savnet kan komme når man blir eldre og foreldre blir skrøpelige. Det hadde vært godt å ha noen å dele den vanskelige situasjonen med, og at noen er igjen for å huske barndom/ungdom når foreldrene blir borte.

Jeg tror jeg kan få en litt ensom alderdom

Anonymkode: a89c1...68a

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn. Ok i oppveksten, hater det som voksen. Som barn hadde vi alltid åpent hus, det var trivelig. Men skulle virkelig ønske at jeg hadde noen å dele dem med nå. Det er tidvist veldig intenst å ha dem som foreldre. Jeg har valgt å få tre barn selv, ønsker ikke at barna mine skal vokse opp som meg. 

Anonymkode: 71d4a...4b9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er enebarn. Ok i oppveksten, hater det som voksen. Som barn hadde vi alltid åpent hus, det var trivelig. Men skulle virkelig ønske at jeg hadde noen å dele dem med nå. Det er tidvist veldig intenst å ha dem som foreldre. Jeg har valgt å få tre barn selv, ønsker ikke at barna mine skal vokse opp som meg. 

Anonymkode: 71d4a...4b9

Skal legges til at foreldrene mine jobbet veldig mye da jeg var liten, så tilbrakte store deler av oppveksten hos besteforeldrene mine. Fikk mye mindre tid med foreldrene mine enn ungene mine får med meg..

 

Anonymkode: 71d4a...4b9

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og hadde det fint som barn, fikk alltid ha venner på besøk og hadde onkler og tanter som ikke så så mye eldre enn meg og som jeg kunne være litt med. Som ungdom og nå som voksen synes jeg det er trist å ikke ha søsken, ikke at jeg er garantert at vi hadde hatt et godt forhold, men alle vennene mine med søsken har er så godt forhold til sine. De er på en måte venner som de deler barndomsminner med ol., jeg har ikke dette. Jeg valgte å få fire barn selv, jeg vil at de skal ha hverandre. Heldigvis er de stort sett gode venner (11-18 år nå).

Anonymkode: 22614...a36

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enebarn og hadde det fint som barn, fikk alltid ha venner på besøk og hadde onkler og tanter som ikke så så mye eldre enn meg og som jeg kunne være litt med. Som ungdom og nå som voksen synes jeg det er trist å ikke ha søsken, ikke at jeg er garantert at vi hadde hatt et godt forhold, men alle vennene mine med søsken har er så godt forhold til sine. De er på en måte venner som de deler barndomsminner med ol., jeg har ikke dette. Jeg valgte å få fire barn selv, jeg vil at de skal ha hverandre. Heldigvis er de stort sett gode venner (11-18 år nå).

Anonymkode: 22614...a36

Du er heldig som kunne velge å få fire barn

Vi var gravid med et søsken til datteren vår, men jeg mistet. Har ikke blitt gravid etter det..

Anonymkode: a89c1...68a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du er heldig som kunne velge å få fire barn

Vi var gravid med et søsken til datteren vår, men jeg mistet. Har ikke blitt gravid etter det..

Anonymkode: a89c1...68a

Selvsagt gravid med et barn som var mer enn et søsken til barnet vårt.. men i denne konteksten sa jeg det på den måten Litt sånn "enebarn-mamma" å si det sånn  

Anonymkode: a89c1...68a

[Anonym bruker]

Jeg er et lykkelig enebarn. Hadde åpent hus hos oss alltid, og mine venner besøker mine foreldre innimellom fortsatt. Jeg tror det at jeg er enebarn delvis er grunnen til at jeg har så mange nære venner. Ville ikke byttet med noen! 

Anonymkode: e6e65...402

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er et lykkelig enebarn. Hadde åpent hus hos oss alltid, og mine venner besøker mine foreldre innimellom fortsatt. Jeg tror det at jeg er enebarn delvis er grunnen til at jeg har så mange nære venner. Ville ikke byttet med noen! 

Anonymkode: e6e65...402

Kan legge til at jeg har to barn selv, men det er ut fra egne ønsker, ikke fordi jeg tenker barn trenger søsken. 

Anonymkode: e6e65...402

[Anonym bruker]

trodde at barnet mitt skulle bli det,men sånn ble det ikke, ble gravid til tross jeg var sterlisert, venter i desember, da er barnet jeg har nå snart 9

Anonymkode: b803f...8d6

[Anonym bruker]

Det tror jeg oppleves veldig ulikt fra person til person. Det er jo helt utenfor deres kontroll, så jeg tror dere må gjøre det beste ut av situasjonen. De fleste enebarn har jo hatt en fin og god oppvekst, selv om de kanskje hadde ønsket et søsken. Så lenge man er bevisst på hva barnet trenger av relasjoner og aktiviteter med jevnaldrende, også på fritiden, så er det sikkert mange som vokser opp uten søsken - også uten å savne det. 

https://www.kk.no/mamma/det-er-ikke-akseptert-a-fa-kun-ett-barn-fordi-da-er-det-synd-pa-enebarnet/63651080

Mannen min er enebarn. Han savner det å ha søsken. Moren ble tidlig syk (derfor han ikke har søsken), og det ble veldig ensomt. Mye tid gikk med til henne og sykdommen. Han hadde lite familie rundt seg ellers også, Nå er begge foreldrene syke, og alt havner på ham. 
 

Vet om en gutt på 14. Han  elsker å være enebarn. Han har vært med på voksenaktiviteter som sene kvelder, mange konserter, restaurantbesøk, turer rundt om i verden, i tillegg til at foreldrene har passet på mye vennebesøk, overnattinger, stort sosialt nettverk, barneaktiviteter osv. Han har det beste fra to verdener. 

Anonymkode: 14b0a...1cb

[Anonym bruker]

Dere kan jo utvide familien med ett fosterbarn feks

Anonymkode: 15e99...ed3

[Anonym bruker]

Lillebroren min er også prøverørsbarn. Var såpass "gammel" når han kom at han er fungerende enebarn, han har aldri hatt noen å krangle med for eksempel. Eller leke med. Det tenker jeg er litt dumt, og ville aldri hatt det sånn selv for jeg hadde alltid min ett år yngre bror. Men det er ikke synd på enebarn, de har sine fordeler også. Min minste lillebror blir f.eks dullet litt mer med, får mer hjelp med leksene og blir sett i svært stor grad. Tenker det skal gå helt fint 🌸

Anonymkode: eb996...97d

[Nyttårs barn]

Jeg er enebarn og har hatt det helt fint. Hadde engasjerte foreldre som  bevisst hadde omgangsvenner med barn på  min alder. 

Fordelen med å være enebarn er at foreldre gjerne bryr seg svært så mye om sitt (eneste) barn og at du ikke sees i forhold til noen, du er som du er og blir ikke sammenlignet med andre. 

Som voksen synes jeg det hadde vært koselig å ha søsken, noen å mimre med og skulle gjerne vært ordentlig tante. det vet jeg at jeg hadde likt!

[Anonym bruker]

Det GÅR bra!!

 

er enebarn fordi mine foreldere rett og slett var kjempeglade for å ha fått det til en gang, jeg er født før prøverør kom og tanten min har adoptert 3. Ja, alltid egentlig ønsket meg søsken, men det er nok mest at jeg har en idyllisk ide om at alle søsken er venner. sånn er det jo ikke. Jeg (tror iallefall) at jeg har blitt et fullt oppegående menneske  på tross av at jeg ikke har søsken. Jeg hadde mye kontakt med søskenbarn, og hadde venner med på ferie og hjem. Men ja det merkes noe mer nå med eldre foreldre, søskenbarn har nok med seg og sitt...

 

Jeg planla aldri enebarn selv, enten ingen eller flere. Har to. men hadde vi ikke kunnet fått mer enn en, det vet man jo ikke før man er i den situasjonen så hadde hun fått et fint liv hun og.

 

ikke stress med press og ønsker, lev som dere gjør, det er bra det og!

 

Anonymkode: 5a59a...454

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du er heldig som kunne velge å få fire barn

Vi var gravid med et søsken til datteren vår, men jeg mistet. Har ikke blitt gravid etter det..

Anonymkode: a89c1...68a

Ja, jeg er veldig heldig! Og jeg mente det ikke som at det er et valg alle har, men jeg hadde det valget. 

Anonymkode: 22614...a36

[Anonym bruker]

Både to av mine nærmeste søskenbarn (vi er vokst opp som søsken) og jeg har enebarn. Vi sørger for å gi barna våre muligheten til å danne samme sterke bånd som vi har oss i mellom, ved å besøke hverandre hyppig, finne på ting sammen, overnatte hos hverandre og feriere sammen. 

Vi håper det vil gjøre at de ikke føler de står alene den dagen vi blir gamle og alt det kan føre med seg. Noe garanti har vi selvfølgelig ikke, men vi legger iallefall til rette for muligheten. 

Anonymkode: c5e0a...327